Bør steforeldre delta

[Gjest Gjest]

De er vel ikke alltid det.Noen steforeldre er gifte.

Ja og så? 50 prosent av alle eksteskap ender jo i skilsmisse, så...

[Gjest Gjest]

Far er nemlig fremmed for barnet og stefar kan bidr med å fortelle litt om hva barnet liker og ikke liker.

Rett og rimlig og til det beste for barnet.

Tull og tøys, dette er det da barnets MOR som skal fortelle.

[Gjest Gjest]

Det kommer vel an på situasjonen.

Enig at det kommer ann på situasjonen.

[Gjest Bio og stemamma]

Saken er den, at steforeldre kan ikke "tvinge" seg inn, eller forlange å få være med på mekling. Og der en bioforelder ikke vil ha steforeldre med så sier det seg selv at konfliktnivået er høyere enn det bør - og dermed vil heller ikke meklere ANBEFALE steforeldre å være der. Jo flere kokker jo mere søl, hvis det er 4 stykker til mekling - hvorav en eller flere ikke vil ha steforelder der - så vil det ofte også være 2 meklere for å holde styr på samtalene. ER det virkelig til det beste for barna? Og hvis en av foreldrene ikke har partner, blir det lett 2 mot 1 i samtalen, det er IKKE godt for meklingen.

NEI, mener jeg, bioforeldre prater for seg og ektefelle/samboer i mekling, med mindre alle er enige i noe annet.

[Gjest Gjest]

Hvorfor er steforeldrene midlertidig?? Hvis det er et trygt og fast forhold er det ikke noe som tilsier mer enn noe annet at steforeldre er midlertidig.

De fleste forhold tar slutt. sånn er det med den saken.

Og til gjest lenger oppe: det er opp til stemoren å si til barnet hva hun skal kalles? Hva er galt med at barnet kaller henne mamma? Barn har alltid vært vant til å ha både flere tanter og bestemødre osv..

Er du helt... Jada, alle har flere tanter og (minst) to bestemødre, men man har altsp bare en mamma og en pappa. Man er en elendig stemor og konfliktskapende om man ikke forstår at man ikke kan la barnet kalle seg for mamma. Man SKAL i fellesskap med barnet, og gjerne faren, finne en navn barnet kan kalle stemor. Hadde stemor til mine barn akseptert at de kalte henne mamma, så skal jeg love deg at det hadde blitt månelyst! Og hva når forholdet tar slutt? Og barna får en ny stemor? Har da barna plutselig fått TRE mammaer? Tenk deg litt om, det du sier blir bare for dumt... Du kan iallfall umulig ha barn selv, om du mener det er OK at barna dine kaller andre for mamma.

[Gjest Hege]

Enig med Litlebird

Tull og tøys, dette er det da barnets MOR som skal fortelle.

Tull og tøys er det ikke.

Barnets mor og barnets stefar kan fortelle dette sammen om far har vært fraværende for barnet i 10 år og ikke kjenner sitt eget barn.

Hus også på at selvom det heter stemor og stefar så er det ikke dermed sagt at de ikke kan komme godt overens med de biologiske foreldrene.

[Gjest Piper]

Hvorfor er steforeldrene midlertidig?? Hvis det er et trygt og fast forhold er det ikke noe som tilsier mer enn noe annet at steforeldre er midlertidig.

Og til gjest lenger oppe: det er opp til stemoren å si til barnet hva hun skal kalles? Hva er galt med at barnet kaller henne mamma? Barn har alltid vært vant til å ha både flere tanter og bestemødre osv.. det er ikke noe annerledes å kalle denne personen mamma, når steforeldre faktisk er en del av barnas liv. Poenget er vel ikke å konfliktdempe i forhold til moren, men å få et godt forhold til barnet. Hvis barnet er glad i stemoren og vil kalle henne mamma må barnet få lov til det. Det er barnet som er viktig. Ikke barnets biologiske mor.

Og Piper: du kan mene det du vil om hvem du vil ha der, men du må faktisk forholde deg til barna dines stemor, selv om du ikke vil det. Uansett hva du føler er denne personen viktig i barna sitt liv, og dette angår dermed deg.

Har et kjempe godt forhold til min sønns stemor, men så har hun vett nok til å respektere meg også. På lik linje som jeg respekterer henne.

Min mann har vært i mine barns liv i snart 10 år, og selv han holder seg unna slike møter. Det er fordi han vil vise faren respekt ( jadda, har barn med forskjellige), og han vet at han har en stor betydning i barnas liv uten at han må være med på disse møtene.

Så jeg mener fortsatt det jeg har sagt tidligere, og en stemor som ikke klarer å vise meg respekt vil aldri noen sinne få min respekt heller. Og jeg hadde ikke ahtt noe problem med å kastet ut en slik person, for jeg ville ikke forholdt meg til en eprson som skal kontrollere alt som blir sagt og som tror at hennes måte er den rette. Forstår du det?

