Hva ville du ha gjort?

[Gjest haster]

urk... trenger et tips på hva som er best virkemiddel når det gjelder en viss X.

For å gjøre en lang historie kort, så gikk min x og jeg hver vår vei i høst (av praktiske årsaker, hensyn til barn osv). Vi har aldri kranglet og vi fortsatte som gode venner etterpå. Vi var også fysiske med hverandre. Men noe forhold senere kommer det aldri til å bli. Og jeg har vært svært glad i han som en venn.

Omstendigheter som ikke er relevant å nevne her har gjort sitt til at jeg har bestemt meg for å bryte kontakten totalt. Det er vel først nå at bruddet fra i høst begynner å gå innpå meg og jeg innser hva som har hendt. Og han tråkker stadig over grensene mine,så det har gjort sitt til at jeg har tatt valget på å ikke orke å ha han som venn heller.

Da han tråkket over grensene mine sist (ved å fremtre arrogant og ved å ha liten vilje til å la oss snakke fullstendig ut om bruddet), skrev jeg en mail til han (som da var et farvel til hele fyren). Og det føltes både godt og riktig å kunne gå videre. En av årsakene til at jeg måtte skrive mail er at han hadde stadige unnskyldninger til å ikke møte meg,slik at vi fikk snakket sammen

Jeg fantes ikke slem i mailen, for jeg ønsker han forsåvidt alt godt. Og jeg gav han også noen tips mot veien videre (han sliter litt både mentalt og økonomisk for tiden). Dessuten synes jeg at det er greit å avslutte relasjoner med å være hyggelig, for da har jeg på en måte min egen rygg fri.

I mitt eget hode har jeg bestemt meg for å aldri mer snakke med han. Om han ringte ville jeg ikke ta telefonen, for er man ferdig,så er man ferdig. Aberet var bare den at to dager etterpå skrev min ex "hei" til meg på messenger og da var jeg snar til å koble meg fra. Men så skjedde det noe uplanlagt (rett etterpå). Jeg ventet på en telefon fra ei venninne . Og da telefonen ringte var jeg sikker på at det var henne.

Da jeg skulle se i displayet,så datt telefonen ned på gulvet - og da jeg plukket den opp igjen,så lo jeg litt beskjemmet i telefonen (for da var den som ringte på tråden) og fortalte hva som hadde hendt. Videre døde jeg etter å fortelle at jeg hadde fått ny jobb,så jeg skravlet ganske lenge før jeg oppdaget at det var min x som var i telefonen...

Ble veldig satt ut,så da sa jeg bare at jeg hadde det travelt og at jeg ville ringe han senere....(dårlig planlegging fra min side å si noe sånt). Men jeg ringte aldri tilbake .

Nå har det gått en uke. Har heldigvis ikke hørt et kløyva ord fra min X .Og jeg har ikke vært logget på messenger før i dag. Har glemt av å slette X fra listen min, så da han så at jeg var på kom også han på (men da logger jeg meg av). Og nå ser jeg at han har skrevet en melding til meg. Der står det bare: "Sur?"

Faktisk så er jeg ikke bare sur på han. JEG ER FLY FORBANNA. Har i løpet av uken hentet opp mye innvendig gørr som jeg ikke har lagt merke til før. Og for første gang i mitt liv er jeg forbanna på min X. Har mange spørsmål rundt bruddet vårt osv. Og føler meg dum som har vært alt for snill mot han (det viser seg at han har vært halveis utro. Kysset med noen i fylla mens vi var sammen).

så det jeg gjorde nå var å ikke svare han- og å løpe rett til Kvinneguiden for å få noen tips. Jeg føler meg nemlig så todelt. Det er fristende å skrive tilbake: "Nei, jeg er ikke sur. Jeg er fly forbanna". Og deretter følge planen med å aldri ha kontakt med han. For så å la han lure sseg grønn for resten av livet... Eller å ikke svare i det hele tatt. Tror faktisk disse alternativene gir litt ulike resultater. Noen som har formeninger om hva de ville ha gjort? Og om hvorfor de ville ha gjort det?

Nå når jeg skriver kommer jeg på at jeg må hente både bil og husnøklene mine hos han. Men det blir forsåvidt ikke noe problem. Jeg tenkte uansett bare å smile og være grei, få nøklene og snu meg og gå. Det der blir kanskje vanskelig hvis jeg nå skriver at jeg er forbanna??

