Fedre som ikke vil vite av barna sine .

[Gjest Gjesten du signerer i innlegget]

Og dere gjorde helt rett! Bare synd at DERE er de som må flytte. Sitter i en slik situasjon no, huset, jobben og alt jeg kjenner fra før må gå for at vi skal overleve. Vi må si fra oss ALT og flytte. Huset vårt stod ferdig for 3 år siden, splitters nytt hus, med fine ting. Jobben jeg elsker og tjener godt på, mannen min sin jobb og hans venner. Bare pga ei terrorist kjerring som sender politiet på oss bare vi sender en sms til henne. Hun var faktisk så jævlig at sist jenta hadde bursdag, inviterte hun oss inn, vi alle spiste kaker og trodde hun endelig hadde kommet til fornuft. Jenta dro på pizzaresturang med sine venninner og deres mødre senere på dagen, og da vi var alene vi 3, stod plutselig politiet på døren. Hun løp av gårde mot døren og begynte å grine og rope, om at vi hadde tvunget oss på og plaget henne og hun ville ikke ha oss der. Etter det skuespillet ble både min mann og jeg kjørt hjem i politibil og fikk besøks og kontakt forbud fra moren. HVA F... gjør man da liksom?? Skal man bare sitte slik, dag inn, dag ut etter flere år og bare vente på at ting ordner seg?? Nei du, etter 4 år i slikt helsikke drar vi vår vei, litt sårt er det, men. Vi flytter for å redde oss selv, og vårt forhold. Hva ungen angår, har barnervernet blitt kontaktet og servert hele historien, og det i fjor allerede. De har ikke gjort noe, jeg håper de ordner opp. Vi flytter uansett 90 mil unna, og vi kommer ikke tilbake.

Fy flate som jeg kjenner meg igjen! Det er akkurat sånn vi også har det. Først presse oss dit hun vil ha oss, så hyle og skrike til politiet. Vi har også besøks- og kontaktforbud, bøter vi må betale osv. Jeg som aldri har slått eller vært voldelig mot et menneske i hele mitt liv, og som aldri har vært kranglete - jeg har ord på meg nå hos politiet å være både voldelig og psykopatisk.

Vi har også kontaktet barnevernet, og servert hele historien (vi ga dem muntlig forklaring, i tillegg til en vanvittig mengde skriftlig materiale), de har ikke gjort noen ting.

Vi kommer heller ikke tilbake...

[Gjest og du siterte meg]

Fy flate som jeg kjenner meg igjen! Det er akkurat sånn vi også har det. Først presse oss dit hun vil ha oss, så hyle og skrike til politiet. Vi har også besøks- og kontaktforbud, bøter vi må betale osv. Jeg som aldri har slått eller vært voldelig mot et menneske i hele mitt liv, og som aldri har vært kranglete - jeg har ord på meg nå hos politiet å være både voldelig og psykopatisk.

Vi har også kontaktet barnevernet, og servert hele historien (vi ga dem muntlig forklaring, i tillegg til en vanvittig mengde skriftlig materiale), de har ikke gjort noen ting.

Vi kommer heller ikke tilbake...

Ja, ikke sant! Det er faktisk ett levende helvette hele greia. Var på ett shoppingsenter her om dagen, jeg mannen min og bestevenninnen min her. Med ett kontakt og besøksforbud, møtte vi selvsagt på kjerringa i en butikk. Vi snakket IKKE om henne, vi så IKKE på henne, vi gikk rett forbi. 10 min etterpå kommer en vekter og ber oss dra derfra ellers vil politiet bli kontaktet pga at vi nærmer oss ei vi har besøksforbud mot. Bestevenninnen min ble fly forbannet, hun har fulgt meg gjennom hele saken og sa i fra hva hun mente. Hvilket ikke hjalp i det hele tatt, vi ble faktisk fulgt ut av senteret med ham i hælene. Jeg er INGEN voldelig person, jeg har aldri hverken skadet dyr eller menneske, aldri vært den som havner i konflikter. Hos politiet kjenner de meg nå som de kjenner deg, psykopatisk, voldelig og kranglete. Jeg er INGEN av delen! Vi sitter også med bøter, og dårlig rykte over alt. Hvert sted jeg går her, ser folk stygt på meg, rett og slett fordi dårlig ord har blitt satt ut om oss. Omgivelsene kjenner oss som de idiotene der far nekter å ha noe med sitt barn å gjøre, og heller trakasserer moren. Det er ikke sant i det hele tatt, vi har prøvd å være familie for barnet, men hva skal du gjøre når du risikerer å få politet på døren hver bidige dag? Mannen min hentet datteren sin på skolen en dag, etter muntlig avtale med mor over tlf. Samme dag kom politiet og spurte om vi visste hvor datteren befant seg, moren hadde meldt fra at hun ikke kom hjem etter skolen. Mannen min måtte bli med politiet og forklare seg i flere timer, han hadde ingen bevis for at dette stemte, annet enn at jeg hadde hørt den telefon samtalen, men det hjalp ikke. Moren spilte til oscar statuett, gråt og hylte i vei om sin savnede datter ingen visste hvor var! Jeg finner dette helt sjokkerende, og vi aner ikke hva vi skal gjøre. I flere år har vi blitt satt som den provoserende og ødeleggende part. Jeg vil dra herfra før noe som virkelig ødelegger for oss skjer. Jeg er også 100% steril, jeg kan aldri få egne barn. Jeg og mannen min har lenge snakket om adopsjon, det er noe vi begge vil. Men hvem vil la noen med vår historikk hos politiet adoptere egentlig?? Jeg er så redd den dama har ødelagt enhver sjanse jeg har til å bli mor. Og ingen gjør noe, barnevernet mente historien vår var for sjokkerende til å være sann, enda vi hadde sms'er fra henne der hun avslørte seg selv, med trusler og det hele. Hva de gjør er ikke lenger i min interesse, hvis de mener ungen har det bra hos moren, får vi bare stole på dem. Blander vi oss inn i den saken igjen, ender vi vel i fengsel...

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke på historien din. Hadde den vært riktig ville barnevernet først ha snakket med deg før de omplasserte barnet. Hadde du vært skikket, og hadde ønsket omsorgen, hadde du fått den. Enten er du en feig drittstøvel som gir faen i om barnet ditt havner i fosterhjem, eller så er historien din ikke sann. Your choiche

Jeg vil opplyse deg om at barn ofte blir fjernet på fosterhjem uten at den andre part blir kontaktet. Dersom MOR har hovedomsorg, og barnet blir satt på fosterhjem, trenger de nødvendigvis ikke å kontakte far med det første. Det er ikke en prioritet i følge dem, ser jeg. Dersom barnet derimot er hos FAR som IKKE er forsørger, og barnet blir satt på fosterhjem, blir mor kontaktet umiddelbart.

Vanligvis skal begge foreldre konsulteres om hvor barnet skal på fosterhjem, de skal godkjenne fosterhjem og foreldrene, og skrive under avtalen. Dersom barnevernet mener de har hastverk, så setter de bort barnet, og tar resten etterpå. Vil ikke far vite av barnet, så driver ikke de og graver og slår på døren angående det.

Sitter midt i en slik sak selv, med idiot mor og uvitende far. Vi fikk beskjed gjennom hans familie at barnet var på hjem, som de igjen fikk vite av moren.

[Gjest Yihaa]

For en trist, trist tråd.

[Gjest Gjest]

Skal du kjørebil, må du ta prøver og bestå ved hjelp av biltilsynet.

Stryker du på teorien eller oppkjøringen, så no worries. Du prøver bare igjen.

Skal du ha vitnemål, må du bestå eksamen med en faglært sensor.

Stryker du der, så prøver du igjen året senere.

Skal du ha en god jobb, må du nesten ha utdannelse fra universitet.

Finner du ut at studien ikke er som du trodde, kan du bare bytte fag.

Skal du ha barn, så er det fritt frem når som helst med hvem som helst.

Finner du ut at det var en stor feil, ødelegger du ett liv for alltid.

I rest my case...........

[Gjest Meg igjen]

Ja, ikke sant! Det er faktisk ett levende helvette hele greia. Var på ett shoppingsenter her om dagen, jeg mannen min og bestevenninnen min her. Med ett kontakt og besøksforbud, møtte vi selvsagt på kjerringa i en butikk. Vi snakket IKKE om henne, vi så IKKE på henne, vi gikk rett forbi. 10 min etterpå kommer en vekter og ber oss dra derfra ellers vil politiet bli kontaktet pga at vi nærmer oss ei vi har besøksforbud mot. Bestevenninnen min ble fly forbannet, hun har fulgt meg gjennom hele saken og sa i fra hva hun mente. Hvilket ikke hjalp i det hele tatt, vi ble faktisk fulgt ut av senteret med ham i hælene. Jeg er INGEN voldelig person, jeg har aldri hverken skadet dyr eller menneske, aldri vært den som havner i konflikter. Hos politiet kjenner de meg nå som de kjenner deg, psykopatisk, voldelig og kranglete. Jeg er INGEN av delen! Vi sitter også med bøter, og dårlig rykte over alt. Hvert sted jeg går her, ser folk stygt på meg, rett og slett fordi dårlig ord har blitt satt ut om oss. Omgivelsene kjenner oss som de idiotene der far nekter å ha noe med sitt barn å gjøre, og heller trakasserer moren. Det er ikke sant i det hele tatt, vi har prøvd å være familie for barnet, men hva skal du gjøre når du risikerer å få politet på døren hver bidige dag? Mannen min hentet datteren sin på skolen en dag, etter muntlig avtale med mor over tlf. Samme dag kom politiet og spurte om vi visste hvor datteren befant seg, moren hadde meldt fra at hun ikke kom hjem etter skolen. Mannen min måtte bli med politiet og forklare seg i flere timer, han hadde ingen bevis for at dette stemte, annet enn at jeg hadde hørt den telefon samtalen, men det hjalp ikke. Moren spilte til oscar statuett, gråt og hylte i vei om sin savnede datter ingen visste hvor var! Jeg finner dette helt sjokkerende, og vi aner ikke hva vi skal gjøre. I flere år har vi blitt satt som den provoserende og ødeleggende part. Jeg vil dra herfra før noe som virkelig ødelegger for oss skjer. Jeg er også 100% steril, jeg kan aldri få egne barn. Jeg og mannen min har lenge snakket om adopsjon, det er noe vi begge vil. Men hvem vil la noen med vår historikk hos politiet adoptere egentlig?? Jeg er så redd den dama har ødelagt enhver sjanse jeg har til å bli mor. Og ingen gjør noe, barnevernet mente historien vår var for sjokkerende til å være sann, enda vi hadde sms'er fra henne der hun avslørte seg selv, med trusler og det hele. Hva de gjør er ikke lenger i min interesse, hvis de mener ungen har det bra hos moren, får vi bare stole på dem. Blander vi oss inn i den saken igjen, ender vi vel i fengsel...

Å gud som jeg FRYSER på ryggen når jeg leser dette. Jeg trodde nesten ikke det var mulig at flere var i nøyaktig samme situasjon... Vi har også tenkt at vi nok ender i fengsel dersom vi hadde fortsatt å bo i samme by som henne. Faktisk bodde hun i en annen by, men flyttet etter oss - og ikke nok med det, men hun bosatte seg i samme gate!! Jeg har alltid hatt et svært godt "rykte" - aldri vært en person som finner på tull og tøys, men nå er mitt gode navn og rykte fullstendig ødelagt pga. hennes løgner - til både familievernkontor, barnevern, politi, skoler, barnehager + you name it. Hun har tilogmed klart å få min egen familie til å vende meg ryggen, og alle som en er overbevist om at mannen min er den store stygge ulven som er både voldelig og truende + ikke egnet til å være far for barn. Dette har holdt på i mange år for oss også, og det er hele tiden vi som har blitt sett på som den provoserende part. Jeg var også redd jeg ikke kunne få barn, og tenkte også tanken på at det aldri ville være noen som ville la oss adoptere med de ryktene + papirer hos politiet og det ene med det andre. Men jeg ble faktisk gravid, og nå har vi en liten datter på 1 år, vi bor laaaangt unna, og later som om de andre barna hans ikke eksisterer. Men gud så vondt jeg har av tvillingene + storebror!

[Gjest Meg enda en gang]

...og det jeg synes er veldig ille akkurat nå, det er at vi vet ikke en gang om de tre barna vet at de har en lillesøster på 1 år. Det er bare å glemme og prøve å ringe dem, da blir vi politianmeldt + får bøter (been there, done that). Og sende noe i posten er bare å glemme, det leses/konfiskeres av mor og kommer aldri frem til barna. Faktisk har vi ingen mulighet whatsoever til å komme i kontakt med dem. På skolen tror de jo også at vi er både voldelige, truende, gale og psykopatiske - så det er også bare å glemme. Barnevernet sier at det ikke er deres oppgave å formidle beskjeder osv. til barn. Familievernkontoret sier så kjekt at "det er jo bare å bestille møter for mekling" HA! Jommen sa jeg smør. Familievernkontoret tror visst på sine egne eventyr, og de har INGEN kompetanse i slike saker. Men det kan jo tenkes at storebror så annonsen i avisa og har fortalt til tvillingene.

Forøvrig vil jeg også legge til at: Når vi også har prøvd å formidle vår historie både her og der i håp om hjelp/forståelse, så blir vi avfeid - den siste kommentaren vi hørte fra den siste offentlige instansen vi oppsøkte for å få hjelp det var: " Hei! Stopp en halv nå. Dette høres jo ut som det er tatt rett ut av en skrekkfilm!". Så ble vi høflig avvist, med beskjed om at vi måtte bare ringe igjen om det var noe... Ja, særlig!

[Gjest ¤bella¤]

Det er så mange svar her, som er så til de grader uspiselige og lavmål, at jeg rett og slett ikke greier å ta det seriøst... Om en mann hadde gitt meg inntrykk av å drite i ungen sin "fordi eksen er så umuuulig", så ville jeg rett og slett ikke orket å ha noe med ham å gjøre. Laaaangt mindre få barn med ham! Det er jo galskap.

Enig. Blir fysisk kvalm at det oppgulpet denne"birger" klarer å komme med, og det som er skummelt er at selv om han kanskje er et troll, så finnes det sikkert mennesker som sitter med de samme syke tankene som han.

Jeg tror ikke på historien din. Hadde den vært riktig ville barnevernet først ha snakket med deg før de omplasserte barnet. Hadde du vært skikket, og hadde ønsket omsorgen, hadde du fått den. Enten er du en feig drittstøvel som gir faen i om barnet ditt havner i fosterhjem, eller så er historien din ikke sann. Your choiche

Tror heller ikke på han.

[Gjest meg igjen, også]

...og det jeg synes er veldig ille akkurat nå, det er at vi vet ikke en gang om de tre barna vet at de har en lillesøster på 1 år. Det er bare å glemme og prøve å ringe dem, da blir vi politianmeldt + får bøter (been there, done that). Og sende noe i posten er bare å glemme, det leses/konfiskeres av mor og kommer aldri frem til barna. Faktisk har vi ingen mulighet whatsoever til å komme i kontakt med dem. På skolen tror de jo også at vi er både voldelige, truende, gale og psykopatiske - så det er også bare å glemme. Barnevernet sier at det ikke er deres oppgave å formidle beskjeder osv. til barn. Familievernkontoret sier så kjekt at "det er jo bare å bestille møter for mekling" HA! Jommen sa jeg smør. Familievernkontoret tror visst på sine egne eventyr, og de har INGEN kompetanse i slike saker. Men det kan jo tenkes at storebror så annonsen i avisa og har fortalt til tvillingene.

Forøvrig vil jeg også legge til at: Når vi også har prøvd å formidle vår historie både her og der i håp om hjelp/forståelse, så blir vi avfeid - den siste kommentaren vi hørte fra den siste offentlige instansen vi oppsøkte for å få hjelp det var: " Hei! Stopp en halv nå. Dette høres jo ut som det er tatt rett ut av en skrekkfilm!". Så ble vi høflig avvist, med beskjed om at vi måtte bare ringe igjen om det var noe... Ja, særlig!

Vet du, historiene våre er så utrolig like at jeg har ikke ord! Alt du skriver, kommer som rett fra mine egne tanker, aldri trodde jeg at jeg skulle treffe på noen i verden som sitter med de samme tankene og opplevelsene som meg! Har så lyst å ha videre kontakt med deg, noen å dele vanskelige og fæle tanker med når de verste periodene kommer, kunne du tenke deg å registrere deg helt anonymt her sammen med meg, så vi kan utveksle brev på privaten kanskje?

[Gjest Gjest]

Skal du kjørebil, må du ta prøver og bestå ved hjelp av biltilsynet.

Stryker du på teorien eller oppkjøringen, så no worries. Du prøver bare igjen.

Skal du ha vitnemål, må du bestå eksamen med en faglært sensor.

Stryker du der, så prøver du igjen året senere.

Skal du ha en god jobb, må du nesten ha utdannelse fra universitet.

Finner du ut at studien ikke er som du trodde, kan du bare bytte fag.

Skal du ha barn, så er det fritt frem når som helst med hvem som helst.

Finner du ut at det var en stor feil, ødelegger du ett liv for alltid.

I rest my case...........

GODT POENG.

[Alice Ayres]

Tråden er ryddet. Reglene.

- Alice Ayres, mod.

[Gjest Gjest_Femina_*]

Det er ditt syn på saken. Vi ser på det helt anderledes. Vi er svært lykkelige og har trygge fine barn som har det godt. Vi ønsker ikke å skape problemer eller gjøre noe som endrer stabiliteten i familien.

Ungen har det uansett mye bedre med profesjonell hjelp etter det bikkjelivet han har levd til nå.

Da vil jeg avvise ham. Nei, den ungen er jeg ikke glad i og anser han heller ikke som min utover det rent biologiske. Jeg har hatt så lite kontakt med ungen at jeg ikke har noe forhold til ham i det hele tatt. Får håpe han klarer seg greit, men jeg anser det ikke som mitt ansvar. Jeg har to fantastiske unger og en tredje på vei som er mitt ansvar og som jeg vil strekke meg hvor langt som helst for. Dem har jeg fulgt fra de var spedbarn hver eneste dag.

Dine barn vokser opp med et svin til far som de må skamme seg over. Det samme gjelder din kone. Hun virker som en onskapsfull selvgod heks.

Stakkars ungene deres som må vokse opp med slike jævlige foreldre.

Endret 16. november 2008 av Nigo-san

[Gjest ts]

Ja , det er altså meg som startet denne tråden .

Jeg startet den egentlig fordi jeg var nysgjerrig på hvordan og om synet på fedre som fraskriver seg alt ansvaret for egne barn har endret seg i nyere tid .

Jeg syntes det har fremkommet ganske mye interessant informasjon i denne tråden feks at det kan være nærmest umulig for far å opprettholde kontakt med barna , dersom mor virkelig setter seg på bakbena .

Uheldigvis er det noen i tråden her som ikke greier å holde seg unna slag under beltestedet på de som har fortalt sin historie i denne tråden , så tråden kommer vel sikkert til å bli stengt , noe som er synd siden det er et viktig område å få belyst siden ofrene i disse sakene er små , uskyldige barn som ikke har bedt om å få utdelt de foreldrene som de har endt opp med å få .

[Gjest Meg enda en gang, igjen]

Vet du, historiene våre er så utrolig like at jeg har ikke ord! Alt du skriver, kommer som rett fra mine egne tanker, aldri trodde jeg at jeg skulle treffe på noen i verden som sitter med de samme tankene og opplevelsene som meg! Har så lyst å ha videre kontakt med deg, noen å dele vanskelige og fæle tanker med når de verste periodene kommer, kunne du tenke deg å registrere deg helt anonymt her sammen med meg, så vi kan utveksle brev på privaten kanskje?

