Gutt med Down syndrom sparket liten unge

[Gjest *smak*]

Hva hvis den lille gutten får mên av å ha sett at pappa slår ned en person?

[Gjest always]

Dere som mener faren reagerte naturlig og instinktivt og sier dere absolutt kunne gjort det samme: Hva hvis den som sparket også var 4 år? 8 år? 12 år? Fremdeles like greit å mose gjernings'mannen'? Siden det er instinkt er det jo ikke noe dere kan kontrollere...eller?

En fremmed mann går raskt mot barnet ditt og sparker han (om enn forsiktig)!

Det er det du ser og du aner ikke hva som vil skje videre, men skummelt er det vel uansett?!

Jeg tror at mange svarer det som er moralsk riktig istedenfor hva de egentlig ville gjort.

Og å stille spørsmål om den som sparker var fire eller åtte år har ikke noe i denne saken å gjøre for da vil instinktet fortelle deg noe helt annet.

[Gjest nobilian]

Det er akkurat den lynkjappe reaksjonen til faren som jeg synes er så skremmende. Nå skal jeg ikke bagatellisere det ungdommen gjorde... Men når det skal så lite til før en far tar knockout på et annet menneske, så synes jeg denne faren trenger hjelp til å kontrollere temperamentet sitt.

***

Pft.

Dere som mener fyren bør få hjelp med temperamentet og sikkert er en slik som klikker om noen blunker til dama hans, dere har åpenbart aldri vært i en situasjon som ligner hans.

Den mest rolige fyren jeg kjenner har blitt slått, spytta på, sparka og skalla ned, han har opplevd drapstrusler, blitt trua mad kniv, fått høre at dama hans skulle voldtas og han har utallige ganger fått fornærmelser slengt i trynet - alt dette i jobb i det offentlige. Han har fått påvist yrkesskade etter å ha blitt forsøkt kvalt på jobb. Han synes det er stor stas om noen blunker til dama hans på byen, fordi han vet at alle trenger en eller annen form for bekreftelse.

Jeg har aldri sett ham forbanna, men han har selv uttalt at han vil skade enhver som gjør ungene hans noe, og jeg er overbevist om at han ville reagert som mannen på filmen gjør.

Det finnes en grense for hvor langt man skal forvente at et menneske strekker seg for å finne den optimale, rasjonelle løsningen.

Dere lurer på hva ungene lærer i en slik situasjon? Vel, kanskje at man ikke skal finne seg i alt? At man skal beskytte de man er glad i om de ikke kan gjøre det selv?

Dere som knytter dette opp mot latente voldelige tendenser, som tillegger faren egenskaper dere ikke vet det minste om, som ikke greier å se hendelsen som det den er - en hendelse - hvorfor er dere ute etter å påvise atferdsproblemer hos fyren?

Ingenting tyder på at han var ute etter å skape en voldelig situasjon, ingenting tyder på at mannen rakk å tenke og reflektere over mulige løsninger før farsinstinktet overtok.

Prøv å hold dere til fakta.

De eneste fakta som foreligger er at en mann med (for meg) voksen størrelse sparker et barn, og at barnets far sekundet etter slår han som sparket.

Noen mener faren burde skjermet barnet og fått det unna. Javel, det er en mulig løsning, men bare om man er sikker på at den som angrep ikke har tenkt å gjøre det igjen. Å fjerne muligheten for det er også en måte¨å skjerme barnet på.

[Gjest Gjest]

Utrolig hva folk får ut av en bitteliten videosnutt som kan ha opptil tusen bakhistorier vi ikke vet om.

For alt vi vet så er det langt mer enn en sint neger som denger en mann med downs, for alt vi vet så er det ingenting mer enn akkurat det.

Hvis jeg ser noe jeg oppfatter som noen som angriper mitt barn så gjør jeg noe med det.

Å slå er kanskje overilt, men skulle det være feil dag, feil tid, etc så kanskje.

Jeg vet ikke før jeg sitter i det selv.

[Gjest Gjest]

***

Pft.

Dere som mener fyren bør få hjelp med temperamentet og sikkert er en slik som klikker om noen blunker til dama hans, dere har åpenbart aldri vært i en situasjon som ligner hans.

Den mest rolige fyren jeg kjenner har blitt slått, spytta på, sparka og skalla ned, han har opplevd drapstrusler, blitt trua mad kniv, fått høre at dama hans skulle voldtas og han har utallige ganger fått fornærmelser slengt i trynet - alt dette i jobb i det offentlige. Han har fått påvist yrkesskade etter å ha blitt forsøkt kvalt på jobb. Han synes det er stor stas om noen blunker til dama hans på byen, fordi han vet at alle trenger en eller annen form for bekreftelse.