Min beste "hevn" (for å holde meg selv oppegående) er nemlig å gjøre et uforglemmelig inntrykk. Og i mitt eget hode er det aller beste å gå videre med høyt hevet hode, samtidig som man har ryggen fri. noen som er enige eller uenige?

huff... må hente nøkler i neste uke. Kan oppdatere dere både på valg og andre ting underveis. Men trenger som sagt noen råd.

[Gjest TS]

Beklager. Ble urimelig langt dette. Håper noen gidder å lese. Og hvis også menn svarer blir jeg glad. Er nysgjerrig på hva slags inntrykk/reaksjoner disse ulike alternativene kan gjøre på en mann.

[Gjest Gjest]

Beklager. Ble urimelig langt dette. Håper noen gidder å lese. Og hvis også menn svarer blir jeg glad. Er nysgjerrig på hva slags inntrykk/reaksjoner disse ulike alternativene kan gjøre på en mann.

Hva er planen din?

Skal du gjøre han vont eller bare fustrert?

Spille kald og likegyldig hadde såret meg mest,skal du bare glemme han er det bare å heve deg over han og gå videre. (Ikke svare)

[Nabodama]

Er det ikke best å prøve å finne et nivå på kontakten som er grei for begge i og med at dere har barn sammen?

En ytterligere konflikt som det kan bli hvis du bestemmer deg for å aldri mer snakke eller forholde deg til ham vil bare gå utover barna.

Vær voksen nok til å tenke på hva som er best for deg, selv om du nok er både såret og sint.

Du er jo nødt til å forholde deg til ham i mange år uansett, så prøv å gjør det beste utav det.

[Gjest TS]

Hva er planen din?

Skal du gjøre han vont eller bare fustrert?

Spille kald og likegyldig hadde såret meg mest,skal du bare glemme han er det bare å heve deg over han og gå videre. (Ikke svare)

Godt spørsmål. Ja, takk begge deler? Den ultimate er at han hadde kastet seg litt frustrert over telefonen i tide og utide, for da får jeg på sett og vis litt kompensjasjon for all den tiden jeg har brukt på han (setter det bare på spissen,altså) men det tror jeg er å forlange litt for mye. Riktignok har han prøvd, men tror ikke at det kommer av direkte frustrasjon...? Er du mann eller dame du som svarer forresten?

[Gjest TS]

Er det ikke best å prøve å finne et nivå på kontakten som er grei for begge i og med at dere har barn sammen?

Forstår utspillet ditt, Nabodama. Og det er et godt svar. Men "greia" her er at vi ikke har felles barn (heldigvis) Vi hadde "dine og mine barn".

[Nabodama]

Forstår utspillet ditt, Nabodama. Og det er et godt svar. Men "greia" her er at vi ikke har felles barn (heldigvis) Vi hadde "dine og mine barn".

Ok:)

Ja, da er jeg med

Tror du trenger en prat med han egentlig, lettere å gå videre da. Så kan du kutte kontakten etter praten. Men hvis han ikke vil prate,så er det jo verre. La ham lure litt, og deretter si du vil ha en prat.

Eller kutt kontakten tvert og heller gå videre. Tøft i starten, men lettere dag for dag enn å ha litt kontakt innimellom hvis dere ikke greier å være venner.

Så får du heller kjefte på ham for deg selv. Hjelper det også

[Gjest Beltus]

Hvorfor skal man gå inn for vennskap om det så er felles barn inni bildet? Nei, alle har sin grense for når nok er nok, ikke krangle med vedkommende, forhold deg kun kort til ham når det gjelder prat om samvær. Kan ikke kreve noe mer av deg. Tror det er beste løsning når man føler seg tråttet på eller lurt. Vennskap med en eks vil aldri bli et ordentlig vennskap likevel, avstand er stikkordet. Rart at så mange ønsker vennskap med en eks i grunn, særlig om det er omstendigheter som i ditt tilfelle, kompliserte brudd følelsesmessig. Stiller seg annleis om man skilte lag som venner.

[Gjest Gjest]

Hva er planen din?

Skal du gjøre han vont eller bare fustrert?

Spille kald og likegyldig hadde såret meg mest,skal du bare glemme han er det bare å heve deg over han og gå videre. (Ikke svare)

Hihi!

Hva trur du

Godt spørsmål. Ja, takk begge deler? Den ultimate er at han hadde kastet seg litt frustrert over telefonen i tide og utide, for da får jeg på sett og vis litt kompensjasjon for all den tiden jeg har brukt på han (setter det bare på spissen,altså) men det tror jeg er å forlange litt for mye. Riktignok har han prøvd, men tror ikke at det kommer av direkte frustrasjon...? Er du mann eller dame du som svarer forresten?

