hvordan deler dere utgiftene?

[Gjest Gjest]

Men hvordan bli enige om hva som er rettferdig? Typen i dette tilfellet (gjest-meg) har det jo digg, men han syns vel at det bare er som det skal være. Mange er vel oppdratt til slik egoisme. Hvis hun som skrev dette innlegget skulle stille noen krav til samboeren sin, hvordan skulle hun foreslå hva rettferdig fordeling er? Hvordan tallfeste?

Jeg er enig i at typen sikkert er helt fornøyd med ordningen. Men min mening er at den beste løsningen for å ordne økonomien i et par, er at begge blir sittende igjen med en følelse av at det er rettferdig og greit. Når begge jobber 100%, men tjener veldig ulikt, synes jeg ikke det nødvendigvis blir riktig å tenke at 50/50 er lik deling. Se det utfra skatten; de betaler jo ikke samme beløp i skatt, myndighetene forventer ikke at en med 220 000 i inntekt skal betale 180 000 i skatt, så hvorfor skal de betale det samme til fellesutgifter?

Nå hører jeg til de som har betalt ca 50% av fellesutgiftene selv om jeg har tjent lite, men for meg har det vært et valg å jobbe slik jeg har gjort og vi har hatt veldig lave boutgifter. Vi har nok også gjort det slik at det jeg sitter igjen med av tid og overskudd til egne prosjekter, føles som kompensasjon for det jeg ikke tjener i kroner, og han har mer frihet til å bruke pengene sine på egoting. Når det kniper deler vi annerledes, og vi er også innstilt på å ta vare på hverandre økonomisk ved behov, så vi er ikke egentlig så rigide og egoistiske i et langsiktig perspektiv Har man barn er det vel også naturlig å tenke enda mer på familieenheten. Og å være et par med helt forskjellig levestandard, det må da være litt vanskelig i sosiale sammenhenger, ferier o.l?

[Gjest Gjest]

Jeg mener ikke prinsipielt at "alt mitt er ditt" når man blir samboere - men selv om man ikke kjører på med full felles økonomi er det underlig å skulle leve helt separate økonomiske liv. Iallfall når konsekvensene blir at den ene er fattig og den andre rik.

Men gitt at de levde hver for seg: hun som er fattig, vil jo fortsatt være like fattig, kanskje enda mer fattig siden hun ikke ville hatt noen å dele husleie, strøm og mat med.... Er ikke det bare livets urettferdighet? Hvorfor skal en rik samboer føle økonomisk ansvar for en fattig samboer? Er det et mål å utjevne økonomisk ulikhet: og i så fall: hvorfor er det et mål? Er ikke det en risiko å ta for den rike da, i tilfelle brudd?Det ligger vel ingen risiko for den fattige her?

[Gjest regine ii]

Men gitt at de levde hver for seg: hun som er fattig, vil jo fortsatt være like fattig, kanskje enda mer fattig siden hun ikke ville hatt noen å dele husleie, strøm og mat med.... Er ikke det bare livets urettferdighet? Hvorfor skal en rik samboer føle økonomisk ansvar for en fattig samboer? Er det et mål å utjevne økonomisk ulikhet: og i så fall: hvorfor er det et mål? Er ikke det en risiko å ta for den rike da, i tilfelle brudd?Det ligger vel ingen risiko for den fattige her?

Men poenget er at de lever sammen. Og da blir regnestykket annerledes enn om de levde hver for seg.

Det som i praksis skjer når økonomien skal være helt separat, er - som sagt - at den rike tjener på det. Det er i realiteten den fattige som sponser den rike ved å sørge for at vedk. har lavere faste utgifter enn han hadde hatt alene.

Hvor rettferdig er det? Og hvem er det som har tapt hvis det blir brudd? Den rike har jo hatt mulighet til å bli rikere, fordi h*n kan spare det h*n ikke bruker på faste, felles utgifter. Den fattige har ikke hatt denne muligheten, fordi mesteparten av h*ns inntekt går til faste, felles utgifter.

Syns det en annen sa om skatt er betegnende - den som tjener lite betaler mindre skatt enn den som tjener mye. Hvorfor skal ikke dette også gjelder når to stykker har valgt å leve sammen?

