Det Norske samfunn

[Gjest Gjest]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=544932

[Mann 42]

Det er jo de samme holdningene som ekstremfeministene som avogtil poster mannehatstråder her på forumet har.

Bedre å dømme noen uskydlige, alle menn bør overvåkes, etc, etc.

[Gjest Gitte]

Helt sykt.

Utrolig at noen får seg til å si noe sånt.

[Butterball]

Det går jo ikke an å si noe sånt. Folk er gale...

[Gjest Gjest]

Jeg får:

Kategori ID: 0 er ugyldig.

[Gjest Gjest]

Det gjelder forøvrig hele VG, så det er kanskje et symptom?

[Gjest Cederic Rueben]

Det går jo ikke an å si noe sånt. Folk er gale...

Jo det går ann. Du ser da det

[Gjest Gjest]

Jo det går ann. Du ser da det

Det er skremmende at det går an.. mange som opplever å få mistanke mot

seg helt urettmessig.. noen sitter til og med fengslet..

[Gjest Wolfmoon]

Kanskje man heller skulle fokusere på å følge opp de barna som er blitt misbrukt på en bedre måte, uavhengig av hvordan det går med saken i retten, istedet for å åpne for at uskyldige skal bli dømt for en særdeles stigmatiserende handling.

Jeg vil tro at oppfølgingen over tid og det å bli trodd av voksenpersoner man stoler på, strengt tatt er viktigere for barn som er blitt misbrukt enn at gjerningsmannen havner i fengsel. Men det er mulig jeg tar feil her!?

[Perhaps]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=544932

Det er hårreisende og helt uakseptabelt, det Merete Risan sier.

Risan er leder for et senter for incest...da kan man forvente at hun er sterkt engasjert i incest-saken og dens ofre blir emosjonelt farget av det og dermed ikke i stand til å tenke rasjonelt i forhold til rettsvernsprinsipper og menneskerettighetsprinsipper. Vel, hun tenker på menneskerettigheter, men kun offerets. Ikke den uskyldig tiltalte.

Endret 4. desember 2008 av Perhaps

[Mann 42]

Det er hårreisende og helt uakseptabelt, det Merete Risan sier.

Risan er leder for et senter for incest...da kan man forvente at hun er sterkt engasjert i incest-saken og dens ofre blir emosjonelt farget av det og dermed ikke i stand til å tenke rasjonelt i forhold til rettsvernsprinsipper og menneskerettighetsprinsipper. Vel, hun tenker på menneskerettigheter, men kun offerets. Ikke den uskyldig tiltalte.

Jeg får en følelse av at hun ikke klarer å ta av seg rollen som støttende person i omsorgen for dem som har vært misbrukt, når hun uttaler seg i andre sammenhenger. For når man er hjelper for kvinner og barn som har vært utsatt for en voldtekt eller et annet overgrep, så er det viktig at man tar offerets perspektiv og godtar historien.

Det perspektivet kan man ikke beholde når man diskuterer lovverket. I terapirommet er den anklagede antakelig alltid skyldig, og jobb nummer en er å ivareta offeret. I rettsalen er det ikke sånn, da må man være åpen for at anklagen ikke er korrekt.

[Gjest overleveren]

Kanskje man heller skulle fokusere på å følge opp de barna som er blitt misbrukt på en bedre måte, uavhengig av hvordan det går med saken i retten, istedet for å åpne for at uskyldige skal bli dømt for en særdeles stigmatiserende handling.

Jeg vil tro at oppfølgingen over tid og det å bli trodd av voksenpersoner man stoler på, strengt tatt er viktigere for barn som er blitt misbrukt enn at gjerningsmannen havner i fengsel. Men det er mulig jeg tar feil her!?

Jeg ble misbrukt som barn og det jeg ser nå i etterkant er at det som sliter mest på meg er at min mor fortsatt ikke tror meg. Jeg tror jeg hadde lagt dette bak meg for lenge siden hvis jeg hadde blitt trodd, og ikke fått den oppfatning av at dette er noe som har foregått inni mitt lille dumme hode. Gjerningspersonene trengte ikke blitt dømt av rettsvesenet for min del, bare noen hadde trodd meg på at noe hadde skjedd og at det var disse personene som hadde gjort det.