Og en annen ting, så kan man fint forklare et lite barn at hun har BARE en mamma, men at en selv gjerne kan være en bonusmamma. Og da forklare barnet at barnet kan kalle henne for noe annet enn mamma. Og jeg syns faktisk man skal respektere moren såpass, at bonusmor ikke skal ta det aller helleigste fra moren, nemlig det å bli kalt for mamma.

Det er ikke alltid barnet skal bestemme alt selv, for vi voksne må faktisk gå inn og styre barnet litt også. Eller mener du at et barn skal få lov til å bestemme alt selv, eller bare når det passer deg best?

Mamma er noe helt spesielt, som bare mine barn får lov til å kalle meg. Og hadde noen av mine barn plutselig begynt å kalle noen andre for mamma, så hadde jeg blitt utrolig skuffet og lei meg. Ikke fordi at de har et så godt forhold til den andre, men forrdi det skal være noe spesielt mellom mamma og hennes barn. Så nei jeg syns ikke er stemor skal få lov til å bestemme at barna skal få lov til å kalle henne mamma,f or det skal faktisk mamma bestemme. Og soms agt så bør ikke barn få lov til å bestemme alt.

Jeg blir faktisk provosert når jeg hører enkelte barn si: pappa Stian og Pappa Roger, Mamma Stine og Mamma line osv. Stakkars barn sier nå bare jeg, og spesielt om det en gang blir slutt, så risikerer de at Pappa Roger plutselig er borte vekk, og kanskje Mamma stina også. Og så får de kanskje ikke møte de igjen, fordi den nye mammaen elelr den nye pappaen ikke ønsker å ha kontakt. Derfor skal det være forskjell på en bonusmamma/pappa og en mamma og pappa.

Men der det ikke finnes en pappa eller mamma, så er det noe helt annet. Man har bare en mamma og en pappa, men man har to sett med besteforeldre. Og det er jo en årsak til at det heter mormor og farmor, og det er sjelden at begge sidene kalles for bestemor eller bestefar.

[Littlebird]

"Har et kjempe godt forhold til min sønns stemor, men så har hun vett nok til å respektere meg også. På lik linje som jeg respekterer henne. "

Så fint for dere, det er utrolig bra for alle parter.

"Min mann har vært i mine barns liv i snart 10 år, og selv han holder seg unna slike møter. Det er fordi han vil vise faren respekt ( jadda, har barn med forskjellige), og han vet at han har en stor betydning i barnas liv uten at han må være med på disse møtene."

Det er flott. Men jeg mener han fint kunne vist respekt selv om han var med på slike møter. Det er jo selvsagt opp til dere. Jeg har ikke noe problem med å respektere moren til mitt stebarn, enten jeg hadde vært med på slike møter eller ikke. Siden barnet bor både hos oss og hos henne og stefar angår samværsavtalene oss alle i lik grad. Dermed forventer jeg at også hun viser meg respekt, som viktig person i barnets liv. Det samme gjør vi i forhold til barnets stefar, og vi ser også selvsagt på han som en ekstra ressurs og god og betydningsfull person i barnets liv. Vi har ikke noe spesielt godt forhold til dem etter mange vanskelige situasjoner (blant annet samværsnekt og ekstrem kontroll fra morens side, tøff rettsgang osv), men vi har et greit forhold hvor vi alle oppfører oss bra, og oppfører oss respektfullt overfor hverandre, og selvsagt støtter hverandre i forhold til barnet, så våre følelser ikke skal gå utover henne. Det har ikke alltid vært lett, men det er vår plikt som voksne mennesker som vil være del av barnets liv. Selvsagt.

"Så jeg mener fortsatt det jeg har sagt tidligere, og en stemor som ikke klarer å vise meg respekt vil aldri noen sinne få min respekt heller. Og jeg hadde ikke ahtt noe problem med å kastet ut en slik person, for jeg ville ikke forholdt meg til en eprson som skal kontrollere alt som blir sagt og som tror at hennes måte er den rette. Forstår du det?"

Jeg skjønner det om det hadde vært agendaen. MEN hvis jeg hadde vært i denne situasjonen hadde det ikke vært for å kontrollere alt som ble sagt og fordi min måte var best, men fordi jeg er glad i barnet, og fordi vi ønsker å ha best mulig samarbeid, og for å sammen kunne komme frem til de løsningene som ville fungere best for alle sammen slik at barnet kan ha det bra. Det har ikke noe med mangel på respekt å gjøre. I så fall ville jeg forventet respekt tilbake fra moren om at jeg faktisk bryr meg i den grad at jeg ønsker å bidra til best mulig løsning.

Problemet i meglingen hvor min mann og exen var at hun ikke ville megle i det hele tatt, og meglingen ble en prosess som måtte gjennomføres for at det skulle være mulig å gå til retten for at faren i det hele tatt skulle ha samvær med barnet, uten at det skulle foregå under morens nærvær. DET er kontroll.

"Og en annen ting, så kan man fint forklare et lite barn at hun har BARE en mamma, men at en selv gjerne kan være en bonusmamma. Og da forklare barnet at barnet kan kalle henne for noe annet enn mamma. Og jeg syns faktisk man skal respektere moren såpass, at bonusmor ikke skal ta det aller helleigste fra moren, nemlig det å bli kalt for mamma."

