Brudd..

[Gjest *gjest*]

Dette er en lang historie.. Skal prøve å korte ned, så får dere heller komme med spm. hvis noe er uklart.

Håper virkelig noen orker lese alt.. Setter så pris på råd!!

Jeg og typen var sammen i 5 år. Samboere i 3,5. Siste året har jeg følt at følelsene begynte å komme bort litt. Men det er sikkert pga. alt er blitt vane og vi ikke er så nyforelska lengre. Vi har snakket om å forbedre forholdet flere ganger, men faller lett tilbake til det gamle. Jeg følte nå (2mnd siden) at jeg bare måtte ta skrittet og ta en pause. Han var også enig om at vi kanskje trengte en liten pause og han håpet vi fant sammen igjen. Vi ble enige om at vi kunne møte andre for å se om savnet virkelig var der (men ingen sex med andre)

7 år siden traff jeg en som jeg ble sykt betatt av, og har egentlig tenkt litt på han gjennom alle disse årene. Traff han nå når jeg tok pause med typen, helt tilfeldig faktisk, og det var han som tok kontakt med meg. Dette ble selvsagt veldig spennende for meg og han viste interesse for meg, noe jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve. Endte opp med at vi rota litt sammen, og hadde en del kontakt men det ble ikke noe mer enn det..

Jeg og typen bodde sammen i pause-perioden, men vi drev på med hvert vårt kvelder som helger så snakket ikke så mye sammen. Så hva han har gjort eller ikke i pausen med tanke på andre har jeg ingen aning om.

Iallfall.. for en mnd siden så begynte jeg å finne ut at følelsene for pause-typen var kommet tilbake.. eller fant dem igjen.. fant igjen savnet og følelsene når jeg følte han ikke var min lengre. Og jeg fortalte han dette. Men han hadde ikke savnet meg, han hadde mistet alle følelsene for meg iløpet av pausen, det begynte når jeg tok pause. Og litt pga. jeg hadde møtt en i pausen og rotet og flørtet med ham, klarte han ikke å bli sammen med meg igjen..

Vi ble enige om at jeg kunne la tingene min stå der til jeg klarte å hente dem selv. Men når han begynte å få kontakt med ei ny dame, og jeg fant ut at de møtes så ble jeg helt... alt eksploderte inni meg.. Han har jo sagt han ikke vil vi skal bli sammen igjen nå, men jeg klarte ikke tanken på at hun skulle ta i mine ting hjemme hos oss (jeg flytta til mamma og pappa, men tinga sto igjen).

Jeg spurte han om han hadde rota med henne, og jeg spurte på fin rolig måte om han kunne fortelle meg sannheten så jeg kunne få komme meg videre.. Men han sa de ikke hadde det. Men det fant jeg ut av en kompis av han nå litt senere at han har gjort. De har masse kontakt daglig , masse sms og ringes. (jeg har passordet hans til detaljert mobil-faktura).

Uansett den kvelden jeg fant ut de møtes, jeg dro til en plass og så dem sammen. Fikk jeg han med hjem til oss etterpå og sa jeg ville flytte alle tingene mine pga. jeg ikke klarte å se på at han går videre. Han ville gjerne vi skulle være venner , men jeg sa jeg ikke klarte det når jeg har følelser og han går videre.. så jeg sa han kunne kutte henne. Han hadde da kjent henne i fjorten dager!! Men han nektet å kutte henne, selv da jeg sa han fikk enten velge meg som venn eller henne som venn...

Endte med at jeg flytta ut, og at vi ble enige om å prøve å være venner. Jeg håper jo så klart at han vil ta meg tilbake, og at han skjønner hvor mye jeg angrer både på at jeg tok pausen og at jeg rota med en i pausen! Jeg har skrevet en lang mail til ham hvor jeg unnskylder meg massevis og forteller han hvor mye han betyr for meg. Men han sier alle følelsene for meg er borte, men at han tilgir meg. Hvordan kan alle følelsene være borte på bare en par uker når vi har delt 5 år sammen.

