Mistet min søster i selvmord

[Lagrima]

I sommer mistet jeg en av mine søstre i selvmord. Det har vært en helt grusom sommer, med tårer, sinne, sorg og savn, men samtidig har familien stått sammen og på mange måter knyttet bånd som alltid vil gjøre oss tettere.

Jeg har vært veldig åpen om hva som har skjedd, alle rundt meg vet om det. Jeg har også invitert til spørsmål, slik at ikke folk rundt meg skal føle at de ikke kan snakke om det og om hvordan jeg har opplevd det som har skjedd. Mange har hatt mange spørsmål, og jeg har hatt mange fine samtaler med venner.

Nå merker jeg at dette ikke lenger er det første folk spør om når de møter meg. For all del, jeg er et helt menneske fortsatt og kan glede meg over dagligdagse ting også, men jeg savner det å få lov til å bruke tid på sorgen min, å få spørsmål om søsteren min, hvordan vi opplevde alt som skjedde, hvilke tanker jeg sitter igjen med. Jeg føler ikke at jeg kan "tvinge" vennene mine til å ta dette inn over seg mer enn de allerede har gjort, jeg skjønner jo at det er en tøff samtale å ha.

Jeg har vurdert å ta kontakt med LEVE, er det noen her som har erfaring med å delta i en sorggruppe?

Er det andre som er i samme situasjon som kanskje vil ha litt sporadisk kontakt på e-post?

Klem til alle sørgende fra Lagrima:)

[Lenemor]

Kondolerer så mye!

Har ikke noe erfaring med LEVE, men gikk i sorggruppe ifm min samboers død. For min del så var det veldig nyttig. Bra å kunne få snakke med noen utenforstående, og så var det veldig greit å se at det meste faktisk er normalt i en sorgprosess.

Og at det er flere som har det som meg eller som faktisk har opplevd ting som er verre enn det jeg har opplevd.

Lykke til hvertfall. Håper at du får noen å snakke med!

[Gjest Gjest_mamma_*]

Jeg mistet min datter i selvmord i sommer. Er med i LEVE, og det er godt å kunne møte folk som vet hva dette handler om. Det er små grupper (4-5 personer) + gruppeleder. Møte hver 14 dag eller oftere (alt etter hva som passer gruppen). Min leder stiller opp når som helst hjemme også om det trengs. Du får også info om kurs og møter gjennom gruppeleder.

Synes du skal oppsøke LEVE. Der kan du grine og få ut det du måtte ønske, uten at andre synes det er "rart".

[Lagrima]

Tusen takk for svar til både Lenemor og gjest_mamma. Jeg har fått kontakt og skal begynne i sorggruppe, så jeg håper at jeg klarer å komme meg litt ovenpå etterhvert.

Gjest_mamma, kjempetrist å høre at du har mistet datteren din. Det må være det verste, å miste et barn i selvmord. Håper du har fått god oppfølging i kommunen din og at du har et godt støtteapparat rundt deg!!

Leste i en annen tråd at du gikk tilbake på jobb etter 2 uker. Er du i jobb fortsatt, eller fikk du sykemelding igjen? Min mamma har nettopp begynt i jobb, men hun er bare i 50 % jobb ennå. Leste et annet sted at foreldre sørger gjennomsnittlig i 6 år når et barn går bort, så det er slett ikke ulovlig eller unormalt å bruke lang tid på sorgen.

God klem til deg, gjest_mamma, og en til deg også, Lenemor:)

[Gjest Gjest_mamma_*]

Har man mistet et barn, så går nok sorgen aldri over.

For å svare deg på det du spør om; Jeg ble sykemeldt etterpå og er det fremdeles.

Har du begynt i sorggruppe nå? Er det gjennom LEVE?

Ønsker deg og dine alt godt fremover, ta med dere de lyspunketene dere kan klare og tenk på alle gode minner også.

[Nadir]

Hvor mye koster det? Jeg vil delta også i en sorggruppe.

[Gjest Gjest_mamma_*]

Hvor mye koster det? Jeg vil delta også i en sorggruppe.

LEVE er gratis

[Valli]

En nær venninne av meg mistet søsteren sin i selvmord for to år siden ca. Hun fikk masse støtte av venner og familie, og nå er det mye lettere for henne å leve med det, og snakke om det.

Hun gikk ikke i noe sorggruppe, men det er jo opptil hver enkelt person, og hvordan man velger å takle sorgen.

[Lagrima]

Har man mistet et barn, så går nok sorgen aldri over.

For å svare deg på det du spør om; Jeg ble sykemeldt etterpå og er det fremdeles.

Har du begynt i sorggruppe nå? Er det gjennom LEVE?

Ønsker deg og dine alt godt fremover, ta med dere de lyspunketene dere kan klare og tenk på alle gode minner også.

Jeg har ikke begynt ennå, jeg har vært endel syk og sant å si så gruer jeg meg... Jeg regner med at det kommer til å bli kjempetungt å måtte forholde meg til så mange som sørger på samme måten, og jeg utsetter det litt... Selv om jeg vet at bedringen fins der på andre siden av det tunge, så har jeg liksom blitt vant til denne tilstanden. Jeg vet jo ikke hva jeg går til, så det er "trygt" å bli her litt til. Nå vet jeg at systemet ligger der, klart til at jeg kan ta det i bruk, så jeg har fått senket skuldrene litt.

Skal begynne gjennom LEVE ja.

Jeg merker at det er litt lettere å tenke på positive minner nå. I begynnelsen klarte jeg ikke å huske henne slik hun var, bare de siste minnene fra da hun lå på sykehuset. Bilder som jeg selvfølgelig aldri kan eller vil bli kvitt, men som helt klart ikke trenger å ligge fremst i arkivet. Nå klarer jeg å huske morsomme episoder (hun var en veldig morsom og humoristisk dame), og jeg smiler nesten hver gang jeg tenker på henne. Sinnet har nesten gått over og jeg føler meg mer som en person i sorg. Tidligere var det mye sjokk, sinne og fornektelse.

Det er merkelig hvor fort sinnet "restituerer" seg etter en slik frontkollisjon som det er å oppleve noe slikt.

Sender en klem til deg, gjest_mamma, og håper at du har det bra:)

[Lagrima]

Hvor mye koster det? Jeg vil delta også i en sorggruppe.

Det er gratis å delta i sorggruppe gjennom LEVE, men de ser nok helst at du betaler medlemsavgift, ihvertfall på sikt.

Du finner masse informasjon på www.levenorge.no

Klem.