helgearrangement av skolen

[Daria]

Nå har jeg ikke barn og er sikkert diskvalifisert fra å svare, men jeg synes det høres drøyt ut at skolen kan pålegge foreldre å stille på sosiale arrangementer i helgene, særlig når -som i TS' tilfelle -ungene ikke engang er interessert i å være der. Tvangssosialisering er sjelden hyggelig...

[Gjest Raptuza]

Til helga skal eg bli med 10åringen og klassen samt nokre foreldre på ein leirstad. Det er 2 gongar i året. Har meld meg frivillig, sjølv om det er ein bråkete klasse. Veit at barnet mitt ser veldig fram til turen. Hennar interesser kjem først.

[Gjest StoreSky]

Unnskyld meg, men hvis man synes foreldresamtaler, julefst og avslutninger er en belastning, bør man kanskje vurdere noe helt annet - fx å sørge for at man kun har seg selv og jobben å konsentrere meg om.

I det hele tatt sette foreldremøter og fritidsaktiviteter i samme kategori er jo helt på trynet, mener nå jeg.

Ja, det er arbeidskrevende å ha barn og ja, det tar tid og ja, man får ikke sittet så mye i sofaen og sett tv som før og nei, man er ikke så fleksibel lenger, men ærlig talt da!

Hvordan skal barna lære seg å sosialisere om de ikke får med seg påskefrokost bare fordi mor synes det er treigt?

Foreldremøter og aktiviteter på skolen på fritiden er faktisk to helt forkjellige ting. Foreldrmøter er viktig å få med seg, samme med foreldresamtaler. Det handler om barnas fremgang på skolen, det faglige.

Andre arrangementer er ren sosial ting, og VI har iallefall nok med fritidsaktiviterer, være med venner, vår egen julefeiring, om ikke man skal bli på tvunget til å stille opp på skolen også.

Minste krav er at det er frivillig. De foreldrene som har LYST og TID må gjerne arrangere hva som helst. Men altså frivillig deltakelse.

ps. jeg snakker altså om barnets fritidsaktiviteter - ikke min egne.

To dager før juleavlutning på mitt barns skole ble jeg ringt opp av en annen forelder som sa at det var julefestkomitee møte samme dag, DE hadde nemlig funnet ut at jeg skulle være i den komiteen. Noe jeg forklarte at jeg ikke kunne, jeg hadde personal møte samme dag, og julefesten skulle vi ikke delta fordi jeg og barnet skulle på teater samme dag. (biletter bestillt for lenge siden) Synes sånt er horribelt at bare fordi man har barn i samme klasse så forventes man at man vil tilbreinge fritiden sammen også.

OG; hvorfor er det alltid mamma'ene som blir skrevet opp på diverse oppgaver og ikke fedrene??

[Tusenfryd]

Ja, det må jo klassekontaktene ta til seg at fedrene ikke blir involvert.

Men jeg ser i tråden her at det er gæernt å ha ting i skoletiden og gæernt å ha det i fritiden. til lags åt alle kan ingen gjæra...

Her er det forøvrig slik at barnehage og skole er nærmiljø "ungene i gata" og de som de har som venner og omgang både i og utenfor skoletiden. Da er det faktisk naturlig å bygge oppunder det sosiale liv i skoletiden også - mener nå jeg da.

(og ingen skal si at høstfoeldremøter når det er kaldt og jævlig, at man ikek egentlig heller ville legge barn og ligge på sofaen eller gå på trening, enn foreldremøter - men for oss er det bare ikek et alternativ å ikke prioritere det som angår barnet vårt. Vi klarer å leve fullverdig liv som voksen hver eneste dag likevel)

[Gjest Lily1]

Det jeg synes er så rart i slike diskusjoner, er at det er en "alt eller ingenting"-holdning.

Enten er man en engasjert forelder og deltar på alt, eller så er man en uengasjert forelder som ikke deltar på noe, en mellomting finnes visst ikke...

Jeg savner en balanse og litt perspektiv!

[Rosalie]

Nå har jeg ikke barn og er sikkert diskvalifisert fra å svare, men jeg synes det høres drøyt ut at skolen kan pålegge foreldre å stille på sosiale arrangementer i helgene, særlig når -som i TS' tilfelle -ungene ikke engang er interessert i å være der. Tvangssosialisering er sjelden hyggelig...

[Tusenfryd]

Det jeg synes er så rart i slike diskusjoner, er at det er en "alt eller ingenting"-holdning.

Enten er man en engasjert forelder og deltar på alt, eller så er man en uengasjert forelder som ikke deltar på noe, en mellomting finnes visst ikke...

Jeg savner en balanse og litt perspektiv!

ja, det kan du si - men det kommer kanskje av endel bastante villikke-holdninger her...

