Nytt barn i dårlig forhold

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Hva er din erfaring med et relativt kort forhold som har skrantet fra starten av, av og på, med ett blir seriøst siden hun har blitt gravid?

Har et slikt forhold noen fremtid? Erfaring, noen?

Er det ikke slik at et nytt lite barn i en slik situasjon kun gjør ting verre?

Nattevåk, lite søvn, lite tid for hverandre.... hvordan skal de få det til?

I tillegg har en av dem en haug med krevende unger fra før.....

[Gjest fisk]

Jeg har dårlig tro på slike forhold. Men, om den ene som ikke har barn med dette får sitt første. Og den andre har flere. Så hender det innimellom at ting jevnes litt ut. Fordi den som får sitt første barn får en aha opplevelse om hvor mye det å være forelder koster. Man blir litt mer ydmyk ovenfor den andre som har barn, og alle de begrensninger det medfører.

Det er alltid lett å sette seg til å mene noe når man egentlig ikke har forståelse. Når forståelsen kommer, så blir man straks mer smidig. Så det har hendt at sånt går seg fint til. Pluss at et barn faktisk forplikter, man legger til side deler av seg selv i perioder. Og da hender det at man kan møte den andre litt på en annen måte. Man lærer å kjennne hverandre på nytt. Det hjelper av og til det og.

Så, kategorisk negativ, det er jeg absolutt ikke.

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Jeg har dårlig tro på slike forhold. Men, om den ene som ikke har barn med dette får sitt første. Og den andre har flere. Så hender det innimellom at ting jevnes litt ut. Fordi den som får sitt første barn får en aha opplevelse om hvor mye det å være forelder koster. Man blir litt mer ydmyk ovenfor den andre som har barn, og alle de begrensninger det medfører.

Det er alltid lett å sette seg til å mene noe når man egentlig ikke har forståelse. Når forståelsen kommer, så blir man straks mer smidig. Så det har hendt at sånt går seg fint til. Pluss at et barn faktisk forplikter, man legger til side deler av seg selv i perioder. Og da hender det at man kan møte den andre litt på en annen måte. Man lærer å kjennne hverandre på nytt. Det hjelper av og til det og.

Så, kategorisk negativ, det er jeg absolutt ikke.

Ja, dette høres fornuftig og gjennomtenkt ut. Helt enig!

Problemet er at han egentlig ikke var glad nok i henne, etter det jeg har forstått, og ikke har regnet henne som "den rette" .

Han innså at han var mer glad i en annen, da hun plutselig ble gravid!

Kan det fungere da? Hvis følelsene dem i mellom er feil såpass tidlig?

Vel, jeg antar, at dette er det bare han som vet!

[{Wilma}]

Dårlige forhold blir sjelden bedre av utfordringen det er for de lykkeligste forhold å få et lite barn inn i en helt og splitter ny, krevende tilværelse som krever full oppmerksomhet 24/7. Det er ikke da det er tiden for å reparere noe som ikke fungerer fra før.

Når skal man ha tid til det ?

[Gjest Gjest_undrende_*]

Dårlige forhold blir sjelden bedre av utfordringen det er for de lykkeligste forhold å få et lite barn inn i en helt og splitter ny, krevende tilværelse som krever full oppmerksomhet 24/7. Det er ikke da det er tiden for å reparere noe som ikke fungerer fra før.

Når skal man ha tid til det ?

Nei, jeg undrere også dette. For jeg hadde selv et forhold der jeg ikke var 100% sikker på om jeg elsket ham, antagelig pga ulikheter som dukket opp underveis slik at hans personlighet ble mindre tiltalende. Vi fikk allikevel barn,

det fungerte greit til barnet var 1.5 år, så var det fullt kaos, forholdet vårt tålte ikke den påkjenningen det burde dersom vi var 100% der for hverandre, selv om forholdet var "praktisk" på mange måter.