Nykjæresten til eks

[Gjest ts]

Hormoner er ingen undskyldning for å mishandle barn. For det er det som er konsekvensen av en slik handling. Jeg er i en svært lik situasjon som deg. Har hatt et solid rettoppgjør med eksen for etpar år siden, men nå er alt dette glemt og vi samarbeider helt fantastisk. Jeg har hatt etpar forhold etter dette , og begge disse har mildt sagt vært både joviale, forståelsesfulle (langt mer enn antagelig jeg hadde vært selv) og ikke minst satt pris på at jeg fokuserer på datteren min. Jeg velger å tro så godt om dem at de hadde dumpet meg på flekken om jeg ikke hadde vært ansvaret verdig.

Jeg brukte ordet mishandling og regner med noe pes for den her. Men når jeg ser for meg min egen datter få en beskjed om at hun ikke får komme til meg fordi kjæresten min har nektet, kan jeg nesten ikke finne noe mer passende ord. Jenta di er den eneste store taperen her, og denne dama må være et svært lite menneske når hun kan oppføre seg slik. Hormoner eller ikke hormoner: Sånn oppfører ikke voksne ansvarlige mennesker seg. Jeg ville gjort som noen andre her har foreslått; Involver famiile og venner, kjemp for datteren din sin rett til å ha et godt forhold til faren sin.

Familien til eksen min vil ikke blande seg, de mener dette er noe vi må ordne opp i. Jeg finner det svært vanskelig å gjøre mere enn det jeg allerede har gjort til nå. Familien til eksen min bor 15min unna med bil, men de kommer aldri innom for å besøke jentungen eller ta henne med seg på felles familiesøndagstur. De har vært her på bursdagen hennes, det skal de ha.

Jentungen har hatt en periode nå der hun har stilt spørsmål om hvorfor mamma og pappa ikke kan være kjærester, for hun er så glad i oss begge. Eksen min kom her en ettermiddag da (før dette med nydama skjedde) og vi snakket mye med henne og forklarte at mamma og pappa er veldig gode venner og akkurat like glad i henne, men at vi ikke kan være kjærester lengre. Hun var så liten da det ble slutt at hun husker ikke noe annet.

Jeg blir så innmari fortvilet!!

Eksen min ringte tidligere idag nå, han tør ikke ringe annet enn fra jobb, så ikke samboeren klikker helt.

Han er og fortvilet, og på en måte skjønner jeg han, for han er litt mellom barken og veden nå, han skal jo snart bli far igjen og vil ikke ha et rent helvete hjemme.

Men jeg må si nydama skjulte sin virkelige side veldig godt, hun kunne kommet med dette før og ikke nå!

[gullet76]

Hun er nok sjalu, og muligens redd for at samboeren skal være mer glad i barnet dere har sammen - enn det de får sammen. Mye tanker og følelser som strømmer gjennom kroppen når man er gravid. Ikke for at det er noen unnskyldning. Men sjansen er jo der for at hun vil normalisere seg, og ikke se på dere som en trussel. For det er slik det virker som hun ser dere nå.

Jeg har blitt noe av en ekspert når det gjelder "ny" kjæreste som ikke takler "gamle familien". Eksen min har hatt et forhold i 3 år, og de har vært samboere i nesten halvannet. Men hennes sjalusi ovenfor meg og barna er helt av en annen verden. Vi får ikke ha kontakt utenom når det gjelder henting/levering (vi har jo det, men hun vet det ikke). Hun misliker at han har barn fra før av og at deres liv må legges til rette rundt det (annenhver helg, og to uker om sommeren). Hun vil at de skal ha egne barn, og ha sitt liv - uten at tidligere barn skal følge med på lasset.

Og det mest latterlige er at han lar henne styre på. Han har i snart 1 år vært hjemme hos meg annenhver helg med ungene (jeg flytter ut), fordi hun ikke vil ha dem i leiligheten :-(

Håper virkelig nydama i deres tilfelle roer seg når babyen kommer til verden. Trist at det skal være så vanskelig....

