Gutt med Down syndrom sparket liten unge

[Gjest Gjest_sol_*]

Så du mener at hvis noen angriper barnet ditt så vil du stoppe opp og vente og se hvordan det går, og hvorvidt angriperen føler for å gjøre noe mer, før du eventuelt reagerer? 0_o

Hvordan vet du at personen er villig til å bli tatt til siden?

Jeg hadde ikke stoppet opp og ventet for å se hvordan det går nei. Jeg hadde tatt personen bort med en eneste gang. Som regel går det faktisk ann å fjerne en person uten vold.

Reagert hadde jeg gjort med en gang, men slått han ned? Nei.

På den filmen så det ikke ut som barnet fikk vondt en gang. Han stod jo bare der og gikk fint etterpå.

Jeg hadde kanskje reagert litt kraftigere hvis personen virkelig banket opp det lille barnet eller slo det slik at det skadet h*n.

[Gjest Gjest_Gina_*]

Dere som mener faren reagerte naturlig og instinktivt og sier dere absolutt kunne gjort det samme: Hva hvis den som sparket også var 4 år? 8 år? 12 år? Fremdeles like greit å mose gjernings'mannen'? Siden det er instinkt er det jo ikke noe dere kan kontrollere...eller?

Jeg anser ikke en 12-, 8- eller 4-åring som en trussel. Det tror jeg svært få mennesker gjør. Dermed slår nok ikke det primale instinktet om å forsvare ditt avkom inn i det tilfellet.

[lille katt]

Ut fra det jeg kan se på videoen, vil jeg nesten påstå at det er mer traumatisk for barnet å være vitne til at far slår ned en fremmed ungdom/mann enn at denne fremmede ungdommen/mannen tupper barnet i leggen. Jeg kan ikke helt se den store dramatikken i det sparket, selv om det selvfølgelig er uakseptabel atferd fra ungdommens side. Jeg synes faren overreagerer ganske kraftig.

En mer "normal" reaksjon ville vært å gripe inn ved å fjerne barnet fra ungdommen, og gi ungdommen en streng irettesettelse - "sånt gjør man ikke", "det er ikke lov å sparke folk" etc.

Sånne burde ikke gå ute uten tilsyn, dersom de kan være en fare for andre.

"Sånne" hva for noe? Folk med Down syndrom...? Ut fra videoen ser det jo ut som om ungdommen er sammen med noen (damen ved disken).

[Gjest Gjest_Tuppa_*]

Jeg vet hva jeg ville gjort, for jeg har opplevd det selv! Da tuppa mi var rundt 3 mnd, ble hun "angrepet" av en peron med åsykisk utviklingshemming. Babyen lå i vogna og ble dratt opp etter lua, og personen tviholdt henne. Alle rundt kom i sjokk, og urkvinnen i meg grep babyen og skygget banen. Etterpå snakket jeg med parsonalet som var så sjokkert at det egentlig ikke ble noe utav episoden før noen dager senere. Dette endte godt:) Men ja, jeg (som ikke har slått noen siden jeg var 5 og banka lillebror) kunne funnet på å slå denne personen dersom situasjonen hadde tillatt det.

Så dette vet man ikke før man er oppi situasjonen. Nå har ikke jeg sett videoen, jeg liker ikke slik uthenging av hverken den ene eller andre:)

[Gjest nobilian]

http://www.liveleak.com/view?i=e2f_1224793236

Lenken er til en video hvor en gutt med Down Syndrom sparker en liten gutt helt uprovosert. Slik som jeg ser det, så tror jeg ikke faren så at han var tilbakestående før etter at han hadde slått han. Jeg tror han bare reagerte instinktivt og beskyttet sønnen sin uten å tenke noe mer over det. Jeg hadde aldri ha slått noen med knyttneve i ansiktet, men jeg ville nok ha dyttet han vekk.

Hva tror du? Hva ville du ha gjort?

***

Jeg hadde nok desverre instinktivt garantert ha slått med tilnærmet full kraft for å eleminere trusselen mot barnet mitt. Hvor hardt angrepet var, hvor godt det traff eller om det var et nytt angrep på vei ville ikke spilt noen rolle før etterpå, når man fikk tid til å tenke over hendelsen.

Svarer med utgangspunkt i at betenkningstiden var som den på opptaket, altså svært kort.

Hadde jeg rukket å registere at fyren hadde Downs, ville jeg nok begrenset meg til å dytte ham unna og få ledsager til å ta kontroll over ham slik at jeg kunne fokusere på min sønn.

Mener forøvrig det ville vært greit å smekke ned en hvilken som helst fungerende voksen som sparker en fire-åring, om det så var ungens egen far. Om ikke barna våre skal være ukrenkelige, hvilken verdi har samfunnet vårt da?

Endret 30. oktober 2008 av nobilian

[Gjest nobilian]

Man løser ikke vold med vold uansett hvem sitt barn, hvordan det blir gjort og uansett funksjonshemming eller ikke.

Vold er ALLTID uakseptabelt.

***

Dere som mener det har alltid noen til å beskytte dere, noen ganger med vold, tenkt over det?

[IrmaAdele]

***

Dere som mener det har alltid noen til å beskytte dere, noen ganger med vold, tenkt over det?

Det er en helt annen ting å handle i selvforsvar. Det som denne faren gjør kan ikke betegnes som det og kan på ingen måter unskyldes. Det er mange andre måter å løse enn sak på enn ved vold. I denne saken hadde det foreksempel sansyneligvis fungert helt fint å fjerne sitt eget barn for å så ta en samtale med gutten med downs etterpå, eventuelt la andre voksne han kjenner gjøre det.

[Gjest nobilian]

Det er en helt annen ting å handle i selvforsvar. Det som denne faren gjør kan ikke betegnes som det og kan på ingen måter unskyldes. Det er mange andre måter å løse enn sak på enn ved vold. I denne saken hadde det foreksempel sansyneligvis fungert helt fint å fjerne sitt eget barn for å så ta en samtale med gutten med downs etterpå, eventuelt la andre voksne han kjenner gjøre det.

***

For det første, mannen handlet på instinkt. De færreste instinktive øyeblikksavgjørelser er de beste.

For det andre, jeg er såpass frekk at jeg personlig tror du kan risikere å få et noe annet syn på saken den dagen dere får et eget barn, et lite menneske som betyr mer for dere enn noe annet.

For det tredje, ikke alt for eksempel politiet foretar seg er selvforsvar, du vil bli overrasket over hvor mye fysisk makt de har anledning til å bruke om så bare for å flytte et motvillig menneske fra A til B.

[Gjest Ylva Virvla]

Jeg ville ikke ha slått ned mannen. Jeg ville sagt ifra og tatt vekk barnet.

Under videoen er det en person som har et godt poeng: Gutten med Downs syndrom kan godt ha en mental alder som ikke er mye høyere enn barnets. Kanskje er han mentalt bare rundt 8.

Problemet er jo at han ser stor/voksen ut, selv om han ikke er det. Jeg tror heller ikke faren så at det var en funksjonshemmet gutt det var snakk om. Uansett synes jeg han overreagerte. En lærer ikke andre å la være å slå ved å slå dem.

[Tidemand]

Jeg ville uten tvil gjort det samme som mannen i filmsnutten, uten og nøle!

Om noen hadde fremstått som en trussel for mitt eget barn, eller andre barn, for den saks skyld, så ville jeg gjort hva som sto i min makt for og beskytte barnet.

[Gjest Gjest]

Jeg ville uten tvil gjort det samme som mannen i filmsnutten, uten og nøle!

Om noen hadde fremstått som en trussel for mitt eget barn, eller andre barn, for den saks skyld, så ville jeg gjort hva som sto i min makt for og beskytte barnet.

Faren til barnet skulle naturligvis bare fjernet barnet fra situasjonen uten å angripe han som sparket. Det faren gjorde, var et regelrett overfall på han som sparket, og dette kan ikke forsvares men skal straffes strengt. Angrepet var såpass ukontrollert at det godt kunne bli dømt som drapsforsøk. Faren burde iallfall ikke slippe unna med mindre enn 5 års fengselsstraff. Dersom dette skjedde i USA, vil jeg forvente at han fikk minst 10 års fengselsstraff.

[Tidemand]

En voksen man sparker til ett barn, så enkel er saken. Det at han har downs gjør det litt mer komplisert, men alikevell... Om noen hadde sparket mitt barn, så hadde jeg ikke slått av en prat med mannen som gjorde det. Det er ett angrep på det du elsker mest i hele verden, og på rent instinkt hadde jeg gjort det samme.

[Gjest nobilian]

Faren til barnet skulle naturligvis bare fjernet barnet fra situasjonen uten å angripe han som sparket. Det faren gjorde, var et regelrett overfall på han som sparket, og dette kan ikke forsvares men skal straffes strengt. Angrepet var såpass ukontrollert at det godt kunne bli dømt som drapsforsøk. Faren burde iallfall ikke slippe unna med mindre enn 5 års fengselsstraff. Dersom dette skjedde i USA, vil jeg forvente at han fikk minst 10 års fengselsstraff.

***

Haha, du spøker nå, ikke sant?

I USA står nødverge- og nødrettsparagrafene sterkere enn her, ingen sjanse for dom der, og en middels dyktig advokat ville greid å få frifinnelse her i Norge også.

Vi har faktisk paragrafer og fotnoter som tar hensyn til at du kan være i midlertidig mental ubalanse, noe denne faren greit kan påberope seg.

Husker en norsk sak hvor en kjæreste ble frifunnet for å ha slått ned en mann som tok på puppene til dama hans, frifinnelsen kom fordi slaget ble oppfattet som en reflekshandling.

Overfall er for meg noe uprovosert, og har ikke sett det brukt på annen måte rettslig heller.

Drapsforsøk er forresten til opplysning en kontrollert handling, hvor gjerningsmann forsøker å drepe.

Såpass ukontrollert at det kunne gå som drapsforsøk, liksom. Blir mer og mer klar over hvor lite fornuft det er i innlegget ditt, får som sagt satse på at det er en spøk.

Endret 31. oktober 2008 av nobilian

[IrmaAdele]

***

For det første, mannen handlet på instinkt. De færreste instinktive øyeblikksavgjørelser er de beste.

For det andre, jeg er såpass frekk at jeg personlig tror du kan risikere å få et noe annet syn på saken den dagen dere får et eget barn, et lite menneske som betyr mer for dere enn noe annet.

For det tredje, ikke alt for eksempel politiet foretar seg er selvforsvar, du vil bli overrasket over hvor mye fysisk makt de har anledning til å bruke om så bare for å flytte et motvillig menneske fra A til B.

Det spiller ingen rolle om mannen handlet på instinkt eller ikke. Det er totalt uakseptabelt fordi om.

Og nei jeg er faktisk uenig med deg i at jeg kommer til å forandre synet mitt. Jeg kommer aldri til å synes det er akseptabelt å slå til et barn/voksen selv om det var mitt eget barn det gikk utover. At jeg også kan komme til å handle på instinkt er en annen sak, men det gjør som sagt ikke handlingen akseptabel. Jeg tror uansett at jeg ville prøvd å finne andre løsninger på problemet som er mye mer akseptable og som fører noe med seg. Å slå tilbake vil ALDRI føre noe som helst godt med seg, verken for meg eller den andre personen.

Og jeg har ikke sagt noe som helst om at det eventuelt politi og andre foretar seg alltid er selvforsvar. Jeg sa bare at selvfosvar er en annen sak. Jeg sa ikke noe om hva som er selvforsvar eller ikke.

[Gjest Gjest]

Det er flere tankevekkende ting med denne videoen!

Jeg leste tråden før jeg klikket på linken, og jeg trodde jeg var forberedt på hva som ville komme, men jeg ble sjokkert!

Først av alt synes jeg angrepet fra ungdommen med Downs så dramatisk ut, og jeg kan forstå at faren reagerte så impulsivt hvis hensikten var å beskytte gutten sin.

Jeg sjekket klokken, og det gikk bare ETT SEKUND fra ungdommen sto med ryggen til og snakket i mobiltelefonen, og til han hadde beveget seg to meter og sparket den lille gutten.

ETT eneste lite sekund!

Denne ungdommen handlet på impuls!

Det er både tankevekkende og skremmende at ungdommen så vidt registrerte at noen tok plassen hans ved disken, og han gikk til angrep!

Det er også tankevekkende at farens første implus ikke var å beskytte barnet, men å eliminere en trussel (les:slå).

Jeg reagerte på at det var ingen som brydde seg om den lille gutten etter at ungdommen var slått ned!

Hele situasjonen utspant seg så raskt at faren umulig kunne registrert at gutten var OK før han slo, og det mest naturlige da hadde vært at han hadde sjekket at gutten hadde det bra med en gang trusselen var eliminert!

Hva jeg ville gjort i en slik situasjon vet jeg ikke, men jeg håper og tror at jeg hadde fokusert på å beskytte framfor å angripe.

Jeg var ute for en tilsvarende situasjon tidligere, og da var mitt instinkt å stille meg mellom mellom barnet og "voldsutøveren", og jeg tror jeg ville gjort det samme igjen.

[Gjest postsekk]

Ganske sikker på at nødvergeloven eller hva det heter sier noe om at man kan bruke det man anser som rimelig makt for å forhindre at noen skader en annen.

Det det virker som mange av dere som poster her ikke forstår er at mannen handlet instinktivt, og hva det innebærer. På tiden han brukte på å reagere så er det tvilsomt at han rakk å registrere hvorvidt ungen ble skadet eller ei, eller det faktum at den han angrep hadde downs syndrom. Det blir omtrent som når man tilfeldigvis legger hånda på en varm stekeplate: Du gjør deg ikke en bevisst tanke om at "oj, dette var varmt og gjør vondt, nå må jeg ta bort hånden," du bare reagerer.

Samme type reaksjon kan man se i den videoen her: http://www.youtube.com/watch?v=c3AF7K91N8I

[Wildy]

Rent fornuftsmessig håper jeg at jeg ikke hadde reagert som faren i denne videoen. Men etter å ha sett den flere ganger er jeg pinadø ikke sikker. Om jeg kom inn i en butikk sammen barnet mitt og noen av voksen størrelse langet ut et spark etter barnet mitt ser jeg ikke bort fra at jeg hadde slått både hardt og raskt uten å vurdere personens mentale alder.Denne situasjonen blir jo selfølgelig spesiell fordi det er snakk om en voksen person med mental aldre som antagelig ikke er riktig i forhold til alder. Og jeg reagerer sterkt på at kvinnen som var i følge med gutten ikke hadde mere kontroll.Om denne gutten har så store problemer med adferd at han langer ut spark mot fremmede må og skal personer som ledsager ham sørge for at slike situasjoner ikke skjer.

Om faren regerte riktig?? Nei. Men jeg synes faktisk farens reaksjon er forståelig. I etterpåklokskapens lys er det lett å si at barnet ikke ble påført skader, at han burde heller ha fjernet barnet for deretter å pratet med personen. Men jeg har også vært i situasjoner hvor både jeg og folk rundt meg har vært utsatt for vold. Og en rolig vurdering av mulige reaksjonsmåter er ikke akkurat det som skjer når du opplever fysisk fare. Spesielt ikke om det skjer i situasjoner hvor du ikke er forberedt på det.

Min samboer ble slått ned på åpen gate for noen år siden. Han fikk ingen alvorlige skader, kun en kul i panna og en blåflekk. Det gikk litt verre med gjerningsmannen. For før min kjære hadde landet på bakken hadde jeg plantet et spark midt i brystkassa på overfallsmannen så han falt bakover og landet rimelig brutalt mot en trapp. Han kunne ha blitt påført alvorlige skade, i verste fall blitt drept. Han slapp unna med en hjernerystelse ( og angtagelig meget såret stolthet av å ha fått juling av ei dame på knappe 1,60....). Fra politijuristen fikk jeg beskjed om at dette klart var nødverge selv om min samboer ikke ble påført betydelige skader. og gjerningsmannen ikke hadde brukt vold direkte mot meg.Jeg hadde et brøkdel av sekund å reagere på, og uskadeligjorde trusselen på den raskeste og enkleste måten for meg, nemlig med å sparke gjerninsmannen unna.Hva har jeg skulle gjort? Stilt meg opp foran en mann som var mye høyere og tyngre enn meg og snakket strengt til ham????Ventet på politiet?Og risikert at min samboer fikk mere juling? Kanskje sett han bli sparket ihjel? Risikert å havne i en situasjon hvor også jeg ble påført fysisk skade?

Når folk tyr til uprovosert vold mister de for meg retten til å bli tatt forsiktig i, og jeg har ingen problemer med å bruke makt for å beskytte meg selv og mine kjære om andre utsetter de for fare.

[Adila]

Hadde barnet mitt blitt angrepet av en voksen mann med down syndrom hadde jeg blitt livredd. Samme som at jeg hadde blitt livredd hvis en voksen mann UTEN syndrom hadde sparket barnet mitt.

Hva vet dere om mannen med downs ikke hadde flydd på en voksen etterpå? Han hadde tydeligvis ingen sperrer for hva som er rett og galt å gjøre. Etter det jeg vet så er mennesker med downs utrolig sterke, så det hadde gjort meg enda mer bekymret.

Nå hadde jeg nok ikke slått mennesket i ansiktet, men jeg hadde helt klart hoppet på personen og dyttet h*n unna. Spesiellt om noen angrep mitt mest dyrebare. Det er instinkt, noe vi faktisk ikke kan rasjonalisere oss vekk fra alltid.

[Gjest Gjest]

***

For det andre, jeg er såpass frekk at jeg personlig tror du kan risikere å få et noe annet syn på saken den dagen dere får et eget barn, et lite menneske som betyr mer for dere enn noe annet.

Gosh. Skulle tro det stod om liv og død her.

Og, for all del, er det noe som truer barna deres, så SLÅ TIL; så hardt dere kan! Fin lærdom for barna å ta med i fremtidige generasjoner.

Ærlig talt, synes fars oppførsel var momentet med størst skadepotensiale i denne saken.

[Gjest Gjest]

Faren her reagerte instinktvis hvilket viser at han bryr seg.

Han så ikke helt hva som skjedde bortsett fra at det var et faresignal om at noen ville skade sønnen.

Gutten med DS traff ikke guttungen men det var vel flaks tenker jeg!

Faren burde be om unnskyld til han med DS men også snakket til vergen.

Han med DS ville skade guttungen og sånne mennesker bør passes bedre på.