Hva koster en tenåring?

[Gjest Gjest]

Det er lov å bruke hodet. Det er ikke foreldres plikt å gjøre barna våre til bortskjemte, kravstore og late mennesker. Det er en del av oppdragelsen at de skal lære seg å disponere penger, få økonomisk sans og å jobbe for det de vil oppnå.

Veldig godt poeng!

En ting er når man ikke har råd til å opprettholde barnas luksusvaner, da kan man bare ikke gjøre noe med det. Men så kommer spørsmålet når man faktisk har råd, bør man da bare pøse ut og gi barna alt de vil ha?

Nei, mener jeg. Barna skal naturligvis få det de trenger, og de kan gjerne få litt ekstra til jul og bursdag og andre spesielle anledninger når foreldrene har råd. Men til hverdags bør de lære seg måtehold, eventuelt å tjene penger selv til stort forbruk. Ellers blir resultatet bortskjemte og kravstore barn.

[Gjest Gjest]

Jeg synes også at ungom bør jobbe selv for å få penger til dyre merkeklær.

Men det er ikke bare bare for veldig unge å få jobb.

Hva slags jobb har deres 15-16 åringer da?

Jeg kjenner mange på den alderen - og flere år yngre også - som tjener helt greit på å sitte barnevakt. Jeg har inntrykk av at timesbetalingen ligger på ca 50 kr pr time, ikke så mye det. Men så betaler de ikke skatt av det, så da er det ikke så ille likevel.

Om man ikke får seg "skikkelig" jobb så kan man være barnevakt, passe hunder (gå tur med dem), måke snø, klippe gress, handle på butikken for gamle damer som er dårlig til beins, osv osv. Det er bare opp til den enkelte å stå på og være motivert, så finner man seg alltids noe å gjøre. Men jeg kjenner også mange tenåringer som sitter på baken og klager over at de ikke får seg jobb, mens sannheten er at de bare har gjort et par halvhjertede forsøk.

Det går an å stille krav til tenåringer, selv om de henger med leppa og surmuler når man gjør det.

[Kihn]

Jeg gikk med avisen fra jeg var 13 frem til jeg ble 15, da jobbet jeg hos Lindex i arbeidsuken på skolen, og fikk tilbud om sommerjobb, deretter ekstrahjelp og så deltid. Så det er mulig Jeg har ikke spurt foreldrene mine om penger siden jeg var 13, og sier ofte nei når de tilbyr seg også, selv nå.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke spurt foreldrene mine om penger siden jeg var 13, og sier ofte nei når de tilbyr seg også, selv nå.

Hehe, vi har en 16-åring som spør etter penger hele tida omtrent. Nå har vi stilt krav om at h*n begynner å jobbe og tjene litt lommepenger selv. 500 kroner er borte omtrent før h*n rekker å si takk. Vi har vært dumme og ettergivende, og det får vi straffa for nå. Nå er snuoperasjonen i gang.

[Gjest 14 år]

Jeg er en jente på 14 år, blir 15 nå snart.

Jeg tjener mine egne penger og må betale hobby, klær, kino og alt utenom mat, husdyr og telefonregningen.

Jeg begynner i ny jobb april så jeg kan få tjent litt mer penger. Etter min mening, høres nesten datteren din litt bortsjemt ut, Jeg mptte betale mine egne klær/kino/hobby osv etter jeg fylte 14 og tjente egne penger. (rundt 1000,- i mnd).

Hilsen

Jente 14

[Bentix]

Jeg er enig med far her. Det virker som han bidrar mye mer enn barnehbidraget. og datteren er nødt til å lære seg at hun ikke kan få alt, selv om hun har lyst. Trenger hun dyr sminke og produkter, får hun spare penger og jobbe. det er slik verden er.

[Lizzee]

Jeg har to tenåringsgutter.

Joda, det koster. Men som foreldre skal vi gi barne det de trenger, det er ikke det samme som at de skal få alt de har lyst på. Selvfølgelig får de klær og sko! De vokser og må jo ha klær som passer. Men det betyr ikke at de får det dyreste og at de har 20 dyre merkebukser i klesskapet.

