Jeg er stor og overvektig..Men får det ikke til!

[Eføy]

Hei!

Nå manner jeg meg opp til å skrive litt om det som er mitt største problem pr dags dato..og ikke minst et problem som jeg er så frustret og lei av!

"Det er jo bare å skjerpe seg, spise mindre, trene mer etc.."

Ja, det er jo faktisk det som er løsningen for å gå ned i vekt, ikke sant.

Dette har jeg jo gjort siden jeg var 12-13 år. Prøvd å spise mindre, trene, og gjøre de riktige tingene. Gått på flere Grete Roede kurs, Librakurs, Vektklubben, kjøpt slankesåler (!!!), og ellers prøvd på egenhånd utallige ganger. Stukket fingeren i halsen for noen år siden, men det var gudskjelov ikke noe for meg. Prøvd Nutrilett, men det var heller ikke noe for meg. Med andre ord, så har jeg prøvd en del greier som ikke har vært fornuftige også.

Alle disse slankeoppleggene mine har ført til at jeg er 30 kilo overvektig.

Hva kan jeg si..Det er nok i hjernen min at problemet ligger. Jeg kan våkne om morgenen, og det første jeg tenker på er f.eks sjokolade..Hvis jeg vet ikke skal spise godteri, kaker eller lignende på en stund, blir det liksom litt kaotisk for meg. Akkurat som jeg får litt panikk for at jeg ikke skal få det i meg.

Slankekurene/oppleggene mine varer dermed ikke særlig lenge. Når jeg har vært uten alt det søte og usunne, føler jeg meg fort mye bedre, mer opplagt, og suget etter godteri blir mindre. Men så fort jeg da skal smake litt godteri i helga eller ved andre anledninger, faller jeg helt tilbake igjen. Den ene sjokoladebiten ødelegger alt..Det er helt merkelig..

Etter utallige nederlag rundt dette med vekta, har jeg på sett og vis gitt opp. Samtidig er det mitt største ønske å kunne trives i min egen kropp.

Ting tidligere i livet mitt, masse mobbing i barndommen, ekssamboer som gjerne fortalte meg hvor jævli jeg så ut etc etc, har satt sine spor. Selvtilliten miin er på bånn, og jeg er bare flau over hvordan jeg ser ut, og hvordan det har utviklet seg.

Denne uka skal jeg til lege for å ta en del blodprøver og slikt. Jeg har bedt om det selv. Jeg blir redd for diabetes og alt det andre som kan følge med min overvekt.

Greia nå er at jeg ikke vet i hvilken retning jeg skal begynne..

Vet vel ikke helt hva jeg vil med dette innlegget..kjenner jeg bare må få det ut på et vis..Jeg oppleves sikkert som lat og lite viljesterk ved dette jeg skriver..men det stemmer vel sikkert også.

Noen andre av dere som sliter med det samme? Hvordan har dere løst det?

[Fluffie]

Jeg har vel alltid hatt litt ekstra og er dessverre av typen som legger paa seg paa magen og ikke saa veldig spredt.

Mye av mitt problem har nok vaert at jeg har hatt et veldig ustabilt kosthold og ikke vaert saa veldig fysisk aktiv. De periodene jeg passer paa aa faa spist nok og variert, og er aktiv saa blir kroppen mye friskere og jeg foeler meg bra, selv om jeg da fremdeles er litt lubben og har mye former, men det synes jeg er fint. Det gjoer meg ikke noe aa vaere litt overvektig naar helsa er bra.

Jeg har hatt to perioder i livet saa langt der vekten har gaatt opp ganske mye, jeg er paa slutten av en av de periodene naa og merker at kroppen min bedres igjen og at vekta antageligvis vil gaa ned noen kilo de neste maanedene. Dette er fordi jeg beveger meg mye, og kommer til aa fortsette med det, og at kostholdet mitt bedres igjen.

Det har hjulpet meg mye aa lese blogger om Fat Acceptance, health at every size og intuitive eating. Disse handler om at man boer akseptere kroppen sin slik den er, enten den er tykk, tynn eller 'normal', og at man boer ha et godt og sunt kosthold og bevege seg for helsens del, og ikke for aa gaa ned i vekt. Om man gaar ned i vekt saa er det en naturlig konsekvens av at man kanskje legger om kostholdet og trener, og ikke fordi man strever for aa bli tynn. Man kan nemlig ha en frisk og sunn kropp selv om man er overvektig.

Dietter funker ikke for de aller fleste. Det er en svaert liten prosent som beholder en lavere vekt etter fem aar, de fleste gaar opp igjen i vekt innen faa aar. Det er tilsvarende 'umulig' for de fleste naturlig slanke aa gaa opp i vekt. Det er jo noe og tenke paa, at kanskje man maa laere seg aa vaere glad i kroppen sin slik den er.

Jeg kan anbefale bloggen til Kate Harding, der kan du finne mange blogginnlegg som er opplysende og oppmuntrende.

Junkfood Science er en blogg om forskning innen helse, der mange myter om slanking og dietter avlives og det opplyses om svakheter i rapporter som stoetter disse mytene.

[Gjest Gjest]

Forstår at dette er vanskelig, du har etterhvert blitt vant til en type livsstil.

Jeg kan komme med mine råd, de er basert på min egen erfaring.

Da jeg kom i tenårene, beg jeg å legge på meg. Ikke mye, men nok til at jeg ble rund i kinnene, og fikk mage. Det ble lagt merke til at jeg la på meg, og jeg fikk noen kommentarer på dette også.

Jeg trente mye på denne tiden, hadde ca to økter pr dag, men ingenting hjalp. Ikke spiste jeg mye heller, så hva var grunnen?

Jo livsstilen min, for hva spiste jeg?? Jeg spiste frokostblanding om morgenen, masse sukker. Gjerne det samme til lunch. Fikk også varm mat. Og middag, ble laget uten tanke på fett og karbohydrater. Og kveldsmat, gjerne med noe å kose seg med.

Etter to år startet jeg aktivt på helsestudio, og jeg startet med måltider etter skjema. Altså, jeg hadde gjerne 5 måltider pr dag. Spiste fiberrik til frokost, det fikk fart på magen. Ellers så tenkte jeg hele tiden på at det skulle være sunn mat, gjerne med mye proteiner. Ikke saus, om jeg måtte ha det, laget jeg til noe som var magert. Kg raste av meg, og jeg har holdt vekta siden(15 år siden).

Så mitt råd til deg er igrunn å få faste måltider, uten sukker. Sukker trigger, slik at tar man litt, vil man snart ha mer også. Syns ikke at det er rart at du våkner opp og har lyst på noe søtt. Ha fiber med i måltidene, det metter. Og finn noe du liker å spise. Gjerne noe som er litt fyll til magen.

Om du går de to siste timene og er sulten, så drikk vann. Kroppen blir vandt til dette. Det er en overgangsfase... Hold ut. Finn noe som er din gullrot i hverdagen, om det så er å speile deg å se at du går ned, så gjør det.

Start med å trene, gjerne i gruppe slik at du føler fellesskapet. For du vil ikke være dårligere enn noen andre.

Mine råd, har hjulpet meg. Syns du er tøff som vil dette:)

[Saeria]

Uff. Jeg har ingen problemer med å skjønne at dette er vanskelig for deg. Du har hatt noen forferdelige opplevelser med mobbing av "klassekamerater" og den som skulle elsket deg for den du var. Klart det setter spor. Hva tenker du om dette: Du saboterer dine forsøk på omlegging av livsstilen, fordi du ubevisst ikke synes du fortjener å mestre dette?

Du sier selv: "Hva kan jeg si..Det er nok i hjernen min at problemet ligger. Jeg kan våkne om morgenen, og det første jeg tenker på er f.eks sjokolade..Hvis jeg vet ikke skal spise godteri, kaker eller lignende på en stund, blir det liksom litt kaotisk for meg. Akkurat som jeg får litt panikk for at jeg ikke skal få det i meg.

Slankekurene/oppleggene mine varer dermed ikke særlig lenge. Når jeg har vært uten alt det søte og usunne, føler jeg meg fort mye bedre, mer opplagt, og suget etter godteri blir mindre. Men så fort jeg da skal smake litt godteri i helga eller ved andre anledninger, faller jeg helt tilbake igjen. Den ene sjokoladebiten ødelegger alt..Det er helt merkelig.."

Hvorfor er det slik, tror du? Hva gir sjokoladen/godteriet deg av positive ting, følelser? Hva gir den deg av negative ting, følelser?