Jeg har tenkt på det samme... Hadde aldri trodd jeg skulle dumpe over noen som kan fortelle samme historie. Det er så likt at jeg både grøsser og fryser på ryggen...

Jeg skal tenke litt på det... Følg med på forumet "Personlige meldinger" fremover.

[Gjest Gjest]

Ja , det er altså meg som startet denne tråden .

Jeg startet den egentlig fordi jeg var nysgjerrig på hvordan og om synet på fedre som fraskriver seg alt ansvaret for egne barn har endret seg i nyere tid .

Jeg syntes det har fremkommet ganske mye interessant informasjon i denne tråden feks at det kan være nærmest umulig for far å opprettholde kontakt med barna , dersom mor virkelig setter seg på bakbena .

Uheldigvis er det noen i tråden her som ikke greier å holde seg unna slag under beltestedet på de som har fortalt sin historie i denne tråden , så tråden kommer vel sikkert til å bli stengt , noe som er synd siden det er et viktig område å få belyst siden ofrene i disse sakene er små , uskyldige barn som ikke har bedt om å få utdelt de foreldrene som de har endt opp med å få .

etter noen forhold som både barnefar og i forhold til damer som har barn fra før så kan jeg merke at når xene prater med fedrene så er det ett snev av kontroll konrtroll over exene , rart egentlig , hva kommer det av at dem ikke vill at mannlige fedre skal ha det bra i nye forhold , urinstinkt...mulig, hedivis er familjevern kontorene begynt å anse problemet . og gutter jo mer vi tar offentlige kontorer inn i konflikter med exer så blir også dem bedre til å se saken fra nye sider , og be om damer for dem kjenner lusa på veggen

[Gjest Gjest_kåre_*]

det er så jævla stort synd på barna, barna blabla,, hvorfor skal man alltid tenke på de barna. får man ikke leve eget liv og må ofre alt for barna bare fordi morra er ei kjerring fra helvete, bare for den ungen? hadde man visst at idioten man får unge med, ville bli en større idiot etter eventuelt brudd, hadde man garantert krevd abort. hva er forskjellen på det og forlate avkommet. alle har rett til eget liv, også foreldre.

[Gjest Gjest]

det er så jævla stort synd på barna, barna blabla,, hvorfor skal man alltid tenke på de barna. får man ikke leve eget liv og må ofre alt for barna bare fordi morra er ei kjerring fra helvete, bare for den ungen? hadde man visst at idioten man får unge med, ville bli en større idiot etter eventuelt brudd, hadde man garantert krevd abort. hva er forskjellen på det og forlate avkommet. alle har rett til eget liv, også foreldre.

Når man setter et barn til verden , har man ansvar for det uavhengig av om partneren er en idiot. Kreve abort? Bruk prevensjon.

Tenk litt lenger enn din egen nesetupp, herregud altså.

[Gjest Gjest_Femina_*]

Når man setter et barn til verden , har man ansvar for det uavhengig av om partneren er en idiot. Kreve abort? Bruk prevensjon.

Tenk litt lenger enn din egen nesetupp, herregud altså.

Enig med deg. Han er et nedrektig svin som birgerfiguren.

[Gjest Gjest]

denne tråden lukter TROLL

Vet du, det håper jeg så utrolig at det også er! For at det faktisk finnes menn der ute som tenker som denne Kåre og Birger, jeg vil ikke vite at det faktisk finnes slike mennesker der ute. Jeg håper dette er rein provokasjon og pisspreik alt sammen. Ellers er det bare så utrolig trist og sjokkerende. Ille nok dersom det er kødd, at noen har tankegang til å si slike ting en gang. :(

[Gjest Gjest]

denne tråden lukter TROLL

Jeg er helt enig.

Og det er forbannet irriterende noen ganger at det ikke skal være mulig å skrive dét uten at det blir slettet av moderator.