Kvinne grodde fast i madrassen på sykehjemmet.

[Gjest Gjest]

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=523822

Vanskelig problemstilling når en pasient motsetter seg nødvendig pleie. Denne pasienten fikk alvorlige liggesår som grodde fast i madrassen. Pasienten lå i sengen i flere år uten å bli vasket og stelt.

Jeg er i utgangspunktet imot tvangsvasking, og å tvinge noen til å få stelt sine sår. Men heldigvis har jeg opplevd at det har ordnet seg ved å være felksibel, tålmodig og ved å gi smertestillende først. Jeg regner med at alt var prøvd i dette tilfellet også, men at ingenting førte frem. Jeg håper ihvertfall at denne pasienten har fått tilbud om, og mottatt, lindrende behandling.

Hva mener dere? Hvis noen i deres familie, eller dere selv, en gang kom i en slik situasjon. Hva ville dere ønsket?

Jeg tror jeg ville ønsket tvangsvasking. Med tilstrekkelig smertestillende og beroligende medikamenter i forkant av tvangsvaskingen.

[Gjest StockDama]

Jeg som pårørende ville nok ønsket tvangsvasking og hele pakka, men, man kan ikke tvinge som sagt. Blir galt det også.

Jeg tror neppe dette var noe sykehjemmet ville skulle skje, men om personen nekter og er ved sine fulle fem, så har de sin fulle rett til det.

[Gjest Gjest]

Det er lov å tvangsinnlegge psykisk syke pasienter. Men å trangsvaske og tvangsstelle personer blir i overkant. Det kan oppleves som et voldsomt overgrep for den som blir utsatt for det.

Det med tvang er fryktelig vanskelig. Det har vært flere saker hvor det har blitt ramaskrik over at eldre mennesker har blitt bundet fast på pleiehjem. Men jeg har en gammel bestemor på sykehjem, og vi i familien skulle nesten ønske at hun ble bundet fast. For hennes egen sikkerhets skyld. Hun prøver ofte å reise seg fra rullestolen, med det resultat at hun faller og skader seg, med benskjørhet og full pakke... Det går så fort at de ansatte ikke får stoppet det. De kan ikke stå ved siden av stolen hennes 24/7, det er tross alt flere mennesker de må ta seg av. En slags sikkerhetssele som hun ikke klare å åpne selv hadde vært midt i blinken. Men det hadde hun blitt fryktelig opprørt over selv, det hadde blitt rabaler uten like.

[Arkana]

Jeg synes egentlig hva familien ønsker her er fullstendig uvesentlig. Så fremt ikke kvinnen er umyndiggjort har ikke familien noe de skulle ha sagt, og jeg ville overhodet ikke likt det om noen i min familie trumfet gjennom noe mot min vilje, det ville jeg faktisk kalle hårreisende og et stort overgrep. Jeg som pårørende ville ønsket at hun hadde det bra (i følge henne selv) og at hennes ønsker ble tatt hensyn til, det hadde ikke falt meg inn å be om tvangsvasking.

Jeg tror uansett dette heldigvis hører til sjeldenhetene, som du selv påpeker kommer man i de fleste tilfeller langt med tålmodighet og fleksibilitet. Jeg tror de fleste ville forstått en forklaring om at det er bedre med litt stell i allefall nå og da, kanskje med smertelindring hvis det er der problemet ligger, enn å på sikt måtte opereres fordi det har utviklet seg. Dette var uansett kvinnens eget valg. Det var kanskje ikke noe vi andre ville valgt for oss selv, men heldigvis bestemmer man over sitt eget liv og det mener jeg overgår alt annet i denne situasjonen.

[Gjest Raptuza]

Eg skjønnar ikkje kvifor dei blir sånn, at dei ikkje vil vaska seg eller få medisinsk hjelp...fattar det ikkje.

[Gjest Eurodice]

Jeg har også lest om denne kvinnen. Et enfoldig spørsmål, kanskje, men hvorfor er hun i det hele tatt på et sykehjem når hun motsetter seg pleie? Hun kunne like gjerne vært hjemme i sin egen bolig (hvis hun hadde det) og fått mat og evt. medisiner av hjemmehjelper/hjemmesykepleier. For all del, jeg synes saken er tragisk.