De får lommepenger, men må bidra hjemme for å få det. Har de brukt opp lommepengene så får de ikke mer bare fordi de har lyst til å gå på kino (for 3. gang en uke). De må lære seg å disponere penger.

Nå har mine hatt jobb også. Og har da spart for å ha ekstra lommepenger på ferier og for å kunne kjøpe seg ting de har lyst på.

14 åringen over her som forteller at hun må tjene penger selv til alt utenom mat, husdyr og telefonregningen har det nok litt ekstremt. De fleste foreldre ser det som naturlig å kjøpe klær til ungdommene sine. Og også betale for hobby: det som det koster å være med på organisert idrett, dans eller lignende. Hvis barnet ditt har spilt fotball fra han var 6 år - når skal det være naturlig at det er barnet selv som dekker kostnaden? Kan man si at nå er du 13 år så nå må du betale avgiften til idrettslaget selv? Nei! Ikke i min familie ihvertfall!

Jeg er nok enig med faren i TS sitt eksempel.

[Gjest AnneShirley]

Jeg mener barn bør få ansvar for å disponerer sin egen økonomi i tennårene (senest når de er ca 15-16) slik at de selv kan ta avgjørelsen om hvor mye de vil bruke på f.eks klær.

Selv fikk jeg "månedslønn" som skulle dekke alt annet enn mat, bokostnader og skolebøker fra jeg var 13. (dvs nok til å dekke lave->moderate kostnader -ut over det måtte jeg tjene pengene selv). Dette er også et system jeg ønsker å videreføre til egne barn.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg skjønner ikke helt problemstillingen her?

Mener far at han yter mye - så må han sette grenser. Grensesetting er en del av oppdragelsen.

[Gjest forbruker'n]

Mor får barnebidrag og barnetrygd, og sannsynligvis barnetrygd for et ekstra barn også. Det blir ca. 3600,- i måneden, samt at far i tillegg sponser datteren med 800 kroner pr. mnd., tilsammen utgjør det 4400,-.

Jeg har tre barn som jeg får barnetrygd for, de bruker jeg ca. 5400 på hver måned, klær og diverse utgifter - ingen av mine barn er opptatt av at det må være dyre klær så der er jeg heldig - men den tid kommer nok. Når jeg trekker fra barnetrygden så bruker jeg 2400 av egne penger på ungene, og det syns jeg ikke er mye. Det blir 800 kroner pr. mnd pr. barn og hvis jeg hadde fått barnebidrag på 1750 pr. barn så hadde jeg vært godt dekket. Det er ikke bare den bidragspliktige som skal betale alt, mor skal jo dekke noen utgifter selv også og lære ungene å sette tæring etter næring.

Jeg syns far i dette tilfellet betaler mer enn nok.

[Siiw]

Herregud- stakkars faren sier jeg bare!

Men ble utrolig forvirret overskrivinga, først pling så TS?? . og dem snakker i 3 person eller gud veit hva det heter.

Hun kan fint ta seg jobb- og lære at foreldra driter ikke penger!

Jeg jobbet fra jeg var 14/15 år og forsørget mamma&broren min med stipend og studielån siden jeg var 16 og nå er jeg snart 21 år og forsørger dem enda!!. og jeg kjøper meg klær max 2 ganger i året.

så man forstår fort at verden er ingen enkel plass!

Og jeg synes dattern er bortskjemt!

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Herregud- stakkars faren sier jeg bare!

Men ble utrolig forvirret overskrivinga, først pling så TS?? . og dem snakker i 3 person eller gud veit hva det heter.

Hun kan fint ta seg jobb- og lære at foreldra driter ikke penger!

Jeg jobbet fra jeg var 14/15 år og forsørget mamma&broren min med stipend og studielån siden jeg var 16 og nå er jeg snart 21 år og forsørger dem enda!!. og jeg kjøper meg klær max 2 ganger i året.

så man forstår fort at verden er ingen enkel plass!