[Gjest ts]

Hun er nok sjalu, og muligens redd for at samboeren skal være mer glad i barnet dere har sammen - enn det de får sammen. Mye tanker og følelser som strømmer gjennom kroppen når man er gravid. Ikke for at det er noen unnskyldning. Men sjansen er jo der for at hun vil normalisere seg, og ikke se på dere som en trussel. For det er slik det virker som hun ser dere nå.

Jeg har blitt noe av en ekspert når det gjelder "ny" kjæreste som ikke takler "gamle familien". Eksen min har hatt et forhold i 3 år, og de har vært samboere i nesten halvannet. Men hennes sjalusi ovenfor meg og barna er helt av en annen verden. Vi får ikke ha kontakt utenom når det gjelder henting/levering (vi har jo det, men hun vet det ikke). Hun misliker at han har barn fra før av og at deres liv må legges til rette rundt det (annenhver helg, og to uker om sommeren). Hun vil at de skal ha egne barn, og ha sitt liv - uten at tidligere barn skal følge med på lasset.

Og det mest latterlige er at han lar henne styre på. Han har i snart 1 år vært hjemme hos meg annenhver helg med ungene (jeg flytter ut), fordi hun ikke vil ha dem i leiligheten :-(

Håper virkelig nydama i deres tilfelle roer seg når babyen kommer til verden. Trist at det skal være så vanskelig....

Hun har heldigvis ingen problemer i forhold til jenta mi, bare meg. Hun har hentet i barnehagen, og faktisk hatt jenta ei helg selv da faren måtte reise gjennom jobben på si pappahelg. Dette er helt fint for meg, for det er sånn vi gjør det hjemme her og hvis jeg har arbeidshelg på min helg så er det mannen min som har frøkena.

[Honey Bee]

Hun er nok sjalu, og muligens redd for at samboeren skal være mer glad i barnet dere har sammen - enn det de får sammen. Mye tanker og følelser som strømmer gjennom kroppen når man er gravid. Ikke for at det er noen unnskyldning. Men sjansen er jo der for at hun vil normalisere seg, og ikke se på dere som en trussel. For det er slik det virker som hun ser dere nå.

Jeg har blitt noe av en ekspert når det gjelder "ny" kjæreste som ikke takler "gamle familien". Eksen min har hatt et forhold i 3 år, og de har vært samboere i nesten halvannet. Men hennes sjalusi ovenfor meg og barna er helt av en annen verden. Vi får ikke ha kontakt utenom når det gjelder henting/levering (vi har jo det, men hun vet det ikke). Hun misliker at han har barn fra før av og at deres liv må legges til rette rundt det (annenhver helg, og to uker om sommeren). Hun vil at de skal ha egne barn, og ha sitt liv - uten at tidligere barn skal følge med på lasset.

Og det mest latterlige er at han lar henne styre på. Han har i snart 1 år vært hjemme hos meg annenhver helg med ungene (jeg flytter ut), fordi hun ikke vil ha dem i leiligheten :-(

Håper virkelig nydama i deres tilfelle roer seg når babyen kommer til verden. Trist at det skal være så vanskelig....

Det er over min fatteevne at mennesker blir i et slikt forhold???!!!!

[gullet76]

Det er over min fatteevne at mennesker blir i et slikt forhold???!!!!

Som eksen min sier.... Kjærlighet....

Selv om dette er helt forbi min fatteevne også. For meg er det det mest naturlige i hele verden og åpne armer og hjem for min kjæres barn.

[Honey Bee]

Som eksen min sier.... Kjærlighet....

Selv om dette er helt forbi min fatteevne også. For meg er det det mest naturlige i hele verden og åpne armer og hjem for min kjæres barn.

