hvordan deler dere utgiftene?

[Gjest Gjest_mamma_*]

jeg har en intekt på ca 12000 i mnd og han ca 30000 vi har bodd sammen i 2 år og han betaler husleigen og jeg maten. resten av utgiftene pleier vi dele halvt eller så betaler en av oss . vi får en liten i baby i januar og jeg syns ikke det er så nøye hvem som betaler hva da og at det skal deles osv. greit at han betaler husleigen og jeg maten for det går sin gang liksom men ellers om vi trenger noe føler jeg han kansje blir sur eller føler det er feil om han eller jeg skal kjøpe feks seng osv og forlanger halvparten av andre. jeg føler mine penger er hans og omvent. den som har penger betaler.

er dette feil måte og tenke på? vi er jo trossalt voksne folk og bor sammen og alt vi eier er begge sitt og skal som sagt ha barn nå og, blir for dumt og gå og telle kr og hvem skylde hva da når baby trenger ting.

[Mamma1]

Vi deler på alt. Den som har penger betaler der og da. Alt går inn i fellesskapet likevel.

[Lissi]

Det jeg syns er like interessant hver gang er at det alltid er de som tjener minst som syns det skal være sånn!

Jeg ser sjelden noe lager tråder hvor de ønsker betale mer fordi de tjener mer enn den andre.

Jeg syns også det er rart hvordan folk tar seg til rette og koser seg med sin samboers penger, og er opptatt av å ikke stå på bar bakke om det blir slutt.

Har man ingenting når man kommer inn i et forhold, skal man gå tomhendt også. Jeg skjønner ikke hvorfor den som har en masse penger skal gi dem bort?

Det fins mange tråder om dette, er bare å se på trådene nedenunder i dette forumet.

[Mamma1]

Jeg mener at når man får barn sammen er vel tiden inne for mer eller mindre felles økonomi. Ellers kan ting fort bli veldig feil. Hva om den ene har utbetalt 25000 og den andre 15000, da har den ene råd til det han vil, mens den andre knapt har råd til å dekke faste utgifter, kan aldri være med på noe ekstra.

Nå tjener samboer mer enn meg, har gjort det siden vi ble sammen, vi bruker begge opp lønna vår på "oss" Neste år kommer jeg til å tjene mer enn samboer, og vil fortsatt bruke alt på oss.

[Gjest Ingeniøren]

Det jeg syns er like interessant hver gang er at det alltid er de som tjener minst som syns det skal være sånn!

Jeg ser sjelden noe lager tråder hvor de ønsker betale mer fordi de tjener mer enn den andre.

Jeg tror nok de fleste som tjener mer enn sin partner er innstilt på å betale mest. Og det er da få som nekter partneren å betale ekstra, dermed blir det ikke noe problem som må luftes på kvinneguiden. Det er vel heller ikke så veldig mange kvinner som tjener vesentlig mer enn partneren sin heller.

Det er mer enn penger i ett forhold. En av partene bidrar kanskje mest økonomisk, mens den andre partneren bidrar mest på andre områder. Man er jo sammen med partneren sin fordi man utfyller hverandre!

Jeg syns også det er rart hvordan folk tar seg til rette og koser seg med sin samboers penger, og er opptatt av å ikke stå på bar bakke om det blir slutt.

Har man ingenting når man kommer inn i et forhold, skal man gå tomhendt også. Jeg skjønner ikke hvorfor den som har en masse penger skal gi dem bort?

La oss si at du er 27 år og ikke eier noe. Er du singel vil du da kanskje jobbe 100%, ha ett nøkternt forbruk og spare litt penger. 10 år senere har eier du en leilighet som er verd mer enn lånet.

Om du derimot blir sammen med en annen så velger du kanskje å gå ned i 60% stilling for å få mer tid til husarbeid. 10 år senere så er forholdet slutt. Du har tapt pensjonspoeng og eier ikke nåla i veggen fordi alle pengene har gått til forbruk. Mener du dette virkelig er riktig?