Jeg har aldri sett ham forbanna, men han har selv uttalt at han vil skade enhver som gjør ungene hans noe, og jeg er overbevist om at han ville reagert som mannen på filmen gjør.

Det finnes en grense for hvor langt man skal forvente at et menneske strekker seg for å finne den optimale, rasjonelle løsningen.

Dere lurer på hva ungene lærer i en slik situasjon? Vel, kanskje at man ikke skal finne seg i alt? At man skal beskytte de man er glad i om de ikke kan gjøre det selv?

Dere som knytter dette opp mot latente voldelige tendenser, som tillegger faren egenskaper dere ikke vet det minste om, som ikke greier å se hendelsen som det den er - en hendelse - hvorfor er dere ute etter å påvise atferdsproblemer hos fyren?

Ingenting tyder på at han var ute etter å skape en voldelig situasjon, ingenting tyder på at mannen rakk å tenke og reflektere over mulige løsninger før farsinstinktet overtok.

Prøv å hold dere til fakta.

De eneste fakta som foreligger er at en mann med (for meg) voksen størrelse sparker et barn, og at barnets far sekundet etter slår han som sparket.

Noen mener faren burde skjermet barnet og fått det unna. Javel, det er en mulig løsning, men bare om man er sikker på at den som angrep ikke har tenkt å gjøre det igjen. Å fjerne muligheten for det er også en måte¨å skjerme barnet på.

Ja, det er jo mye bedre å lære barna å slå i en truende situasjon, fremfor å fjerne seg fra det farlige!

En slik reaksjon for et så lite spark, mener jeg kvalifiserer til å lære barna et unødig voldsomt reaksjonsmønster. "Hvis noen dytter deg, barnet mitt, er det bare å gi de en rett på tygga".

Alle trenger ikke reagere som vennen din.

Hva vi andre har opplevd, vet du også svært lite om.

Det finnes en grense for hvor langt man skal forvente at et menneske strekker seg for å finne den optimale, rasjonelle løsningen.

Skremmende at noen mener den grensen var nådd i dette tilfellet.

[Jade]

Noen mener faren burde skjermet barnet og fått det unna. Javel, det er en mulig løsning, men bare om man er sikker på at den som angrep ikke har tenkt å gjøre det igjen. Å fjerne muligheten for det er også en måte¨å skjerme barnet på.

Man fjerner ikke muligheten for at det skal skje igjen, med mindre man tar livet av mannen, eller får bena hans amputert.

Endret 1. november 2008 av Jade

[Gjest Gjest]

Ingen av dere moralske riddere vet hva dere ville gjort i tilsvarende situasjon, til tross for at dere mener dere ville handlet ulastelig. Det er kvalmende -- det er så utrolig lett å forfekte et eventuelt handlingsforløp fra sidelinjen.

[Gjest Gjest]

Man fjerner ikke muligheten for at det skal skje igjen, med mindre man tar livet av mannen, eller får bena hans amputert.

Man fjerner -garantert- muligheten der og da, på tilsvarende måte som å løpe ut av butikken ville gjort.

[Gjest nobilian]

Man fjerner ikke muligheten for at det skal skje igjen, med mindre man tar livet av mannen, eller får bena hans amputert.

***

Nå mente jeg ikke at man skal fjerne muligheten for at det skulle kunne skje igjen noensinne, men det skjønte du kanskje ikke?

[Jade]

***

Nå mente jeg ikke at man skal fjerne muligheten for at det skulle kunne skje igjen noensinne, men det skjønte du kanskje ikke?

Jeg mener at hvis meningen var å forhindre at det skulle skje igjen (der og da), så hjelper det like mye å dytte han vekk (hvis han ikke gikk vekk selv (hvilket han gjorde)) og gi han noen alvorsord, som å slå han tvert ned. Hadde han kommet mot oss igjen for å angripe, så hadde jeg nok ikke vært like grei.

[Gjest Gjest]

Ingen av dere moralske riddere vet hva dere ville gjort i tilsvarende situasjon, til tross for at dere mener dere ville handlet ulastelig. Det er kvalmende -- det er så utrolig lett å forfekte et eventuelt handlingsforløp fra sidelinjen.

Men hvordan i alle dager vet du hva alle som mener noe annet enn deg har opplevd??? Er det bare du som har livserfaring, eller er du kanskje synsk?

Kvalmende at ikke alle ville ha slått fyren i bakken? Javel.