Videre sier du: "Etter utallige nederlag rundt dette med vekta, har jeg på sett og vis gitt opp. Samtidig er det mitt største ønske å kunne trives i min egen kropp."

Her ser en at du har et ambivalent syn på deg selv. Du vil like deg selv, samtidig som du føler at det målet er vanskelig å nå? Du føler for å gi opp, samtidig som du vil trives i egen kropp. Hva tror du skal til for at du skal trives i egen kropp?

Det er flott at du går til legen. Prøv å snakke med h*n om dette. Legg slankekurene på hylla. For godt! Kanskje du og legen kan komme frem til et hensiktsmessig opplegg. Jeg tror heller at en gradvis omlegging av kosten vil hjelpe. Gi deg selv lov til å spise noe godt (sjokolade, chips, is, whatever) en gang i uka. Gå turer. Ha gjerne litt musikk på øret når du går. For søtsuget kan du prøve å spise en kromtablett hver dag. Krom hjelper nemlig mot søtsug.

[Kraistin]

Jeg vil også legge til at det er viktig å kose seg med maten! Tenk på alle de gode, sunne matvarene som ligger der ute og venter på deg. Det sier jeg ikke bare for å oppmuntre deg, det er sant. Problemet til mange når de slanker seg er å få et negativt forhold til mat, siden de bare tenker "det kan jeg ikke spise, det kan jeg ikke spise..." Få heller øynene opp for hva du kan spise, og tro meg, det er mye!

Du kan kanskje også forsøke å bytte ut den sjokoladen du spiser med mørk sjokolade (om du ikke spiser det fra før av da...). Min erfaring er i hvert fall at jeg orker mindre da den er så kraftig.

[Gjest Gjest]

jeg er i samme båt som deg vektmessig. har slitt med vekt siden jeg var veldig ung og årene har gått og vekten har vært stort sett veldig høy - ca. 30 kg.

overvekt.

Nå er jeg i gang med Grete Roede kurs igjen. Jeg har tidligere også gått på disse og alt mulig av kurer, med forskjellige resultater, men denne gangen tar jeg det helt rolig og tenker på det som en livsstilendring. Tidligere ville jeg bare fort ned, og da gikk jeg også fort opp. Men denne ganger er det faktisk annerledes. Jeg tar det i mitt tempo.

Har begynt med maten, fått system på spisingen, hva jeg kan spise og hvor mye. Jeg er ikke hysterisk på noen måte. Jeg koser meg, men prøver å tenke mer over hva jeg putter i munnen og hva som skjer når jeg BARE MÅ HA noe godt. Prøver å være veldig bevisst på meg selv om følelsene jeg sitter med når utfordringene kommer. Og ja, det er jo ikke bare enkelt dette. Vi er komplekse mennesker, virkelig!

Jeg har ikke vært noen aktiv trimmer tidligere. Nå har jeg begynt med noen gåturer i uken, prøver som sagt å ta det rolig, orker ikke det "slankekjøret" lenger.

Som sagt, endringene må skje i mitt tempo, alt på en gang fungerer ikke for meg. Og heller ikke svart og hvitt tankegang. Da fungerer det jo ikke og man kan heller ikke forvente seg at det er mulig og alltid gjøre de gode valgene.

en fordel med grete roede for min del er å gå i en gruppe der alle har samme mål; bli sunnere og lettere. Det holder meg ansvarlig hver uke liksom. Har prøvd utallige ganger å gjøre det på egenhånd og det funker bare i korte perioder.

Til nå har jeg gått ned 9 kg. siden august, og det føles nesten som en ny verden allerede. Føler meg så mye lettere på foten og det motiverer til å tenke at dette er faktisk bare bra for meg.

Gleder meg sånn til den dagen jeg kan gå inn i en helt vanlig klesbutikk og kjøpe meg klær. Ikke bare BiB, Generous og XLNT. Det blir stort for meg!

Jeg prøver å planlegge hva jeg skal skeie ut med. Hvis jeg blir tilbudt sjokolade eller sånt, så tenker jeg at nei, jeghar en plan, når jeg kommer hjem så skal jeg kose meg med det jeg har planlagt (må f.eks. ha litt dream-is eller grønne oliven om kvelden eller annet til stadighet, men bare i symbolske mengder, ikke en hel boks is altså, jeg veier nøye opp hehe..). Så da er det lettere å takke nei til fristelsene som andre til stadighet tilbyr. Eller jeg avtaler med meg selv at jeg skal spise en sjokolade i helgen for jeg må fortsatt ha sjokolade av og til. Jeg velger en jeg har lyst på og koser meg.