[Gjest lillelinn]

jeg vil gjerne se mine barn vise frem hva de har jobbet med på jule avslutning osv, foreldremøter stiller jeg på så sant jeg har barnevakt. samtaler stiller jeg helt klart på!

men jeg liker ikke å måtte avlyse reiser eller jobb for å stå i timesvis i regnet på en greie til og med mine unger nekter å gå på... da er det ikke lenger dems skyld.

og om jeg velger å bake en hel haug med boller osv må jeg fortsatt levere disse den dagen opplegget er på skolen. det blir fortsatt et problem da vi reiser på torsdag for eksempel.

så her er det nok en balanse mellom vil og vil ikke,. beklager om det ikke har kommet nok frem

[Gjest New Dawn]

jeg vil gjerne se mine barn vise frem hva de har jobbet med på jule avslutning osv, foreldremøter stiller jeg på så sant jeg har barnevakt. samtaler stiller jeg helt klart på!

men jeg liker ikke å måtte avlyse reiser eller jobb for å stå i timesvis i regnet på en greie til og med mine unger nekter å gå på... da er det ikke lenger dems skyld.

og om jeg velger å bake en hel haug med boller osv må jeg fortsatt levere disse den dagen opplegget er på skolen. det blir fortsatt et problem da vi reiser på torsdag for eksempel.

så her er det nok en balanse mellom vil og vil ikke,. beklager om det ikke har kommet nok frem

Kan du ikke bake boller, fryse dem ned og levere dem til en av de andre foreldrene før du reiser? De fleste kaker kan også fryses ..

[Gjest Gjest]

Ungene mine går på en skole med under 40 elever. Vi har slike helgearrangementer ett par ganger i året.

Men vi deler ikke inn oppgaver pr elev, men pr foreldrepar og alt er frivillig.

Vi har kun ett arrangement som ungene har møteplikt på, og det er julekonserten andre lørdag i desember. Men til gjengjeld for dette får de en ekstra dag med juleferie.

Vi kommer vel i den kategorien overengasjerte foreldre som er med på alt. Og er det noe vi ikke har muligheten til å være med på så sier man heller at hvis noen andre kan ta mine oppgaver baker jeg heller 2 kaker.

Men å tvinge folk til å delta på helgearrangement er jeg ikke noe for.

Kanskje litt lettere på en småskole som hos oss hvor vi bare er 19 foreldrepar, som kjenner hverandre uansett.

[Gjest Portis]

Syns ikke noe om arrangementer som pålegger foreldre å delta.

Hva om moren er alenemor med flere barn, skal disse barna da löpe rundt der mens moren "jobber"?

Eller hva om moren har sosial angst? Det trenger ikke bety at barnet aldri har det moro, eller har det dårlig - bare fordi mor ikke klarer å stille opp på slike arrangementer som dette.

Og som andre her sier, om man velger å ikke stille opp, men da MÅ bake en kake og 100 boller .... det koster en del altså, ikke alle har mulighet til å prioritere det.

[Gjest Gjest_Karen_*]

Syns ikke noe om arrangementer som pålegger foreldre å delta.

Hva om moren er alenemor med flere barn, skal disse barna da löpe rundt der mens moren "jobber"?

Eller hva om moren har sosial angst? Det trenger ikke bety at barnet aldri har det moro, eller har det dårlig - bare fordi mor ikke klarer å stille opp på slike arrangementer som dette.

Og som andre her sier, om man velger å ikke stille opp, men da MÅ bake en kake og 100 boller .... det koster en del altså, ikke alle har mulighet til å prioritere det.

Nei, det greieste hadde vel vært om ingen gjorde noenting - da hadde foreldrene sluppet den belastningen det synes å være med sosiale tilstelninger på skolen.

[Gjest]

Men hva skjedde med dette at skolen ble gratis? Det er ikke særlig gratis å lage 100 boller og kaker..

[Gjest Portis]

Nei, det greieste hadde vel vært om ingen gjorde noenting - da hadde foreldrene sluppet den belastningen det synes å være med sosiale tilstelninger på skolen.

Det er da vel for pokker ikke det jeg sier.

Men man kan tenke litt lengre enn til sin egen nesetipp, og kanskje ikke hetse de som evnt ikke möter opp. Det KAN nemlig hende at de har en god grunn for at de ikke kommer, og man burde jo ikke bli straffet for noe slikt.

[Gjest Gjest_Karen_*]

Det er da vel for pokker ikke det jeg sier.

Men man kan tenke litt lengre enn til sin egen nesetipp, og kanskje ikke hetse de som evnt ikke möter opp. Det KAN nemlig hende at de har en god grunn for at de ikke kommer, og man burde jo ikke bli straffet for noe slikt.

Hvem har ikke råd til å bake boller eller bake en kake dersom man vet om dette lenge på forhånd? Og litt merkelig at akkurat disse menneskene også har sosial angst eller er alenemor med 4-5 barn uten noen til å hjelpe seg med barnepass.

