~ Utdanning og inntekt ~

[Gjest Anonymous]

En skriver at det er naivt å tro at en kan leve på luft og kjærlighet alene!

Du har jo totalt misforstått diskusjonen!!

En drar frem rørlegger, jovist tjener de bra. Veldig bra kan de tjene og. Har de eks jobb i Nordsjøen er det jo grisebra. Ikke uvanlig med lønn på 600.000.

Slutt å still dere så høyt. Du må nok vrake mange menn før du får full klaff.

[Gjest Poirot]

Folk på Nordsjøen har gjerne god utdannelse. Ihvertfall mange.

Forøvrig tjener nok rørleggere mye bedre enn mange akademikere. Har en venn som jobber på trelastbutikk, og han ble sjokkert når han hørte at jeg måtte spare til en dyr jakke. "Det hadde aldri jeg fixa".

Begynnerlønn for akademikere i staten med hovedfag er normalt sett 268.000

[Gjest ~Hanne~]

Gjest, jeg har fått full klaff.

Og ja, jeg setter meg selv høyt. Og har en mann som gjør det samme, han behandler meg som en dronning.

Det fortjener jeg.

[Gjest Anonymous]

utdanning og lommebok er ikke det jeg tenker først på. Møtte min nåværende kjæreste for 4 år siden. han var da under gjeldsanering og levde på 8500 kr i mnd :D ikke noe problem der i gården for mannen tok meg med storm og har siden gjort det han arbeidet som tømrer men på grunn av en kneskade er han nå på omskolering og lever på ca 9000 kr i dag. jeg er også under utdannelse og lever på studielån/stipend så vi har det ikke akkurat fett, men vi klager ikke. livet har mye mer å by på om en ser bort i fra lommeboken og skoleringen, tenk på hvor mange fantastiske mennesker som ikke har brydd seg om å gå på skole år etter år, men har vært hard arbeidende mennesker hele livet? Det eneste jeg ikke hadde akseptert var om mannen i mitt liv ikke ville jobbe, en slik latsabb til gubbe ville jeg ikke ha hatt om ahn da ikke hadde arvet en hel haug med penger da IRONI TIL DE SOM IKKE FORSTO DEN

Nei takke meg til mannen i mitt liv som blir mannen min på riktig når vi har kommet til pengene

[Gjest Anonymous]

Det viktigste er nok hva man har innenfor og ikke hvilken tittel man kan smykke seg med...

Men; min eks hadde mindre utdanning enn meg. Han har aldri vært særlig begeistret for det å utdanne seg..Sier at jeg må være psykopat siden alle psykopater jo tror de er noe...og skal bli noe. Han håper min eksamen går til helvete for å si det pent. Jeg har valgt å studere alene for at vi begge lettere skulle få samvær med ungen.

Selv håper han på at Bill Gates skal sende han litt lommerusk..

[Gjest Anonymous]

En rettelse. Det er vel ikke mange arb.plasser som Nordsjøen hvor det er så mange ufaglærte. Og ingen arb.som har så god lønn.

[OppNed]

Partners lønn har aldri vært en trigger for min del. Mest fordi jeg allerede på gymnasnivå var innstilt på å greie meg selv, legge ting til rette på en måte som gjorde at jeg skulle slippe å måtte gnåle om andres penger. Dette har aldri vært mitt mål, og vil aldri bli det heller. Takk og pris, så har ting blitt slik jeg ønsket det, på denne fronten.

Når det kommer til utdannelse derimot...så må jeg si at de mennene jeg har møtt som jeg personlig har funnet interressante har hatt god utdannelse, ja. Om ikke i helt purung alder, så ihvertfall i voksen alder. Om dette er tilfelidig eller ikke kan jeg ikke gjøre rede for. Det er bare slik.

Det å ha en partner som er selvhjulpen er et must. Er selvhjulpen selv, og vil at han skal være det. Ikke noe avhengighetsforhold på bakgrunn av kun økonomi! Gjerne dra lass sammen, for all del. Men med sammen så legger jeg at begge to bringer inn penger. Og deler de viktigste utgiftene likt. For meg er alt som har med konkrete verdier, altså hus/bopel, viktigst. Har sett nok av eksempler på folk som har endt på bar bakke fordi de trodde det betydde noe i jussens verden at de hadde betalt for lørdagsbiff og sengetøyet.