Og jeg synes dattern er bortskjemt!

Stakkars faren???

Hvorfor det? Fordi han må sette grenser?

[Gjest Gjest]

JEG er mest opptatt av om ts er en sjalu samboer som ikke unner stedatteren mannens tid/penger....???

Som mor vet jeg at min datter "koster" mye mer, enda hun bare er 13 år og ennå ikke opptatt av merkeklær. Hun har tannregulering, linser. Hun har mobil (med fri familie), og går på 3 ulike organiserte fritidsaktiviteter. Det er sjelden hun får klær uten at hun trenger det, og må innimellom vente til neste lønn for å få noe hun trenger. Kino eller bading 1 gang per mnd, og rundt 150 kr i mnd i lommepenger.

I faste utgifter utenom mat, koster hun altså ca 2200 i måneden. Så kan du plusse på med ting de ellers trenger som sko, klær, yttertøy, burdagsgaver til venner, skoleturer, sportsutstyr, aktiviteter de blir invitert på av venners familie, turneringer/oppvisninger, frisør, mm

Da er du fort oppe i 3500 uten at mote og luksus er inne i bildet i det hele tatt!!!

Mat, strøm, forsikring og sparing til barnet, og slike ting er ikke med i regnestykket her, men burde vel egentlig også deles på begge foreldrene?

Selv får jeg ca 3000 tilsammen i barnetrygd og bidrag. I mitt tilfelle betaler far ingenting utenom sine 2000. Det sier seg selv at jeg trekker det korteste strået i henhold til økonomi.

Jeg synes mor bør skrive en liste med konkrete utgifter, og diskutere dette med far. I mine øyne høres det ut som hun har rett i at han ikke betaler nok. Synes for eksempel det er rart at han aldri betaler klær, frisør, sko. Det virker ikke som far er uvillig - bare uvitende. Om ts er nær familie, eller samboer håper jeg at du nå er mer opplyst. Jeg ville synes det var trist om din sjalusi/negativitet skulle forverre fars forhold til datter og eks.

[Gjest Gjest_Helle_*]

JEG er mest opptatt av om ts er en sjalu samboer som ikke unner stedatteren mannens tid/penger....???

Som mor vet jeg at min datter "koster" mye mer, enda hun bare er 13 år og ennå ikke opptatt av merkeklær. Hun har tannregulering, linser. Hun har mobil (med fri familie), og går på 3 ulike organiserte fritidsaktiviteter. Det er sjelden hun får klær uten at hun trenger det, og må innimellom vente til neste lønn for å få noe hun trenger. Kino eller bading 1 gang per mnd, og rundt 150 kr i mnd i lommepenger.

I faste utgifter utenom mat, koster hun altså ca 2200 i måneden. Så kan du plusse på med ting de ellers trenger som sko, klær, yttertøy, burdagsgaver til venner, skoleturer, sportsutstyr, aktiviteter de blir invitert på av venners familie, turneringer/oppvisninger, frisør, mm

Da er du fort oppe i 3500 uten at mote og luksus er inne i bildet i det hele tatt!!!

Mat, strøm, forsikring og sparing til barnet, og slike ting er ikke med i regnestykket her, men burde vel egentlig også deles på begge foreldrene?

Selv får jeg ca 3000 tilsammen i barnetrygd og bidrag. I mitt tilfelle betaler far ingenting utenom sine 2000. Det sier seg selv at jeg trekker det korteste strået i henhold til økonomi.

Jeg synes mor bør skrive en liste med konkrete utgifter, og diskutere dette med far. I mine øyne høres det ut som hun har rett i at han ikke betaler nok. Synes for eksempel det er rart at han aldri betaler klær, frisør, sko. Det virker ikke som far er uvillig - bare uvitende. Om ts er nær familie, eller samboer håper jeg at du nå er mer opplyst. Jeg ville synes det var trist om din sjalusi/negativitet skulle forverre fars forhold til datter og eks.