[Vera Vinge]

Jeg skjønner godt hva du sier, Arkana, og det er veldig viktig å holde fast ved den tankegangen. Jeg syns man skal være svært kritiske til bruk av tvang. Men noen ganger er det nødvendig, og i tvangsparagrafen står det noe om "... når det er fare for eget og andres liv og helse". Hvis noen er så skitne eller fulle av ustelte sår, at de faktisk er helsefarlig for en selv eller de som jobber på sykehjemmet, bør man kanskje ta en vurdering i forhold til disse tingene.

Eller antar jeg at det er en del ting som ligger i grenseland når det gjelder tvang, rundt om på landets sykehjem. Noen ting gjøres for å hindre skade, uten at jeg er ovebevist om at det er avklart med høyere makter. For eksempel heving av disse gjerdene mange har på langsidene av sengene sine. Det kan ses på som en form for tvang, ved at man holder beboere i sengene sine, om man frykter at det skal vandre rundt, og dermed skade seg. Jeg forstår veldig godt hvorfor det gjøres, men mitt personlige inntrykk fra mine somre som sommervikar på sykehjem, var at det var lite refleksjon rundt disse tingene. Det ble en del av vanen, fordi det ble ansett som nødvendig. Altså, det jeg vil fram til, er at det kan være en vanskelig avveing dette med tvang. Det er mye som kan anses som tvang, uten at personalet tenker over det. Det kan også være vanskelig å avgjøre hva som utgjør en betydelig trussel mot eget eller andres liv og helse. Hvor går grensen for hva som skal tåles av trusler mot egen eller andres helse?

[pøbelsara]

Jeg synes også det er utrolig vanskelige avveininger som må tas i slike saker.

Både i denne saken, og den andre saken det ble linket til i artikkelen (huleboeren) så er det vel liten tvil om at begge dissemenneskene har utsatt seg selv for alvorlig helseskade ved å motsette seg stell og vask.

Det er utrolig vanskelig å forholde seg til slike saker som helsepersonell. det er jo helt forfeldelig når det går så langt som det har gjort i dette tilfellet.

jeg har mange år bak meg i både hjemmesykepleie og sykehjem, og vet av erfaring at i de aller, aller fleste tlfellene, så klarer man å finne en løsning som er levelig for begge parter, ved å være fleksibel og lydhør og ta pasientene på alvor.

Når jeg leser om denne saken, så tenker jeg at det her er snakk om en ekstremt spesiell pasient, som nok kanskje ville kvalifisert til en psykiatrisk diagnose - det er jo ikke vanlig å la seg selv gå så fullstendig til grunne. Men jeg tenker også at det nok har skåret seg veldig mellom personalet og denne pasienten, og det er forferdelig leit for begge parter, men særlig fpr denne stakkaren som måtte skjæres bort fra sin egen madrass.

Og når det gjelder betraktninger om bruk av ulike former for tvang, som så burde vi hatt et forskrifts- og begrepsgjennomgang.

Jeg synes vi burde bruke andre begreper enn "tvang" når vi omtaler tiltak som vi bruker for å unngå at pasienten blir skadet som følge av uhell. Der er to vidt forskjellige ting å låse noen inne på et rom for at de ikke skal plage andre pasienter - og å bruke sengehest eller stolbelte for å unngå at en skrøpelig, forvirret pasient faller og skader seg. Slik det er i dag, blir begge disse tingene registert som "bruk av tvang".

(Også er jeg HELT enig med Vera Vinge i at det er alt for mye ukritisk bruk av disse hjelpemidlene rundt omkring...)

[Gjest Gjest]

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=523822

Vanskelig problemstilling når en pasient motsetter seg nødvendig pleie. Denne pasienten fikk alvorlige liggesår som grodde fast i madrassen. Pasienten lå i sengen i flere år uten å bli vasket og stelt.

Jeg er i utgangspunktet imot tvangsvasking, og å tvinge noen til å få stelt sine sår. Men heldigvis har jeg opplevd at det har ordnet seg ved å være felksibel, tålmodig og ved å gi smertestillende først. Jeg regner med at alt var prøvd i dette tilfellet også, men at ingenting førte frem. Jeg håper ihvertfall at denne pasienten har fått tilbud om, og mottatt, lindrende behandling.

Hva mener dere? Hvis noen i deres familie, eller dere selv, en gang kom i en slik situasjon. Hva ville dere ønsket?

Jeg tror jeg ville ønsket tvangsvasking. Med tilstrekkelig smertestillende og beroligende medikamenter i forkant av tvangsvaskingen.

