Skravletråd 2009

[Minnimusepus]

Høres ut som alle har hatt en fin påske og kost seg med eller uten barn Det er så herlig å høre om tvillingene Caramba, det er nok et slit og ork det første året men så tror jeg det blir stort sett bare gleder. Fetteren til L er et år eldre og det er jo så koselig å se hvordan de leker sammen, kunne godt ha hatt de enda tettere når de er store. Men så må det sies at nå er jeg veldig glad vi ventet litt, passelig tid å få nr.2 på

Vi har også vært hjemme i påsken og kost oss masse. Elsker å ha familietid og L har blitt en skikkelig pappagutt disse dagene. I går hadde de planleggingsdag så han var hjemme med meg. Hver gang vi kom inn døra ropte han "heihei" og gikk opp for å kikke etter pappa. "Pappa hen?" Og dere kan tro pappaen synes det er gøy

Ellers så er jeg helt overrasket over hvor mye han prater og hvor ofte det kommer nye ord. Når vi var ute i går brukte vi godt og vel 30 min på å se på en gravemaskin, det var gøy det Også har han blitt så glad i å sette alle bilene opp på rekke, det gjør han flere ganger om dagen. "Masse biler"

Jeg må si at denne tiden er helt ubeskrivelig herlig. Folk kan si hva de vil, men jeg lever på en lykkesky store deler av tiden. Hver kveld når han har lagt seg sitter vi å snakker om hva han har gjort samme dag eller bare snakker om hvor herlig han er. Ser flere diskusjoner her inne hvor de skriver at vi bare pynter på det å ha barn og at det ikke egentlig bare er lykke. Vel, det er sant det, vi har en kjempeperiode med trass nå. Men hvorfor tenke så mye på det? Det er alt glemt når poden er i seng. Jaja, det var dagens fra min side

Håper dere får en fin dag

[Tussi!]

Jeg må si at denne tiden er helt ubeskrivelig herlig. Folk kan si hva de vil, men jeg lever på en lykkesky store deler av tiden. Hver kveld når han har lagt seg sitter vi å snakker om hva han har gjort samme dag eller bare snakker om hvor herlig han er. Ser flere diskusjoner her inne hvor de skriver at vi bare pynter på det å ha barn og at det ikke egentlig bare er lykke. Vel, det er sant det, vi har en kjempeperiode med trass nå. Men hvorfor tenke så mye på det? Det er alt glemt når poden er i seng. Jaja, det var dagens fra min side

Håper dere får en fin dag

godt det er flere. Ligger i senga på kvelden og prater og dagen og alt det fantastiske vesla har gjort.

Å ja, man blir virkelig lei den trassen som bare blir tydeligere og tydeligere for hver dag nå. Minst 3-4 ganger om dagen hun ligger rett ut og hyler og sparker i gulvet. Men det er glemt så fort vi er ute og løper etter "pusi" eller sitter og leser bok og bare koser oss. Kan rett og slett ikke henge oss opp i det.

Skal sies at jeg har hatt ett par dager nå i påsken hvor jeg har hatt mest lyst til å pakke og reise bort ett par uker. Men den gleden man får tilbake gjennom latter og smil overskygger alt (nesten).

[Minnimusepus]

Skal sies at jeg har hatt ett par dager nå i påsken hvor jeg har hatt mest lyst til å pakke og reise bort ett par uker. Men den gleden man får tilbake gjennom latter og smil overskygger alt (nesten).

Det er jo så koselig å ha en liten oppsummering av dagen, er jo alltid noe de har gjort ila dagen som er verdt å smile litt av.

Nå har jo du to stykker, så langt har vi til gode å vite hvordan det er men jeg vl tro det blir noe av det samme, dog dobbelt opp Dobbelt opp med frustrasjon og dobbelt opp med glede

L har blitt så fælt til å si "hei" med den mykeste og mest uskyldige stemmen når han skjønner at han har gjort noe galt. Da kan man ikke annet enn å snu seg vekk å smile innimellom. Ordentlige luringer vi har altså

[flickan]

Jeg må si jeg er helt enig, Minnimusepus. Jeg storkoser meg virkelig med J om dagen, og stort sett er han en eneste stor solstråle Jeg sier det rett som det er til mannen; jeg tror vi må ha et av de snilleste barna i verden Selvsagt har han sine øyeblikk han og, men som regel er det en "grunn" til det. At han er trøtt f eks.

