Hvordan kan jeg bli en bedre kjæreste?

[Gjest Gjest_katinka_*]

Jeg er en jente på 24 år, har en kjæreste som er like gammel. Vi har vært sammen i 10 mnd, men styret i et år før vi ble sammen. Jeg var veldig frustrert at han ikke kunne ta et valg om han ville være sammen med meg eller ikke.

Jeg hadde nylig gått ut av en forhold på 2,5 år, da jeg møtte min nåværende kjæreste. Sa til han hele tiden at jeg ville være singel siden jeg hadde nettopp vært i et forhold, og fordi jeg ikke følte meg helt klar for noe nytt. På en måte ville jeg leve "livet". det viste seg for at fort at jeg hadde masse følelser for han likevel, så jeg satte meg ned å pratet med han om det. Sa jeg ville satse om han ville, da fikk jeg til svar at han ikke hadde nok følelser for meg lengere.

Med dette bestemte jeg meg for å avslutte den flingen vi hadde.

Jeg var singel nå. Jeg gjorde noe veldi dumt da, jeg hadde sex med en annen. Han fikk vite det her, å ble selvfølgelig sur å lei seg. Skjønner han på det.

Men etter dette så kom han til meg oftere, sa at han hadde følelser osv.

Jeg lot han slippe inn i hjerte mett igjen, å vi ble sammen.

Men jeg føler at jeg blir straffet nå, Ting er liksom ikke glemt. Han har ikke tålmodighet til meg lengere.

Nå er det slik at jeg må flytte, og vi har snakkes om jeg skal få bo hos han. Men hvergang jeg begynner å snakk om hvordan vi skal gjøre det her osv, så bli han sur å oppgitt... Det gjør meg frustrert å lei meg. Føler meg ikke velkommen der.

Når han blir sur, hva kan jeg gjøre for at han skal bli i bedre humør, å tenke positivt???

[Gjest Gjest_Nusse_*]

Dere hadde en fling...altså noe som ikke var seriøst...dere ble enige om å avslutte det og gikk til hvert deres. Du rotet rundt og koste deg, noe du ikke skal ha dårlig samvittighet for...dere bar i utgangspunktet aldri sammen!

At han holder nag med det nå er bare barnslig og umodent av ham. Dere var ikke sammen, og du hadde ikke no ansvar overnfor ham på den tiden.

At du i det hele tatt vurderer å flytte sammen med en som holder nag ti deg for en så latterlig ting er alarmerende....Han har ikke tillit til deg, noe som er helt ufortjent! Nei, ta avstand til hele fyren og be ham enten vokse opp og begynne oppføre seg som en voksen, eller vink farvel til deg....

[Gjest Gjest]

signerer den

[Gjest Gjest_katinka_*]

Altså der er jo ikke slik at han nevner det eller noe, bare noe jeg føler. Grunn til at han reagerer er vel at jeg fikk kjønnsykdom av det her. Han synes det er himla ekkelt med slikt.

Ellers så har vi det ganske godt ilag, men har tenkt tanken på å gå fra han. Men klarer ikke, han har alt jeg vil ha, bortsett fra det der.

Han sier også at vi hadde jo kontakt, så vi hadde ikke gått hver våres vei mener han. Men jeg mener noe helt annet.

[Gjest Gjest_Nusse_*]

Dere var ikke et par og du hadde ingen forpliktelser til ham. Kontakt er ikke det samme som forpliktelse...Enkelt og greit. Synd at du fikk en kjønnssykdom, men det er verre for deg enn for ham, da du måtte deale med det...det er vel borte nå som dere er sammen og har samleie?

Om han skal være grinete og sur, så får dere snakke sammen på en ordentlig måte. Kommunikasjon er nøkkelen for et godt forhold.

Be ham virkelig tenke over hva han vil med dette forholdet, for at han er grinete og holder nag er noe du ikke vil tolerer. Sett grenser her jente!

[Gjest Gjest_Katinka_*]

Ja det er nå dessverre en slik sykdom som kan komme tilbake igjen, å når jeg tror jeg får utbrudd, så sier jeg det til han.. han bli tilbakesatt.. har sagt til han at han viste hva han gikk til når han ble sammen med meg.. Ja vi har samleie som et normalt par regner jeg med.