Det er ikke alltid barnet skal bestemme alt selv, for vi voksne må faktisk gå inn og styre barnet litt også. Eller mener du at et barn skal få lov til å bestemme alt selv, eller bare når det passer deg best?

Mamma er noe helt spesielt, som bare mine barn får lov til å kalle meg. Og hadde noen av mine barn plutselig begynt å kalle noen andre for mamma, så hadde jeg blitt utrolig skuffet og lei meg. Ikke fordi at de har et så godt forhold til den andre, men forrdi det skal være noe spesielt mellom mamma og hennes barn. Så nei jeg syns ikke er stemor skal få lov til å bestemme at barna skal få lov til å kalle henne mamma,f or det skal faktisk mamma bestemme. Og soms agt så bør ikke barn få lov til å bestemme alt.

Jeg blir faktisk provosert når jeg hører enkelte barn si: pappa Stian og Pappa Roger, Mamma Stine og Mamma line osv. Stakkars barn sier nå bare jeg, og spesielt om det en gang blir slutt, så risikerer de at Pappa Roger plutselig er borte vekk, og kanskje Mamma stina også. Og så får de kanskje ikke møte de igjen, fordi den nye mammaen elelr den nye pappaen ikke ønsker å ha kontakt. Derfor skal det være forskjell på en bonusmamma/pappa og en mamma og pappa.

Men der det ikke finnes en pappa eller mamma, så er det noe helt annet. Man har bare en mamma og en pappa, men man har to sett med besteforeldre. Og det er jo en årsak til at det heter mormor og farmor, og det er sjelden at begge sidene kalles for bestemor eller bestefar."

Hvorfor skal man forklare barnet noe som ikke er sant? Barnet som har faste steforeldre har ikke bare en far eller mor. Du må gjerne kalle det bonusmamma, men en ekstra mamma i livet har barnet uavhengig av hva du kaller det. Dersom barnet ønsker å kalle en for mamma mener jeg de skal få lov til det, det er ikke noe skadelig for barnet. Og nei, barnet skal ikke alltid bestemme, men noen ting er etter min mening greit å la barnet få lov til. Vi forsøkte å stoppe barnet vårt fra å kalle meg mamma, men h*n ble utrolig såret over dette og forsto ingenting av det. Det er ikke så rart når jeg har vært en del av barnets liv så lenge h*n kan huske. For å være ærlig blåser jeg i hvordan moren føler overfor dette, men det betyr noe hva barnet føler. Forresten tolererer moren faktisk dette helt greit, på samme måte som min mann tolererer helt fint at barnet kaller sin stefar for pappa. Barnet er ikke forvirret på dette i det hele tatt, men det er fullstendig normalen for h*n, og jeg tror det er viktig for barnet å få lov til å være like glad i alle foreldrene sine, og vite at vi alle er like glad i barna, i stedet for at noen "rangeres" til å være bedre.

Og, dessuten, det oppleves faktisk like hellig for steforeldre å bli kallet mamma eller pappa. Det er synd om du opplever du er mindre verdt for barnet dersom du må dele tittelrollen med andre, og hvis du blir provosert over at andre velger slike løsninger så skjønner jeg ikke det.

Jeg opplever det det ikke som et problem at vi er fire foreldre i stedet for to. Sånn er virkeligheten til mange barn i familier som har blitt oppdelt, og vi som voksne er ansvarlige for å gjøre dette til en god situasjon.

Endret 21. september 2008 av Littlebird

[Gjest Gjest]

"Har et kjempe godt forhold til min sønns stemor, men så har hun vett nok til å respektere meg også. På lik linje som jeg respekterer henne. "

Så fint for dere, det er utrolig bra for alle parter.

"Min mann har vært i mine barns liv i snart 10 år, og selv han holder seg unna slike møter. Det er fordi han vil vise faren respekt ( jadda, har barn med forskjellige), og han vet at han har en stor betydning i barnas liv uten at han må være med på disse møtene."

Det er flott. Men jeg mener han fint kunne vist respekt selv om han var med på slike møter. Det er jo selvsagt opp til dere. Jeg har ikke noe problem med å respektere moren til mitt stebarn, enten jeg hadde vært med på slike møter eller ikke. Siden barnet bor både hos oss og hos henne og stefar angår samværsavtalene oss alle i lik grad. Dermed forventer jeg at også hun viser meg respekt, som viktig person i barnets liv. Det samme gjør vi i forhold til barnets stefar, og vi ser også selvsagt på han som en ekstra ressurs og god og betydningsfull person i barnets liv. Vi har ikke noe spesielt godt forhold til dem etter mange vanskelige situasjoner (blant annet samværsnekt og ekstrem kontroll fra morens side, tøff rettsgang osv), men vi har et greit forhold hvor vi alle oppfører oss bra, og oppfører oss respektfullt overfor hverandre, og selvsagt støtter hverandre i forhold til barnet, så våre følelser ikke skal gå utover henne. Det har ikke alltid vært lett, men det er vår plikt som voksne mennesker som vil være del av barnets liv. Selvsagt.

