Destruktivt forhold..trenger hjelp

[Gjest Gjest_lille meg_*]

Lang historie kort:

Er forlovet med en fyr, vi har bodd sammen helt siden starten (litt over 1 års tid), bryllup skal egentlig stå til sommeren. Sambo er av den veldig sjalu typen, selv om jeg alltid er hjemme og aldri har gått ut uten ham- Han har ingen grunn til å ikke stole på meg. han derimot har forelsket seg i andre underveis, noe han har benektet ved konfrontasjon - helt til jeg viste han de håndfaste bevis. Han røyker hasj og når han drikker, drikker han seg så drita at han går til psykisk og fysisk angrep på meg og han husker absolutt ingenting etterpå. Sist gang - for noen uker siden- dro han til meg på kjeven, reiv meg i håret, tok kvelertak på meg, forstuet fingeren min, dyttet meg og kastet sko etter meg. dette innebar blåmerker på kroppen og arr på sjela og en ukes sykemelding etter at kolleger på jobben ble bekymret. Jeg føler han anklager meg, mistenkliggør meg, lar meg ta alle avgjørelser og alt ansvar ift hus og økonomi osv. Jeg er blitt deprimert etter alt dette, jeg orker ikke mer, men klarer liksom ikke løsrive meg vekk av en eller annen grunn. Jeg har for lengst sluttet å planlegge bryllupet . Familien min reagerer fordi de ser hvor utslitt jeg er. Men sambo mener jeg elsker å grave meg ned i problemer, men jeg er jo bare interessert i en løsning på problemene...jeg er lei av å leve i angst og jeg er lei av at alle penger går til rus, og at han legger alt ansvaret på meg hele tiden.

Skjønner ikke hvordan jeg skal løsrive meg, jeg vet at det bare blir vanskeligere for meg jo lengre jeg blir.. men uansett hvor alvorlig en situasjon eller krangel er, så går jeg jo ikke. Har bare vært uten hverandre 1 natt så langt, så jeg får meg ikke engang til å reise vekk et par dager. Ble operert i hodet i går, når jeg kom hjem fra sykehuset ble det bare heftig krangling igjen..føler ikke han tar hensyn i det hele tatt - noen gang!! føler meg liten, overkjørt og manipulert,vil vekk..

Tror jeg trenger å v're singel noen år, komme meg litt å finne meg sjæl rett å slett, men hvordan? trenger svar fra andre i samme situasjon..

Hilsen ei jente som ikke veit hva hu skal gjøre...

[msDelenn]

ta kontakt med krisesenteret i Oslo. de kan veilede deg hvordan å komme deg vekk fra en tyrann.

Du må være sterk, og bryte ut. Ingen skal ha det slikt i et forhold!

[Antoinette]

Pakk sakene dine og dra hjem til familien din, få noen til å være med deg så kan ikke plutselig kommer hjem og går til angrep på deg, dette forholdet må du ut av. Ta også kontakt med fastlegen din som kan henvise deg videre til psykolog. Det er god hjelp og få.

Og en ting du skal gjøre umiddelbart er å slutte å se på deg selv som svak og ubehjelpelig for det er du ikke.

Masse lykke til og stor klem til deg!!

[Gwendolyn]

Lang historie kort:

Er forlovet med en fyr, vi har bodd sammen helt siden starten (litt over 1 års tid), bryllup skal egentlig stå til sommeren. Sambo er av den veldig sjalu typen, selv om jeg alltid er hjemme og aldri har gått ut uten ham- Han har ingen grunn til å ikke stole på meg. han derimot har forelsket seg i andre underveis, noe han har benektet ved konfrontasjon - helt til jeg viste han de håndfaste bevis. Han røyker hasj og når han drikker, drikker han seg så drita at han går til psykisk og fysisk angrep på meg og han husker absolutt ingenting etterpå. Sist gang - for noen uker siden- dro han til meg på kjeven, reiv meg i håret, tok kvelertak på meg, forstuet fingeren min, dyttet meg og kastet sko etter meg. dette innebar blåmerker på kroppen og arr på sjela og en ukes sykemelding etter at kolleger på jobben ble bekymret. Jeg føler han anklager meg, mistenkliggør meg, lar meg ta alle avgjørelser og alt ansvar ift hus og økonomi osv. Jeg er blitt deprimert etter alt dette, jeg orker ikke mer, men klarer liksom ikke løsrive meg vekk av en eller annen grunn. Jeg har for lengst sluttet å planlegge bryllupet . Familien min reagerer fordi de ser hvor utslitt jeg er. Men sambo mener jeg elsker å grave meg ned i problemer, men jeg er jo bare interessert i en løsning på problemene...jeg er lei av å leve i angst og jeg er lei av at alle penger går til rus, og at han legger alt ansvaret på meg hele tiden.

Skjønner ikke hvordan jeg skal løsrive meg, jeg vet at det bare blir vanskeligere for meg jo lengre jeg blir.. men uansett hvor alvorlig en situasjon eller krangel er, så går jeg jo ikke. Har bare vært uten hverandre 1 natt så langt, så jeg får meg ikke engang til å reise vekk et par dager. Ble operert i hodet i går, når jeg kom hjem fra sykehuset ble det bare heftig krangling igjen..føler ikke han tar hensyn i det hele tatt - noen gang!! føler meg liten, overkjørt og manipulert,vil vekk..

Tror jeg trenger å v're singel noen år, komme meg litt å finne meg sjæl rett å slett, men hvordan? trenger svar fra andre i samme situasjon..

Hilsen ei jente som ikke veit hva hu skal gjøre...

Det første seriøse forholdet mitt var skikkelig destruktivt, for begge to. Jeg var den eneste som innsåg dette til slutt. Jeg var ung da, så jeg søkte meg inn på fhs. jeg var skikkelig psykisk nedbrutt på denne tiden, null selvtillitt, og var vel egentlig manipulert til å tro at jeg ikke klarte meg uten han. jeg gjorde det slutt da jeg var på fhs, to trygge timer unna han. Prøv å se på det som da man river av et plaster: fort=veldig vondt i begynnelsen, men går fort (?) over, sakte=sakte pining.. Det var ekkelt, og veldig skummelt, men det tok ikke lange tiden før jeg fikk belønning i form av at hele verden var løftet av skuldrene mine. Forbered deg på kraftige opp- og nedturer, de vil flate seg ut etterhvert, og til slutt finner du den gode gamle deg-selv igjen, med mer styrke og rikere på erfaring. det vil ta tid, men du klarer det. Lover!

Familien din merker noe på deg sier du, åpne deg opp til dem og nyt godt av støtten deres.