[Gjest Gjest]

Wow, du er fortsatt opphengt i eksen din.

Ingenting av det du skriver, tyder på at du er klar til å la det gå. Du bruker faktisk mer tid og energi på å unngå og ignorere han, enn du hadde brukt på å være likegyldig.

Du logger av msn fordi han logger på? Er dere ungdommer ? Hva skjer her ?

Du er ikke klar for et vennskap eller et uvennskap med han. For ja, når du kutter ut kontakten helt, så er man jo uvenner.

Hvis du virkelig er over han og hele situasjonen så skjønner ikke jeg problemet med å bare la han være? Jeg mener, bare vær i mindre kontakt med han gradvis, så forsvinner han nok ut etterhvert. Eller vil du kanskje ikke det?

Du virker sur, hvertfall.

[Silmarill]

-------------

Endret 28. november 2008 av Silmarill

[Gjest Gjest]

Mitt råd:

Prat med han. Forklar at det er vanskelig for deg å ha kontakt med han. Prøv å avslutt på en best mulig måte for dere begge. La han se dine svakheter også. Forklar at du ikke kommer til å svare når han ringer. Si til han at du kommer til å slette han som venn på facebook/msn. Vær vennlig og la han forstå at han har vært en viktig person i livet ditt, men at det er for mye følelser og det gjør det vanskelig å fortsette å være venn med han. Det gjør fryktelig vondt i starten, men det blir bedre etter 2-3 mnd. Og et råd til - ikke date andre før etter minst 3-4 mnd.

Lykke til!

[Gjest TS]

Slik jeg leser det du skriver, er du veldig sjalu og hevngjerrig???? Innlegget er endret iht KGs regler,

mrs_bond, mod

det er bra du stiller det som et spørsmål. Hva i all verden er jeg sjalu på om jeg tør spørre? Og hva er så grusomt med å tillate seg å gå videre med høyt hevet hode?

Vil heller vinkle det slik som noen lenger opp er inne på (bare at hun vrenger på ting) Og det er at hele meg orker ikke kontakt med han i det hele tatt, men ting er forsåvidt veldig vanskelig når man ikke er uvenner. Spørsmålet blir da om man ubevisst da er nødt til å kaste seg inn i et slags uvennskap eller ei.

Og, jo jeg er ferdig med X. Er bruddsituasjonen jeg ikke er ferdig med. Føler veldig for en avslutning, men det trodde jeg at de fleste hadde skjønt. Om det å være ærlig i sine skriverier - og det å ville beholde sin egen verdighet er synonymt med hevngjerrighet, så får dette bli din tolkning. Må være lov å kunne få være ærlig med hensyn til egne tanker og følelser uten å få fordømmelser prakket ned over hodet på seg.

Innlegget er endret iht KGs regler,

mrs_bond, mod

Endret 28. november 2008 av mrs_bond

[Gjest TS]

Mitt råd:

Prat med han. Forklar at det er vanskelig for deg å ha kontakt med han. Prøv å avslutt på en best mulig måte for dere begge. La han se dine svakheter også. Forklar at du ikke kommer til å svare når han ringer. Si til han at du kommer til å slette han som venn på facebook/msn. Vær vennlig og la han forstå at han har vært en viktig person i livet ditt, men at det er for mye følelser og det gjør det vanskelig å fortsette å være venn med han. Det gjør fryktelig vondt i starten, men det blir bedre etter 2-3 mnd. Og et råd til - ikke date andre før etter minst 3-4 mnd.

Lykke til!

Et virkelig godt og konstruktivt svar. Du fikk meg til å tenke litt annerledes. Skal igjennom dagen se litt på om det du råder til føles litt mer riktig for meg

[Gjest Gjest]

Kan du få noen andre til å hente nøklene dine? Da slipper du å se/snakke med ham.

[Gjest TS]

Wow, du er fortsatt opphengt i eksen din.

Ingenting av det du skriver, tyder på at du er klar til å la det gå. Du bruker faktisk mer tid og energi på å unngå og ignorere han, enn du hadde brukt på å være likegyldig.

Du logger av msn fordi han logger på? Er dere ungdommer ? Hva skjer her ?

Du er ikke klar for et vennskap eller et uvennskap med han. For ja, når du kutter ut kontakten helt, så er man jo uvenner.