"Så jeg mener fortsatt det jeg har sagt tidligere, og en stemor som ikke klarer å vise meg respekt vil aldri noen sinne få min respekt heller. Og jeg hadde ikke ahtt noe problem med å kastet ut en slik person, for jeg ville ikke forholdt meg til en eprson som skal kontrollere alt som blir sagt og som tror at hennes måte er den rette. Forstår du det?"

Jeg skjønner det om det hadde vært agendaen. MEN hvis jeg hadde vært i denne situasjonen hadde det ikke vært for å kontrollere alt som ble sagt og fordi min måte var best, men fordi jeg er glad i barnet, og fordi vi ønsker å ha best mulig samarbeid, og for å sammen kunne komme frem til de løsningene som ville fungere best for alle sammen slik at barnet kan ha det bra. Det har ikke noe med mangel på respekt å gjøre. I så fall ville jeg forventet respekt tilbake fra moren om at jeg faktisk bryr meg i den grad at jeg ønsker å bidra til best mulig løsning.

Problemet i meglingen hvor min mann og exen var at hun ikke ville megle i det hele tatt, og meglingen ble en prosess som måtte gjennomføres for at det skulle være mulig å gå til retten for at faren i det hele tatt skulle ha samvær med barnet, uten at det skulle foregå under morens nærvær. DET er kontroll.

"Og en annen ting, så kan man fint forklare et lite barn at hun har BARE en mamma, men at en selv gjerne kan være en bonusmamma. Og da forklare barnet at barnet kan kalle henne for noe annet enn mamma. Og jeg syns faktisk man skal respektere moren såpass, at bonusmor ikke skal ta det aller helleigste fra moren, nemlig det å bli kalt for mamma."

Det er ikke alltid barnet skal bestemme alt selv, for vi voksne må faktisk gå inn og styre barnet litt også. Eller mener du at et barn skal få lov til å bestemme alt selv, eller bare når det passer deg best?

Mamma er noe helt spesielt, som bare mine barn får lov til å kalle meg. Og hadde noen av mine barn plutselig begynt å kalle noen andre for mamma, så hadde jeg blitt utrolig skuffet og lei meg. Ikke fordi at de har et så godt forhold til den andre, men forrdi det skal være noe spesielt mellom mamma og hennes barn. Så nei jeg syns ikke er stemor skal få lov til å bestemme at barna skal få lov til å kalle henne mamma,f or det skal faktisk mamma bestemme. Og soms agt så bør ikke barn få lov til å bestemme alt.

Jeg blir faktisk provosert når jeg hører enkelte barn si: pappa Stian og Pappa Roger, Mamma Stine og Mamma line osv. Stakkars barn sier nå bare jeg, og spesielt om det en gang blir slutt, så risikerer de at Pappa Roger plutselig er borte vekk, og kanskje Mamma stina også. Og så får de kanskje ikke møte de igjen, fordi den nye mammaen elelr den nye pappaen ikke ønsker å ha kontakt. Derfor skal det være forskjell på en bonusmamma/pappa og en mamma og pappa.

Men der det ikke finnes en pappa eller mamma, så er det noe helt annet. Man har bare en mamma og en pappa, men man har to sett med besteforeldre. Og det er jo en årsak til at det heter mormor og farmor, og det er sjelden at begge sidene kalles for bestemor eller bestefar."

Hvorfor skal man forklare barnet noe som ikke er sant? Barnet som har faste steforeldre har ikke bare en far eller mor. Du må gjerne kalle det bonusmamma, men en ekstra mamma i livet har barnet uavhengig av hva du kaller det. Dersom barnet ønsker å kalle en for mamma mener jeg de skal få lov til det, det er ikke noe skadelig for barnet. Og nei, barnet skal ikke alltid bestemme, men noen ting er etter min mening greit å la barnet få lov til. Vi forsøkte å stoppe barnet vårt fra å kalle meg mamma, men h*n ble utrolig såret over dette og forsto ingenting av det. Det er ikke så rart når jeg har vært en del av barnets liv så lenge h*n kan huske. For å være ærlig blåser jeg i hvordan moren føler overfor dette, men det betyr noe hva barnet føler. Forresten tolererer moren faktisk dette helt greit, på samme måte som min mann tolererer helt fint at barnet kaller sin stefar for pappa. Barnet er ikke forvirret på dette i det hele tatt, men det er fullstendig normalen for h*n, og jeg tror det er viktig for barnet å få lov til å være like glad i alle foreldrene sine, og vite at vi alle er like glad i barna, i stedet for at noen "rangeres" til å være bedre.

Og, dessuten, det oppleves faktisk like hellig for steforeldre å bli kallet mamma eller pappa. Det er synd om du opplever du er mindre verdt for barnet dersom du må dele tittelrollen med andre, og hvis du blir provosert over at andre velger slike løsninger så skjønner jeg ikke det.

Jeg opplever det det ikke som et problem at vi er fire foreldre i stedet for to. Sånn er virkeligheten til mange barn i familier som har blitt oppdelt, og vi som voksne er ansvarlige for å gjøre dette til en god situasjon.