Min kjærlighet hadde forsvunnet fort hvis min nye kjæreste hadde oppført seg sånn!

Barna kommer først,uansett.

[gullet76]

Min kjærlighet hadde forsvunnet fort hvis min nye kjæreste hadde oppført seg sånn!

Barna kommer først,uansett.

For de som setter barna først, så er dette naturlig ja. Men nå skal jeg ikke kuppe tråden til TS her

[Gjest Gjest_olea_*]

Det er alltid to sider av en og samme sak. Antakelig så er det mor som unnlater å si en "bitteliten" detalj her... Hadde vært interessant å hørt stemor sin versjon.

[Gjest Gjest]

Det er alltid to sider av en og samme sak. Antakelig så er det mor som unnlater å si en "bitteliten" detalj her... Hadde vært interessant å hørt stemor sin versjon.

Så når noen oppfører seg komplett urimelig så betyr det at skylden skal fordeles mellom den som blir offer for urimeligheten og den urimelige???

Hva er det for noe tull?! Verden er full av idioter som skylder på andre og lager helvete i andres liv fordi de selv har et problem.

Denne stakkars mannen er nå mellom barken og veden. Han må gå på tå hev for at den gravide damen hjemme ikke skal fyre seg opp med sjalusi og faenskap og kan vel knapt nevne eksens navn før det blir et helvete i heimen. Så har han et barn fra før som skal ivaretaes og et godt forhold til en eks som han tydeligvis respekter. Det er enormt dårlig gjort å sette han i denne situasjonen,for hun bruker nok det ufødte barnet som pressmiddel og da kan han i verste fall sitte som helgepappa til to barn om ett års tid. Helt naturlig at han da velger å gå stille i dørene,for alternativet er skremmende.

Hadde jeg vært denne faren så hadde jeg dradd samboeren med på et familievernkontor.

Hilsen mor og stemor.

[:-) anna]

Jeg synes faktisk par som går fra hverandre burde oppfordres til å gå til flere meklinger når en eller begge får ny kjæreste, eller når et nytt forhold blir seriøst.

Kanskje hadde den nye kjæresten hatt godt av å få en liten realitetsjustering om at man faktisk flytter inn i en familiesituasjon med rutiner og der hovedhensynet faktisk er at små barn skal få lov til å beholde tryggheten i at mor og far er de samme som de har vært.

Hadde jeg vært deg hadde jeg bedt om et møte på familievernkontoret. Bedre å ta tak i dette nå enn å la det vokse seg til noe stort og enda vanskeligere. Og da må faktisk pappan også ta stilling til at det skjer en endring i noe som har fungert og at datteren hans er i ferd med å bli skadelidende.

[Gjest Gjest]

Tja..... når man får seg en kjæreste medunge fra før av, så er det kjæresten man får. ikke exn hans/hennes med på kjøpet. er det så vanskelig å forstå egentlig? jeg sitter ikke i den situasjonen, og takke herren for det. kan uansett forstå at nykjæresten i denne saken har noe i mot deg, gravid og hormonell som hun garantert er. og tenker nok mye over sin situasjon i dette, og overdriver sine relasjoner til deg. sett deg på gjerdet og vent til hun har født, så tipper jeg ting blir bedre. eller verre fordi de 3 nå er en familie, med din unge som +. og ikke deg. lykke til hvertfall

[Gjest *lucky*]

Visst jeg har forstått ts rett så er far en type som ikke klarer å stå for sine egne meninger. Vil bare fortelle min erfaring med å leve med en slik far.

Jeg tenker spesielt på at du velger å lyve til din datter fordi far ikke tar anvar, noe som han jo ikke gjorde på farsdagen. Jeg vil tro din datter merket at ting ikke var helt ok den dagen..

Jeg har vokst opp med en far som ikke hadde egne meninger og hans kone tok styringen på det meste. Synes kanskje faren til din datter kan være en sånn type.??

Jeg har ihvertfall forstått at det ikke var bra for meg å aldri bli fortalt at ting min far gjorde ikke var rett. Han sto aldri opp for meg feks i diskusjoner som jeg hadde med hans nye kone. Uansett hva hun kunne få seg til å si så var han enig eller han tiet. Har skjønt at hans kone har vært sjalu og helst skulle sett at jeg ikke fantes.

Jeg trodde i mange år at det var jeg som alltid gjorde feil pga de tilbakemeldingene jeg fikk fra min far, men jeg har forstått nå et det var dem som ofte gjorde feil og ikke jeg.

Jeg kunne feks ikke bo der fordi jeg var "umulig.

Det jeg prøver å fortelle er at din datter kanskje har beste av at du er ærlig når det oppstår ting i forhold til far som feks denne farsdagen. Det kan virke ganske fælt men som fortalt så hadde jeg mye skyldfølelse i oppveksten fordi ingen fortalte meg at den måten far og hans kone behandlet med på ikke var rett!!

Så klart er alle slike situasjoner individuelle så du må følge hjertet ditt men for all del ikke gjør datteren din en bjørnetjeneste ved å la henne tro at ting er ok selv om de voksne gjør rare ting.

[Glitnir]

Jeg har blitt noe av en ekspert når det gjelder "ny" kjæreste som ikke takler "gamle familien". Eksen min har hatt et forhold i 3 år, og de har vært samboere i nesten halvannet. Men hennes sjalusi ovenfor meg og barna er helt av en annen verden. Vi får ikke ha kontakt utenom når det gjelder henting/levering (vi har jo det, men hun vet det ikke). Hun misliker at han har barn fra før av og at deres liv må legges til rette rundt det (annenhver helg, og to uker om sommeren). Hun vil at de skal ha egne barn, og ha sitt liv - uten at tidligere barn skal følge med på lasset.

Og det mest latterlige er at han lar henne styre på. Han har i snart 1 år vært hjemme hos meg annenhver helg med ungene (jeg flytter ut), fordi hun ikke vil ha dem i leiligheten :-(

I alle dager, går det virkelig an? Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg i et forhold definitivt vil foretrekke at mannen ikke har barn fra før, men dersom man nå først har valgt å gå inn i dette forholdet, så kan man bare ikke oppføre seg slik.

Jeg sliter også med å skjønne at mann/far i dette bildet virkelig kan akseptere noe slikt? Du sier at han har tendenser til å stikke hodet i sanden ved problemer, men ærlig talt! Det er da hans egen barn! Dette overgår min fatteevne, i alle fall.

[Gjest Gjest, ts]

Hei!

En liten oppdatering fra trådstarter her...

Min eks og jeg møttes på familievernkontoret for noen dager siden, og jeg er skikkelig glad for at vi gjorde det.

Fikk snakket skikkelig ut, og det bekreftet at vi fortsatt er like gode venner som før.

Det kom frem til at nysamboeren hans er plaget med skikkelig sjalusi ovenfor meg (ikke barnet vårt), og han har hatt mange samtaler med henne om det.

Vi skrev ny samværsavtale, basert på den første, der vi og tok med kjøreregler ang f.eks avslutning i barnehage, luciadag, danseforestilling osv der det er naturlig at vi alle møter opp.

Inkluderte også henne og min mann i avtalen, f.eks at de skal ha barnet hvis min eks og jeg er på reise i forbindelse med jobb når vi selv skal ha barnet.

Og om noen uker skal jeg og min eks sin samboer møtes på familievernkontoret og snakke sammen (hun som ville det, og helt i orden for meg!). Det tror jeg er meget fornuftig.

Så alt i alt ser det ut for at dette ordner seg til det beste for barnet vårt!!

[tingeling]

Hei!

En liten oppdatering fra trådstarter her...

Min eks og jeg møttes på familievernkontoret for noen dager siden, og jeg er skikkelig glad for at vi gjorde det.