[Gjest Gjest]

Det som i praksis skjer når økonomien skal være helt separat, er - som sagt - at den rike tjener på det. Det er i realiteten den fattige som sponser den rike ved å sørge for at vedk. har lavere faste utgifter enn han hadde hatt alene.

Hvor rettferdig er det? Og hvem er det som har tapt hvis det blir brudd? Den rike har jo hatt mulighet til å bli rikere, fordi h*n kan spare det h*n ikke bruker på faste, felles utgifter. Den fattige har ikke hatt denne muligheten, fordi mesteparten av h*ns inntekt går til faste, felles utgifter.

Men det går vel begge veier - den rike sponser jo også på en måte den fattige, gjennom reduserte faste utgifter.

Eller kan det tenkes at en fornuftig, fattig person kommer bedre ut av det økonomisk alene enn ved å bo sammen med en rik livsnyter som handler dyrt av felleskontoen, bor dyrt og er vant til å kunne sløse..? Er det mulig? Det er vel kanskje det...?

[Gjest regine ii]

Men det går vel begge veier - den rike sponser jo også på en måte den fattige, gjennom reduserte faste utgifter.

Eller kan det tenkes at en fornuftig, fattig person kommer bedre ut av det økonomisk alene enn ved å bo sammen med en rik livsnyter som handler dyrt av felleskontoen, bor dyrt og er vant til å kunne sløse..? Er det mulig? Det er vel kanskje det...?

Kanskje den rike sponser den fattige litt, ved at faste utgifter blir noe redusert. Men konsekvensen er uansett bedre for den rike, ved at vedk. får mer penger til egen disposisjon, mens den fattige sitter igjen med svært lite til eget bruk.

Det kan definitivt tenkes at den fattige kommer bedre ut ved å ha en nøktern livsstandard alene, enn ved å skulle dele utgifter med en rik som ikke ønsker å ha en nøktern felles standard.

[Gjest Gjest]

Men det går vel begge veier - den rike sponser jo også på en måte den fattige, gjennom reduserte faste utgifter.

Eller kan det tenkes at en fornuftig, fattig person kommer bedre ut av det økonomisk alene enn ved å bo sammen med en rik livsnyter som handler dyrt av felleskontoen, bor dyrt og er vant til å kunne sløse..? Er det mulig? Det er vel kanskje det...?

Hvis man har lave faste utgifter, så ja og tja. Hvis jeg hadde 12 000 utbetalt ved å jobbe 100% og vi f eks hadde boutgifter på tilsammen 6000 (som vi har, med annen inntekt), ville jeg ikke nødvendigvis hatt noe særlig i mot å dele likt på dette i utgangspunktet - alle må jo regne med å betale noe for å bo og leve, og jeg føler ikke at jeg "må" spare det samme som med kjæresten. Det ville nok kommet an på flere faktorer om jeg syntes det var en god løsning; hvor etablerte vi var, hvorfor jeg tjente så lite og han mer(arbeidsmengde, trivsel), om vi eide sammen, om vi hadde barn sammen o.l. Den som tjener mest vil kunne spare mer eller sitte igjen med endel mer til personlig forbruk, men det synes jeg ikke trenger være et problem faktisk - men det kommer an på hvor stor fellespotten er også (blir fort kjipt om den ene ikke har råd til kaffe på kafé mens den andre drikker champagne, så man bør være litt raus?) :klø: Samtidig som jeg vurderer det også forskjellig ut fra livssituasjon. Om man ikke eier noe sammen er det kanskje greit å ha hver sine sparepenger og også velge individuelt hvor mye en vil spare og bruke, men når man planlegger å kjøpe, eller eier bolig, har barn osv, ville jeg syntes det var vanskelig å ikke dele mer på pengene - de går jo da i stor grad til et felles prosjekt og det virker egoistisk å holde store deler av inntekten sin unna familien.

Når den som tjener to-tre ganger så mye vil bo og leve med høyere standard blir det vanskelig for den andre å henge med. Jeg ville heller bodd alene og hatt det litt trangt, og kanskje av og til valgt bort noen vanlige goder for å få noen kroner på sparekontoen, framfor at alle pengene jeg tjente gikk til fellesutgifter og luksusvarer jeg egentlig ikke ønsker, og knapt har råd til, å prioritere.