Punkt 1: du har ingen ide om hva som er skadelig for et barn eller ikke. Tror du det er sundt for et barn å ha to, tre, etterhvert fire mammaer? Du prøver å si at også stemor er mamma, nei hun er ikke det: men du må gjerne bruke betegnelsen "mor". Er det så vanskelig å forstå? Om man er mamma selv (noe du umulig kan være) så aksepterer man ikke at andre kalles mamma.

Og det du heller ikke hører, etter at piper har forsøkt å forklare deg det: Hva barna mener og vil her er uvesentlig, barn skal ikke få bestemme alt, og slett ikke dette.

[Gjest Piper]

Hvorfor skal man forklare barnet noe som ikke er sant? Barnet som har faste steforeldre har ikke bare en far eller mor. Du må gjerne kalle det bonusmamma, men en ekstra mamma i livet har barnet uavhengig av hva du kaller det. Dersom barnet ønsker å kalle en for mamma mener jeg de skal få lov til det, det er ikke noe skadelig for barnet. Og nei, barnet skal ikke alltid bestemme, men noen ting er etter min mening greit å la barnet få lov til. Vi forsøkte å stoppe barnet vårt fra å kalle meg mamma, men h*n ble utrolig såret over dette og forsto ingenting av det. Det er ikke så rart når jeg har vært en del av barnets liv så lenge h*n kan huske. For å være ærlig blåser jeg i hvordan moren føler overfor dette, men det betyr noe hva barnet føler. Forresten tolererer moren faktisk dette helt greit, på samme måte som min mann tolererer helt fint at barnet kaller sin stefar for pappa. Barnet er ikke forvirret på dette i det hele tatt, men det er fullstendig normalen for h*n, og jeg tror det er viktig for barnet å få lov til å være like glad i alle foreldrene sine, og vite at vi alle er like glad i barna, i stedet for at noen "rangeres" til å være bedre.

Og, dessuten, det oppleves faktisk like hellig for steforeldre å bli kallet mamma eller pappa. Det er synd om du opplever du er mindre verdt for barnet dersom du må dele tittelrollen med andre, og hvis du blir provosert over at andre velger slike løsninger så skjønner jeg ikke det.

Jeg opplever det det ikke som et problem at vi er fire foreldre i stedet for to. Sånn er virkeligheten til mange barn i familier som har blitt oppdelt, og vi som voksne er ansvarlige for å gjøre dette til en god situasjon.

Jeg kunne faktisk ikke brydd meg mindre om hva du måtte mene er hellig, for INGEN andre blir kalt for mamma av mine barn og så enkelt er det. Og hadde du ikke vært utsatt for et helvete før, så hadde du blitt det da. Jeg kunne faktisk nektet deg å ha noe med mitt barn å gjøre, så fikk du mene akkurat hva du ville om den saken. Du har ikke under noen omstendigheter retten på din side å bli kalt for mamma, og så enkelt er det.

Dagens utblåsning. Men så sterkt mener jeg det er å være mamma til et barn, at ingen andre får ha den tittelen. Kjempe flott at barn og steforeldre har et godt forhold, men det er en forskjell på steforeldre og foreldre. Du kanf int forklare barnet at du ikke er barnets mor, for det er du IKKE uansett hvor mye du ønsker å være det. Barnet har en mor, men det er heldig og har deg som en ekstra mor. Da må dere finne noe som kan passe for dere, uten å såre barnet.

Nå er ikke dette et problem for dere, siden mor tydeligvis aksepterer dette. Og det må hun for alld el få lov til å gjøre, men hadde hun ikke likt det så burde du hatt såpass respekt for henne at du ikke hadde latt barnet kalle deg mamma. Om du tror at barnet ville blitt skadelidende på grunn av dette, så tror jeg faktisk at det barnet behøver litt hjelp. For de fleste barn forstår at de har en mamma og en pappa, og de forstår at steforeldre ikke er mamma og pappa om dere klarer å forklare det til barnet. Og tenk du lyger ikke når du sier at du ikke er mammaen, for det er faktisk sannheten.

Barn blir vant til mye rart, og det er ikke mange barn som ahdde blitt kjempe såret, eli seg osv fordi de ikke fikk kalle steforeldre for mamma eller pappa. Spesielt ikke når de har mamma og pappa tilstede. Men kanskje du selv ønsket å bli kalt for mamma, og derfor syns du det var greit at barnet kaller deg for det?

Steforeldrene i vårt hjem er kjempe viktige for mine barn, og spesielt min mann er som en far for mine to minste. Men siden far kommer og går litt kom si kom sa, så ville ikke han at de skulle kalles han pappa fordi de hadde en pappa. Dette ble respektert av barna, og de sier navnet hans. Men han er ikke mindre far for den del, for det er jo han som er med dem i hverdagen.