Hvis man skal dele på det 50/50 så må man også sammen bestemme hva som skal kjøpes! Mor kan ikke kjøpe ny sykkel eller ballkjole til dattera og så kreve eksen for halvparten etterpå!

Sparing MÅ ikke foreldrene gjøre sammen for barnet sitt.

Har barn selv jeg og er skilt. Heldigvis har vi delt omsorg og da faller det nok lettere å dele på utgifter også. Ettersom ingen betaler bidrag. Vedr. frisør så betaler vi for det annenhver gang. Vi finner ut sammen hva ungene trenger og spleiser på det. Men om en av oss får lyst til å kjøpe noe spesielt så gjør den ene det uten å kreve den andre for penger.

Konkrete utgifter er vel ikke det samme som nødvendige utgifter. At mor har hatt konkrete utgifter fordi hun av egen vilje at gitt datteren ekstra ting, det må hun stå for selv.

Problemet blir vel at en mor lettere kan forstå at en jente trenger jenteting enn at en far forstår at hårspay og pudder er noe en jenta MÅ ha.

[Gjest undrast]

Som mor vet jeg at min datter "koster" mye mer, enda hun bare er 13 år og ennå ikke opptatt av merkeklær. Hun har tannregulering, linser. Hun har mobil (med fri familie), og går på 3 ulike organiserte fritidsaktiviteter. Det er sjelden hun får klær uten at hun trenger det, og må innimellom vente til neste lønn for å få noe hun trenger. Kino eller bading 1 gang per mnd, og rundt 150 kr i mnd i lommepenger.

I faste utgifter utenom mat, koster hun altså ca 2200 i måneden. Så kan du plusse på med ting de ellers trenger som sko, klær, yttertøy, burdagsgaver til venner, skoleturer, sportsutstyr, aktiviteter de blir invitert på av venners familie, turneringer/oppvisninger, frisør, mm

Da er du fort oppe i 3500 uten at mote og luksus er inne i bildet i det hele tatt!!!

Mat, strøm, forsikring og sparing til barnet, og slike ting er ikke med i regnestykket her, men burde vel egentlig også deles på begge foreldrene?

Selv får jeg ca 3000 tilsammen i barnetrygd og bidrag. I mitt tilfelle betaler far ingenting utenom sine 2000. Det sier seg selv at jeg trekker det korteste strået i henhold til økonomi.

Du har utgifter på 3500 på barnet, og får 3000 tilsammen i bidrag og barnetrygd - hvis du trekker fra så betaler du kun 500 av egen inntekt til barnet.

Mat og strøm har vel også bidragsyter hjemme hos seg selv, det skal vel ikke være nødvendig at han skal betale for strømmen som brukes hjemme hos deg? Når det gjelder sparing så kan det jo hende at far sparer til datteren, men det har jo ikke barnemoren noe med - det er opp til hver enkelt å velge om de vil spare til ungene. Når det gjelder forsikring så skal jo noe av hans bidrag gå til det.

Det er mengde samvær samt inntekt som avgjør hvor mye bidragsyter betaler i bidrag, hvis du ønsker mindre utgifter til barnet så la mannen få mer samvær, f.eks. 50/50.

Jeg syns far i TS tilfelle betaler nok bidrag, det er jo ikke meningen at far skal betale alle utgifter. Ungene har godt av at de ikke får alt de vil ha hele tiden, til og med foreldre som bor sammen må lære ungene sine å tenke over pengebruk og begrense mengde aktiviteter.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde blitt irritert og sagt nei og barnet hos far fikk gå på kino 5 dager i uka og at faren så krevde at jeg skulle være med på å spleise på forhøyet ukelønn til poden!!

[Gjest ja]

Hvis man skal dele på det 50/50 så må man også sammen bestemme hva som skal kjøpes! Mor kan ikke kjøpe ny sykkel eller ballkjole til dattera og så kreve eksen for halvparten etterpå!

Sparing MÅ ikke foreldrene gjøre sammen for barnet sitt.