Men det er meg.

[Gjest overleveren]

Når det gjelder overgrep mot barn så er det vanskelig å bevise, ofte fordi det ikke finnes vitner til overgrepene og munnsex kan forklares med dårlig tannhygiene, fikling og tukling setter sjelden spor på kroppen - kun på sinnet. Dette er noe som skjer når andre voksne ikke er tilstede og som også beskyttes av barns overdrevne lojalitet overfor den voksne, som kan være et nært familiemedlem. I tillegg forekommer det trusler om at hvis barnet forteller om overgrepene så mister barnet familien sin ved at overgriper havner i fengsel eller barnet blir tatt i fra familien, og noen ganger rene drapstrusler mot barnet hvis det skulle finne på å sladre.

Jeg ønsker ikke at noen uskyldige skal bli dømt, men det er heller ikke lett å få dømt skyldige i sånne saker pga. bevisspørsmålet.

[Gjest Gjest]

Jeg vil tro at oppfølgingen over tid og det å bli trodd av voksenpersoner man stoler på, strengt tatt er viktigere for barn som er blitt misbrukt enn at gjerningsmannen havner i fengsel. Men det er mulig jeg tar feil her!?

Enig at det viktigste er å bli trodd og å få oppfølging etterpå.

Men et problem som kan oppstå er at barnet mister rettigheter hvis overgriperen ikke blir dømt. Det kan f.eks bety at barnet fortsatt må ha samvær med overgriper.

Det er svært vanskelig å få noen dømt. Det kan finnes beviser for at barnet er seksuelt misbrukt. Og barnet kan selv fortelle hvem som har gjort det. Men det er ikke nok til å få overgriperen dømt hvis h*n ikke tilstår eller det ikke finnes DNA eller andre beviser som med sikkerhet kan knytte siktede til overgrepene.

Det burde ihvertfall åpnes for at barnet slipper samvær med en person som sannsynligvis har misbrukt barnet, selv om det ikke kan bevises. For hvordan kan barnet føle seg trodd hvis saken blir henlagt, eller overgriper blir frifunnet, og samvær og alt fortsetter som før?

Det er vanskeligere å komme over et traume hvis man føler at man ikke blir trodd. Og de som følger opp barnet etterpå må også være mer forsiktige når overgriperen ikke blir dømt. Hvis overgriperen er barnets mor eller far kan personen få innsyn i alle journaler og dokumenter som omhandler barnet. Noen behandlere nekter personen innsyn, men for å kunne gjøre det må man ha en god grunn. Noen er ikke tøffe nok til å sette grenser, for hvis det viser seg at de ikke hadde god nok grunn til det kan de selv få problemer. Dette er utrolig vanskelige problemstillinger.

Folk som ikke kjenner så godt til rettssystemet kan ende opp med å tro at barnet bare fantaserte hvis saken blir henlagt etter bevisets stilling, eller personer som blir frifunnet i retten. Slik er det ikke. Det mangler bare gode nok bevis for å få overgriperen dømt.

[Gjest Gjest]

Det er for mye fokus på det som har ført til en heksejakt.

Uskyldige får ødelagt liv, heldigvis er det dyktige folk som tar avhør..de har sine teknikker som regel i hvertfall..

Uttalelsen hennes jeg synes er grusom, helt forferdelig å bare si noe slikt..

[Gjest Gjest]

Jeg ble misbrukt som barn og det jeg ser nå i etterkant er at det som sliter mest på meg er at min mor fortsatt ikke tror meg. Jeg tror jeg hadde lagt dette bak meg for lenge siden hvis jeg hadde blitt trodd, og ikke fått den oppfatning av at dette er noe som har foregått inni mitt lille dumme hode. Gjerningspersonene trengte ikke blitt dømt av rettsvesenet for min del, bare noen hadde trodd meg på at noe hadde skjedd og at det var disse personene som hadde gjort det.

Men det er meg.