[Littlebird]

Jeg kunne faktisk ikke brydd meg mindre om hva du måtte mene er hellig, for INGEN andre blir kalt for mamma av mine barn og så enkelt er det. Og hadde du ikke vært utsatt for et helvete før, så hadde du blitt det da. Jeg kunne faktisk nektet deg å ha noe med mitt barn å gjøre, så fikk du mene akkurat hva du ville om den saken. Du har ikke under noen omstendigheter retten på din side å bli kalt for mamma, og så enkelt er det.

Ja, det var da uten tvil en moden beslutning... nekte barna kontakt med stemor.... det ville jo være en ideel situasjon for barnet som skal bo hos far og hans nye familie.... ?????

Dette sier vel nok om at du er mest opptatt av dine egne følelser, ikke barnas.

Endret 21. september 2008 av Littlebird

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

[Littlebird]

Punkt 1: du har ingen ide om hva som er skadelig for et barn eller ikke. Tror du det er sundt for et barn å ha to, tre, etterhvert fire mammaer? Du prøver å si at også stemor er mamma, nei hun er ikke det: men du må gjerne bruke betegnelsen "mor". Er det så vanskelig å forstå? Om man er mamma selv (noe du umulig kan være) så aksepterer man ikke at andre kalles mamma.

Og det du heller ikke hører, etter at piper har forsøkt å forklare deg det: Hva barna mener og vil her er uvesentlig, barn skal ikke få bestemme alt, og slett ikke dette.

Vel, jeg har min mening om hva som er skadelig for barn eller ikke, basert på utdanning, erfaring og kunnskap, og min egen oppfatning. Hva du måtte mene er opp til deg.

Det er ikke sikkert det er sunt for et barn å ha fire mammaer, men nå er det jo heller ikke det som er aktuelt som regel... som sagt mener jeg dette bør være greit for dem som ønsker å ha det slik, i lange stabile forhold, hvor for eksempel far og stemor er gifte og har kjent barna over lang tid, og fra barna var unge. Mener du at barn som mister foreldrene sine helst ikke bør få en ny forelder i livet sitt heller? Jeg derimot ser på steforeldre, adoptivforeldre, besteforeldre, hva det måtte være som ressurser i barnets liv. Uavhengig om de kalles mamma, mor, mamma-navn eller noe helt annet. Hva som er naturlig avhenger da av forholdet.

Hva man aksepterer eller ikke er da ganske ulikt, som sagt aksepterer exen til min mann dette helt greit, og vi aksepterer det samme tilbake.

Å si at jeg umulig kan være mamma er utrolig arrogant holdning, akkurat som at jeg ikke skulle kunne mene noe om dette fordi jeg ikke har født stebarnet mitt. Jeg for min del har likevel vært tilstede i barnets liv fra før første dag, og har et like nært forhold til barnet som mor/far/stefar.

Jeg opplever at noen biologiske mødre som ikke lenger er sammen med far til barna får et utrolig egosentrisk syn på verden, hvor biologisk mor står i sentrum, deretter barnet, og så er resten av verden, også far til barnet er perifere. Heldigvis er det mange biologiske mødre som er mer opptatt av barna enn hvordan den nye kjæresten til faren er eller hvilken "tittel" denne personen får.

At barn skal bestemme alt har ikke noe med diskusjonen å gjøre. Barn bør ikke bestemme alt. Men barna bør alltid tas hensyn til. Også i deres følelser og hvordan de opplever og ønsker dette. Mener jeg. Så får du slite med å holde på tittelen din hvis det er så viktig for deg. Jeg oppfatter det å absolutt måtte holde mammatittelen for seg selv som sjalusi for at andre er like viktige i barnas liv som de selv er. Barna er jo klar over at de biologisk sett bare har en mamma og en pappa, men det betyr ikke at stemor og stefar er mindre viktige i livene deres.

Jeg ville vært tilstede for barnet selv om det ble slutt med faren, fordi jeg elsker barnet. Om jeg da hadde fått lov... steforeldre tar en stor sjangs når man blir glad i barna til partneren, siden man ikke har noe 100% sikkerhet for at man for alltid får lov å treffe barna. Jeg lever med dette hver dag, hvis min mann skulle dø er det jo ikke sikkert jeg får lov til å treffe mitt stebarn.. det er vondt å tenke på når man har elsket barna og vært del av livene deres i årevis. Jeg skulle gjerne adoptert barna. Men det er ikke gjennomførbart så lenge barnet har begge sine biologiske foreldre i livene sine. Så, jeg håper ikke noe skjer slik.. men uansett, barna er verdt det likevel. Selv om jeg BARE er stemor.

[Gjest Gjest]

Ja, det var da uten tvil en moden beslutning... nekte barna kontakt med stemor.... det ville jo være en ideel situasjon for barnet som skal bo hos far og hans nye familie.... ?????

Dette sier vel nok om at du er mest opptatt av dine egne følelser, ikke barnas.

Nå får du ta deg sammen! Sier du dette kun for å provosere, så er du dritbarnslig!

La meg stille deg et spørsmål: Har du barn selv?