[Gjest Gjest]

Min første tanke var at jeg tror ikke det er første gangen denne faren slår ned noen.

[Mamma1]

Dette blir som å se "Vil du bli millionær" på tv, for så å si hvor enkle spørsmåla er osv.. Kanskje ikke så enkelt når man er i situasjonen?

[Gjest nobilian]

Ja, det er jo mye bedre å lære barna å slå i en truende situasjon, fremfor å fjerne seg fra det farlige!

En slik reaksjon for et så lite spark, mener jeg kvalifiserer til å lære barna et unødig voldsomt reaksjonsmønster. "Hvis noen dytter deg, barnet mitt, er det bare å gi de en rett på tygga".

Alle trenger ikke reagere som vennen din.

Hva vi andre har opplevd, vet du også svært lite om.

Det finnes en grense for hvor langt man skal forvente at et menneske strekker seg for å finne den optimale, rasjonelle løsningen.

Skremmende at noen mener den grensen var nådd i dette tilfellet.

***

Voldsomt så tungt dette skulle ligge for enkelte, da?

Man lærer ikke barnet at det er greit å ty til vold for egen del. Et barn på fire lærer heller ikke grunnverdier fra én hendelse alene, noe alle foreldre sannsynligvis burde være glade for.

Man lærer bort at det noen ganger kan forsvares å bruke vold for å forsvare noen som ikke kan forsvare seg selv.

Om det kolliderer med dine grunnverdier, så er det en personlig sak, men det er et prinsipp som anvendes i hele verden med samfunnets velsignelse..

[Gjest Gjest]

***

Voldsomt så tungt dette skulle ligge for enkelte, da?

Man lærer ikke barnet at det er greit å ty til vold for egen del. Et barn på fire lærer heller ikke grunnverdier fra én hendelse alene, noe alle foreldre sannsynligvis burde være glade for.

Man lærer bort at det noen ganger kan forsvares å bruke vold for å forsvare noen som ikke kan forsvare seg selv. Om det kolliderer med dine grunnverdier, så er det en personlig sak, men det er et prinsipp som anvendes i hele verden med samfunnets velsignelse..

Litt selvmotsigende her, kanskje (hvem var det tungt for, sa du?)?

Et av dine tidligere svar:

Dere lurer på hva ungene lærer i en slik situasjon? Vel, kanskje at man ikke skal finne seg i alt? At man skal beskytte de man er glad i om de ikke kan gjøre det selv?

Forøvrig litt drøyt å tilegne hele samfunnet dine personlige meninger...

[Gjest Gjest_Gina_*]

Hva hvis den lille gutten får mên av å ha sett at pappa slår ned en person?

"Think of the children! Won't somebody please think of the children!?"

Helen Lovejoy, The Simpsons

[Gjest nobilian]

Litt selvmotsigende her, kanskje (hvem var det tungt for, sa du?)?

Et av dine tidligere svar:

Dere lurer på hva ungene lærer i en slik situasjon? Vel, kanskje at man ikke skal finne seg i alt? At man skal beskytte de man er glad i om de ikke kan gjøre det selv?

Forøvrig litt drøyt å tilegne hele samfunnet dine personlige meninger...

***

Selvmotsigende hvor? Det du har uthevet er jo like utsagn, ikke motsetninger:

"Man lærer ikke barnet at det er greit å ty til vold for egen del."

"Man lærer bort at det noen ganger kan forsvares å bruke vold for å forsvare noen som ikke kan forsvare seg selv."

"Dere lurer på hva ungene lærer i en slik situasjon? Vel, kanskje at man ikke skal finne seg i alt? At man skal beskytte de man er glad i om de ikke kan gjøre det selv?"

***Hvor ser du at disse utsagnene ugyldiggjør hverandre?

Det står (nok en gang):

1. Ungene lærer ikke at det er greit å ty til vold for egen del.

2. Ungene lærer at man noen ganger kan bruke vold for å forsvare dem som ikke kan forsvare seg selv.

Du skriver så:

"Forøvrig litt drøyt å tilegne hele samfunnet dine personlige meninger..."

***Vel, politiets virksomhet bunner i dette prinsippet, og jeg går ut fra at samfunnet ser politiet som et gode, og ikke et onde. Har sammenfaller altså mine meninger med samfunnets.

Der er det snakk om en hel etat som har lovhjemlet rett til å bruke makt for å forsvare dem som ikke kan forsvare seg selv. Prinsippet står.

Endret 1. november 2008 av nobilian

[Gjest Marillia]

Jeg hadde aldri slått på denne måten!!! Jeg tror heller ikke at min mann hadde reagert ved å slå.