For de fleste av oss så dreier det seg om prioritering og planlegging .. tror ikke så veldig mange synes det er SÅÅÅ festlig å stå å steke 100 boller .. men man gjør det for å bidra til fellesskapet og ikke minst for å lære ungene at man må gjøre noe selv og ikke bare forvente at alle andre skal gjøre det for en.

[Gjest Faerie]

Jeg synes at man bør være litt forsiktig med å klatre for høyt opp på pidestallen. Selv om JEG med glede hjelper til, står i kiosk, baker boller, og hva nå alt det her er snakk om, så gir det meg ingen rett til å se ned på og tenke dårlig om de som ikke gjør det. Det kan hende de ikke har de samme forutsetningene som meg, verken økonomisk, jobbmessig, tidsmessig eller helsemessig, og det kan hende de er late unnasluntrere. Hva så. Det er ikke min jobb å dømme andre, jeg velger heller å være glad for det JEG kan gjøre.

[Sekretæren]

Det jeg synes er så rart i slike diskusjoner, er at det er en "alt eller ingenting"-holdning.

Enten er man en engasjert forelder og deltar på alt, eller så er man en uengasjert forelder som ikke deltar på noe, en mellomting finnes visst ikke...

Jeg savner en balanse og litt perspektiv!

Signerer!

ja, det kan du si - men det kommer kanskje av endel bastante villikke-holdninger her...

For ikke å snakke om de på andre siden, som mener at de som ikke har tid/lyst er uengasjerte og ikke burde ha barn.

Jeg synes at man bør være litt forsiktig med å klatre for høyt opp på pidestallen. Selv om JEG med glede hjelper til, står i kiosk, baker boller, og hva nå alt det her er snakk om, så gir det meg ingen rett til å se ned på og tenke dårlig om de som ikke gjør det. Det kan hende de ikke har de samme forutsetningene som meg, verken økonomisk, jobbmessig, tidsmessig eller helsemessig, og det kan hende de er late unnasluntrere. Hva så. Det er ikke min jobb å dømme andre, jeg velger heller å være glad for det JEG kan gjøre.

Helt enig. Jeg har ikke egne barn, men stebarn. Vi har dukket opp på det som er nødvendig, men kunne ikke falle oss inn å se ned på de som ikke gjør det. Det er mange oven-i-fra-og-ned-holdninger i denne tråden.

[Gjest Gjest]

Synes det er en del foreldre som har inderlig vondt i viljen. De er fattig i viljen. De har ikke tid i viljen. At vi ALLE kan ha vanskelig for å stille opp en gang i blant, er noe alle skjønner. Men det handler om prioriteringer; har du angst; allier deg med besteforeldre el. Har du dårlig råd; få din venninne/søster/el til å bake. Skal du bort; si du skal det, og lever evt en frossen kake til tillitsvalgt el. Forlang at dustepappa stiller opp. Engasjer barna dine i at de får stille noen krav til pappa; eller hater de arrangementet så ille - alle mann? Selv om ikke barna vil være med; få far til å bake en kake i det miste.

Dersom vi alle skulle sitte oss ned of si; dette har ikke vi tid til; ville der ikke vært tilbud for barna våre heller i form av idrett, musikk etc. Tenkt over det? Ikke det at alle må være opptatt 24/7 for å være en vellykket forelder; men å stille opp en gang innimellom eller erstatte eget bidrag til noe som kommer barna til gode; synes jeg ikke er storforlangende.

Regner med at ikke alle er enslig mor til 4 barn som hater å være sosial, fordi mor har angst, dårlig råd og far er en måsadott. Det må kunne mene dette uten at en er uten empati for de svakere i samfunnet.

For meg virker det som de som virkelig sliter; de gjør sitt for at sine svakheter skal være så lite synlig som mulig av hensyn til barna sine. Paragrafrytterne/de late er de som ikke stiller opp. Og om du er en enslig mor til 4 barn som hater å være sosial, fordi mor har angst, dårlig råd og far er en måsadott - la andre få vite det slik at barna dine slipper å skammes over at foreldrene aldri stiller opp. Kunnskap leder til forståelse.

Jeg selv stiller opp når jeg kan. Baker når jeg kan. Men sier ikke noe til dem som ikke stiller, for det hender at jeg ikke stiller selv. Det hender jeg har en meget dårlig dag og ikke klarer å være med på slikt. Om jeg skal bort, sier jeg det og hjelper til på annen måte om det lar seg gjøre. For det er som regel noe en kan bidra med. Er det slik at alle vet at i midten av august, da er det arrangement; gjør en sitt for å ikke dra bort. men kjære vene; en kan ikke stille på alt. Og om en en sjelden gang ikke kan stille, men pleier å gjøre det - er det ingen som reagerer. Dessverre er det de samme som stiller og de samme som er usynlige - år etter år.