¨Du må da fatte og begripe at INGEN ANDRE enn barnas mor skal kalles MAMMA! Jeg sier som Piper: Jeg hadde satt himmel og helvete i bevegelse for å få en slutt på at mine barn kalte en annen for "mamma". Og det er din PLIKT som stemor å unngå slike ting. Forstår du virkelig ikke dette???

[Gjest Piper]

Ja, det var da uten tvil en moden beslutning... nekte barna kontakt med stemor.... det ville jo være en ideel situasjon for barnet som skal bo hos far og hans nye familie.... ?????

Dette sier vel nok om at du er mest opptatt av dine egne følelser, ikke barnas.

Når det gjelder bruk av ordet mamma, så ville du merket fort at du ville fått et helvete av meg, om du hadde latt mine barn kalle deg mamma. Så får du se det hvordan du gjør, men ejg hadde ALDRI akseptert noe slikt, og det hadde du faktisk bare måtte respektere.

Og jeg er opptatt av mine barna følelser, for de har det utmerket uten at de må kalle steforeldre for mamma og pappa også. De har en mamma og en pappa, og så enkelt er det. Og det hadde jeg fint klart å forklare til de, men du hadde fått et helvete om du hadde ymptet frempå at mine barn skulle kalle deg for mamma.

Barna klarer fint å bo hos fars nye familie, uten at de må kalle bonusmor for mamma. Bonusmor har et navn, som de fint klarer å bruke. Og det er slik jeg mener det skal være, for mamma er hellig for meg.

Men du kan godt svare meg på det andre jeg skrev, for ejg begynner faktisk å lure på om det er du som har vært frempå med at hans barn skal kalle deg for mamma, for jeg tror det er fåtallet av barn som ympter frempå med slikt selv når de allerede har en mamma. Og har han nå ymptet frempå med det, så regner jeg med at du aksepterte det med en gang. For stakakrs barn kunne jo blitt såret om du sa nei, men er det greit å såre et barn når det ikke får leke lenge ute på kvelden? Når det ikke får være oppe så lenge det vil? Bår det ikek får spise akkurat så mye snop det vil? Hvorfor er det greit ås toppe barnet der, men ikke når det gjelder bruk av ordet mamma?

Men som sagt så er mamma helleig for meg, og mine barn er de eneste som får kalle meg mamma og jeg er den eneste mammaen de har også. Dette har vi snakket en del om, men at de er heldige som har en bonusmor som er glad i de også.

Endret 21. september 2008 av Piper

[Littlebird]

Men du kan godt svare meg på det andre jeg skrev, for ejg begynner faktisk å lure på om det er du som har vært frempå med at hans barn skal kalle deg for mamma, for jeg tror det er fåtallet av barn som ympter frempå med slikt selv når de allerede har en mamma. Og har han nå ymptet frempå med det, så regner jeg med at du aksepterte det med en gang. For stakakrs barn kunne jo blitt såret om du sa nei, men er det greit å såre et barn når det ikke får leke lenge ute på kvelden? Når det ikke får være oppe så lenge det vil? Bår det ikek får spise akkurat så mye snop det vil? Hvorfor er det greit ås toppe barnet der, men ikke når det gjelder bruk av ordet mamma?

Det er ikke vi som lærte barnet å si hverken mamma til meg eller pappa til stefar. Dette hadde sin enkle grunn i at barnet fra det var født har hatt oss alle i livet sitt, og hele veien har oppfattet oss alle som sine foreldre, ikke den ene mer enn den andre. Jeg forsøkte faktisk å lære barnet at jeg ikke var "mamma" til å begynne med, fordi jeg ikke visste helt hvordan jeg skulle forholde meg til at barnet tydeligvis anså meg som mammaen sin, i tillegg til sin biologiske mamma. Etter å ha vurdert dette en stund, og prøvd ut hva som ble naturlig for oss lot vi alle barnet få lov til å kalle oss steforeldre mamma og pappa. Jeg blåser i hva alle andre syns om dette, så lenge min mann, jeg, barnet biologiske mor og stefar og barnet syns dette er en grei måte å gjøre det på for oss. Jeg vet jo ikke om dette kommer til å forandre seg i fremtiden, det får vi finne ut av underveis, men det er slik som føles riktig for oss slik det er nå.

Uansett, jeg vet hva som gjør at man er biologisk mor, men jeg anser meg selv som mor til barnet også faktisk, selv om jeg ikke har bært barnet i magen min. Jeg har sammen med far vært der for barnet hele veien, jeg/vi har betalt for alt som barnet trenger på lik linje med mor/stefar, vært oppe om natten med babyen med mageknip, nye tenner osv, stått opp tidlig når barnet er klar for en ny herlig dag, ventet timesvis på legekontor for å sjekke at alt er bra med barnet, sett barnet ta sine første skritt hos oss, trøstet barnet hvis det har det vondt, satt grenser for barnet, trillet vogn i milevis, smurt matpakke til barnehagen, hatt barnet med på jobb, gledet meg over den første snøen med barnet, lært barnet å gå på ski, latt være å være med på spesielle ting/selskaper eller hva det måtte være for å være hjemme med barnet, osv osv og gjort alt som biologiske foreldre også gjør med sine barn. Selvsagt, vi er jo en familie hvor vi alle tar ansvar. Det samme gjør stefaren til barnet. Heldigvis! Barnet vårt er heldig som har 4 foreldre som elsker barnet, uansett hva vi har vært enige om ellers, er vi heldigvis enige om dette.