Må selvsagt tenke at jeg kan jo ikke spise så mye godsaker når jeg prøver å gå ned i vekt som når jeg prøver å holde vekten uansett. Da fungerer jo ikke opplegget uansett.

Ang. sug versus sult, så kjenner jeg også mye sug etter ting i forskjellige situasjoner.

Prøver å si til meg selv at ingen mat gjør en situasjon bedre, og hvis jeg må ha noe prøver jeg å tenke hva kan jeg erstatte disse matvarene med, finnes det andre ting som er bedre for meg som kan fungere som erstatning?

Å ha en plan er alfa og omega rett og slett!!

[Gjest andungen]

Jeg vet så inderlig godt hvordan det er, Eføy! Jeg har vært der, og er der nok litt ennå. Jeg har alltid vært overvektig, og måtte etterhvert innse at jeg hadde blitt direkte tjukk. Prøvde å bortforklare det med "noen kilo ekstra", men det nytter ikke lenger når BMI'en har passert alt av skalaer, og man aller helst bør ned godt over 40 kg... For 2,5 år siden fikk jeg nok. Skikkelig nok! Hadde blant annet kjøpt leilighet, og søkte i den forbindelse om uføreforsikring (siden mine foreldre har stilt som kausjonister). Fikk avslag, på grunn av overvekt... Da våknet jeg (var mange hendelser som til sammen utgjorde den berømmelige dråpen)!

Begynte på Grete Roede Maxi-kurs samme høsten (drøyt 2 år siden), og gikk ned drøyt 8 kilo på 8 uker. Aldri spist så mye i hele mitt liv! Bestemte meg for å kutte ut sjokolade frem til jul (jeg er sjokoman...), og selv om det var skrekkelig tøft de første par ukene, så gikk det veldig bra etterhvert. Gikk ikke like fort ned etter GR-kurset, men hadde gått ned ca 10 kg til jul. En bra begynnelse! Startet på nytt GR-kurs på nyåret, men nå gikk det tyngre. MYE tyngre! Slet med å spise det jeg skulle, slet med å kutte ut sjokoladen og selv om jeg var flink i lange perioder, så stod vekta bom stille. Faktisk stod den stille i et år! Et langt, og veldig frustrerende år!!

I våres fikk jeg på ny motivasjon til å jobbe litt ekstra (var blant annet hos legen, og fikk Reductil), og jeg bestemte meg også for å jobbe endel mentalt med meg selv. For det sitter mellom ørene, det er det ingen tvil om! I stedet for å la all maten stresse meg, bestemte jeg meg for å starte med treningen. Kostholdet skulle være normalt sunt, men ikke noe fantatisk, og så skulle jeg forsøke å fokusere fullt på treningen. Dette er nå ca 8 måneder siden, og status i dag er:

- sprekere enn noen gang!

- treningen har blitt en viktig del av hverdagen, helt hekta!

- en total vektnedgang på ca 22 kg

- midjemålet har blitt redusert med 30 cm

- kroppen er strammere

- humøret er bedre, MYE bedre

- jeg har begynt å kjøpe klær i "vanlige" butikker

Har fremdeles langt igjen (er vel omtrent halvveis), men jeg stresser det ikke. Nå trener jeg fordi jeg har lyst, fordi jeg trives med det og fordi det er kjempegøy! Spiser stort sett vanlig mat, men vet at jeg spiser litt lite og sjelden, så her er stort forbedringspotensiale!