Jeg har blitt mishandlet som voksen (fra jeg var 21 år). Jeg tenker akkurat på samme måte som deg. Saken min ble henlagt etter bevisets stilling. Men jeg fikk voldsalarm og voldsoffererstatning. Det hjalp, for jeg vet at jeg hadde ikke fått det hvis ikke politiet og Kontoret for voldsoffererstatning hadde trodd på meg. Men jeg føler på meg at fortsatt er det noen som er usikker på om det har skjedd eller ikke, fordi saken ble henlagt og fordi han som mishandlet meg lyver og benekter det. Det er det vanskelig å leve med.

Klem fra meg.

[Gjest Gjest]

Uskyldige får ødelagt liv, heldigvis er det dyktige folk som tar avhør..de har sine teknikker som regel i hvertfall..

Det hjelper ikke at politiet er dyktige i avhør. Hvis de ikke får en tilståelse og det ikke finnes bevis har de ikke noen sak.

Og det er ganske mange av de som er misbrukt som også får ødelagt sitt liv.

[Gjest Gjest]

Det hjelper ikke at politiet er dyktige i avhør. Hvis de ikke får en tilståelse og det ikke finnes bevis har de ikke noen sak.

Og det er ganske mange av de som er misbrukt som også får ødelagt sitt liv.

Mm... og jeg holdt på å få mitt ødelagt fordi ukompetente mennesker dømte meg nord og ned basert på fordommer, de likte meg ikke og angrep.. ja, det kan skje!!

Heldigvis forstod politet hva som skjedde meg.

Det ER også hysteri i samfunnet, det er sannheten, lik det eller ikke.

[Gjest Gjest]

Mm... og jeg holdt på å få mitt ødelagt fordi ukompetente mennesker dømte meg nord og ned basert på fordommer, de likte meg ikke og angrep.. ja, det kan skje!!

Heldigvis forstod politet hva som skjedde meg.

Det ER også hysteri i samfunnet, det er sannheten, lik det eller ikke.

Men da ble sannsynligvis din sak henlagt som "Intet straffbart forhold anses bevist". Det er noe helt annet enn "Henlagt etter bevisets stilling". Det er viktig å skille mellom disse to.

* "Intet straffbart forhold anses bevist" brukes hvor det er gjennomført ordinær etterforskning, men hvor bevisene med særlig styrke taler mot at det er begått en straffbar handling. Denne henleggelsesformen innebærer at påtalemyndigheten (politiet) anser det som usannsynlig at den siktede har begått en straffbar handling. En slik henleggelse innebærer i realiteten en full renvasking for mistankene.

* "Henleggelse etter bevisets stilling" brukes der påtalemyndighetene (politiet) har mistanke mot en bestemt person, men hvor de antar at bevisene ikke er sterke nok til domfellelse. En slik henleggelse innebærer at det fortsatt er mistanke, men at bevisene ikke anses som sterke nok til å få personen dømt.

Jeg mener at i overgrepssaker mot barn bør barnet fritas for samvær når saken "henlegges etter bevisets stilling."

[Gjest Gjest]

Men da ble sannsynligvis din sak henlagt som "Intet straffbart forhold anses bevist". Det er noe helt annet enn "Henlagt etter bevisets stilling". Det er viktig å skille mellom disse to.

* "Intet straffbart forhold anses bevist" brukes hvor det er gjennomført ordinær etterforskning, men hvor bevisene med særlig styrke taler mot at det er begått en straffbar handling. Denne henleggelsesformen innebærer at påtalemyndigheten (politiet) anser det som usannsynlig at den siktede har begått en straffbar handling. En slik henleggelse innebærer i realiteten en full renvasking for mistankene.

* "Henleggelse etter bevisets stilling" brukes der påtalemyndighetene (politiet) har mistanke mot en bestemt person, men hvor de antar at bevisene ikke er sterke nok til domfellelse. En slik henleggelse innebærer at det fortsatt er mistanke, men at bevisene ikke anses som sterke nok til å få personen dømt.

Jeg mener at i overgrepssaker mot barn bør barnet fritas for samvær når saken "henlegges etter bevisets stilling."

men det er forskjell, du blir kalt inn til dommer avhør eller vitneavhør, var aldri mistenkt av politiet