Probleme er at det er tungt å prate om følelser med han. Jeg føler at jeg må tvinge han til å si nå. Han va veldig skjønn å sa mye fint i begynnelsen av flingen,men ikke nå lengere.. I grunn ganske så trasig.

Jeg er da ei jente som trenger å høre noe fint eller hva han føler.. men han bli bare oppgitt når jeg begynner å prate om følelser.. men han er nok pent nødt, eller så gidder jeg ikke det her.. og trur bruddet vil bli mye tyngere for meg enn for han..

[Gjest Gjest_Nusse_*]

Ja det er nå dessverre en slik sykdom som kan komme tilbake igjen, å når jeg tror jeg får utbrudd, så sier jeg det til han.. han bli tilbakesatt.. har sagt til han at han viste hva han gikk til når han ble sammen med meg.. Ja vi har samleie som et normalt par regner jeg med.

Probleme er at det er tungt å prate om følelser med han. Jeg føler at jeg må tvinge han til å si nå. Han va veldig skjønn å sa mye fint i begynnelsen av flingen,men ikke nå lengere.. I grunn ganske så trasig.

Jeg er da ei jente som trenger å høre noe fint eller hva han føler.. men han bli bare oppgitt når jeg begynner å prate om følelser.. men han er nok pent nødt, eller så gidder jeg ikke det her.. og trur bruddet vil bli mye tyngere for meg enn for han..

Så la meg få dette klart;

*Han er sur på deg for noe som skjedde da dere ikke var sammen

*Han vil ikke kommunisere med deg

*Han er sur og gretten

*Om du går så vil han ikke ta det så tungt

Hva er det som er veldig bra her? Prøv å se dette utenifra; Om dette var en venninne av deg...ville du bedt henne bli eller gå?

[Gjest Gjest_katinka_*]

han er jo ikke sur hele tiden, når vi har det bra så har vi det drit bra sammen. vet ikke om han enda er sur for det, men jeg føler det sånn..

ja om jeg ikke hadde vist hele historien hadde jeg nok bedt henne og gå..

Jeg sier ikke at han ikke vil ta det tungt, det er også noe jeg føler.

Jeg føler det er noe galt med meg, siden det er jeg som føler så mye rart..

I denne byen hvor jeg bor, han er herifra, men ikke jeg..han har hadd et liv her hele tiden... jeg har liksom ikke noe liv her bortsett fra han og noen få venninner..

[Gjest Gjest_Ina_*]

Det virker som du har sterke følelser for han. Og da synes jeg ikke du bare skal gi det opp. Hvis det er sånn som du sier, at han bærer nag til deg, så er det jo ikke riktig av han i så lang tid etterpå. Men samtidig kan jeg godt forstå at han ble skuffet den gangen, selv om du ikke gjorde noe direkte galt. Tror bare at han må få jobbe seg ut av den skuffelsen selv. At du kan sette pris på de gode stundene dere har sammen, men prøve å overse den sure oppførselen og ikke la det gå innpå deg. Hvis han merker at du ikke lar det bite på deg, slutter han sannsynligvis med det etterhvert. Jeg tror at dette er noe han vil komme over, så lenge du også er helt over det.

[Gjest Gjest_katinka_*]

takk Ina

Jeg har sterke følelser for han derfor dette er så tungt..

jeg har ingen råd om hvordan jeg kan få han i bedre humør enn dag han er sur eller nedenfor...vet ikke hvordan jeg skal være eller si.. føler at jeg ikke er bra nok.. synes han kunne da ha fortalt meg hva han vil i livet og sånn..

han er bestandig flink til å få meg i godt humør, så hvorfor skal dette være så vanskelig for meg.. ???

[Gjest Gjest_Ina_*]

Men du må huske på at det ikke er ditt ansvar å få han i godt humør. Det er jo hans valg å være i dårlig humør. Selvsagt kan du være blid og oppmuntrende, men det er ingen plikt. Hvis han fortsetter å være sur vil jeg bare råde deg til å overse det. Du kan ikke gå og føle at du må gjøre opp for noe som skjedde for lenge siden nå. Dere har skværet opp og er ferdig med det. Så slutt å ha dårlig samvittighet!