Jeg vil si at man definitivt må sørge for å ikke stå på bar bakke dersom det skulle bli brudd.

[Lissi]

Jeg tror nok de fleste som tjener mer enn sin partner er innstilt på å betale mest. Og det er da få som nekter partneren å betale ekstra, dermed blir det ikke noe problem som må luftes på kvinneguiden. Det er vel heller ikke så veldig mange kvinner som tjener vesentlig mer enn partneren sin heller.

Det er mer enn penger i ett forhold. En av partene bidrar kanskje mest økonomisk, mens den andre partneren bidrar mest på andre områder. Man er jo sammen med partneren sin fordi man utfyller hverandre!

La oss si at du er 27 år og ikke eier noe. Er du singel vil du da kanskje jobbe 100%, ha ett nøkternt forbruk og spare litt penger. 10 år senere har eier du en leilighet som er verd mer enn lånet.

Om du derimot blir sammen med en annen så velger du kanskje å gå ned i 60% stilling for å få mer tid til husarbeid. 10 år senere så er forholdet slutt. Du har tapt pensjonspoeng og eier ikke nåla i veggen fordi alle pengene har gått til forbruk. Mener du dette virkelig er riktig?

Jeg vil si at man definitivt må sørge for å ikke stå på bar bakke dersom det skulle bli brudd.

Interessant, men syns du min partner skal straffes økonomisk fordi jeg ønsker å jobbe mindre?

Eller bør han dekke min pensjon om jeg blir hjemme med barn?

Jeg tror kanskje jeg bare er forferdelig selvstendig. Vært gjennom mye som har gjort meg sånn.

[Mamma1]

At en av foreldre er hjemme en periode er en fordel for felles barn og da er det en selvfølge at den andre bidrar til at de kan gjøre det på den måten..

[hufsa!]

Heia,ingen barn her men den som har penger på konto betaler.Lønningene går inn på hver sin konto og har 2 kort men her i huset tar mi det kortet det er penger på..Jeg fikk lønning i dag f.eks.og han skulle ut og sier:hvilket er det penger på?.Ta mitt for der er det mest! Og det fungerer helt supert!!Her bruker vi om hverandre og når jeg tenker på når jeg vokste opp så hadde jo foreldrene mine,venner,tanter og onkler felles økonomi og har aldri opplevd noe annet,blir helt paff når noen her krangler om krona og hvem som skal bet hva..Som jeg sier,mi lukter hverandre (nesten)i raua og alt annet gris som må til men når det kommer til penger er jo folk så kniene at jeg spyr!!

[Gjest]

Blir litt vanskelig og si for vi tenker ikke særlig over det.

Sambo betaler alltid husleie/lån pga det er hans leilighet.

Vi pleier som oftest å gjøre stor innkjøp av mat og da betaler jeg. Også betaler jeg internetten og mobil for det blir trekt automatisk fra kontoen min, vi har fri familie så bare en får regning.

Ellers går det litt forskjellig, tror aldri noen av oss tenker over hva vi betaler.

[Gjest Gjest]

Hos oss betaler den som har der og da. Når det kommer til større innkjøp, feks innenfor hobby og interesse, setter vi oss ned og regner ut hvor dyrt det blir og om vi eventuelt skal vente til senere eller ikke. Da betaler den som skal ha den dyre saken, og den andre spytter inn det lille som eventuelt mangler.

Så det var noen her som er helt inn for delt økonomi da vedkommende kan jobbe og spare til seg selv for senere andleninger, mens samboeren skal jobbe for å betale regninger og det som kalles "oss". Hva skjer den dagen din eventuelle sambo mister jobben, blir syk eller får andre grunner som gjør at inntekten minsker betraktelig? Skal vedkommende fortsatt sørge for å klare seg selv, mens du gnisser på pengene, eller ville du ha dumpet vedkommende?