Det viktigste er at jeg trives med livsstilen slik den er nå, og ser vel nesten på vektnedgangen som en "bonus". Har tatt meg hele livet å spare opp alle disse ekstra kiloene, og de forsvinner ikke på et øyeblikk. Det tar tid, og det skal ta tid. For da er sjansen størst for å lykkes på sikt! Og det er min plan

Har hele tiden vært åpen om vektreduksjonen, kostholdet og treningen med familie, venner og endel kollegaer, og har fått en helt suveren støtte! Har betydd utrolig mye, er mennesker som backer meg opp og som er interessert i meg og min livsstil! De siste ukene har jeg også fått en masse positive kommentarer og tilbakemeldinger fra folk jeg ikke kjenner så godt, utrolig moro! Det synes, både at jeg har gått ned over 20 kg, men også at jeg trives med livsstilen og at treningen ikke bare slanker, men også strammer opp

Håper du kan finne en måte som fungerer for deg, Eføy, hvor du finner motivasjonen, inspirasjonen og viljestyrken til å gjennomføre over tid. Forsøk å ikke fokusere så mye på slankingen, eller hvor mye du veier, men hverdagen og livsstilen! Er det noe du kan gjøre for å øke treningslysten? Kan du forsøke å bare ha sjokolade annenhver helg?

Sett deg oppnåelige delmål som du kan strebe etter. Ikke tenk på at du skal ned 30 kg, da mister du all motivasjon med en gang. Jeg brukte 5 kilos mål. Etter fem kilo unnet jeg meg ny veske, ekstra utskeielse hos frisøren, nye sko eller noe annet jeg hadde lyst på. Og det er nå du IKKE skal feire med en sjokolade...

Lykke til, Eføy! Send gjerne en PM eller stikk innom dagboka mi om du har lyst

[Gjest Gjest_Cathrine_*]

Heisann!

Jeg syns det er fryktelig trist å høre om dette. Jeg har ikke de samme problemene, bortsett fra at jeg er på vei ned i vekt.

Jeg er på en del møter og kurs (minst en gang i uka) hvor vi snakker om kosthold og livsstil, og jeg har funnet det som funker ihvertfall for meg, og veldig mange andre. Ved hjelp av små endringer i kostholdet, kan man få livsgleden og gnisten tilbake, og ikke minst selvtilliten. Jo flere historier jeg hører, jo mer lærer jeg om hva kosthold egentlig gjør med deg. Jeg er ikke særlig flink med trening, men kostholdet har gjort at i alle fall jeg har masse energi og gnist.

Hvis du har lyst til å ta kontakt med meg kan du sende meg en mail på:

Vil gjerne hjelpe, så håper å høre fra deg

Success is nothing more than a few simple disciplines, practiced every day - Jim Rohn

Innlegget er endret iht. Kvinneguidens regler. Skya (mod)

Endret 18. november 2008 av Skya

[Saeria]

Det er ikke lov å legge igjen mail. Registrer deg, så kan du sende PM.

[Eføy]

Ville bare si tusen takk for alle tilbakemeldingene jeg har fått. Det setter jeg veldig pris på, og ikke minst er det godt med så mange råd og tips. Skal til legen i morgen, så tror jeg skal ta å skrive litt mer her i morgen kveld. Etter at jeg skrev her inne, har det i hvertfall satt igang en tankeprosess hos meg igjen, så jeg håper at denne tråden var et skritt i riktig retning.

En ting har jeg i hvertfall gjort; jeg har mannet meg opp til å gå litt lengre med bikkja i dag (hun er jo et suverent treningsapparat!), og jeg gikk opp til jobben i morges. Jeg har ikke lange veien til jobb, men hele veien dit er en tung og lang oppoverbakke..

Og til sist så må jeg si at jeg blir rent imponert over hva dere damer har klart å gjøre med livsstilen og vekta. Det viser vel kanskje at det er håp for meg også..

[Saeria]

Så flott!

Hund er jo en super turkamerat. Jeg eier ikke hund selv, men jeg lånt gamlenaboen min sin hund av og til før. Jeg gikk og småprata med bikkja jeg, og tida fløy!

[Gjest andungen]

Det er absolutt håp for deg, Eføy!

Klarer jeg så klarer du

Håper det går bra hos legen i dag, og at du har fått i gang noen positive tankeprosesser. Er som sagt i hodet det sitter...

Lykke til!

[Gjest Gjest_Juni_*]

Hei Eføy!

Jeg er ikke overvektig selv, så kan ikke snakke fra egen erfaring.

Men min far (51 år, diabetiker) fikk høre av legen at han måtte ned 15 kg, for å unngå å øke dosering på medikamenter. Dette var stor motivasjon for han, samt at han vil leve lenge for å oppleve meg og mine søsken vokse opp, og kanskje barnebarn, hihi.