Har barn selv jeg og er skilt. Heldigvis har vi delt omsorg og da faller det nok lettere å dele på utgifter også. Ettersom ingen betaler bidrag. Vedr. frisør så betaler vi for det annenhver gang. Vi finner ut sammen hva ungene trenger og spleiser på det. Men om en av oss får lyst til å kjøpe noe spesielt så gjør den ene det uten å kreve den andre for penger.

Konkrete utgifter er vel ikke det samme som nødvendige utgifter. At mor har hatt konkrete utgifter fordi hun av egen vilje at gitt datteren ekstra ting, det må hun stå for selv.

Problemet blir vel at en mor lettere kan forstå at en jente trenger jenteting enn at en far forstår at hårspay og pudder er noe en jenta MÅ ha.

Helt enig, det er enkelte som tror at man skal dele alle utgifter, men bidraget skal jo gå til å dekke nødvendige utgifter, dvs. er det nødvendig med solbriller til 2000?

Den som gir barnet alt det ønsker uten å forklare om ugifter kontra inntekter gjør barnet en bjørnetjeneste.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Hva mener dere om denne situasjonen?

Mor og far er skilt. De har en datter på 15 sammen. Datteren bor hos mor, men besøker far annenhver helg, pluss enkelte ukedager når hun selv vil. I tillegg er hun hos far tre uker hver sommer, annenhver jul/påske/skoleferie, og når mor reiser på ferie med sin nye kjæreste (flere uker pr år).

Far tjener 350.000, mor tjener 400.000. (Omtrentlige tall)

Far betaler 1750 pr mnd i bidrag for datteren. Regnet ut på offentlig bidragskalkulator i forhold til gjeld og inntekt. I tillegg betaler han fast hver måned faste utgifter på ca 800 kr for datteren, dette inkluderer busskort, telefonregning og organisert fritidsaktivitet. Datteren får også lommepenger av far når hun gjør husarbeid for han. Når hun trenger dyre ting som ny vinterjakke/sko eller ny sykkel, så spleiser han og mor.

Mor mener hun får for lite penger av far. Det er dyrt å ha en tenåringsdatter. Datteren er opptatt av dyre merkeklær, bruker masse sminke og hårstylingprodukter, går gjerne på kino et par ganger i uka, kjøper mat i skolekantina istedet for å ta med matpakke osv.

Far mener datteren bør læres å ta bedre vare på pengene sine og ikke bruke opp alt straks. Han mener også at hun burde jobbe selv for å opprettholde et stort forbruk (være barnevakt eller lignende). Dette er ting han snakker med datteren sin om, men hun er ikke enig. Mor mener far må gi mer penger.

Hva bør far gjøre i denne situasjonen? Han har ikke mye penger til overs når faste utgifter er betalt.

Her er saken.

At en tredjepart tar opp dette som en problemstilling er rart og en kan fort se for seg en litt annen agenda enn de argumentene som blir tillagt far i saken.

Når det er sagt så er det dyrt og det blir dyrere å fostre eldre barn. Det skyldes ofte miljø hvor "barnet" vokser opp. Det kan ha med selvbilde, å bli godtatt osv. Det er sterke ting i en ungdoms liv og kan være nødvendig i tilfeller. Slike ting er ikke ihensyntatt i bidraget - bidragskalkulatoren går etter en standard som ikke har ihensyntar slike ting.

Så kommer oppdragerrollen som far har. Det er klart at mor ikke kan fremme krav til at barnet skal fungere sosialt osv. Men far kan vel også tenke litt selv. Sette grenser der det er nødvendig og være "open-minded" der det burde være noe å kunne bidra med.

Så til alle dere som svarer at "far blir utnyttet" i forskjellige uttrykksformer. Far har ett ansvar. Far bør ta ett ansvar. Far kan tenke selv. Far er en voksenperson med sine tanker og sitt ansvarsområde..........han er ikke en stakkars mann uten hjerne som blir presset av en blodsuger av en mor.

Slutt med disse karikaturene av bidragsmottaker/bidragsyter. Hva tredjepart synes er jo klinkende likegyldig så lenge BM/BY har en oppdragerrolle og ett foreldreansvar.