[Gjest Gjest]

Vi gjør det sånn at vi deler faste utgifter etter evne. Dvs, noen utgifter deler vi likt, andre betaler den ene (f eks bilen som nesten bare min samboer bruker) og den som har best råd betaler mest. Det som blir igjen på hver vår konto bruker vi som vi vil, noe går likevel til flere fellesting, noe går til "egoting" som klær, hver våre pc-er, hobbyer...

Jeg synes ikke alt går til "oss", om den ene kjøper playstation (ja, vi er voksne ) som den andre har null interesse av f eks... Men det at vi bor sammen og deler på utgiftene påvirker jo uansett begges økonomi. Foreløpig er vi på et stadium hvor vi tar endel valg nokså uavhengig av hverandre, og vi trives med det, så da synes jeg ikke den ene skylder den andre pensjonssparing osv. Men om det er valg man blir enige om å ta for begges/familiens beste, blir det noe annet.

[Gjest L_C]

Det kunne aldri fallt meg inn å handle klær eller gå til frisøren for penger samboeren min har tjent

Hos oss deler vi helt greit på faste utgifter. Jeg har regnet på det, og vi har ca like mye i måneden. Han tjener litt mer enn meg, men det er ikke snakk om allverdens. (kommer an på hvor mye overtid han jobber)

De pengene som er igjen på min konto etter at faste utgifter er betalt, er mine og opp til meg å disponere. Han gjør hva han vil med sine penger.

Trenger vi noe til leiligheten hender det jeg spør han om han vil være med å spleise, men som oftest er det jeg som handler inn dill og dall (nye puter, sengetøy, gardiner, pynteting osv.osv)

Større ting som sofa, oppvaskmaskin og slikt spleiser vi på. Skal vi på ferietur betaler jeg min del av reisen, og vi deler på utgifter til mat på turen. Kjøper jeg noe annet på turen (klær f.eks) betaler jeg med mine egne penger.

Jeg ser det er mange her inne som aldri kunne tenkt seg å ha "så adskilt økonomi". Jeg lurer på om disse tjener greit i forhold til mannen sin,eller om de ligger langt under i lønn?

Jeg og samboer ligger med ca 11-12000 hver i fellesutgifter i måneden. Han eier leiligheten vi bor i, og betaler huslån, strøm, komm.avgifter , internett og husforsikring.

Jeg betaler innboforsikring , kabeltv, alt som har med bil å gjøre, mat og hygieneartikler. I tillegg har jeg ett år igjen av studielånsnedbetalingen min. Vi har to hunder som jeg har betalt for, og som jeg dekker alle utgifter for. Det er "mine" hunder og jeg ser ikke noen grunn til at han skal dekke noe som har med min hobby å gjøre. Jeg regner ikke utgifter til hund som faste utgifter.

Det eneste som er "surt" med denne ordningen er at han får fint mye igjen på skatten siden har har huslån. Men han er ikke typen til å søle med pengene sine, så i det hele og det store går nok pengene til fellesskapet alikevel

[Gjest Ingeniøren]

Interessant, men syns du min partner skal straffes økonomisk fordi jeg ønsker å jobbe mindre?

Eller bør han dekke min pensjon om jeg blir hjemme med barn?

Jeg tror kanskje jeg bare er forferdelig selvstendig. Vært gjennom mye som har gjort meg sånn.

Det å redusere stillingen sin er jo ikke noe man gjør uten å snakke med partneren sin. Men når familiens inntekt synker så er det for meg naturlig at hele familien merker det.

[Glitnir]

Interessant, men syns du min partner skal straffes økonomisk fordi jeg ønsker å jobbe mindre?

Eller bør han dekke min pensjon om jeg blir hjemme med barn?

Nå var det ikke meg du spurte, men likevel:

Dersom dere er enige om at du skal jobbe mindre, for eksempel for å ta deg av hus og hjem, synes jeg han skal betale relativt større andel av utgiftene. Det samme gjelder dersom du er hjemme med felles barn, og dette er noe dere er enige om.

[Gjest L_C]

Jeg vurderer å redusere stillingen min til 80% når jeg har fått barn og skal tilbake i arbeid igjen. Da er det jeg som får mindre "lommepenger" å rutte med til "fjas", ikke samboer som skal betale mer i fellesutgifter.