Dersom jeg vet at mor eller far til Per eller Kari ikke stiller opp fordi de ikke kan, ikke har mulighet el - reflekterer jeg ikke mer over det. Livet er for kort til å ergre seg over andre mennesker. men nå er dette et diskusjonsforum med mange lesere - og kanskje det en del skriver kan bli en vekker. Kanskje per eller Kari ikke har det så lett hjemme; lettere for oss andre å bry oss (ikke med!) litt ekstra om dem om vi vet dette.

Som jeg nå har forsøkt å få fram:

* jeg er ikke perfekt

* noen ganger kan jeg ikke stille opp

* noen ganger kan jeg ikke bake

* noen ganger glemmer jeg et arrangement

* noen ganger baker jeg

* alltid er jeg bare et menneske som ikke annser meg som bedre enn andre!

Fikk jeg fram poeng, eller ble det hengt seg opp i at jeg er slem og eier ikke empati?

[Gjest Gjest_Karen_*]

Synes det er en del foreldre som har inderlig vondt i viljen. De er fattig i viljen. De har ikke tid i viljen. At vi ALLE kan ha vanskelig for å stille opp en gang i blant, er noe alle skjønner. Men det handler om prioriteringer; har du angst; allier deg med besteforeldre el. Har du dårlig råd; få din venninne/søster/el til å bake. Skal du bort; si du skal det, og lever evt en frossen kake til tillitsvalgt el. Forlang at dustepappa stiller opp. Engasjer barna dine i at de får stille noen krav til pappa; eller hater de arrangementet så ille - alle mann? Selv om ikke barna vil være med; få far til å bake en kake i det miste.

Dersom vi alle skulle sitte oss ned of si; dette har ikke vi tid til; ville der ikke vært tilbud for barna våre heller i form av idrett, musikk etc. Tenkt over det? Ikke det at alle må være opptatt 24/7 for å være en vellykket forelder; men å stille opp en gang innimellom eller erstatte eget bidrag til noe som kommer barna til gode; synes jeg ikke er storforlangende.

Regner med at ikke alle er enslig mor til 4 barn som hater å være sosial, fordi mor har angst, dårlig råd og far er en måsadott. Det må kunne mene dette uten at en er uten empati for de svakere i samfunnet.

For meg virker det som de som virkelig sliter; de gjør sitt for at sine svakheter skal være så lite synlig som mulig av hensyn til barna sine. Paragrafrytterne/de late er de som ikke stiller opp. Og om du er en enslig mor til 4 barn som hater å være sosial, fordi mor har angst, dårlig råd og far er en måsadott - la andre få vite det slik at barna dine slipper å skammes over at foreldrene aldri stiller opp. Kunnskap leder til forståelse.

Jeg selv stiller opp når jeg kan. Baker når jeg kan. Men sier ikke noe til dem som ikke stiller, for det hender at jeg ikke stiller selv. Det hender jeg har en meget dårlig dag og ikke klarer å være med på slikt. Om jeg skal bort, sier jeg det og hjelper til på annen måte om det lar seg gjøre. For det er som regel noe en kan bidra med. Er det slik at alle vet at i midten av august, da er det arrangement; gjør en sitt for å ikke dra bort. men kjære vene; en kan ikke stille på alt. Og om en en sjelden gang ikke kan stille, men pleier å gjøre det - er det ingen som reagerer. Dessverre er det de samme som stiller og de samme som er usynlige - år etter år.

Dersom jeg vet at mor eller far til Per eller Kari ikke stiller opp fordi de ikke kan, ikke har mulighet el - reflekterer jeg ikke mer over det. Livet er for kort til å ergre seg over andre mennesker. men nå er dette et diskusjonsforum med mange lesere - og kanskje det en del skriver kan bli en vekker. Kanskje per eller Kari ikke har det så lett hjemme; lettere for oss andre å bry oss (ikke med!) litt ekstra om dem om vi vet dette.

Som jeg nå har forsøkt å få fram:

* jeg er ikke perfekt

* noen ganger kan jeg ikke stille opp

* noen ganger kan jeg ikke bake

* noen ganger glemmer jeg et arrangement

* noen ganger baker jeg

* alltid er jeg bare et menneske som ikke annser meg som bedre enn andre!

Fikk jeg fram poeng, eller ble det hengt seg opp i at jeg er slem og eier ikke empati?

Jeg synes du fikk det veldig godt fram ... og det er akkurat det jeg prøvde å si over her (ikke like vellykket )

Klart at alle vil oppleve at noen kommer i veien i løpet av barnas barneskole-år, ingen som reagerer på det ..

[Ecolia]

DYRT er det ikke å bake 100 boller.. Det finnes veldig billige ferdigposer, både for kaker og boller.