Adopsjon

[Alice Ayres]

Jeg blir så irritert over folk som setter foreldrenes rettigheter og velvære over barnas. Biologi gjør ingen til verken far eller mor. Tittelen foreldre gjør man seg fortjent til - noe biofar i dette tilfellet ikke har gjort, ei heller ser ut til å forsøke - og ikke noe man automatisk blir tildelt. De fleste kan bidra med en sprut sæd eller et egg. Ikke alle har det i seg å bli foreldre.

Lykke til TS. Du har all min støtte.

[Gjest Pappajenta]

Sorry dustete innlegg over, kom jo nettopp på at vi kan da vel fint dele arven mellom oss søskenene selv om hun ikke har krav på det etter loven (litt for mye eksamenslesing i det siste, blitt litt surrete).

Til TS : Du burde nok ta kontakt med noen i BUF, de vet nok mye om hvordan du kan gå fram. Håper det ordner seg for deg og jenta di!

Jeg vil bare legge til til denne at det kanskje kan være greit å adopteres selv om man er 33. Jeg er store(halv-)søster til to yngre søsken hvis far har fungert som far for meg hele livet. Min biofar (som ikke hadde foreldreansvar for meg) motsatte seg adopsjon, så jeg ble ikke adoptert, og visste ikke at jeg kunne velge det selv da jeg ble voksen.

Så døde pappa (stefaren min). Jeg slet skikkelig økonomisk da og tenkte at det eneste gode som kom ut av at pappa døde, var at jeg ihvertfall slapp å slite en stund fremover (han var ganske velstående). Det falt meg ikke engang inn at jeg ikke skulle få noe etter ham (selv om jeg visste at jeg ikke hadde rett på noe etter loven). Søsknene mine og jeg har alltid sett på hverandre som "ordentlige" søsken, og har alltid blitt behandlet som det av både mamma og pappa. Men da arven etter pappa skulle fordeles - gjett hvem som fikk ingenting... Søsknene mine hadde ingen planer om å dele med meg, selv om de fikk bortimot en million hver, det var jo deres arv.

Dette kunne vi sluppet hvis jeg hadde blitt adoptert, nå har jeg to bøker etter pappa som jeg fikk tigget til meg av broren min.

TS, stå på, dette må det finnes en løsning på. Hvis biofar blir frisk og snill senere i livet, kan han jo prøve å kontakte barnet sitt da. I mellomtiden høres det ut som samboeren din bør få sjansen til å være den pappaen han egentlig er.

Lykke til!