[ViljaH]

Vi synes også dette er en fantastisk tid. Det har bare blitt mer og mer morro med lillegutt. Synes han er så skjønn og snill og god, det overveier fullstendig små episoder hvor han er litt sur/vrang/trassig. Han må få lov til å være et barn, han er ingen sirkusponni. Som voksen har jeg ingen problemer med å forstå og akseptere at tårene sitter løst hos en liten kar når verden butter imot

Han er blitt veldig vant til at mamma vil kose ham masse, når jeg sier "mamma få kos?" så rekker han lydig frem pannen for å motta en smask Fortsatt er den beste trøsten å få komme i armene til mamma, få en kos og oppmuntring, og få legge en lanke på puppen :kgbaby:

[Caramba]

Ja, nå er det en fin tid med barna. Jeg elsker alderen fra ca 20 mnd og utover. Da er det verste "slitet" over og ungene blir bare mer og mer herlig. Jeg har gledet meg til tvillingene kom dit vi er nå, jeg synes 1 år til ca 1,5 har vært en slitsom tid fordi ungene ikke har klart å gjøre noe selv. Nå går de selv, spiser selv, snakker litt og forstår utrolig mye... pluss at det er VÅR og mye mindre styrete å være ute

[Saeria]

Jeg må si meg enig der. Vi også snakker mye om hvor herlig han er. Viljen kommer veldig godt frem nå, og han hadde en total nedsmelting i går over at han ikke fikk ta med seg smokken fra badet.

Men jeg er vel tilbøyelig til å si meg litt enig med Juul. Denne tiden her, er tiden hvor ungene begynner å løsrive seg fra foreldrene. De får egne meninger, ser seg selv i stadig større grad som et selvstendig individ, og det individet er ikke alltid enig med mamma og pappa.

Så da sier de i fra på eget vis (ordene strekker ikke til, og med så mye følelser fra et individ som lever så til de grader i nuet, er det ikke rart at det bobler over), og FORELDRENE trasser! Det er ikke alltid like lett for oss voksne å takle den overgangen fra det smilende, dukkenikkede barnet som alltid har vært enige med oss, til å få en liten "diktator" i huset som til tross for sin alder og sin noe manglende evne til å forstå, har veldig mange egne meninger.

Det er ikke uten grunn at "Nei" er et av de viktigste ordene barnet lærer seg, og samtidig det ordet som får størst sjokk/vantroartet reaksjon hos foreldrene.

Men det er en herlig tid. Vi har noen fantastiske små barn vi mammaer!

[Kvist]

Veldig koselig å lese her inne nå. Kjenner meg godt igjen, både i lykken og i trassen. Herlig herlig!

Påsken har vært super her også. Pappaen tok av setet på sykkelen hennes og lagde en reodor-felgen løsning så hun kom litt lengre ned. Og vips kunne hun sykle trehjulssykkel. Haha, gjaldt bare å nå ned Mye grus på veiene her enda, så hun trenger en del puffing for å komme seg fram, og svingingen er det ikke helt kontroll på enda. Skal si ryggene våre har fått kjørt seg med å dytte og hjelpe Men lykken i ansiktet hennes da hun tråkket avgårde første gangen, ubeskrivelig.

[Minnimusepus]

Åh, så koselig å lese hva dere skriver. Ja, vi har noen herlige barn alle sammen

Blir nesten litt overveldene for et hormontroll av en gravid dette her

I dag tidlig måtte jeg snakke virkelig "hardt" til han, han stod å slo pc'en til pappaen opp og ned og ville ikke slutte når jeg la hånda mi mellom så han ikke skulle presse. Men da presset han enda hardere så jeg faktisk fikk litt vondt i hånda. Satt med ned til han og sa nei ganske hardt, men da la han seg bare ned og smilte til meg

Hva gjør man da liksom? Sa til han med rolig stemme at pc'en til pappa kan vi bare røre når pappa er her, ellers så er det nei!

Tror han skjønner så og si alt jeg sier, for da kikket han på meg.

I ettertid så må jeg le litt også, de skal tulle og le det vekk hele tiden men så ser man så godt på dem at de innerst inne forstår. Før tenkte jeg "for en unge" om en venninnes barn reagerte slik, men nå ser jeg jo faktisk at det er slik de gjør. Vi kan ha aldri så mye oppdragelse, men sånt kan komme fra alle barn.

