Er det for sent eller noen håp?

[Aurora M.]

De lille små kattungene har nettopp åpnet øynene sine, den jeg er bekymret over har fortsatt ikke rettet ut fremste føttene sine og skriker veldig mye. Er det for sent å gjøre noe med føttene hos dyrlegen eller kan jeg gjøre det selv? Skriker den av smerte? Burde jeg rett og slett ta den med meg en tur til dyrlegen for avliving? (Den siste er ikke et ønske, så vær så snill kom med råd om behandling!)

Til dere som reagerer fordi dere synes TS her har fått "harde svar", vil jeg minne om at hun etter dette innlegget satte igang mye engasjement, og fikk mange gode råd. Folk søkte rundt på nettet og prøvde å finne ut hva som kunne gjøres for denne kattungen. 3 timer etterpå kommer TS med et innlegg der hun skriver at alle kattungene skal avlives, og at grunnen til at hun ikke tidligere har kontaktet veterinær, er at hun hele tiden har hatt dette i bakhodet. Så da synes jeg ikke det er så rart at reaksjonene kommer. NÅR de så kommer, tenderer TS til å bli ufin mot de som har svart henne, og det synes jeg ikke noe om.

Likevel tar jeg min del av kritikken. At jeg satte meg ned og tenkte over hvor mye jeg personlig hadde ansvar for da jeg var 17 (flyttet hjemmefra da jeg var 15) er en helt annen sak. Jeg håper likevel både TS , og event. andre har lært noe av det som har kommet fram her. Dog er det synd at hennes (og mange andres) foreldre mest sannsynlig ikke leser her inne.....

[Aurora M.]

Til dere som reagerer fordi dere synes TS her har fått "harde svar", vil jeg minne om at hun etter dette innlegget satte igang mye engasjement, og fikk mange gode råd. Folk søkte rundt på nettet og prøvde å finne ut hva som kunne gjøres for denne kattungen. Senere samme ettermiddag kommer TS med et innlegg der hun skriver at alle kattungene skal avlives, og at grunnen til at hun ikke tidligere har kontaktet veterinær, er at hun hele tiden har hatt dette i bakhodet. Så da synes jeg ikke det er så rart at reaksjonene kommer. NÅR de så kommer, tenderer TS til å bli ufin mot de som har svart henne, og det synes jeg ikke noe om.

Likevel tar jeg min del av kritikken. At jeg satte meg ned og tenkte over hvor mye jeg personlig hadde ansvar for da jeg var 17 (flyttet hjemmefra da jeg var 15) er en helt annen sak. Jeg håper likevel både TS , og event. andre har lært noe av det som har kommet fram her. Dog er det synd at hennes (og mange andres) foreldre mest sannsynlig ikke leser her inne.....

[Aurora M.]

Det over er jeg som forsøkte å endre det forrige innlegget mitt, men ikke fikk det til. :gjeiper:

[Gjest Tanita]

Jo, det er sant. Når jeg selv tenker tilbake, så var jeg også utflyttet i den alderen og selvforsørgende. Så men så lenge man lever under sine foreldre så er det vel lite hun har å si der i hjemmet, noe som tydelig kommer frem av innleggene hennes. Og Jeg skjønner nå godt hvorfor det kom slike reaksjoner da hun etterhvert fortalte at de uansett skulle avlives. Klart at slikt provoserer. Er enig i det.

[Gjest ..]

Da tar dere med dere katten til dyrlegen og steriliserer den i morgen samtidig som dere er der. Men trenger faktisk ikke å vente. Så slipper dere dette en gang til siden det ikke er snakk om penger...

Spiller da ingen trille om du bor sammen med din mor og far enda. Du er 17år, og får stå opp for dyret ditt (selv om det også eies av dine foreldre som ikke tar ansvar).

Og det spiller da heller ingen rolle for din katt om hva du har sett naboene dine gjøre?

ha du itj læst det som e skrevve længer opp der?? Det va nånn som sa at æ skoilla ha vårre på dyrebeskyttelsen, så svart æ me det at æ trøng itj det ferr at æ har sjett det meste. Å alt det der som æ ha sjett e sekkert meir enn ka aill dåkker får sjå restn av live dåkker!!

[Gjest Miley]

Hva hente med kattungene? Tok dere livet av dem?

[Gjest veterinær]

På den klinikken jeg jobber avliver vi ikke kattunger uten at moren blir kastrert samtidig. Når en person er umyndig er det personens foreldre eller verger som har ansvaret for dyret. Altså er det ikke TS s ansvar, men foreldrenes. Dessuten pleier vi å sende med en body til katten, i tillefelle den begynner å slikke på såret sitt. Men, det skjer ytterst sjeldent, siden såret etter mine kasteringer kun er ca 1 cm langt, og sydd med noen få innvendige sting på siden av katten, og ikke i midtlinjen.