Jeg tror at denne faren slo uten å tenke, og jeg tror heller ikke at han så at unggutten hadde DS - for alt skjedde på så kort tid. De aller, aller fleste andre hadde reagert ved å fjerne barnet/stille seg beskyttende foran barnet.

På ingen måte vil jeg forsvare faren, men jeg kan på en eller annen merkelig måte "forstå" at han reagerte slik han gjorde - og da uten å forklare eller forsvare hvorfor- fordi måten han reagerte på er selvsagt feil. I situasjoner der man føler seg truet, vil man (noen av oss) kanskje reagere uten å tenke, og uten å i det hele tatt ha kontroll på hva man egentlig gjør.

Om jeg tenker meg en lignende situasjon der personen som slo, fremdeles sto truende foran mitt barn, hadde jeg muligens slått/dyttet (for første gang i mitt liv) jeg også. Det er rett og slett vanskelig å vite hvordan man reagerer før man står oppe i situasjonen selv.

[Gjest Gjest]

***

Selvmotsigende hvor? Det du har uthevet er jo like utsagn, ikke motsetninger:

"Man lærer ikke barnet at det er greit å ty til vold for egen del."

"Man lærer bort at det noen ganger kan forsvares å bruke vold for å forsvare noen som ikke kan forsvare seg selv."

"Dere lurer på hva ungene lærer i en slik situasjon? Vel, kanskje at man ikke skal finne seg i alt? At man skal beskytte de man er glad i om de ikke kan gjøre det selv?"

***Hvor ser du at disse utsagnene ugyldiggjør hverandre?

Det står (nok en gang):

1. Ungene lærer ikke at det er greit å ty til vold for egen del.

2. Ungene lærer at man noen ganger kan bruke vold for å forsvare dem som ikke kan forsvare seg selv.

Du skriver så:

"Forøvrig litt drøyt å tilegne hele samfunnet dine personlige meninger..."

***Vel, politiets virksomhet bunner i dette prinsippet, og jeg går ut fra at samfunnet ser politiet som et gode, og ikke et onde. Har sammenfaller altså mine meninger med samfunnets.

Der er det snakk om en hel etat som har lovhjemlet rett til å bruke makt for å forsvare dem som ikke kan forsvare seg selv. Prinsippet står.

Du skriver at barnet ikke lærer verdier på grunnlag av én enkelt hendelse, men de lærer likevel at det er lov å forsvare andre som ikke kan forsvare seg selv (er ikke det en form for "verdi" da?)? Dét fant jeg selvmotsigende.

Og, en fireåring er nok i stand til å huske en slik episode leeenge.

Og videre; merkelig å sammenligne selvtekt med politiets makt.

Du har hørt om begrepet "forholdsmessighet"? Altså at man ikke skal ta i bruk verre tiltak enn det situasjonen krever?

[Gjest nobilian]

Du skriver at barnet ikke lærer verdier på grunnlag av én enkelt hendelse, men de lærer likevel at det er lov å forsvare andre som ikke kan forsvare seg selv (er ikke det en form for "verdi" da?)? Dét fant jeg selvmotsigende.

Og, en fireåring er nok i stand til å huske en slik episode leeenge.

Og videre; merkelig å sammenligne selvtekt med politiets makt.

Du har hørt om begrepet "forholdsmessighet"? Altså at man ikke skal ta i bruk verre tiltak enn det situasjonen krever?

***

Det har du rett i. Jeg kikket visst på feil del av sitatet ditt.

Av de to, som jeg forsåvidt ikke mener utelukker hverandre fordi det står "kanskje", vil jeg velge å stå ved den siste.

Sammenligner vel i grunn ikke det ene med det andre, jeg snakker om et prinsipp, det vil jeg mene står greit presisert.

Når det gjelder forholdsmessighet forutsetter det at man har oversikt over hva man slår tilbake mot/forsvarer seg mot/reagerer på.

Tidsaspektet her er jo vesentlig, det bestrider du vel ikke?

Ingen vet jo hva som ville skjedd om faren så dette fra f.eks. femti meter unna og deretter kom løpende.

Om reaksjonen ble den samme, DA kan vi etter loven snakke om selvtekt, overfall osv.

Nå kan vi selvsagt diskutere om loven alltid er i samsvar med allminnelig rettsoppfatning, men tror ikke du får mange her inne til å si at de synes det er greit å med overlegg slå ned en person med DS, det synes ihvertfall ikke jeg.

Men en voksen, "frisk" person som uten foranledning angriper et barn? Det blir for mange noe annet.