Fedre som ikke vil vite av barna sine .

[Gjest Gjest_gjest_*]

Er det mange fedre som fraskriver seg ALT ansvaret for barna sine nå til dags , hvis de feks ikke bor sammen med dem ?

[Gjest Gjest]

Kjenner en som har gjort det, pga drittsekk av ei exkjerring. For å være ærlig, jeg forstår det 100%. Bare fordi man har unger sammen, betyr ikke at exn kan styre livet til fyren heller, å gå inn for å ødelegge forhold og slikt, støtter jeg ikke. Da får det gå som det går.

[Gjest Birger]

Er det mange fedre som fraskriver seg ALT ansvaret for barna sine nå til dags , hvis de feks ikke bor sammen med dem ?

Man kan ikke fraskrive seg alt ansvaret. Bidrag er det ingen som kommer seg unna i dag.

Jeg har en unge fra tidligere forhold som jeg ikke har kontakt med. Hun jeg var sammen med drev med narkotika og endte skikkelig på kjøret så jeg orket ikke mer.

Som mottrekk så hindret hun samvær og flyttet.

Heldigvis fant jeg en ny kvinne som jeg nå er gift og har to nydelige barn med.

[L@dy]

Man kan ikke fraskrive seg alt ansvaret. Bidrag er det ingen som kommer seg unna i dag.

Jeg har en unge fra tidligere forhold som jeg ikke har kontakt med. Hun jeg var sammen med drev med narkotika og endte skikkelig på kjøret så jeg orket ikke mer.

Som mottrekk så hindret hun samvær og flyttet.

Heldigvis fant jeg en ny kvinne som jeg nå er gift og har to nydelige barn med.

Jeg håper ikke barnet ditt bor sammen med moren om hun fortsatt driver med narkotika.

[Gjest Birger]

Jeg håper ikke barnet ditt bor sammen med moren om hun fortsatt driver med narkotika.

Nei, ungen ble hentet av barnevernet for to år siden og flyttet i fosterhjem. Det var visst helt jævlige forhold hjemme.

[L@dy]

Nei, ungen ble hentet av barnevernet for to år siden og flyttet i fosterhjem. Det var visst helt jævlige forhold hjemme.

Det var nå bra.

Men, og nå er jeg kanskje litt stygg, jeg må ærlig innrømme at jeg har vanskelig for å skjønne hvordan du kunne la barnet ditt fortsatt bli boende med en narkoman mor, mens du drog og skapte deg ett nytt og godt liv.

[Gjest Gjest]

Det var nå bra.

Men, og nå er jeg kanskje litt stygg, jeg må ærlig innrømme at jeg har vanskelig for å skjønne hvordan du kunne la barnet ditt fortsatt bli boende med en narkoman mor, mens du drog og skapte deg ett nytt og godt liv.

siterer den.......

[Gjest Birger]

Det var nå bra.

Men, og nå er jeg kanskje litt stygg, jeg må ærlig innrømme at jeg har vanskelig for å skjønne hvordan du kunne la barnet ditt fortsatt bli boende med en narkoman mor, mens du drog og skapte deg ett nytt og godt liv.

Jeg prøvde en stund, men som mann så har man ikke sjans i helvete for å bli hørt.

Det tok 8 år fra jeg la inn bekymringsmelding til de faktisk reagerte og gjorde noe med saken. I mellomtiden så hadde jeg mistet kontakten og fått meg en ny familie så jeg ser ingen grunn til å dra frem gammelt grums nå. Jeg betaler de bidragene jeg skal og ferdig med det og det er min kone enig i. Vi trenger ikke noe som forrykker balansen og harmonien i familien vår.

[Gjest Gjest]

Kjenner en som har gjort det, pga drittsekk av ei exkjerring. For å være ærlig, jeg forstår det 100%. Bare fordi man har unger sammen, betyr ikke at exn kan styre livet til fyren heller, å gå inn for å ødelegge forhold og slikt, støtter jeg ikke. Da får det gå som det går.

Enig. Når mødrene har all makt og misbruker den på alle mulige måter med god hjelp av et mannsfiendtlig system, går det som det går - utover ungen.

[Gjest Gjest_Mor_*]

Jeg prøvde en stund, men som mann så har man ikke sjans i helvete for å bli hørt.

Det tok 8 år fra jeg la inn bekymringsmelding til de faktisk reagerte og gjorde noe med saken. I mellomtiden så hadde jeg mistet kontakten og fått meg en ny familie så jeg ser ingen grunn til å dra frem gammelt grums nå. Jeg betaler de bidragene jeg skal og ferdig med det og det er min kone enig i. Vi trenger ikke noe som forrykker balansen og harmonien i familien vår.

Det er jo litt trist for barnet ditt som havner i fosterhjem i stedenfor å bo hos sin egen far.

[Alice Ayres]

Tråden er ryddet. Reglene.

- Alice Ayres, mod.

[Silmarill]

Hei, det er kjempedårlig av barnefar å avskrive seg ansvaret for sitt eget barn!

Forferdelig er det!

Ikke nødvendigvis for moren, men helt klart for barnet eterhvert som det vokser opp!!!

Klart barnett vil lure på hvem som er pappaen!

Er det noen som tror at barnet ikke vil lure på det?

Hvorfor tror dere ikke det?

[Gjest Gjest]

Vi forestiller oss ett par, verdens lykkligste.

Mannen i dette forholdet har fått en ny dame, han har barn fra før av med en ex som bare er ute etter å forstyrre. Mannen og hans nye kjæreste sliter med å bli kvitt plageriene til exn. Mannens nye dame utvikler depresjoner og angst pga hans ex terrorisme. Exn sender meldinger hver dag, både til damen og mannen, hun kommer på uanmeldte besøk og er ellers en stor plage. Mannens nye kjæreste begynner å angre på at hun rotet seg borti en mann med barn. Hun vil ut av forholdet. Mannen blir rasende fordi hans idiot ex ødelegger hans nye forhold og må ha kontakt med ham pga ungen de har sammen. Mannen elsker dama si og drar saken til nye høyder for å få slutt på terrorismen. De avtaler møter på familievernkontoret der alle sitter og diskuterer. Exn viser seg yndig og helt uskyldig, helt til sms'ene mannen har blit vist frem. Megleren på familievernkontoret prøver å forklare exn at hun ikke kan holde på slik bare fordi de har barn sammen. Etter xantall møter hjelper ikke dette på noen, exn er fortsatt like terroristisk, og ingenting stopper henne. Barnevernet blir kontaktet, familievernkontoret blir kontaktet igjen. Alt de snakker om, er hva som er ungens beste. I mellomtiden forfaller forholdet til mannen hardt og gale. Hans nye kjæreste er deprimert og trist store deler av dagen, og vil ut av forholdet om ikke ting bedrer seg, selv om hun elsker ham ødelegger det henne å bli. Mannen elsker henne over alt i verden og VET at dette er kvinnen han vil leve med, og setter foten ned for siste gang. Han skriver fra seg ungen og flytter i vei. De begynner ett nytt liv en annen plass, og forholdet blomstrer opp.

Er dette galt?? ER det virkelig galt??? Når morra, I DETTE eksempelet, er ett totalt naut. Er det da galt av en far å skrive fra seg ungen, for å redde sitt eget liv og forhold? Barn, barn, barn, tenk på barna. Jada, tenk på barna, men ikke til enhver pris håper jeg? Det er for galt, at mennesker skal måtte straffes resten av livet, og sette ungen forran ALT, inkludert sjansen til ett lykkelig liv, bare fordi den andre parten ikke syns de fortjener det.

[Gjest Gjest]

Her har far sagt klart i fra at han ikke ønsker noen form for kontakt, så da får jeg bare forholde meg til det. Han har til gjengjeld fått klar beskjed om at barnet vil få alle opplysninger, og at barnet selv får velge om h*n vil oppsøke ham når h*n blir voksen. Jeg kommer aldri til å snakke stygt om pappaen, og h*n vil få svar hvis h*n spør m ting senere (h*n er bare 3 nå). Far vet også at han er velkommen om han skulle ombestemme seg. Det er en ganske spesiell situasjon, så jeg har faktisk forståelse for fars valg, men jeg synes det er kjempesynd både for ham og barnet. For min egen del betyr det bare færre komplikasjoner.

[Nabodama]

Vi forestiller oss ett par, verdens lykkligste.

Mannen i dette forholdet har fått en ny dame, han har barn fra før av med en ex som bare er ute etter å forstyrre. Mannen og hans nye kjæreste sliter med å bli kvitt plageriene til exn. Mannens nye dame utvikler depresjoner og angst pga hans ex terrorisme. Exn sender meldinger hver dag, både til damen og mannen, hun kommer på uanmeldte besøk og er ellers en stor plage. Mannens nye kjæreste begynner å angre på at hun rotet seg borti en mann med barn. Hun vil ut av forholdet. Mannen blir rasende fordi hans idiot ex ødelegger hans nye forhold og må ha kontakt med ham pga ungen de har sammen. Mannen elsker dama si og drar saken til nye høyder for å få slutt på terrorismen. De avtaler møter på familievernkontoret der alle sitter og diskuterer. Exn viser seg yndig og helt uskyldig, helt til sms'ene mannen har blit vist frem. Megleren på familievernkontoret prøver å forklare exn at hun ikke kan holde på slik bare fordi de har barn sammen. Etter xantall møter hjelper ikke dette på noen, exn er fortsatt like terroristisk, og ingenting stopper henne. Barnevernet blir kontaktet, familievernkontoret blir kontaktet igjen. Alt de snakker om, er hva som er ungens beste. I mellomtiden forfaller forholdet til mannen hardt og gale. Hans nye kjæreste er deprimert og trist store deler av dagen, og vil ut av forholdet om ikke ting bedrer seg, selv om hun elsker ham ødelegger det henne å bli. Mannen elsker henne over alt i verden og VET at dette er kvinnen han vil leve med, og setter foten ned for siste gang. Han skriver fra seg ungen og flytter i vei. De begynner ett nytt liv en annen plass, og forholdet blomstrer opp.

Er dette galt?? ER det virkelig galt??? Når morra, I DETTE eksempelet, er ett totalt naut. Er det da galt av en far å skrive fra seg ungen, for å redde sitt eget liv og forhold? Barn, barn, barn, tenk på barna. Jada, tenk på barna, men ikke til enhver pris håper jeg? Det er for galt, at mennesker skal måtte straffes resten av livet, og sette ungen forran ALT, inkludert sjansen til ett lykkelig liv, bare fordi den andre parten ikke syns de fortjener det.

Hvis mora er sånn, er det vel heller ikke heldig for barnet å bo sammen med henne?

Er det ikke bedre å få retten til barnet i stedet for å flykte unna?

Blir nødvendigvis det nye forholdet så bra etterhvert når far har skrevet fra seg ungen sin? Vil han ikke plages av samvittigheten for at han forlot ungen midt i galskapen? Hva vil den nye kjæresten tenke om framtidige barn, kanskje han ikke bryr seg så mye om deres felles barn heller, ettersom han gjorde dette?

Hvordan blir det med respekten for denne mannen som forlater barnet sitt i hendene til ei dame de anser for å være terrorist?

Jeg tror denne barnefaren ville hatt flere og kanskje bedre sjanser til et lykkelig liv jeg da. Det er aldri bare én som er den eneste rette, det finnes flere for hver person. Kanskje denne mannen kunne funnet en dame som var sterkere psykisk enn denne nye dama var?

[Nabodama]

Jeg prøvde en stund, men som mann så har man ikke sjans i helvete for å bli hørt.

Det tok 8 år fra jeg la inn bekymringsmelding til de faktisk reagerte og gjorde noe med saken. I mellomtiden så hadde jeg mistet kontakten og fått meg en ny familie så jeg ser ingen grunn til å dra frem gammelt grums nå. Jeg betaler de bidragene jeg skal og ferdig med det og det er min kone enig i. Vi trenger ikke noe som forrykker balansen og harmonien i familien vår.

Hvorfor tok ikke du ansvar for barnet ditt i stedet for å vente 8 år på barnevernet???

[Gjest mony]

Hvis mora er sånn, er det vel heller ikke heldig for barnet å bo sammen med henne?

Er det ikke bedre å få retten til barnet i stedet for å flykte unna?

Blir nødvendigvis det nye forholdet så bra etterhvert når far har skrevet fra seg ungen sin? Vil han ikke plages av samvittigheten for at han forlot ungen midt i galskapen? Hva vil den nye kjæresten tenke om framtidige barn, kanskje han ikke bryr seg så mye om deres felles barn heller, ettersom han gjorde dette?

Hvordan blir det med respekten for denne mannen som forlater barnet sitt i hendene til ei dame de anser for å være terrorist?

Jeg tror denne barnefaren ville hatt flere og kanskje bedre sjanser til et lykkelig liv jeg da. Det er aldri bare én som er den eneste rette, det finnes flere for hver person. Kanskje denne mannen kunne funnet en dame som var sterkere psykisk enn denne nye dama var?

Nå lo jeg nesten litt her. "funnet seg en dame som var sterkere psykisk" ? Er du velbevart? Hvorfor skal noen som helst finne seg i oppførselen i det innlegget du siterte. Bare idioti

[Nabodama]

Nå lo jeg nesten litt her. "funnet seg en dame som var sterkere psykisk" ? Er du velbevart? Hvorfor skal noen som helst finne seg i oppførselen i det innlegget du siterte. Bare idioti

Ja, det er greiere å skrive fra seg barnet sitt, og overlate det til terroristen, ikke sant?

[Gjest Birger]

Det er jo litt trist for barnet ditt som havner i fosterhjem i stedenfor å bo hos sin egen far.

Mine barn bor hjemme hos sin mor og far de.

Den andre ungen er teknisk sett min, men utover det har jeg, og vil heller ikke ha noe med han å gjøre. Det får holde at jeg oppfyller mine økonomiske forpliktelser til staten.

[Gjest Birger]

Hvorfor tok ikke du ansvar for barnet ditt i stedet for å vente 8 år på barnevernet???

Du mener å kidnappe ungen fra mor som har den daglige omsorgen? Slikt pleier å gå dårlig.

Dessuten traff jeg min nåværende kone, fikk barn, bygde hus og levde mitt eget liv.

Hverken kona eller ungene mine er interessert i å ha noe med min fortid å gjøre og jeg har ikke noe behov for å rippe opp i det heller så da får ting være som de er.