[Gjest amazed]

Her er saken.

At en tredjepart tar opp dette som en problemstilling er rart og en kan fort se for seg en litt annen agenda enn de argumentene som blir tillagt far i saken.

Når det er sagt så er det dyrt og det blir dyrere å fostre eldre barn. Det skyldes ofte miljø hvor "barnet" vokser opp. Det kan ha med selvbilde, å bli godtatt osv. Det er sterke ting i en ungdoms liv og kan være nødvendig i tilfeller. Slike ting er ikke ihensyntatt i bidraget - bidragskalkulatoren går etter en standard som ikke har ihensyntar slike ting.

Så kommer oppdragerrollen som far har. Det er klart at mor ikke kan fremme krav til at barnet skal fungere sosialt osv. Men far kan vel også tenke litt selv. Sette grenser der det er nødvendig og være "open-minded" der det burde være noe å kunne bidra med.

Så til alle dere som svarer at "far blir utnyttet" i forskjellige uttrykksformer. Far har ett ansvar. Far bør ta ett ansvar. Far kan tenke selv. Far er en voksenperson med sine tanker og sitt ansvarsområde..........han er ikke en stakkars mann uten hjerne som blir presset av en blodsuger av en mor.

Slutt med disse karikaturene av bidragsmottaker/bidragsyter. Hva tredjepart synes er jo klinkende likegyldig så lenge BM/BY har en oppdragerrolle og ett foreldreansvar.

Ja, og far her betaler jo både bidrag, 800 kroner til andre faste utgifter samt lommepenger når datteren har gjort sine plikter.

Jeg syns datteren får mer enn nok og er enig med far i at far bør lære datteren å ta bedre vare på pengene sine og ikke bruke opp alt straks. Og at hun burde jobbe selv for å opprettholde et stort forbruk (være barnevakt eller lignende). Sånn er det faktisk i familier der mor og far bor sammen også. Og det er faktisk en del av oppdragerrollen å lære barna om pengenes verdi, at de ikke kan få og få.

Jeg har tre tenåringer selv og de får ikke alt det de vil ha bestandig, men mine barn er ikke så krevende heldigvis. De får moderne klær men ikke bestandig dyre merkeklær. Lommepengene sine er de flinke til å drøye, det har med oppdragerrollen min å gjøre.

[Gjest Gjest-g]

Penger, penger, penger. Jeg er så lei syting om disse pengene.

Jeg ønsker meg bare litt TID.

Dette er hva jeg gjør med barn:

- kjører til trening flere ganger pr uke

- går på foreldremøter

- stiller på dugnader skole/fritid

- følger til lege

- følger til tannlege, og ikke glem reguleringen

- kjøper klær til et fornuftig budsjett

- kjøper treningsutstyr

- kjører til og fra kamper i helgene og er heiagjeng og bakkemannskap

- følger opp med skole, skoleturer, leirskole, at alt utstyr er klart når det trengs

- ber venner på middag, overnatting, sørger for at barnet har et sosialt liv

- planlegger og gjennomfører alle ferier

- følger opp barns kontakt med annen familie, besteforeldre osv.

- prater med, backer opp, støtter

- oppdrar, dvs. lærer å vaske, lage mat, rydde, ta hånd om egne penger, bli selvstendig for å ta egne valg i livet

- lager rutiner for mat, leggetider, lekser osv.

- må stå i alle konflikter for barn prøver alltid å tøye grenser

- arrangerer konfirmasjon

- kjøper sykkel/ski

- lager mat

- vasker klær

- er teknisk ekspert for alt av innkjøp, både sykler, ski, mobil, pc

- holder oversikt over alt som trengs

- pluss minst tusen andre ting, detaljene blir for mange

Skulle jeg tatt timesbetalt for det jeg gjør som eks skulker unna, så skulle jeg hatt mangedobbelt bidrag. Men jeg ønsker ikke disse pengene egentlig. Jeg vil bare at eks skal ta sin halvpart av samvær, plikter og ansvar!