Innimellom føler jeg at jeg sier nei litt hardt til han, men noen ganger så må han virkelig forstå at nok er nok. Forsøkte meg på det mye brukte "hadet" dersom barnet ikke kommer når du skal gå. Da så han på meg, gikk motsatt vei og svarte "hadet mamma"

Han er ikke redd for å gå litt alene og elsker å utforske, det fikk jeg iallefall se tydelig da

Til helgen skal vi forresten ut å se på seng og stor dyne, gleder meg masse. I påsken la vi han i dobbeltsengen til besteforeldrene og da sovnet han gitt. Rørte seg ikke av flekken og lå vel en times tid å leste i bøkene. Det var et stooort fremskritt med tanke på stor seng iallefall. Blir spennende å se hvordan det går

[ViljaH]

Forsøkte meg på det mye brukte "hadet" dersom barnet ikke kommer når du skal gå. Da så han på meg, gikk motsatt vei og svarte "hadet mamma"

Han er ikke redd for å gå litt alene og elsker å utforske, det fikk jeg iallefall se tydelig da

Hehe, den har vi heller ingen suksess med. Uansett om vi sier "kom hit!" superblidt eller strengt, eller sier "hadet!" og går ivei, så gjør han som han vil. Han labber ivei langt unna oss, veldig trygg på at vi på magisk vis er der hvis han trenger oss, hehe.

[Minnimusepus]

Hehe, den har vi heller ingen suksess med. Uansett om vi sier "kom hit!" superblidt eller strengt, eller sier "hadet!" og går ivei, så gjør han som han vil. Han labber ivei langt unna oss, veldig trygg på at vi på magisk vis er der hvis han trenger oss, hehe.

Selvfølgelig, det er jo mamma og pappa.

[Saeria]

Slik er G også. Jaja, om ikke annet har vi da klart å skape en trygg base for ungene, slik at de tør utforske (mer enn hva vi liker noen ganger).

[Edie]

Da har vi vært innom et utall skobutikker uten å finne GoreTex i str 22. Samtlige butikker hadde igjen små størrelser til jenter, og de var alle veeldig rosa så uaktuelle til lillegutt. Lykken var stor et kortvarig øyeblikk da vi fant et par i str 22, men Timberland er tydelig små i størrelsen for de var alt for små.

Så vi endte opp med Geox joggesko. 600,- !!! Prøvde noen billigere i andre merker, men han har tydelig høy rist som sine foreldre og fikk ikke på han de andre. Og til min store skrekk var det sko med blink i sålen. Jeg som ikke kan fordra slike blinkesko....

Ellers var jeg på foreldresamtale i barnehagen tidligere i uka. Og jeg var jammen meg en stolt mor når jeg gikk derfra. Kun positive ord. Blideste gutten på avdelingen, alltid snill, rydder opp, spiser godt, leker godt med seg selv og andre, blitt mye flinkere til å kommunisere. Han var godgutten som alle de ansatte var oppriktig glad i. Når jeg fortalte videre til mannen hørtes det nesten ut som jeg hadde funnet opp alt, men det svulmer i morshjertet når andre ser han som den fantastiske gutten vi ser han som.

[Tussi!]

Jeg må si meg enig der. Vi også snakker mye om hvor herlig han er. Viljen kommer veldig godt frem nå, og han hadde en total nedsmelting i går over at han ikke fikk ta med seg smokken fra badet.

Men jeg er vel tilbøyelig til å si meg litt enig med Juul. Denne tiden her, er tiden hvor ungene begynner å løsrive seg fra foreldrene. De får egne meninger, ser seg selv i stadig større grad som et selvstendig individ, og det individet er ikke alltid enig med mamma og pappa.

Så da sier de i fra på eget vis (ordene strekker ikke til, og med så mye følelser fra et individ som lever så til de grader i nuet, er det ikke rart at det bobler over), og FORELDRENE trasser! Det er ikke alltid like lett for oss voksne å takle den overgangen fra det smilende, dukkenikkede barnet som alltid har vært enige med oss, til å få en liten "diktator" i huset som til tross for sin alder og sin noe manglende evne til å forstå, har veldig mange egne meninger.