Og jeg lurer.. Er det noe vits for meg å gå og håpe og være vennen hans fordi HAN vil være venner, når det er så tydelig at han holder på å gå videre med henne? Og hvordan skal jeg forholde meg til ham hvis jeg evt. vil ha ham tilbake? Vise ham det og vil treffe han, eller bare være tilbakeholden og se om han kommer til å savne meg?

[Gjest Faerie]

Det var du som ville ha pause, dessverre for deg så fant han ut at han ikke ville ha deg tilbake. Jeg har sjelden sett at ekser klarer å fungere som venner.

Du har gamblet og tapt, så jeg foreslår at du løfter hodet og kommer deg videre i livet. Det kommer sjelden noe godt ut av å lengte etter det man ikke lenger har og ikke vil få.

[Gjest *gjest*]

Jeg vet det var jeg som rotet til ting.. Og han vet hvor MYE jeg angrer..

Jeg vil VIRKELIG prøve en gang til.. Hvordan kan han miste følelsene for meg gjennom 5 år på bare noen uker? Han har vært utro mot meg tidligere i forholdet, jeg mista ikke følelsene fordi.... Når man har delt så mye sammen, så skulle man tro at man ikke ga opp så fort som han gjør nå

Og så utrolig fort som han går videre.. føler ikke som jeg har betydd noen ting

[Gjest meg*]

Hei!

Nå skal jeg komme med det svaret du antageligvis aller minst vil høre. Men det er nok det mest fornuftige, desverre. Det er nok å bare akseptere at han har gått videre, og prøve å gjøre det samme selv. Ja, jeg vet det er tungt, er midt oppi det selv nå.

[Gjest *gjest*]

Det må jo være en grunn til at han så gjerne vil være venn med meg? Han hjelper meg med div. praktiske ting, og han kjøper bursdagsgave til meg...

Hvorfor gjør han det hvis alle følelser er borte og jeg såra han..

Skulle tro han ga helt f i meg og ikke ville ha noe med meg å gjøre..

Blir litt forvirra av han.. Men tydelig han har noe på gang med ei ny

Det er altfor kjapt syns jeg

[Gjest Faerie]

Kan hende du har skuffa ham så mye ved å ønske pausen at hans følelser for deg fikk seg en ordentlig knekk, og så traff han tilfeldigvis en det sa pang med. Det er ikke sikkert at alle følelsene for deg er borte, men han er kanhende usikker på deg og tar ikke sjansen på å la deg få såre ham en gang til.

Men nå synser jeg, jeg aner virkelig ingenting om hva som kan foregå oppe i hodet hans.

[Gjest *gjest*]

Han og var enig om at ikke forholdet var 100%, men at det kunne bli det om vi virkelig gjorde en innsats, og han var enig i at kanskje det var lurt å prøve litt tid fra hverandre. Så synes ikke jeg kan få skylden for pausen, for han var enig. Men han hadde ALDRI tatt initiativet til å gjort det, så jeg måtte bare....

Hvis han hadde sagt til meg at vi trolig aldri kommer til å overleve en pause hadde jeg aldri i verden tatt det heller.. men han var enig... Og han sa jo at han håpet vi fant sammen igjen..

[Gjest adriana27]

La det nå gå litt tid!

Breaking up is hard to do, skal godt gjøres om dere greier å være venner med en gang. Du sjonglerer godt med følelser frem og tilbake mellom to menn her nå, enda et godt tegn på at du burde roe ned litt. Du var lei i utgangspunktet, pause-fyren var en slags exit-strategi.

Det er helt vanlig at følelsene blusser opp når oppgjørets time er der og den andre kanskje også har funnet en annen og man er redd for at det ikke er noen vei tilbake, men det gjør ikke nødvendig vis bruddet mindre riktig, det er ofte bare en redsel for forandring som kicker inn. Slipp taket, det ordner seg til slutt.

[Gjest *gjest*]

Du sjonglerer godt med følelser frem og tilbake mellom to menn her nå, enda et godt tegn på at du burde roe ned litt.

Bare for å få det på det rene; følelsene som viste seg å være kun spenning for han jeg rota med i pausen er HELT borte, har ikke hatt kontakt med han på over en måned..

[Gjest adriana27]

Jeg vet det var jeg som rotet til ting.. Og han vet hvor MYE jeg angrer..

Jeg vil VIRKELIG prøve en gang til.. Hvordan kan han miste følelsene for meg gjennom 5 år på bare noen uker? Han har vært utro mot meg tidligere i forholdet, jeg mista ikke følelsene fordi.... Når man har delt så mye sammen, så skulle man tro at man ikke ga opp så fort som han gjør nå

Og så utrolig fort som han går videre.. føler ikke som jeg har betydd noen ting

Slapp av, han har bare tatt en beslutning og må gjøre det han kan for å se fremover. Du må ha betydd mye for han, men forhold forandrer seg og det går lettere om man prøver å akseptere det og ikke klamrer seg fast.

Ta nå litt tid for deg selv, så ordner det seg kanskje med han, eller det ordner seg for deg å være singel og ha det minst like bra.

Lett sagt, men herlig når man først har greid det

[Gjest adriana27]

Bare for å få det på det rene; følelsene som viste seg å være kun spenning for han jeg rota med i pausen er HELT borte, har ikke hatt kontakt med han på over en måned..

Greit, jeg omformulerer til preteritum: SjonglerTE.

Du vinglet, og la nå ikke redsel for å bli alene og redsel for forandring gjøre dette verre enn det trenger å være.

Hadde det ikke vært litt godt å bli nyforelska i en ny mann en gang til før du slår deg til ro med noen for resten av livet, eller ser du for deg at det vil bli bedre med han du hadde om dere bare fortsetter å prøve å forandre forholdet?

Etter så lang tid så føles det som om man mister en del av seg selv, men det går over!

[Gjest *gjest*]

Jeg vil virkelig ikke gå videre, vil virkelig at det skal bli oss igjen .. Vet ikke hvordan jeg får han til å finne igjen følelsene eller om det i det hele tatt går.. for en kan ikke kontrollere følelsene sine.. Men har hardt for å tru at alle følelsene hans er helt borte

[Gjest Gjest_Nusse_*]

Vel, det virker som om forholdet deres virkelig hanglet på slutten. Følelser kan defineres på så mange måter...som at jeg tror at han fremdeles var glad i deg, men at pausen fikk ham til å innse at han ikke hadde de riktige følelesene for deg lenger.

Det å være venner etter et brudd er ikke så lett om den ene fremdeles har følelser for den andre...Jeg vil nok tatt avstand om jeg var deg, for å spare mine egne følelser.

Du må nok innse at dette skipet har seilt...han har gått videre...det burde du også...

[Gjest adriana27]

Jeg vil virkelig ikke gå videre, vil virkelig at det skal bli oss igjen .. Vet ikke hvordan jeg får han til å finne igjen følelsene eller om det i det hele tatt går.. for en kan ikke kontrollere følelsene sine.. Men har hardt for å tru at alle følelsene hans er helt borte

Er du villig til å vurdere muligheten for at dette er hodet ditt som prøver å lure deg fordi mennesket er et vanedyr som ikke liker forandring?

"For en kan ikke kontrollere følelsene sine.." Mange kan faktisk det. Dette med at man alltid skal følge følelser er nesten en stor, sykelig epedemi.

Man har som regel alltid en eller annen grad av følelser for de man har vært sammen med, men av og til må fornuften overstyre følelsene og man må tenke langsiktig.

Jeg sier ikke at det ikke kan ordne seg mellom dere, men er det verdt å kjempe for hvis dere skal bli sammen igjen og så sitter du nok en gang der og jobber for å komme ut av det kjedelige sporet? Rettere sagt: Veldig fint om det ordner seg mellom dere, men det ordner seg for deg om det ikke gjør det også.

[Gjest addy]

Nå sier ikke jeg det jeg sier, for at du skal opparbeide deg håp eller noe altså. Men ja, jeg har sett min del LANGE forhold gå i dass, for så at den parten som der og da ikke vil mer, kommer krypende tilbake senere pga savn og følelser.

Bare ikke la dagen din handle om det, la tiden gå sin gang og gjør det som får hverdagen så normal som mulig. Er det ment for det, så vil han komme tilbake. Hvis ikke så ikke gjør ham til ditt livs punkt.