[Gjest TittTitt]

Når jeg og N skal flytte sammen, så kommer jeg til å skaffe et ekstra visa kort som er våres. Der setter vi inn til fellesutgifter, som husleie, internett, mat, tv og det.

Resten har vi igjen på våres eget visa kort, og et kan vi bruke på det vi vil. Jeg er feks kjempe opptatt av å shoppe, og han liker å kjøpe treningsutstyr. Eller vis jeg vil ut å spise med en venninne, gå på kino eller på byn, så går det ikke ut over det vi har felles. Men selvfølgelig kommer vi til å hjelpe hverandre..

Er ikke mer stress enn det man lager selv

[Fanteria]

Hos oss, som så mange andre er jeg den med minst inntekt i mnd. Jeg jobbet fulltid når vi ble samboere, men har nå kommet meg tilbake til skolebenken. Min kjære har en godt betalt jobb og får dobbelt så mye som meg inn på konto. Jeg er student og har deltidsjobb siden jeg også vil ha lommepenger.

Hos oss er det slik at husleia er 50/50, strøm og varmtvann er inkludert i prisen. Så betaler vi det vi har av våre egne regninger selv. Sambo har bil, noe jeg ikke har. Han står selv for bensin og service på den.

Når det kommer til maten går det som hipp som happ. Den som er på butikken betaler Her vet jeg faktisk ikke hvem som betaler mest. Det går om hverandre. Ting til leil betaler vi begge av. Prøver på 50/50 der også.

Om den ene er blakk hjelper jo den andre inn. Jeg får stipendet rett før lønna kommer inn på konto, så om pengene ikke strekker til, så er det jeg som betaler.

Syns dette fungerer ganske greit.

Jeg vet sjeldent hva han får inn og det samme med han. Det viktigste er at vi begge betaler. Og vi vet begge at vi sitter igjen med ca det samme pga bilen.

[Gjest egon]

En veldig grei måte å gjøre det på er:

Sett opp et budsjett, altså hva dere bruker penger på i løpet av en mnd, da er det kun felles ting som gjelder ikke hva du kjøper til deg selv eller feks mobil regningen din.

Så, tar den som har minst inntekt å regner ut fra nettolønna hvor mye den ønsker å betale, kan avse. Slik at du har litt penger til overs til klær/mobilregning/kino/kafe. Så regner du ut % av hva du har satt av. Si du får utbetalt 15000kr Du går med på å betale 10000kr i mnd til felleskontoen som skal dekke alt felles. Da blir din % 10000/15000= 66,7%. Altså du betaler 66.7% av din lønn til felles.

Da kan den andre personer som feks har ut 25000 betale 66,7% til felles kassa.

25000x0,667=16675kr til felleskassa. Den personen sitter da igjen med 25000-16675=8325kr til eget bruk.

Så kan dere jo se om dere behøver 16675+10000=26675kr i mnd fellesutgifter. Trenger dere mindre, minsker dere %, trenger dere mer må dere enten kutte i budsjettet eller heve %.

Da får man et system som de fleste kan leve med.

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg tjener halvparten av hva min bedre halvdel gjør. Han hadde en del sparte middler da vi traff hverandre, han eide egen bil osv. Da vi kjøpte leilighet sto denne i hans navn, da jeg ikke hadde penger, og ikke job på det tidspunktet. Etter noen år der, og jeg hadde så klart begynt å jobbe flyttet vi til hus. Vi har to barn sammen. Huset står i begges navn, MEN, siden når vi solgte leiligheten tjente vi inn en del. (Jeg sier vi, men egentlig han!), det betyr at om vi går fra hverandre, så får han det han kom inn i forholdet med + det han har tjent på i leigheten! + bilen, da det er han som betaler avdrag på ny bil. Jeg får ingenting.. Jeg får det vi evnt har tjent på huset.

Ellers deler vi på faste utgifter, men jeg bruker ikke hans penger på ting til MEG selv, om det ikke er nødvendig (ikke til klær,kosmetikk+++).