Så verdens sofagris kom seg opp av sofaen og syklet 1 time hver dag, utendørs. Han ble så gira etterhvert at han skaffet seg pulsklokke og sykkelbukse. Han meldte seg inn i vektklubben, og spiser egentlig akkurat det samme som før, men mindre. Samt at han ikke snikspiser sjokolade lenger. Han likte ikke kaninfor, dvs salater, men med ananas oppi, spisern det

Han har gått ned 10 kg, og lever egentlig helt normalt. Beveger seg litt mer i hverdagen, og har fått med mamma på sykkelturer også.

Så alle kan klare det! Prøv å involver familien og venner, kanskje treningspartnere?

Ønsker deg lykke lykke til!!!

[Gjest Gjest]

Jeg er selv overvektig og kan ikke komme med noen gode råd om hvordan man når trivselsvekta. Men jeg har veid enda mer enn jeg gjør i dag, fordi jeg tidligere spiste godterier hver dag. Det problemet har jeg klart å bli kvitt.

Jeg spiste sjokolade og potetgull på daglig basis. Klarte ikke å holde meg unna. Hver gang jeg prøvde å slutte så ble jeg så fokusert på godteriet jeg ikke fikk at jeg ikke klarte å tenke på annet. Det tok aldri lang tid før jeg sprakk. Så kom jeg på ideen om å erstatte godteriet med noe annet godt. Jeg ga meg selv lov til å spise hva som helst annet hver eneste dag, så lenge jeg holdt meg unna sjokolade og potetgull. I et par måneder hadde jeg et tilsvarende usunt kosthold som før, bare at potetgull og sjokolade ble byttet ut med wienerbrød, tacoboller, pizza fra varmdisken på butikken, smultringer osv. Det høres kanskje vanvittig ut, men for meg funket det. Jeg fikk "avruset" meg for behovet for godteri. Cluet var å stoppe med de andre usunne tingene før de ble en ny avhengighet. Så etter et par måneder gikk jeg over til et mer normalt og sunnere kosthold, og det var ikke lenger vanskelig å holde seg unna godteriet. Jeg rørte verken sjokolade eller potetgull på nesten et helt år, og det alene fikk meg til å gå ned en del i vekt.

Nå spiser jeg gjerne en liten skål potetgull hver lørdag (2-3 dl i mengde), og kanskje et par biter sjokolade. Men det er ikke lenger vanskelig å gå forbi godterihyllene på butikken.

Årsaken til at jeg ikke klarer å gå videre ned i vekt er at jeg har altfor god appetitt, så jeg spiser for mye. Dermed holder jeg meg på en høy vekt selv om kostholdet i seg selv er sunt og variert nok. I tillegg hater jeg å trene, så det er ikke så lett å motivere seg til å komme i aktivitet. Men jeg har ikke gitt opp!

[Gjest Gjest]

Hei alle dere som er så dyktige innen emnet!

Skriver her fordi jeg ikke får til å sende mine nye innlegg, noen som vet hvorfor forresten? Jeg finner ingen send innlegg knapp, bare forhåndsvise innlegg...

Vel, her er min case..

Begynnte for 2 måneder siden, vil seriøst ned i vekt. Ca 6-8 kg. Er 1,64 høy, veier ca 69 kg. Er i en litt spesiell situasjon., Gikk opp i vekt pga medisiner ca 10 kg. Har en sykdom som gjør at jeg ikke kan trene. Men bevege meg kan jeg :-) Går mellom 10 000-18 000 skritt på jobben. Ellers går jeg turer. Ligger ikke bare på sofaen nei. Er aktiv.

Vel dette er hva jeg har gjort, uten å gå ned en eneste kilo.. noen som kan hjelpe meg..? please..

- spiser stort sett knekkebrød istedet for brød ( 2 brødskiver i uka max )

-kuttet ut ris og pasta, en potet eller to i uka max

- spiser mye grønnsaker, kylling fisk og rene kjøttprodukter

- pizza/taco på lørdager, litt is

- drikker mellom 1 - 2 liter vann pr dag, kaffe, to kopper grønn te

En typisk dag er :

2 knekkebrød med brunost/gulost (smør) til frokost, evt havregrøt

salat eller 2 knekkebrød til lunsj

wok m kylling til middag

biolayoghurt, og 2 knekkebrød til aftens

Er veldig glad i all slags ost, kansje ikke bra det.. Ellers prøver jeg og ikke spise senere enn 21.00 om kvelden, men d er ett problem, er så sulten når den næremer seg 23.00

Noe gjør jeg feil, men hva? har prøvd å spise mer 13000 kalorier pr dag, men da går jeg opp!

Blir så glad for svar :-)

« Nest eldst · Kosthold og trening · Nest nyest »

[Gjest Gjest_Maja_*]

Meld deg inn i www.vektklubben.no gratis. Der kan du regne ut antall kcal du skal ha daglig, og skrive det du putter i deg. Det kan være at du spiser mer enn du tror..

[Eføy]

Ja i går var jeg altså hos legen, og alt står bra til med meg. Jeg tok også en slik diabetes-test hvor jeg måtte drikke sukkervann og vente i 2 timer. Alt bra der og. Er vel kanskje overrasket, men aller mest bare letta.

Det er jo en motivasjon det og, at ingenting er galt med kroppen min, for jeg vet jo at om min livsstil fortsetter sånn i årene fremover, så er det ikke sikkert jeg er like heldig med helsesjekken neste gang.

På vei hjem fra jobb i dag hadde jeg en diskusjon med meg selv hvorvidt jeg skulle gå innom butikken og handle med meg noe godt eller ikke..Jeg endte opp med å gå rett hjem:)

Jeg var medlem av vektklubben tidlig i høst, og syns de hadde et ålreit konsept med tanke på at jeg der så hvor mye fett, karbohydrater og proteiner jeg fikk i meg hver dag. Bakdelen er at jeg blir så fiksert og dermed enda mer skuffa om jeg har en sprekk..

Reductil har jeg vært innom tanken på, men jeg tør ikke, siden det viser seg at de med som sliter med depresjoner og lignende, ofte kan bli verre av disse medisinene. Den psykiske helsa mi er jeg ikke villig til å ofre for noen tabletter nå som jeg har blitt så bra igjen psykisk sett.

Dere har jo helt rett i at jeg må prøve å snu litt på tankene mine, og se på det som en livstil og ikke en slankekur. Jeg tror vel at vedå kutte ut godteri i ukedagene og mer trening, så vil kanskje kroppen føle seg mye bedre med en gang.

Første delmål kan kanskje være å kutte ut godteri i ukedagene..og holde seg unna fristelsene som dukker opp på jobb

Det rare er at vekta mi egentlig har vært ganske stabil de siste 4 årene. For 4 år siden gikk jeg ned 15 kilo etter at jeg begynte å spise igjen (spiste bare middag og godteri hver dag). Begynte å spise mange måltider hver dag, og kiloene forsvant. Har så klart å holde meg sånn noenlunde på samme vekta siden den gang, helt til jeg nå slutta på p-piller..Da rsste jeg opp 6 kilo på et par uker..Helt merkelig!

Jeg skal nå sette meg ned å se litt nøye på rådene dere kommer med..Det er jo masse inspirasjon i det:)

[Eføy]

Hei alle dere som er så dyktige innen emnet!

Skriver her fordi jeg ikke får til å sende mine nye innlegg, noen som vet hvorfor forresten? Jeg finner ingen send innlegg knapp, bare forhåndsvise innlegg...

Vel, her er min case..

Begynnte for 2 måneder siden, vil seriøst ned i vekt. Ca 6-8 kg. Er 1,64 høy, veier ca 69 kg. Er i en litt spesiell situasjon., Gikk opp i vekt pga medisiner ca 10 kg. Har en sykdom som gjør at jeg ikke kan trene. Men bevege meg kan jeg :-) Går mellom 10 000-18 000 skritt på jobben. Ellers går jeg turer. Ligger ikke bare på sofaen nei. Er aktiv.

Vel dette er hva jeg har gjort, uten å gå ned en eneste kilo.. noen som kan hjelpe meg..? please..

- spiser stort sett knekkebrød istedet for brød ( 2 brødskiver i uka max )

-kuttet ut ris og pasta, en potet eller to i uka max

- spiser mye grønnsaker, kylling fisk og rene kjøttprodukter

- pizza/taco på lørdager, litt is

- drikker mellom 1 - 2 liter vann pr dag, kaffe, to kopper grønn te

En typisk dag er :

2 knekkebrød med brunost/gulost (smør) til frokost, evt havregrøt

salat eller 2 knekkebrød til lunsj

wok m kylling til middag

biolayoghurt, og 2 knekkebrød til aftens

Er veldig glad i all slags ost, kansje ikke bra det.. Ellers prøver jeg og ikke spise senere enn 21.00 om kvelden, men d er ett problem, er så sulten når den næremer seg 23.00

Noe gjør jeg feil, men hva? har prøvd å spise mer 13000 kalorier pr dag, men da går jeg opp!

Blir så glad for svar :-)

« Nest eldst · Kosthold og trening · Nest nyest »

Trykk på Nytt emne, så kan du lage din egen tråd der.

[Gjest Gjest_Lone_*]

Sliter med akkurat det samme som deg, vekten bare kommer og kommer. Har siden august gått opp 15 kg!

Mitt problem er rett og slett den godtehungeren, i tillegg til at jeg alltid spiser, er bare konstant sulten.

Men her kommer hvertfall min løsning. Kanskje det er feigt, og den "enkle utveien", men jeg har prøvd alt annet!:

BIB programmet!!

Hvor du rett og slett svelger en balong som blir fylt med sterilt vann, denne blir værende i magen over en periode på 6 mnd, og fører til at man ikke har mat/godtehunger 24/7, i tillegg til at man får den kvalmende følelsen av å spise for mye, hver gang man spiser mye usunn mat, så det vil man naturlig styre unna.

Det er ikkenoe mirakelkur, men med på kjøpet får man diettråd, og kontinuerlig hjelp fra leger etc. Vektredusjonen ligger mellom 10 og 30 kg på de månedene, ut i fra hvor godt man følger dietten. For at kroppen/hjernen skal legge til seg noe som en vane må det være konstant over minimum 4 mnd. Så når BIB-balongen er tatt ut har man lagt seg til gode matvaner som man naturlig følger etter den er fjernet, med andre ord; Man har endret livsstilen sin!

Så om du rett og slett ikke klarer å holde deg selv i ørene over lengre perioder, slik som meg, er kanskje det løsningen for deg også?

Jeg har ikke sjekket priser kontra hverandre, men i Fertilias i Tallin koster et slikt inngrep 2.000 euro 17-18.000 NOK, da er både inn og uttagning av balongen + oppholdet med i prisen. Det er ikke et kirurgisk inngrep!

21 Januar får en slik balong et nytt hjem; magen min!

[Gjest Gjest]

Sliter med akkurat det samme som deg, vekten bare kommer og kommer. Har siden august gått opp 15 kg!

Mitt problem er rett og slett den godtehungeren, i tillegg til at jeg alltid spiser, er bare konstant sulten.

Men her kommer hvertfall min løsning. Kanskje det er feigt, og den "enkle utveien", men jeg har prøvd alt annet!:

BIB programmet!!

Hvor du rett og slett svelger en balong som blir fylt med sterilt vann, denne blir værende i magen over en periode på 6 mnd, og fører til at man ikke har mat/godtehunger 24/7, i tillegg til at man får den kvalmende følelsen av å spise for mye, hver gang man spiser mye usunn mat, så det vil man naturlig styre unna.

Det er ikkenoe mirakelkur, men med på kjøpet får man diettråd, og kontinuerlig hjelp fra leger etc. Vektredusjonen ligger mellom 10 og 30 kg på de månedene, ut i fra hvor godt man følger dietten. For at kroppen/hjernen skal legge til seg noe som en vane må det være konstant over minimum 4 mnd. Så når BIB-balongen er tatt ut har man lagt seg til gode matvaner som man naturlig følger etter den er fjernet, med andre ord; Man har endret livsstilen sin!

Så om du rett og slett ikke klarer å holde deg selv i ørene over lengre perioder, slik som meg, er kanskje det løsningen for deg også?

Jeg har ikke sjekket priser kontra hverandre, men i Fertilias i Tallin koster et slikt inngrep 2.000 euro 17-18.000 NOK, da er både inn og uttagning av balongen + oppholdet med i prisen. Det er ikke et kirurgisk inngrep!

21 Januar får en slik balong et nytt hjem; magen min!

Får man ikke gjort dette i Norge? Jeg ville aldri turt å reise til utlandet for å få medisinsk hjelp.