[Gjest *gjest*]

Det er store forandringer for meg iallfall. Jeg som måtte flytte fra huset jeg var blitt så glad i , katten vår og alt det kjente. Men jeg tror ikke det er det kjente og trygge jeg savner, ganske sikker på at det er han....

Hadde vært mye letter å bare tatt tiden til hjelp og sett om han hadde savnet meg og kommet tilbake hvis ikke det var for hun nye som han henger så mye sammen med Er så redd han skal bli forelska i henne nå.. Er jo ingen verdens ting jeg kan gjøre med det, og vet at ingen vil bo sammen med en som ikke elsker deg tilbake.. Men jeg vil så gjerne han skal se meg som før og elske meg igjen, for vi hadde så utrolig mye bra sammen!!

Håper på en måte denne jenta er en liten hevn fra han, for er det det så er han sint, og det betyr at han fortsatt har følelser.. Men det kan jo og være at han virkelig har forelska seg

[Gjest Gjest_Heart_*]

Tror virkelig at du burde gå videre, dette er slikt som skjer i livet! Med stort sett alle på et eller annet vis!

Å bli nærmest klengete på han, unnskylde deg og skrive masse mail/sms om hvor mye savner han, angrer deg... Tror det gjør alt bare verre!

Nei, kom deg opp igjen, og gå videre! Å gi slike ultimatum blir også for dumt for voksne mennesker!

[Gjest kk]

Jeg vet det var jeg som rotet til ting.. Og han vet hvor MYE jeg angrer..

Jeg vil VIRKELIG prøve en gang til.. Hvordan kan han miste følelsene for meg gjennom 5 år på bare noen uker? Han har vært utro mot meg tidligere i forholdet, jeg mista ikke følelsene fordi.... Når man har delt så mye sammen, så skulle man tro at man ikke ga opp så fort som han gjør nå

Og så utrolig fort som han går videre.. føler ikke som jeg har betydd noen ting

Jeg synes det virker som om han også hadde tenkt på det med pause.

[Gjest *gjest*]

Og hva forteller jeg han nå? Eller ikke forteller?

Blir for dumt om vi ikke skal kunne snakke sammen når vi treffes når vi har delt så mye sammen. Men jeg tror ikke jeg klarer være vennnen hans når han går så fort videre. Skal jeg fortelle han det på et vis eller skal jeg bare la vær og la vær å kontakte noe mer? Om han kontaker må jeg jo svare av høflighet..

Vi har huset og dyr sammen enda..

[Gjest adriana27]

Det er store forandringer for meg iallfall. Jeg som måtte flytte fra huset jeg var blitt så glad i , katten vår og alt det kjente. Men jeg tror ikke det er det kjente og trygge jeg savner, ganske sikker på at det er han....

Hadde vært mye letter å bare tatt tiden til hjelp og sett om han hadde savnet meg og kommet tilbake hvis ikke det var for hun nye som han henger så mye sammen med Er så redd han skal bli forelska i henne nå.. Er jo ingen verdens ting jeg kan gjøre med det, og vet at ingen vil bo sammen med en som ikke elsker deg tilbake.. Men jeg vil så gjerne han skal se meg som før og elske meg igjen, for vi hadde så utrolig mye bra sammen!!

Selvsagt savner du han! Du har da tross alt vært sammen med han i 5 år.

Det enkleste hadde vel vært om han alltid hadde vært på knærne etter deg sånn at du kunne brukt all tiden i verden på å finne ut akkurat hva du vil og hvordan du vil at forholdet skal være, men sånn er det ikke, heldigvis, for det ville ha betydd at du hadde med en uselvstendig tøffel å gjøre

Enten hun er hevn, rebound eller forelskelse - prøv å se fremover. LANGT fremover. Prøv å, klisjeaktig som det høres ut, finn deg selv igjen. Nå er du i en primitiv modus som vil ha tilbake det tapte.

Det suger noe infernalsk det du går igjennom nå, men tro meg, du vil heller bite tennene sammen og ha kjærlighetssorg i et år enn å gå på autopilot for å få han tilbake og så sitte i samme sporet om et år eller to.