Noe annet er for meg helt uaktuellt

[Noli]

Jeg tjener (vesentlig) mer enn samboeren min, og det kunne ikke falle meg inn å skulle dele utgifter og at jeg satt igjen med mye mer enn ham. Her er alle penger felles, alle penger går uansett inn på én konto.

Å skulle ha hver sine penger nå man er i et forhold, spesielt der barn er involvert, ser jeg på som umodent.

[Gjest rabrabara]

Men du har kanskje ikke barn, Lissi. Mye endrer seg når en får barn. Hos oss er det slik at en betaler mer enn den andre slik at ingen sitter igjen med mye mer eller mindre enn den andre etter at alle regninger er betalt. Ofte, men ikke hos oss, er det også slik at en forelder trapper ned på jobb og tar mer hjemme og dermed firgir tid og energi hos sin partner slik at h*n kan yte maks på jobb og få gevinster av det.

Tror ikke min samboer ville hatt noen interesse av å sitte igjen med masse penger mens jeg ev. måtte snu på hver krone. Men sånn er nå han.

[Gjest Trampline]

Dette er et vanskelig tema synes jeg...sitter midt oppi det selv... Min partner tjener vesentlig mere enn meg, men har også større andel privatgjeld utenom enn det jeg har... Jeg eier huset vi bor i, han betaler halvparten av renteutgiftene. Men vi har nok litt ulikt syn på fordelingen av regninger som f eks kommunale avgifter etc... Strøm og telefon deler vi på. Jeg tar alle utgifter knyttet til vedlikehold av huset,forsikring etc.

På toppen av det hele jobber han endel borte(2/4 ordning)...og han synes da ikke at han skal betale f eks halve strømregningen.... Maten betaler han halvparten på når han er her hjemme.

Noen som har tips?

[Lissi]

Nei vi har ikke barn, det kommer om 7 mnd.

Jeg syns det er vanskelig å sette seg inn i ting og syns at folk må gjøre hva som fungerer hos dem.

Hos oss er det ganske enkelt: Vi begge har utbetalt 22 000,- Vi har en utleieleilighet hvor vi får inn 10 000,- pr mnd.

Disse 10 000,- dekker strøm, internett, kom.avgift, forsikringer, tvlisens, mat, fornøyelser osv. Ofte blir det endel igjen på denne kontoen hver mnd. Hvis det blir for lite betaler vi inn likt beløp til fellesen. Så alt det blir brukt penger på går fra fellesen. Telefon og bilutgifter betaler vi selv.

Vi har begge lån på ca 7000,- pr mnd, da sitter vi igjen med 15 000,- hver i lommepenger og gjør hva vi vil med disse. Nå er det ganske likt å rettferdig så ser ingen grunn til å blande disse pengene mer sammen enn vi har gjort, vi har jo fellesen.

Men jeg har en kronisk sykdom, jeg skal kanskje være hjemme med barn. Hittil har jeg fødselspenger, men kan ende på rehab etter permisjon. Da sitter jeg med 66% av lønna bare. Men slik jeg ser det så klarer vi oss veldig greit. Vi er begge veldig selvstendige og syns det hadde vært veldig rart om vi ble fratatt pengene våre.

Som jeg har sagt tidligere: Det viktigste er at folk finner hva som fungerer for dem. Når vi får barn vil også de kostnadene gå fra felleskontoen.

[Lissi]

Jeg tjener (vesentlig) mer enn samboeren min, og det kunne ikke falle meg inn å skulle dele utgifter og at jeg satt igjen med mye mer enn ham. Her er alle penger felles, alle penger går uansett inn på én konto.

Å skulle ha hver sine penger nå man er i et forhold, spesielt der barn er involvert, ser jeg på som umodent.

Jeg syns det er umodent å ikke forstå/respektere at dette kan fungere for andre selv om man aldri ville hatt det selv.

At bare deres måte er rett ellers så er andre umoden er rimelig spesielt utsagn.