Fedre som ikke vil vite av barna sine .

[lille katt]

Er det da galt av en far å skrive fra seg ungen, for å redde sitt eget liv og forhold?

Ja, det er galt.

Barn, barn, barn, tenk på barna. Jada, tenk på barna, men ikke til enhver pris håper jeg?

Jo.

[Kosemose]

Du mener å kidnappe ungen fra mor som har den daglige omsorgen? Slikt pleier å gå dårlig.

Dessuten traff jeg min nåværende kone, fikk barn, bygde hus og levde mitt eget liv.

Hverken kona eller ungene mine er interessert i å ha noe med min fortid å gjøre og jeg har ikke noe behov for å rippe opp i det heller så da får ting være som de er.

Fint for deg, ungene, kona og det nybygde huset. Veldig trist for barnet ditt som har en narkoman mor og en egoist til far. At kona og ungene dine ikke er interessert i din fortid når det faktisk er et barn der som er ungene dine sin halvsøsken sier jo litt... Får håpe at fosterforeldrene er ordentlige mennesker...

[Jade]

Mine barn bor hjemme hos sin mor og far de.

Den andre ungen er teknisk sett min, men utover det har jeg, og vil heller ikke ha noe med han å gjøre. Det får holde at jeg oppfyller mine økonomiske forpliktelser til staten.

Det er vel like greitt at han ikke bor hos noen som ikke vil ha noe med han å gjøre. Det er nok ikke bedre det, enn en narkotisk mor. Biologiske foreldre er ikke alltid de beste. Får bare håpe at han har det bra, og at han har noen som bryr seg om han.

[L@dy]

Det er vel like greitt at han ikke bor hos noen som ikke vil ha noe med han å gjøre. Det er nok ikke bedre det, enn en narkotisk mor. Biologiske foreldre er ikke alltid de beste. Får bare håpe at han har det bra, og at han har noen som bryr seg om han.

Ja, det er vertfall sant. Uff, får vondt av barnet.

[Gjest Gjest nå]

Jeg blir egentlig sinnsykt provosert nå...

Min mann har to barn. Han har forsøkt å være en far for dem i flere år, men kommer absolutt INGEN vei med hverken familievernkontor, barnevern, rettsapparat etc.

Er det noen som i det hele tatt har peiling på hvor jævlig vondt det er å miste barna sine fordi barnemor lyver om deg, melder deg til politiet hvis du forsøker å ringe dine egne barn eller sende dem presanger, kjører deg så til de grader psykisk at du til slutt ligger der som en skurefille på gulvet og bare vil dø? Mannen min er et av de sterkeste menneskene jeg kjenner psykisk, men han var rett og slett nødt til å kutte dem ut for å redde sitt eget liv. Bokstavelig talt. Selv måtte jeg si opp en godt betalt og sikker jobb + flytte til en annen kant av landet for å komme meg unna.

Kom bare ikke å fortelle meg at fedre som kutter ut barna sine er egoistiske og uansvarlige! Det kan være MANGE GODE grunner til at de velger nettopp det.

[Gjest adriana27]

Kom bare ikke å fortelle meg at fedre som kutter ut barna sine er egoistiske og uansvarlige! Det kan være MANGE GODE grunner til at de velger nettopp det.

Det er ingen som sier at alle fedre som gjør det er egoistiske, det finnes jo unntak.

Det var han i tråden over her som fikk kommentarene. Om du finleser det han skriver og ikke blir emosjonell ser du kanskje hva de andre mener med at han er egoistisk.

[Gjest Gjest]

Jeg blir egentlig sinnsykt provosert nå...

Min mann har to barn. Han har forsøkt å være en far for dem i flere år, men kommer absolutt INGEN vei med hverken familievernkontor, barnevern, rettsapparat etc.

Er det noen som i det hele tatt har peiling på hvor jævlig vondt det er å miste barna sine fordi barnemor lyver om deg, melder deg til politiet hvis du forsøker å ringe dine egne barn eller sende dem presanger, kjører deg så til de grader psykisk at du til slutt ligger der som en skurefille på gulvet og bare vil dø? Mannen min er et av de sterkeste menneskene jeg kjenner psykisk, men han var rett og slett nødt til å kutte dem ut for å redde sitt eget liv. Bokstavelig talt. Selv måtte jeg si opp en godt betalt og sikker jobb + flytte til en annen kant av landet for å komme meg unna.

Kom bare ikke å fortelle meg at fedre som kutter ut barna sine er egoistiske og uansvarlige! Det kan være MANGE GODE grunner til at de velger nettopp det.