Hvis du virkelig er over han og hele situasjonen så skjønner ikke jeg problemet med å bare la han være? Jeg mener, bare vær i mindre kontakt med han gradvis, så forsvinner han nok ut etterhvert. Eller vil du kanskje ikke det?

Du virker sur, hvertfall.

Ja, litt sur er jeg nok. Men kun på omstendigheter og ikke direkte på han. Og hva er galt med å være sur? Har faktisk aldri vist meg sur verken mot han eller omstendigheter før. Så da ligger noe av dilemmaet mitt i om jeg skal vise utrykk for hva jeg nå føler innvendig eller om jeg fremdeles skal være blid og god. Ellers blir noe av mitt svar til deg det samme som til silmarill (eller hva hun nå het igjen).

For meg er det ikke noe problem å la han være. Det har jeg klart veldig bra og det føles rett for meg. Dilemmaet ligger i at når han dukker opp med spørsmål, så er det faktisk svært menneskelig å svare. Og da setter han meg litt i klem.

[Gjest TS]

Kan du få noen andre til å hente nøklene dine? Da slipper du å se/snakke med ham.

Takk for at du tenker på det med reservenøklene. Hadde nok en gang glemt av dem. Er delt i forhold til det å komme eller ei. En ting er å forsvinne ut av livet hans, mens en annen er om det da er feigt å ikke engang hente nøklene selv? Det at jeg logger av på messenger er egentlig bare ren affekt og dårlig tenkning fra min side (ikke feighet). Må nesten tenke litt mer på den der også, for kanskje jeg bør møte opp personlig og si på en grei måte at jeg er ferdig og ikke vil ha kontakt...? Huff, er så mange utfall her...

[Nabodama]

Takk for at du tenker på det med reservenøklene. Hadde nok en gang glemt av dem. Er delt i forhold til det å komme eller ei. En ting er å forsvinne ut av livet hans, mens en annen er om det da er feigt å ikke engang hente nøklene selv? Det at jeg logger av på messenger er egentlig bare ren affekt og dårlig tenkning fra min side (ikke feighet). Må nesten tenke litt mer på den der også, for kanskje jeg bør møte opp personlig og si på en grei måte at jeg er ferdig og ikke vil ha kontakt...? Huff, er så mange utfall her...

Tror det er best å hente nøklene selv. Hvis du sender en annen gir du inntrykk av at du ikke tør selv, og jeg tror du er tøffere enn som så.

Jeg kan også finne på å logge av msn (eller vises som frakoblet) hvis noen jeg ikke har lyst til å snakke med logger på. Er litt for "snill" der, for jeg burde blokkert vedkommende.

[Gjest Gjest]

Det er jo ikke sikkert at han vil høre på deg hvis du selv henter nøklene. Jeg kan se for meg at han muligens vil gå i forsvar når du prøver å snakke med ham. Og da vil du jo være like langt.

Hvis du får noen andre til å hente nøklene, så kan du jo skrive et kort brev hvor du forklarer at du er ferdig med han og ikke vil ha kontakt.

[Gjest TS]

Jeg kan også finne på å logge av msn (eller vises som frakoblet) hvis noen jeg ikke har lyst til å snakke med logger på. Er litt for "snill" der, for jeg burde blokkert vedkommende.

Akkurat sånn er jeg også. Tviler på det er aldersbetinget å være sånn (slik noen her forsøker å insumere). Dessuten synes jeg det er mer barnslig og såkalt hevngjerrig å være pålogget, for så å la han skrive meg ned med beskjeder uten at jeg svarer. Da er det bedre å vise til at man ikke er til stede.

Det kan være tusen grunner til at personer logger seg av.

Og en annen ting. Hvorfor skal jeg egentlig i det hele tatt blokkere han? Jeg klarer fint å ikke ta kontakt. Så da er det ikke noe problem å ha han på listen. Hvis han (eller andre) oppfatter meg som hevngjerrig, sur og fæl på såpass tynne grunnlag,så får vel kanskje han blokkere MEG istedet?

En annen sak er at jeg nesten må ha han (foreløbig) på listen på grunn av nøklene. Jeg nevnte vie SMS at jeg måtte hente dem, men fikk ikke noe respons på dem (noe som kanskje ikke er så rart, siden det er et faktum og ikke et spørsmål). Er litt kjekt å kunne si fra direkte (når jeg ser at han er til stede via messenger. slik at han ikke unnskylder seg med at han ikke er hjemme, ikke har lest SMS osv.