[Gjest Gjest]

En veldig grei måte å gjøre det på er:

Sett opp et budsjett, altså hva dere bruker penger på i løpet av en mnd, da er det kun felles ting som gjelder ikke hva du kjøper til deg selv eller feks mobil regningen din.

Så, tar den som har minst inntekt å regner ut fra nettolønna hvor mye den ønsker å betale, kan avse. Slik at du har litt penger til overs til klær/mobilregning/kino/kafe. Så regner du ut % av hva du har satt av. Si du får utbetalt 15000kr Du går med på å betale 10000kr i mnd til felleskontoen som skal dekke alt felles. Da blir din % 10000/15000= 66,7%. Altså du betaler 66.7% av din lønn til felles.

Da kan den andre personer som feks har ut 25000 betale 66,7% til felles kassa.

25000x0,667=16675kr til felleskassa. Den personen sitter da igjen med 25000-16675=8325kr til eget bruk.

Så kan dere jo se om dere behøver 16675+10000=26675kr i mnd fellesutgifter. Trenger dere mindre, minsker dere %, trenger dere mer må dere enten kutte i budsjettet eller heve %.

Da får man et system som de fleste kan leve med.

Kjempesmart!

Men hva med de som er sammen med en gjerrig firmaeier, som nesten ikke tar ut lønn, bare sylter ned penger i firmaet, og heller bevilger seg en bonus når han plutselig får lyst på ny bil eller noe annet kostbart? Denne personen "tjener" jo lite, selv om han er rik..

[Gjest L_C]

Da stiller man krav da. For eksempel kan man true med å flytte til billigere hus/leilighet, dersom det denne gjerrige firmaeieren bor i i dag er såppass dyrt å bo i at hans kone får problemer med å betale halvparten av felleskostnadene.

[Gjest egon]

Kjempesmart!

Men hva med de som er sammen med en gjerrig firmaeier, som nesten ikke tar ut lønn, bare sylter ned penger i firmaet, og heller bevilger seg en bonus når han plutselig får lyst på ny bil eller noe annet kostbart? Denne personen "tjener" jo lite, selv om han er rik..

Da gjør man det så enkelt som at, du kjører ned inntekten din til den samme som hans. Og lager et budsjett ut av det. Det som du har til overs etter at du har skjørt ned til det han har bruker du på deg selv.

Men om denne gjerrige personen ikke ønsker å ta del i det økonomiske og kun tenke på seg selv, ja, hvorfor satse på en som kun vil satse på seg selv?

[Gjest gabriela]

Vi deler husleie og strøm likt. Han betaler 60-70 % av maten, jeg 30-40 %. Han tjener omtrent det dobbelte av hva jeg tjener,ofte mer.

[Gjest Aloha]

Vi er samboere og venter vårt første barn. Selv om vi ikke er gift enda lever vi som om vi er det. Vi deler på alt, syns ikke det er rettferdig om den ene skal ha bedre råd enn den andre.

Derfor har vi felles konto, hvor begges lønninger går inn og alt betales derfra. Om han trenger noe dyrt så bryr jeg meg ikke om at det betales med mine penger f.eks. Det gleder meg bare!

Syns økonomien er helt uproblematisk og mye mindre et tema enn før da vi hadde separat økonomi og hele tiden måtte regne på hvem som hadde betalt hva og hvem som skyldte hvem etc.

[Gjest Shady Lady]

Vi kjøpte leilighet ilag for litt over 1 år sidan, og har hatt ei økonomisk ordning som fungerar veldig bra for oss.

Vi har omtrent det samme utbetalt i mnd.

Begge set 10 000,- inn på felleskonto. Til den har vi eit kort. Lån, alle felles rekningar og mat går frfå den kontoen. Også "kos" som søndagstur, middag ute osv går frå den kontoen.

Resten av pengne er våre eigne og kan brukast som vi vil sjølve.

Akkurat no sparar vi knallhardt til tur, så for øyeblikket er alt mitt hans og omvendt. Men planen er å gå tilbake til delt økonomi etter turen.

Når det ein gong i framtida kjem ungar inn i bildet, så trur eg nok kanskje vi kjem til å revurdere og gå over til meir felles økonomi.