Og dere gjorde helt rett! Bare synd at DERE er de som må flytte. Sitter i en slik situasjon no, huset, jobben og alt jeg kjenner fra før må gå for at vi skal overleve. Vi må si fra oss ALT og flytte. Huset vårt stod ferdig for 3 år siden, splitters nytt hus, med fine ting. Jobben jeg elsker og tjener godt på, mannen min sin jobb og hans venner. Bare pga ei terrorist kjerring som sender politiet på oss bare vi sender en sms til henne. Hun var faktisk så jævlig at sist jenta hadde bursdag, inviterte hun oss inn, vi alle spiste kaker og trodde hun endelig hadde kommet til fornuft. Jenta dro på pizzaresturang med sine venninner og deres mødre senere på dagen, og da vi var alene vi 3, stod plutselig politiet på døren. Hun løp av gårde mot døren og begynte å grine og rope, om at vi hadde tvunget oss på og plaget henne og hun ville ikke ha oss der. Etter det skuespillet ble både min mann og jeg kjørt hjem i politibil og fikk besøks og kontakt forbud fra moren. HVA F... gjør man da liksom?? Skal man bare sitte slik, dag inn, dag ut etter flere år og bare vente på at ting ordner seg?? Nei du, etter 4 år i slikt helsikke drar vi vår vei, litt sårt er det, men. Vi flytter for å redde oss selv, og vårt forhold. Hva ungen angår, har barnervernet blitt kontaktet og servert hele historien, og det i fjor allerede. De har ikke gjort noe, jeg håper de ordner opp. Vi flytter uansett 90 mil unna, og vi kommer ikke tilbake.

[Gjest Birger]

Det er vel like greitt at han ikke bor hos noen som ikke vil ha noe med han å gjøre.

Mye bedre ja.

[Gjest Birger]

Får håpe at fosterforeldrene er ordentlige mennesker...

Det aner jeg ikke, og sant og si så bryr jeg meg ikke noe særlig heller. Bygones..

[Gjest Gjest]

Det aner jeg ikke, og sant og si så bryr jeg meg ikke noe særlig heller. Bygones..

Bra at du ikke lar fortiden plage kona og barna dine, syns flere skulle gjort som deg. I stede for å dra sine nye livspartnere inn i ett helvette med xn. Bare å si fra seg ungen det da, det får være opp til barnervernet og slikt å avgjøre om den ikke har det bra av å bo hos den parten den blir igjen hos, ikke den som stikker. Barnet er vel hos fosterforeldre som gir den en normal oppvekst, morra ligger vel ett sted til avrus eventuelt doper seg. Far betaler trygda og lever sitt liv. Har han ikke rett på å bestemme over eget liv bare fordi han gjorde den feiltagelsen å få unge med psyko?

[lulle]

Mine barn bor hjemme hos sin mor og far de.

Den andre ungen er teknisk sett min, men utover det har jeg, og vil heller ikke ha noe med han å gjøre. Det får holde at jeg oppfyller mine økonomiske forpliktelser til staten.

Dette er det verste jeg har hørt. Tviler på at konen din (- og mor til dine to nye barn) kan være særlig oppegående som kan godta en slik holdning. Jeg hadde ikke under noen omstedigheter fått barn med en som ikke tok ansvar for det han hadde.....

[milla-mor]

Det er så mange svar her, som er så til de grader uspiselige og lavmål, at jeg rett og slett ikke greier å ta det seriøst... Om en mann hadde gitt meg inntrykk av å drite i ungen sin "fordi eksen er så umuuulig", så ville jeg rett og slett ikke orket å ha noe med ham å gjøre. Laaaangt mindre få barn med ham! Det er jo galskap.

[Gjest Birger]

Dette er det verste jeg har hørt. Tviler på at konen din (- og mor til dine to nye barn) kan være særlig oppegående som kan godta en slik holdning. Jeg hadde ikke under noen omstedigheter fått barn med en som ikke tok ansvar for det han hadde.....

Det er ditt syn på saken. Vi ser på det helt anderledes. Vi er svært lykkelige og har trygge fine barn som har det godt. Vi ønsker ikke å skape problemer eller gjøre noe som endrer stabiliteten i familien.

Ungen har det uansett mye bedre med profesjonell hjelp etter det bikkjelivet han har levd til nå.

[LukaFrost]

Mine barn bor hjemme hos sin mor og far de.

Den andre ungen er teknisk sett min, men utover det har jeg, og vil heller ikke ha noe med han å gjøre. Det får holde at jeg oppfyller mine økonomiske forpliktelser til staten.

Hva om ungen ønsker kontakt med deg når han/hun blir voksen?

Er du ikke glad i ungen din?

[Gjest Birger]

Hva om ungen ønsker kontakt med deg når han/hun blir voksen?

Er du ikke glad i ungen din?

Da vil jeg avvise ham. Nei, den ungen er jeg ikke glad i og anser han heller ikke som min utover det rent biologiske. Jeg har hatt så lite kontakt med ungen at jeg ikke har noe forhold til ham i det hele tatt. Får håpe han klarer seg greit, men jeg anser det ikke som mitt ansvar. Jeg har to fantastiske unger og en tredje på vei som er mitt ansvar og som jeg vil strekke meg hvor langt som helst for. Dem har jeg fulgt fra de var spedbarn hver eneste dag.

[lille katt]

Det er ditt syn på saken. Vi ser på det helt anderledes. Vi er svært lykkelige og har trygge fine barn som har det godt. Vi ønsker ikke å skape problemer eller gjøre noe som endrer stabiliteten i familien.

Ungen har det uansett mye bedre med profesjonell hjelp etter det bikkjelivet han har levd til nå.

Da vil jeg avvise ham. Nei, den ungen er jeg ikke glad i og anser han heller ikke som min utover det rent biologiske. Jeg har hatt så lite kontakt med ungen at jeg ikke har noe forhold til ham i det hele tatt. Får håpe han klarer seg greit, men jeg anser det ikke som mitt ansvar. Jeg har to fantastiske unger og en tredje på vei som er mitt ansvar og som jeg vil strekke meg hvor langt som helst for. Dem har jeg fulgt fra de var spedbarn hver eneste dag.

Jeg kjenner at jeg grøsser på ryggen...

[Gjest Gjest]

Jeg prøvde en stund, men som mann så har man ikke sjans i helvete for å bli hørt.

Det tok 8 år fra jeg la inn bekymringsmelding til de faktisk reagerte og gjorde noe med saken. I mellomtiden så hadde jeg mistet kontakten og fått meg en ny familie så jeg ser ingen grunn til å dra frem gammelt grums nå. Jeg betaler de bidragene jeg skal og ferdig med det og det er min kone enig i. Vi trenger ikke noe som forrykker balansen og harmonien i familien vår.

Jeg tror ikke på historien din. Hadde den vært riktig ville barnevernet først ha snakket med deg før de omplasserte barnet. Hadde du vært skikket, og hadde ønsket omsorgen, hadde du fått den. Enten er du en feig drittstøvel som gir faen i om barnet ditt havner i fosterhjem, eller så er historien din ikke sann. Your choiche

[Gjest Gjest]

Hei, det er kjempedårlig av barnefar å avskrive seg ansvaret for sitt eget barn!

Forferdelig er det!

Ikke nødvendigvis for moren, men helt klart for barnet eterhvert som det vokser opp!!!

Klart barnett vil lure på hvem som er pappaen!

Er det noen som tror at barnet ikke vil lure på det?

Hvorfor tror dere ikke det?

Merkelige spørsmål... Hvorfor tror du at et barn som blir sviktet av faren sin ikke får vite hvem faren er? Det er da vel ikke noen sammenheng i DET?

[lulle]

Det er ditt syn på saken. Vi ser på det helt anderledes. Vi er svært lykkelige og har trygge fine barn som har det godt. Vi ønsker ikke å skape problemer eller gjøre noe som endrer stabiliteten i familien.

Ungen har det uansett mye bedre med profesjonell hjelp etter det bikkjelivet han har levd til nå.

Ureflekterte og uvitende mennesker er som regel lykkelige. Dessverre.

[Gjest Gjest]

Her har far sagt klart i fra at han ikke ønsker noen form for kontakt, så da får jeg bare forholde meg til det. Han har til gjengjeld fått klar beskjed om at barnet vil få alle opplysninger, og at barnet selv får velge om h*n vil oppsøke ham når h*n blir voksen. Jeg kommer aldri til å snakke stygt om pappaen, og h*n vil få svar hvis h*n spør m ting senere (h*n er bare 3 nå). Far vet også at han er velkommen om han skulle ombestemme seg. Det er en ganske spesiell situasjon, så jeg har faktisk forståelse for fars valg, men jeg synes det er kjempesynd både for ham og barnet. For min egen del betyr det bare færre komplikasjoner.

Kjenner to mødre som har det på akkurat samme vis som deg Kloke valg dere gjør.