Det er ikke uten grunn at "Nei" er et av de viktigste ordene barnet lærer seg, og samtidig det ordet som får størst sjokk/vantroartet reaksjon hos foreldrene.

Men det er en herlig tid. Vi har noen fantastiske små barn vi mammaer!

Så godt skrevet Saeria. Tror nok det er viktig og huske på at de ikke gjør dette for å plage oss, selv om det føles veldig sånn der og da

[Saeria]

Juul har litt fornuftige tanker, og de hjelper litt å tenke litt slik når guttungen står i bro på stellebordet og brøler fordi han ikke vet om han vil, eller ikke vil skifte bæsjebleia! Da blir mammaen litt oppgitt altså.

[Honesty]

Jeg forsøker også å tenke litt sånn, og liker ikke begrepet "trassalderen", men foretrekker heller "selvstendighetsalderen". Men av og til holder det hardt når man er sliten, har det travelt osv, og ungen absolutt IKKE VIL! I går fikk I et totalt anfall da vi kom hjem fra barnehagen, for hun ville UT, og ikke være med meg inn. Det endte med at hun løp rett inn i veggen i sinne, og blødde fra nesen.

[Saeria]

selvstendighetsalderen var et godt begrep i grunnen. Stjeler det fra deg, jeg.

Her løp G i dørkarmen fordi han ikke sakket ned farten når han skulle runde et hjørne. Det ble en god smell (på samme side som såret i pannen), men det gikk bra. Han har en loddrett blå stripe på kinnet sitt, men det er alt.

[Gjest Unknown]

Er det noen som har kjøpt joggesko med GoreTex til de små? Hverken skobutikken (Eurosko) eller sportbutikken hadde i så små størrelser. Noen tips til hvor vi kan få tak i det?

Vi kjøpte timberland sine gore-tex på g-sporten, så langt fornøyd

Jeg må si at denne tiden er helt ubeskrivelig herlig. Folk kan si hva de vil, men jeg lever på en lykkesky store deler av tiden. Hver kveld når han har lagt seg sitter vi å snakker om hva han har gjort samme dag eller bare snakker om hvor herlig han er. Ser flere diskusjoner her inne hvor de skriver at vi bare pynter på det å ha barn og at det ikke egentlig bare er lykke. Vel, det er sant det, vi har en kjempeperiode med trass nå. Men hvorfor tenke så mye på det? Det er alt glemt når poden er i seng. Jaja, det var dagens fra min side

Jeg er like enig som alle andre! Mye fordi det er sol, og da blir jeg også mye gladere. Og vi er ute hele tiden, noe som M elsker.

Jeg ble også veldig glad og stolt i dag. Siden jeg jobber i bhg til M, så er vi som oftest ute sammen på ettermiddag. Hittil har ho gått i hælene mine og sutret og grått og vil bæres eller reise hjem. Men litt etter litt siden påskeferien har det gått bedre, og i dag lekte vi litt sammen, men det gjorde ingenting om jeg gikk til noen andre og ho var blid hele dagen! Var morsomt å se hvordan ho leker seg ute i bhg uten at jeg leker med henne

[Elizia]

Lillemann har enda ikke knekket språkkoden enda. Han kan ikke så mange ord, men forstår mye av det jeg sier. Han elsker å være ute for tiden. Vil ikke inn og det er utfordrende siden jeg må lage mat, ordne og div på ettermiddagene. Kan jo ikke gå i fra han på lekeplassen heller, selv om den er 5 m fra døra vår.

Han har startet å trasse han også særlig når jeg skal sette han i bilen eller gå inn med han. Hyler og vrir seg. Sier jeg hadet til han og går (dersom han ikke vil komme) bare ser han på meg og fortsetter med sitt. Han finner på mye rart i løpet av dagen, mye dansing, gjør seg til, vil kysse meg på munnen o.l. Lager sinna-ansikt når han vet at han gjort noe galt, overfaller storebroren sin og vil løfte han..Arti å se hvor ulike han og storebroren er. Virker veldig positivt å ha et større søsken å bryne seg på, etterligne og leke med.

[Saeria]

I dag hadde ungene i vår barnehage kun vært inne for å sove (for de som sover inne). Ellers har alle småtassene vært ute hele dagen,og allikevel ville G ut når han kom hjem.

Sa noen glad i å være ute?