Fikk snakket skikkelig ut, og det bekreftet at vi fortsatt er like gode venner som før.

Det kom frem til at nysamboeren hans er plaget med skikkelig sjalusi ovenfor meg (ikke barnet vårt), og han har hatt mange samtaler med henne om det.

Vi skrev ny samværsavtale, basert på den første, der vi og tok med kjøreregler ang f.eks avslutning i barnehage, luciadag, danseforestilling osv der det er naturlig at vi alle møter opp.

Inkluderte også henne og min mann i avtalen, f.eks at de skal ha barnet hvis min eks og jeg er på reise i forbindelse med jobb når vi selv skal ha barnet.

Og om noen uker skal jeg og min eks sin samboer møtes på familievernkontoret og snakke sammen (hun som ville det, og helt i orden for meg!). Det tror jeg er meget fornuftig.

Så alt i alt ser det ut for at dette ordner seg til det beste for barnet vårt!!

Så bra! Godt å høre at du og x-en klarer å samarbeide selv om nykjæresten hans lager problemer. Og godt å høre at dere er så konstruktive!

[Amom]

Jeg synes ikke det er du som skal ta opp dette med henne.

Faren bør være såpass voksen at han gir klar beskjed om hvor landet ligger!

Du får ta en prat med han om hva du mener og ønsker

[Megana]

Kjempebra at dere skal møtes og snakke, hold oss oppdatert

[Gjest Don Giovanni]

Min kjærlighet hadde forsvunnet fort hvis min nye kjæreste hadde oppført seg sånn!

Barna kommer først,uansett.

kunne bare alle skjønt akkurat det!

[Gjest Gjest]

Hvordan går det?

[Gjest maya76,ts]

Hvordan går det?

Hei!

Jo, det går relativt greit, har fortsatt ikke snakket m nydama til eks. Jeg sa at det er helt ok for meg å møte henne, men jeg sendte ballen over til hun, og sa at hun fikk bestemme dato. Ikke hørt noe utspill fra henne.

Min eks har nå merket at jeg har fulgt ønskene til nydama, der jeg ikke ringer eller sender sms etter arbeidstid når det gjelder barnet. Han gikk derfor glipp av en frokost i barnehagen fordi jeg hadde fri og leverte barnet senere..ringte med en gang jeg visste at eksen var kommet på jobb, men da var det forseint. Sikkert barnslig gjort av meg, men jeg kjenner han såpass at jeg vet at det eneste som får opp øynene hans er å få merke konsekvensene på kroppen.

Jeg snakker fortsatt positivt til barnet ang faren og samboeren, men jeg er innmari usikker på hvordan samboeren hans snakker om meg til barnet. Merker nå en endring hos barnet. Hun vil helst ikke til faren lengre, sier hun liker seg best hjemme. Likedan nevner hun ikke faren når hun er her, mot tidligere der hun fortalte hvor kjekt hun hadde det. Nydama til eksen sa til meg da dette styret var at hun vil ikke at mannen min eller meg skal nevne dem hjem til oss, men det er jo helt umulig! Prøvde å forklare nydama at vi alle fire voksne er viktig i barnet sitt liv og at hun må få lov til å snakke om oss alle uansett hvem hun er til.

Ok, relativt greit er vel kanskje en overdrivelse....men jeg får iallefall ikke stygge sms fra nydama lengre, det er jo en begynnelse!

Synes og forresten det er vondt at barnet henvender seg mer og mer til mannen min istedet for faren. Kommer veldig tydelig frem at hun ser på han som en farsfigur selv om han ikke er biologisk far. Vi kaller mannen min konsekvent ved fornavn, ikke stefar, bonuspappa eller noe andre substitutter for pappa. Likedan har jeg alltid sagt til barnet at hun har bare en mor og en far, men at mannen min og nydama til eksen og er veldig glad i henne og bryr seg om henne.