Vil tilføye at jeg aksepterer at andre tenker annerledes rundt dette. Uten at dette ville passet meg en uke engang.

Maiken

[Icy]

For meg er utdanning/jobb viktig. Men da mener jeg i den betydning at en partner har en utdanning' date=' en yrkesrettet utdanning fra vgs er her like god som en fra høyskole/universitet. Min mann er feridg utdannet fra høyskolen, og selv tar jeg en høyskoleutdanning, men dette er ikke det viktigeste. (Skulle ofte ønske at han var bilmekaninker jeg slik at han kunne ha fikset bilen min. )Det viktigeste er at personen er normalt oppegående og ikke en "taper" som sluttet på skolen etter ungdomsskolen.[/quote']

Tror ikke Bill Gates hadde så mye formell utdannelse at det gjorde noe... Han er kanskje en taper han da?

(dette er vel egentlig en utdødd link men men.. hehe)

[Arkana]

Må nok innrømme at utdannelse betyr noe ja. Ikke utdannelse i seg selv, men det at man velger å utdanne seg kan si noe om interessene til personen. Jeg kan tenke meg at jeg generelt har mer til felles med en som har/tar høyere utdannelse. Det er faktisk ingen i min omgangskrets som ikke enten studerer eller har høyskole/universitetsutdannelse.

Jeg tror egentlig sjansene for at jeg ville forelsket meg i en uten utdanning/ uten planer om det, faktisk er små, med tanke på manglende felles interesser og det enkle faktum at jeg ikke omgås personer uten utdanning til vanlig (det er "tilfeldig" og ikke et bevisst valg).

Du sa akkurat det jeg mente.

[Arkana]

(dette er vel egentlig en utdødd link men men.. hehe)

Det la jeg ikke merke til engang.

[Gjest Madam Felle]

Sitter med spørsmålet: Hva anser dere som utdanning?

Er det bare høyskole og universitet, som blir regnet med som utdannelse?

hvem er det som tror at en bilmekaniker, rørlegger ol ikke har en utdannelse?

[aline]

Jeg er opptatt av at mannen har ORDEN på økonomien (lært av ett par dårlige erfaringer der..), DET er viktig.

Hva slags utdannelse han har, hva han jobber med og hvor høy inntekt han har er ikke vesentlig for meg så lenge han klarer å betjene utgiftene sine og finner meningene sine andre steder en i VG og Dagbladet.... "for det MÅ jo være rett, ellers hadde de ikke skrevet det!" (enda en "dårlig" erfaring...)

har bodd sammen med en svinintelligent fyr med masse utdannlse, flere gode jobber som han mistet fordi han rett og slett ikke dugde til noe annet en å være smart....

har vært sammen med taxisjåfør som setter jobb høyt og elsker å være sosial og gjør jobben sin glimrende, og har datet flere av forskjellige typer.

det eneste jeg nå har som "kriterie" er at han har jobb, og at han klarer å betjene utgiftene sine uten inkassoer og uten at jeg trenger å engang TENKE på det! Også må han være sosialt intelligent på normalt nivå og kunne tenke selv.

[Gjest gjest1]

Jeg har aldri vurdert om en mann har utdanning og/eller god økonomi før jeg ble involvert. Det har gjerne vært personlige egenskaper, felles interesser og utseende som har spilt en rolle først og fremst i min dating-historie. Men jeg skal være ærlig nok og innrømme at jeg i dag nok ikke hadde blitt sammen med en del av de jeg har datet - og en del av de jeg nå ikke ville datet har ikke utdannelse. Grunnen til at jeg nå ikke ville datet dem, er at de har stått på stedet hvil hele denne tiden.

Utdannelse er ikke viktig, men personlig utvikling er. Som noen nevnte, du kan være døll som fy selv om du har flere års utdannelse. Samtidig kan de som har satset på utdanning gjennom livets skole være utrolig spennende, f.eks. de som har startet for seg selv etc.

[Diva]

Jeg er opptatt av at mannen har ORDEN på økonomien (lært av ett par dårlige erfaringer der..), DET er viktig.

Hva slags utdannelse han har, hva han jobber med og hvor høy inntekt han har er ikke vesentlig for meg så lenge han klarer å betjene utgiftene sine og finner meningene sine andre steder en i VG og Dagbladet.... "for det MÅ jo være rett, ellers hadde de ikke skrevet det!" (enda en "dårlig" erfaring...)

det eneste jeg nå har som "kriterie" er at han har jobb, og at han klarer å betjene utgiftene sine uten inkassoer og uten at jeg trenger å engang TENKE på det! Også må han være sosialt intelligent på normalt nivå og kunne tenke selv.

Signerer denne. Godt sagt, Aline :D

[*marte*]

For min del er det ambisjonsnivå som har noe å si. Jeg har mange mål og ønsker for livet mitt, og jeg hadde ikke orket å være sammen med en som bare sullet rundt.

Når det er sagt kan det jo hende at det jeg legger i å ha mål i livet henger tett sammen med det å ha utdannelse, fordi det er en naturlig start for å oppnå det man ønsker.

Det er nok ikke helt tilfeldig at jeg dumpet han som ikke kunne snakke engelsk og strøk til fagbrevet... og nå er gift med en med 4 års utdannelse.

[Gjest Chanda]

I mine forhold har det alltid vært meg som har hatt mest utdannelse og også tjent mest og hatt mest jordisk gods. For meg har dette vært helt uproblematisk - det er ikke utdannelsen som gjør et menneske interessant for meg. Som Aline sier så er det viktigste at personen faktisk HAR en jobb, at vedkommende har orden på livet sitt og ikke minst liker det han jobber med.

Det er så mange faktorer som gjør en partner interessant - for meg er det helt nødvendig at han er glad i barn, glad i dyr, bidrar med husarbeid på lik linje som meg, at han har interesser (gjerne sport), at han liker å gå turer i skog og mark, at han liker å diskutere, liker de samme ferieformer som jeg ... Utdannelse har ingenting med dette å gjøre ...

[Gjest Anonymous]

Høyere lang utdanning er (dessverre!) ikke ensbetydende med høy inntekt.

Med fare for å provosere de uten utdanning- og med fare for å virke overfladisk: ja, for meg betyr det svært, svært mye.

Jeg går ikke rundt og tenker over "han må ha...og .."

Møter jeg noen hyggelige menn so mtilfeldigvis ikke har høyere utdannelse forandrer ikke det min oppfatning av dem. Dersom jeg i utgangspunktet liker et menneske, spiller selvfølgelig utdannelse ingenting. Folk er folk. Og intelligens har ikke nødvendigvis noe med om man er utdannet eller ei.

Når det er sagt, møter jeg ikke på så mange menn uten høyere utdanning. Det har kanskje noe med hvilke signaler man ubevisst sender ut, hvilke steder man vanker, interesser, bosted og vennekrets å gjøre.

Jeg foretrekker menn med høyere utdannelse. Men det betyr ikke at slike menn forstår så mye av den grunn. Min eks. hadde høyere utdannelse, men han manglet massevis av andre mennesklige kvaliteter som jeg ønsket.

Sannsynligheten er størst for at jeg vil leke med en som driver med det samme som meg selv, eller noe liknende.

Forøvrig har jeg kommet frem til erkjennelsen om at det er minst viktig å finne en mann. Livet består i så mange andre muligheter: reise verden rundt, jobbe i utlandet, osv. Dessuten er menn rare uansett utdannelse eller ikke.

[Melissa Gioberti]

Og gjest over, det var meg.

[Gjest pace]

Jeg er litt enig med Zalomine her i at det handler om Personen. Kjærlighet burde ikke ha noen utenom menneskelige grenser emm.

Det som i så fall blir viktig for meg er sinnet til partneren. Om hun respekterer utdanning og er villig som meg å komme seg noen vei, er nygjerrig, er mye viktigere enn om hun har bra eller dårlig utdanninglønn.

Det er idealet ivertfall.

[nyibyen]

Og gjest over' date=' det var meg.[/quote']

Veldig enig med det du skrev over! :enig_animasjon: