~ Utdanning og inntekt ~

[Livets datter]

Hvis du er singel (eller se for deg at du er det); hvor viktig er utdanningen og inntekten til et annet menneske når du skal velge/finne deg en ny partner? Er det slik at kjærlighet overvinner alt og er første prioritet? Eller kan liten utdanning og lav inntekt føre til problemer og irritasjon senere i livet?

Hvis du forelsker deg i en med liten utdanning og lav inntekt, ville du revurdert dette mennesket som en evt. ny partner?

Til dere i et forhold: Hadde disse tingene noe å si for deg da du valgte å satse på partneren din?

[Helena]

Må nok innrømme at utdannelse betyr noe ja. Ikke utdannelse i seg selv, men det at man velger å utdanne seg kan si noe om interessene til personen. Jeg kan tenke meg at jeg generelt har mer til felles med en som har/tar høyere utdannelse. Det er faktisk ingen i min omgangskrets som ikke enten studerer eller har høyskole/universitetsutdannelse.

Hvis du forelsker deg i en med liten utdanning og lav inntekt, ville du revurdert dette mennesket som en evt. ny partner?

Jeg tror egentlig sjansene for at jeg ville forelsket meg i en uten utdanning/ uten planer om det, faktisk er små, med tanke på manglende felles interesser og det enkle faktum at jeg ikke omgås personer uten utdanning til vanlig (det er "tilfeldig" og ikke et bevisst valg).

Det at kjæresten min holdt på med hovedfaget sitt da vi møttes, gjorde sikkert at jeg underbevisst ble mer positivt innstilt. Men det var ikke noe jeg bevisst tenkte på.

Lav inntekt er derimot ikke noe jeg tenker på.

[Gjest Ethereal]

Jeg er helt enig med Helena her. Siden jeg selv har høy utdannelse, vil det bli stor sprik i syn på tilværelsen og hvilke referanserammer man har. Jeg har opplevd det selv på kroppen. Selv har jeg hovedfag og er i gang med doktorgrad i samme fag, han jeg var sammen med en liten stund, hadde kuttet skolen etter VG, og jobbet som vekter. Vi hadde veldig ulikt syn på det meste, og jeg følte hele tiden at jeg måtte "skru med ned" når vi var sammen, og det hele rant ut i sand etter relativt få uker.

Når det gjelder lønn, er det irrelevant for meg, så lenge jeg har en partner som har ryddige økonomiske forhold, og som kan forsørge seg selv. Om jeg tjener mer eller mindre enn ham, er av mindre betydning.

Moral: like barn leker (som oftest) best...

[Gjest Anonymous]

jeg er gift i dag og har 2 barn..

Utdannelse var faktisk ikke e tankene mine men var kun 19 når jeg traff han og..

Hadde ikke gått noe mer etter viderg selv heller så da hadde jeg vel ikke slike krav til han heller..

Men han har en sånn typisk manne jobb og har gått ykesskolen. Han har fått seg en bra stilling i dag med god inntekt slik at jeg kan være hjemme med våre søte små

Men utdannelse kan kanskje være viktig det altså.

Men er det bedre med en som har gått skole i årevis og har masse studielån enn en med yrkesutdanning og god lønn?

De fleste typiske herreyrker er jo ganske godt betalt.

Man kan jo gå sykepl, lærer osv uten at man har bedre lønn enn de for det. bare mere lån.

Tror det er viktigere å se an personen i måte å være på egentlig. Så lenge man har stå på vilje og liker å jobbe er det nok bra nok tenker jeg.

De man bør se opp for er vel de som ikke gidder noe spør du meg..

[Gjest Engel, ikke pålogget]

Utdannelsen er viktig, fordi det er viktig at man er på "samme nivå" liksom. Man har liksom litt mer like mål i livet, litt like interesser. Jeg har prøvd begge deler, og det ER stor forskjell på en person som kun har vgs i forhold til en som har høyere utdanning, i de aller fleste tilfeller. Men det finnes jo dem som jobber seg oppover også, og de kommer jo opp på samme nivå liksom. Det handler mest om å ha like mål tror jeg.

[Gjest Poirot]

Jeg er nok en liten snobb, og foretrekker partner med utdannelse. Lønn har ingen betydning. Utdannelse gjør at man har felles referanserammer på en del ting, hvilket jeg tidvis merker godt i forhold til en del av mine venner (som er SVÆRT gode venner). Det er ikke alle problemstillinger de forstår (eks Lånekasse, dårlig råd pga nyutdannet, karriere).

Men folk uten utdannelse behøver slett ikke være dumme, hvilket min mor og far er et levende bevis på. De holder mål i diskusjoner vel så godt som de fleste andre. Så det har litt med interesser å gjøre også.

En advokatvenninde hadde (slapp) mekanikersamboer. Han søyt og klaget over at hun tjente mest. De gikk tilslutt hver sin vei, fordi han alltid brukte hennes utdannelse mot henne.

Så kanskje det kan gå begge veier?

[Gjest Zalomine]

Nja, jeg vet ikke helt. Vil instinktivt si at jeg ikke vektlegger utdanning/lønn ved valg av partner.

Det er PERSONEN som er vesentlig. For meg er det nok vitkig å finne en jeg kan diskutere med på et likeverdig nivå, men det er meg revnende likegyldig om vedkommende har en høyere utdannelse, eller bare "lært mye i livet". Men, det er kanskje lettere å finne en i begynnelsen av 20-årene som har "likt nivå som meg" blant de som har utdannelse? Nja, vet ikke. Min bror har tatt en yrkesrettet utdannelse, men jeg føler meg likeverdig med ham selv om jeg har en teoretisk, høy utdannelse (En annen ting er at han nå fortsetter med utdannelse videre da...)

Lønn kan jeg trygt si, jeg velger IKKE partner etter lønn nei!

Men, jeg er nå samboer jeg. Det har jeg vært i et par år, vi møttes som studenter. Ja, vi studerte det samme, så jeg visste jo hva hans utdannelse innebar.

Men, det er ikke viktig for meg med en partner "som kan forsørge seg selv". Vel, i så fall burde han droppa meg, med min lønn hadde jeg ikke hatt råd til mer enn jenterommet hjemme hos mine foreldre trur jeg. Vel, med hans lønn er det ikke store krypinnet han hadde klart heller, men SAMMEN klarer vi oss.

Vi forsørger hverandre, kan man si?

Nei, jeg velger ikke partner utfra lønn eller utdannelse, men hvem personen er. Jeg elsker min samboer, og det hadde jeg gjort uansett hvilken utdannelse han hade hatt, og uavhengig av lønnen hans.

[Litago]

Jeg er veldig enig med Fredagsbarn.

Men samtidig så lurer jeg litt på hvorfor flertallet av menn som jeg har datet har hatt høyere utdannelse?

Er det fordi jeg tiltrekkes av denne type personer?

Jeg la også merke til en annen ting da jeg var ute på "kjøtt-markedet". Hvis jeg datet en mann som tjente mindre enn meg holdt det ikke lenge. Spesielt ikke hvis han i tillegg ikke hadde høyere utdannelse. Det virket som om de ikke taklet at jeg tjente mest. :o

Rart, men sant.

[Gjest ~Hanne~]

Lønn er viktig. Å være forsørger for en mann på permanent basis er uaktuelt for meg. Det vil si at det ikke spiller noen rolle om han tjener mindre enn meg, så lenge det ikke faller inn i den kategorien at han tjener elendig. For en overgansperiode, helt greit, klart jeg skulle ha ytt mitt.

Utdannelse er også vesentlig. Hans verdisyn og ambisjonsnivå vil da samsvare mer med mitt eget.

[Marble]

Ville bare si at det i disse tider med arbeidsledighet og skrale tider (for enkelte som meg) er jeg veldig glad for at han jeg er sammen med tjener ok, noe jeg ikke tenkte paa i det hele tatt naar jeg traff ham!

[Gjest Anonymous]

Er det den store kjærligheten betyr nok ikke penger mye. Er det penger og utd. som står først, hvor lenge vil det forholdet vare.

Se for deg at du treffer en fyr som du blir bergtatt av, men så må du vrake han pga.utdannelse og inntekt ikke passer deg?

Ikke rart det er mye skillsmisser i dag.

Ikke alltid står utdannelse og inntekt i forhold.

Min mann tjener langt over det en som har studert i åresvis.

Jeg har netto utbetalt mer enn han, men det er da ikke noe tema.

Mulig noen setter seg så selv så høyt at de må prøve å finne tilsvarende. Slik blir dere nok aldri helt fornøyd.

En slik tankegang sjokkerer meg litt, mulig dere er helt unge?

[Livets datter]

Mulig noen setter seg så selv så høyt at de må prøve å finne tilsvarende.

Uten å tråkke noen altfor hardt på tærne, må jeg si meg litt enig i det "Gjest" skriver her. Jovisst er det greit at begge tjener greit med penger. Men har virkelig utdannelse så mye å si hvis to personer er glad i hverandre. Man kan jo ha mye felles når det gjelder andre ting...

Og hvor kommer personlige egenskaper inn i bildet?

[Gjest ~Hanne~]

Jeg synes det fortoner seg naivt å tro at man kan leve på luft og kjærlighet alene.

For meg var mitt valg av utdannelse et viktig personlig valg, det gjenspeiler i stor grad hva jeg interesserer meg for. Mange av mine personlige egenskaper kommer til uttrykk gjennom min jobb. En mann som matcher dette valget, passer for meg.

At personlige egenskaper, også utover dette, er det aller viktigste ved valg av partner, det er vel selvsagt, er det ikke?

[Karoline]

Utdannelse og jobb er viktig.

Min mann begynte å studere etter han ble sammen med meg, og jeg var nok pådriver for at han skulle begynne.

Så får vi jo se om det blir noen inntekt av det, etterhvert.

[Gjest Embla s]

Jeg bare stusser litt på denne linken mellom utdanning og høy lønn.. Kjenner mange med over 6 års universitetsutdanning som tjener mindre enn en gjennomsnittlig rørlegger

Hvis jeg forelsker meg i en mann er dette uavhengig av inntekt/utdanning. Tror ikke jeg kunne forelsket meg i en "dum" mann, men man er ikke nødvendigvis dum fordi om man mangler formell utdanning.

(og man er ikke nødvendigvis klok eller interessang selv om man har flere år på universitet/høyskole. Jeg har erfart at mange svært høyt utdannede mennesker kan bli litt fagidioter som vet/kan svært lite utenfor sitt snevre felt - så dette kan slå begge veger)!

[Gjest Zalomine]

Jeg har høy utdanning. Jeg får utbetalt ca 10000 i måneden. Link mellom lønn og utdanning? (vel, årsaken ligger muligens litt i at jeg ikke har fått en relevant jobb, men jobber 80% vaskestilling?)

Men jeg vet at min samboer elsker meg for den jeg er, ikke for den jobben/lønnen jeg har. Dette måtte han jo virkelig fremheve det halve året jeg gikk arbeidsledig etter endt utdanning, og ikke tjente et rødt øre, men levde av ham, og våre oppsparte penger.

Ja, vi har samme utdanning, men ingen av oss tjener spesielt godt for øyeblikket, men vi er sammen pga dem vi er som PERSONER. Uansetthva annet i verden, vi har i alle fall hverandre.

Tanken på å ikke skulle være sammen med ham fordi han jobber som selger? At han skulle dumpe meg fordi jeg er vaskehjelp? At lønn skulle bli viktigere enn kjærlighet?

For oss er antakelig denne trange økonomien en forbigående periode, det vil bedre seg, men uansett.... kjærligheten er så sterk at vi holder sammen uansett hvor lenge dette varer.

[Livets datter]

man er ikke nødvendigvis dum fordi om man mangler formell utdanning.  

(og man er ikke nødvendigvis klok eller interessang selv om man har flere år på universitet/høyskole.

Amen, Embla!!!

[Padmee]

For meg er utdanning/jobb viktig. Men da mener jeg i den betydning at en partner har en utdanning, en yrkesrettet utdanning fra vgs er her like god som en fra høyskole/universitet. Min mann er feridg utdannet fra høyskolen, og selv tar jeg en høyskoleutdanning, men dette er ikke det viktigeste. (Skulle ofte ønske at han var bilmekaninker jeg slik at han kunne ha fikset bilen min. )Det viktigeste er at personen er normalt oppegående og ikke en "taper" som sluttet på skolen etter ungdomsskolen.

[Redhead]

Utdanning og jobb er viktig, men som Padmee skriver så mener jeg også at type utdanning er underordnet.

Selv har jeg høyskoleutdanning og mannen min har fagbrev fra yrkesskole. VI har vært sammen i 10 år og har det utmerket :D !

Blant vennen våre er det all slags folk, heldigvis, for ellers hadde det blitt kjedelig tror jeg.

Når det gjelder lønn så tjener min håndverkermann myyye mer enn meg, så høy utdanning er ikke det samme som høy lønn.

Forøvrig irriterer snobbete folk meg. Jeg har en venninne som ikke kan forstå at jeg trives i selskap med folk som "bare jobber i butikk" (hennes ord). Da sikter hun til noen av damene i "syforeninga" som jeg er med i.

Vel, hun om det! Jeg trives sammen med trivelige folk uavhengig av hva hva slags jobb de har.

[Gjest Turi]

Det er vel egentlig ikke snakk om å vrake en man er stupforelsket i fordi han mangler utdannelse er det vel? Her er det vel mer spørsmål om hvem man faller for i utgangspunktet...

Dersom man faller for den macho brannmann-typen f.eks., toucher man aldri innom tanken å falle for en blek revisor-mann (unnskyld revisorer - jeg vet at dere ikke er slik egentlig )... Det er jo ikke slik at man dumper revisoren når man skjønner at han ikke er brannmann....

Selv har jeg alltid sagt at jeg ikke faller for spesielle ting ved utseendet. Men når jeg ser på hvem jeg har falt for er samtlige veldig tynne (i gjerningsøyeblikket). Det betyr ikke at jeg ikke liker kraftige/tykke menn, eller at jeg ville dumpet en mann pga overvekt - det er bare sånne jeg faller for.

Ellers er jeg enig i at det er viktig at en mann er selvforsørgende, akkurat som det er viktig for meg å være det selv også. Som nevnt i et annet innlegg, tjener ofte rørleggere mer enn høyt utdannede akademikere, så dette punktet har ikke med utdannelse å gjøre.

Jeg har forøvrig aldri datet noen som ikke har hatt/tatt høyere utdannelse, men kunne også tenkt meg at mannen min var litt mer bilmekaniker av og til... :blunke: