Snakke til andres barn

[Olive]

Forrige uke fløy jeg til en europeisk storby. Bak meg sitter det en familie med et barn på rundt 7-8år. Jeg var kjempesliten og ville gjerne sove. Dette var dessverre umulig da krapylet bak meg konstant satt og sparket/slo med bordet.

Foreldrene sa ingenting, bare fortsatte å fore han med sjokolade.

Etter en stund orker jeg ikke mer og snur meg rundt. Jeg sa med en rolig stemme til barnet: kan du være så snill å slutte med det der? Vi foran deg vil gjerne slappe av.

Ungen ble ganske satt ut men sluttet å sparke. Den da ble vill var moren!

Hun begynte å kjefte på meg og sa jeg hadde ingen rett til å fortelle hennes unge hva den skulle gjøre.

Var det feil av meg å snakke til barnet hennes?

Jeg syns det var greit siden han var gammel nok til å kunne skjønne såpass.

Tåler du om noen snakker til dine barn? Hvorfor/hvorfor ikke?

Er det en usynlig grense vi uten barn ikke ser?

[Gjest Gjest]

Hvis barnet var så gammelt som 7-8 år, burde det ikke være noe problem å si noe sånt direkte til barnet. Mindre barn er det vel greit å henvende seg til via foreldrene ("Unskyld, kan du la ham leke med noe annet?" e.l.). At moren reagerte som hun gjorde, er naturligvis uakseptabelt, men kanskje likevel forståelig - det er innmari stressende å sitte innestengt i trange flyseter med en aktiv krabat ...

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det er galt i en slik situasjon, men det beste ville kanskje vært å henvendt seg til foreldrene.

(Ellers synes jeg det er litt trist med barn som har slike foreldre som blir dødelig fornærmet om noen sier fra på en ordentlig måte - de gjør definitivt ungen en bjørnetjeneste ved å ikke lære ham folkeskikk og hensyn)

[Titti72]

Barn hører ofte bedre på fremmede (de blir kanskje paffe og litt bekymret), en foreldrene i slike situasjoner, så jeg syns det var fint at du selv sa ifra direkte til barnet. Hadde du vært ufin så hadde det vært en annen sak.

Jeg ville gjort det samme. Hadde jeg vært mammaen som satt bak deg, så hadde jeg blitt så flau, men jeg ville ALDRI kjeftet på deg eller "kranglet" med deg. Delvis pga mitt barn satt og høre på hva jeg sa, og fordi det var på sin plass.

Og hvis noen lurer. Jeg har barn selv.

[MarianneE]

For det første, hadde du snakket til mitt barn hadde jeg blitt men glad noen hadde fornuft nok til å snakke til barnet.

Jeg har ikke problemer med at noen rettmessig snakker til Veslejenta, men nå er hun bare 17 mnd så det er kanskje ikke så ofte det er aktuelt....

[Gjest Miley]

Jeg hadde blitt flau og beklaget. Ikke alltid jeg tenker over at alt mine barn gjør kan plage andre. jeg synes det må være rom for å si ifra når foreldre ikke gjør det.

[Gjest Gjest]

Du gjorde det rette, vil jeg si.

Moren burde heller vært flau over at hun ikke selv oppdaget at barnet plaget de forann. Det er foreldrenes ansvar å passe på at barna ikke holder på slik, så når de ikke tar dette ansvaret, får de tåle at de som blir plaget gjør jobben deres for dem, siden de ikke klarer det selv.

[msDelenn]

Forrige uke fløy jeg til en europeisk storby. Bak meg sitter det en familie med et barn på rundt 7-8år. Jeg var kjempesliten og ville gjerne sove. Dette var dessverre umulig da krapylet bak meg konstant satt og sparket/slo med bordet.

Foreldrene sa ingenting, bare fortsatte å fore han med sjokolade.

Etter en stund orker jeg ikke mer og snur meg rundt. Jeg sa med en rolig stemme til barnet: kan du være så snill å slutte med det der? Vi foran deg vil gjerne slappe av.

Ungen ble ganske satt ut men sluttet å sparke. Den da ble vill var moren!

Hun begynte å kjefte på meg og sa jeg hadde ingen rett til å fortelle hennes unge hva den skulle gjøre.

Var det feil av meg å snakke til barnet hennes?

Jeg syns det var greit siden han var gammel nok til å kunne skjønne såpass.

Tåler du om noen snakker til dine barn? Hvorfor/hvorfor ikke?

Er det en usynlig grense vi uten barn ikke ser?

Synes du sa ifra riktig! Moren har ikke noe med å kjefte på deg. Hun hadde nok dårlig samvittighet at hun ikke oppførte seg som en mor og ba ungen sitte rolig fra før.

Har selv 2 unger på 9 og 2..de vet at man ikke skal sparke, slå,hoppe og og ned på fly/buss/tog turer. Man skal ikke forstyrre alle andre, men lære å respektere at andre kansje ikke synes det er så greit.

Endret 8. oktober 2008 av sashadelenn

[Elisaen]

Jeg jobber som flyvertinne, og noen foreldre tror visstnok at pga det er trangt (og at barna ikke kan forsvinne?) kan de la barna sine gjøre hva de vil.

Jeg syns det er lov å si ifra når foreldrene ikke gjør det selv.

Vi som jobber der må ofte si ifra, det kan bli litt irriterende å hele tiden må ta hensyn til små barn som løper i midtganger o.l. når vi bare forsøker å gjøre jobben vår.

[Gjest MrsC-ii]

Synes dette var helt riktig gjort av deg. Når ikke foreldrene tar ansvar, må man kunne si fra. Og du sa jo fra på en pen måte. Ingen barn har vondt av å bli snakket til når de ikke oppfører seg. Jeg håper virkelig at mine barn blir tilsnakket når de ikke oppfører seg, være seg når jeg er med de eller ikke.

[Gjest Gjest_Smilla_*]

Jeg snakket til en liten gutt på butikken her om dagen jeg. Han lå mellom hylleradene og skreik og vred seg. Moren brukte "ignoreringsmetoden" og gutten fortsatte å vræle om ett eller annet han ikke fikk.....

Jeg gikk bort til ham jeg og sa litt strengt at sånn oppførsel var ikke lov i denne butikken. Da ble han stille gitt!! Og moren smilte bare til meg.

[A.P.Katt]

Du handlet helt rett.

Moren her dreit seg ut rett og slett.

Hva svarte du henne da og hvordan reagerte de andre på moren?

[A.P.Katt]

Jeg snakket til en liten gutt på butikken her om dagen jeg. Han lå mellom hylleradene og skreik og vred seg. Moren brukte "ignoreringsmetoden" og gutten fortsatte å vræle om ett eller annet han ikke fikk.....

Jeg gikk bort til ham jeg og sa litt strengt at sånn oppførsel var ikke lov i denne butikken. Da ble han stille gitt!! Og moren smilte bare til meg.

Det har jeg også gjort mange ganger og foreldrene har bare vært takknemlige.

[Gjest Gjest]

Du gjorde helt rett! Jeg er rystet over morens oppførsel! Noen mødre er bare slik; tror ikke at avkommet gjør noe galt, og/eller skjønner ikke at avkommet deres ikke alltid er eller gjør noe som er like søtt og sjarmerende som de selv synes. Sånne burde opplevd tilsnakk oftere, så kanskje de tar hintet.

Det finnes selvsagt en grense for hva man kan snakke til andres barn for, og på hvilken måte man gjør det, men denne situasjonen var helt klart innenfor grensen til hva som er "lov" (og hva som BØR gjøres).

[Gjest Miley]

Det har jeg også gjort mange ganger og foreldrene har bare vært takknemlige.

Jeg er langt fra takknemlig om noen snakker til mine barn. Jeg aksepterer det, og jeg smiler til dem og beklager om det skulle være på sin plass. Men fra å være hyggelig og akseptere det til å være takknemlig er det langt.

[Gjest Gjest]

Jeg snakket til en liten gutt på butikken her om dagen jeg. Han lå mellom hylleradene og skreik og vred seg. Moren brukte "ignoreringsmetoden" og gutten fortsatte å vræle om ett eller annet han ikke fikk.....

Jeg gikk bort til ham jeg og sa litt strengt at sånn oppførsel var ikke lov i denne butikken. Da ble han stille gitt!! Og moren smilte bare til meg.

Beklager avsporing, men dette er jo en veldig gjenkjennelig hverdagssituasjon for oss foreldre ... Jeg fikk en gang et tips: Bare si helt rolig til barnet at "hvis du skriker sånn, må vi gå ut, vi får ikke lov til å være her hvis vi lager så mye bråk" (funker av åpenbare grunner ikke på fly). Og hvis skrikinga fortsetter, må du bare gå ut med ham/henne. Ute på bussholdeplassen kan det hende at barnet vil inn igjen, da kan du si at "greit, men hvis du lager bråk, må vi gå igjen." Det funker faktisk veldig bra!! På denne måten får du klart og tydelig fram at det er innestemme som gjelder i butikken også, og at usivilisert oppførsel ikke går an

[A.P.Katt]

Jeg er langt fra takknemlig om noen snakker til mine barn. Jeg aksepterer det, og jeg smiler til dem og beklager om det skulle være på sin plass. Men fra å være hyggelig og akseptere det til å være takknemlig er det langt.

Jeg sier det på en hyggelig måte.

Sier eks:Hva er det du er så sint for da kan jeg si mens jeg smiler!

Da blir ungen paff og flau og slutter å hylskrike.

[Gjest Gjest]

Vi som jobber der må ofte si ifra, det kan bli litt irriterende å hele tiden må ta hensyn til små barn som løper i midtganger o.l. når vi bare forsøker å gjøre jobben vår.

Hvilke ruter flyr du? Ikke kan det være innenlands (de er for korte til at dette problemet oppstår) og ikke kan det være charter (der sier nå purseren alltid fra før avgang at foreldrene ikke kan ha barna i midtgangen)

[Gjest *Mim*]

Jeg hadde gjort akkurat det samme.

For det første burde foreldrene ha sagt fra til barnet sitt selv, for det andre burde de virkelig ha tatt hintet når du gjorde det. Pinlig!

Du hadde sagt fra til en voksen som sparket i setet ditt - hvorfor skal ikke et barn få vite at det er uakseptabel oppførsel?

[Gjest Sisu]

Jeg hadde gjort akkurat det samme.

For det første burde foreldrene ha sagt fra til barnet sitt selv, for det andre burde de virkelig ha tatt hintet når du gjorde det. Pinlig!

Du hadde sagt fra til en voksen som sparket i setet ditt - hvorfor skal ikke et barn få vite at det er uakseptabel oppførsel?

Enig!