Det er ikke så rart at barnet opplever at de har flere enn to foreldre når alle 4 alltid har deltatt i livet deres slik. Dermed blir det også helt naturlig å kalle oss mamma og pappa.

Men det dere vil, for oss er det slik, og det fungerer bra. Det tror jeg det gjør for mange andre også. Heldigvis er ikke alle like opptatte å være den som er "mest spesiell" for barnet. Jeg mener det er viktigere at alle forsøker å ha best mulig forhold til barnet, uavhengig av hvor godt og nært forhold barnet har til andre.

[Gjest Piper]

Jeg også mener at man skal gjøre det beste for barnet, men i mitt tilfelle hadde jeg ikke akseptert at noen andre ble kalt for mamma av mine barn. Og man kan fint gjøre det beste for barnet, uten at barnet må kalle en for mamma og pappa, om man ikke er det.

Men siden mor hos dere syns det er greit, så er det ikke noe problem. Men jeg snakker om at man respekterer mors ønske, om hun ikke ville at barna skulle kalt deg for mamma. Barna hadde blitt vant til ditt navn, om du hadde fortsatt å bruke det og forklart barnet at h*n har en mamma allerede.

Men siden dere ikke har det problemet, så er det heller ikke noe å diskutere. Og jeg er enig i at man føler seg som mor til bonusbarn, for man blir jo glad i de også.

[sodapop]

Som stemor så må jeg bare innrømme at tanken på å være med på mekling på et familievernkontor med min mann og hans eks er så uaktuellt at det nesten er komisk eller tragisk,alt ettersom. Jeg har ingenting der å gjøre. Grunnen til det er : Jo flere kokker jo mere søl.

De får ordne opp selv. Jeg har prøvd å hjelpe til, men det er bare å innse at som stemor så er du damned if you do,damned if you don`t.

[thumbalina]

Hvis steforeldre ikke skal få bli med på slike møter må de vel også kunne melde seg ut vedrørende andre forhold til barnet?

Det er jo mye snakk om at steforeldre også skal involvere seg i barna. De er jo også en del av hjemmet, så da synes jeg det er naturlig at de kan delta på meklingsmøter ol.

Men meklingsmøter har jo ingenting med steforeldren å gjøre? Det er kun de biologiske foreldrene som har foreldrerett.. og dermed de som må finne ut av det i sammen. Dersom det er snakk om familiepsykologtimer så er det noe annet.. men mekling for å finne ut prosent av samvær etc er kun for biologiske foreldre. Jeg må jo kunne stole på at min mann kan snakke for oss begge - hva vi ønsker av samvær. Det er tross alt han som er faren. Selv om jeg er veldig involvert i livet til bonusen, så har jeg fortsatt ikke noe rettmessig "krav" på å skulle bestemme slike ting som samværsprosent.. det er en jobb for foreldrene som har satt barnet til verden, uansett hvor dårlige foreldre de i så fall måtte være. Det har ingen betydning, de er der fordi de har dette barnet i sammen, så får de representere hverandres familier på møtet. Jeg og min mann snakker jo om hvordan vi ønsker å ha det, og han fronter vårt syn på meklingsmøter - så fronter hun hennes og kjæresten syn.

foreldremøter og konferanser etc er noe helt annet - der er jeg gjerne med! Men jeg vet at mammaen til bonusen min hadde blitt skikkelig lei seg og følt seg veldig "to mot en" dersom jeg hadde vært med på samværsmøter. og jeg ville følt det urettferdig mot henne.

Barnet er jo ikke med på meklingstimer?? så de vet ikke hvem som er der og hva som foregår uansett...bonusen vet at jeg hadde ofret både en arm og et ben for han, og det vet bio mor også.. men det gir meg fortsatt ingen rett til å bestemme over biomor og fars bestemmelsesrett og plikt..

Endret 24. september 2008 av thumbalina

[msDelenn]

Når foreldre er uenige og ønsker endring av eksisterende samværsavtale, med mekling på familievernkontoret - er det da naturlig at evt steforeldre er med i samtalene?

Det er ikke naturlig, men etter en mekling alene med megler, så har man lov å spørre om å ta med sin nye partner neste gang. Om begge er enig. En grunn kan være at de nye partnerne ser situasjonen på et mer nøytralt sted, samt kan være støtte spillere dersom det er en høyt konflikt nivå.

Demper på konflikt mener jeg. (av erfaring) Samt så er det en god måte at alle partnere får hilst på hverandre på en dannet måte. Tro meg...alle vet at nye partnere danner et bilde av det man forteller..men å møte menneske og se personen kan hjelpe på bildet man har dannet seg...

>vel...jeg synes ikke det er noe galt å ha med nye partnere..men ikke ved førstegangs mekling.

Deres nye partnere er tross alt en stor del av barnet liv....