For egen del ville jeg overhodet ikke ønsket tvang. Jeg har blitt utsatt for det i medisinske situasjoner tidligere, noe som har ført til at jeg skyr helsevesnet med all kraft. Blir jeg utsatt for en tvangssituasjon til så kommer jeg sannsynligvis ikke til å komme meg igjen psykisk.

For familemedlemmers del hadde jeg nok ønsket det, men jeg håper jeg hadde repektert de. Unntakene her blir i enkelte tilfeller mennesker som er satt tilbake mer eller mindre til spedbarnsstadiet.

[Gjest Emera]

Det er lov å tvangsinnlegge psykisk syke pasienter. Men å trangsvaske og tvangsstelle personer blir i overkant. Det kan oppleves som et voldsomt overgrep for den som blir utsatt for det.

Er enig med deg her.

Men det er noe av et paradoks at Norge ligger på toppen i bruk av tvang i psykiatrien, men i somatikken er det i overkant osv. Et overgrep oppleves det jo som uansett. Noen ganger er det selvsagt nødvendig med tvang i psykiatrien. Men det er dessverre få som stille spørsmål ved overforbruk av tvang i Norge. Det har blitt en selvfølgelighet.

Og i psykiatrien blir faktisk mennesker tvangsvasket...

Men noe enkelt spørsmål er dette ikke.

[-LilleFix-]

Det er dessverre ikke uvanlig at eldre og syke mennesker nekter vask og pleie.

Noen har gitt opp, andre syns ikke lengre det er nødvendig.

Det er svært vanskelig for helsepersonell å være vitne til slike situasjoner, for det er klart at man ønsker å hjelpe, og det beste for vedkommende, også når man ikke får lov.

Det stemmer at det i enkelte tilfeller hjelper å overtale og lirke, men det er langt ifra i alle tilfeller det er mulig å komme noen vei med det.

Tvang kan og vil sannsynligvis også føles som et overgrep, så spørsmålet er definitivt svært vanskelig.

[Gjest Gjest]

Jeg lo når jeg jeg så overskriften.

Lol.

[Gjest Sativa]

Nå har det kommet (eller kommer snart, jeg burde egentlig vite det) nye regler for dette med å motsette seg behandling. Mener at de nye reglene åpner for større bruk av tvang når det gjelder pasienter som motsetter seg livsnødvendig pleie og behandling. Mulig dette gjelder personer som ikke helt vet sitt eget beste, men uansett.

Kvinnen artikkelen omtaler burde strengt tatt blitt stelt med tvang for lenge siden.

[Kamikatze]

Uansett må det aldri være de som får en enklere eller mindre brysom arbeidsdag ved å utøve tvang, som skal få bestemme når tvangstiltak skal kunne brukes.

Det må heller ALDRI bli rutinemessig bruk av tvang. Og et hvert tilfelle må behandles enkeltstående, fra gang til gang.

Og nei. Vil jeg ikke dusje, så la meg få slippe. Blir det for ille for dere, får dere lempe meg i fjøset.

[Soul]

Nå har det kommet (eller kommer snart, jeg burde egentlig vite det) nye regler for dette med å motsette seg behandling. Mener at de nye reglene åpner for større bruk av tvang når det gjelder pasienter som motsetter seg livsnødvendig pleie og behandling. Mulig dette gjelder personer som ikke helt vet sitt eget beste, men uansett.

Ja vi får snart et nytt kapittel i Pasientrettighetsloven, kapittel 4A. §4A1-11 gjelder helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen m.v.

Kapitlet trer i kraft 1.jan 2009.

Dette vil kunne gjelde feks. pasienter med langtkommen demens. Tror ikke det nye lovverket ville være til hjelp i denne saken.

Nå kjenner jo ikke jeg saken i detalj, men har forstått det sånn fra nyhetene at denne damen hadde samtykkekompentanse? I så fall har hun vel rett til å motsette seg helsehjelp ift. norsk lov (så sant hun ikke har en psykisk sykdom som er så alvorlig at hun faller inn under psykisk helsevernloven).

[Gjest Gjest]

Kvinnen døde på sykehuset, knappe to uker etter hun ble innlagt. Det kan bli tilsynssak.

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=522246

[Gjest Gjest]

Enig i at tvangsvasking er et overgrep.Hadde blitt rasende dersom noen hadde utsatt meg for noe slikt.

litt off topic: lurer på hvor jævlig hun stinket egentlig.