Golds gnistrende skriblerier

[Gjest Gold]

Glemte å svare på PM, sorry! Kan det forresten ha vært deg jeg så haste forbi meg på Oslo S litt over sju i går? :klø:

Det kan det være.

Jeg var så stressa at jeg knapt så de som gikk mot meg... Har plutselig fått altfor mye å gjøre.

[Gjest Gold]

Jeg har bare tre ting å si akkurat nå.

1. Det skjer så mye at jeg må komme tilbake når jeg har fått summet tankene litt.

2. Egosentriske personer bør få en wakeupcall. Når noen spør deg om hjelp, sier du ikke nei fordi du synes at det er "overveldende". Noen ganger blir jeg helt satt ut av hvor egoistiske og selvopptatte mennesker kan være.

3. Verden er ironisk.

Tolk det som dere vil. Nå legger jeg meg.

[Bokalven]

[Gjest marihan]

Hei vennen

Hvordan går det? Mye å gjøre for tiden?

Håper du har det bra

[Gjest Gold]

Takk for klemmer, jenter.

Det skjer dessverre litt for mye for tiden.

[Gjest Gold]

Jeg blir provosert når jeg hører om studenter som har kommet inn på journalistikkstudiet uten å ha eller med ambisjoner om å fullføre videregående skole. Jeg er neppe alene om å ha slitt meg gjennom videregående på grunn av manglende motivasjon. Likevel har jeg bitt tennene sammen og gjort mitt beste. Hva er da rettferdigheten i at noen kommer inn på samme studium uten å ha bestått kroppsøving? Eksamen i nynorsk? Eller matematikk for den del?

Dagens skolesystem er på mange måter en hvilepute for lite motiverte elever. Liker du ikke matte? I så fall er det bare å skylde på dyskalkuli (til tross for at du ikke en gang har prøvd å åpne matteboka). Eller kanskje synes du at nynorsk er noe dritt? No worry - stryker du på eksamen, er det alltids en eller annen privatskole som tar deg inn hvis du skriver en tåredryppende søknad.

Jeg har slitt hardt for å komme hit jeg er i dag. Jeg har lagt hundrevis av arbeidstimer ned i å gjøre det godt på videregående. Hvorfor? Fordi jeg skulle inn på Høgskolen i Oslo. I to år var det mitt eneste mål i livet. Jeg levde og åndet for utdannelsen som skulle gi meg drømmejobben. At halveismotiverte nittenåringer (eller trettiåringer for den del) stiller på lik linje er intet annet enn blodig urettferdig.

Før noen kritiserer meg; jeg har det kanskje bra i dag. Men det har jeg ikke alltid hatt! Livet mitt hadde definitivt vært enklere dersom jeg gav opp karakterpresset. Samtidig er det noe som heter vilje. Og moral. Noe unge voksne dessverre har altfor lite av i dag!!!

Jeg kan forsvare realkompetanse på ett kriterium og det er at vedkommende har jobbet flere år i mediebransjen.

Kall meg gjerne trangsynt, men jeg klarer ikke å forsvare at noen skal slite livet av seg i tre år mens andre kan ty til alternativer så lett som bare det!!! Hvis de virkelig er innstilt på å bli journalist kan de vel bare ta omigjen fagene de strøk i da?

Med dette mener jeg ikke at mennesker uten videregående utdannelse ikke kan bli gode journalister. Men jeg mener at det bør stilles minimumskrav til motivasjon, utholdenhet og formalkompetanse. Rett og slett fordi journalistikk er et av Norges hardeste studier å få innpass på.

[Bokalven]

Med tanke på at man stadig ser journalister som skriver elendig norsk, så synes jeg faktisk du har en godt poeng!

[Champagnepiken]

Men så synes jeg faktisk også at du skal skille mellom å komme inn på offentlig og privat skole, selv om du selv har valgt privatskole.

Privatskolene tjener pengene sine på at folk ønsker å gå der, så de har jo interesse av å få inn flest mulig. Kan ikke akkurat klandre dem for det.

Men jeg er jo enig med deg i hva journalister bør kunne...

[Gjest Gold]

Champagnepiken:

Jeg synes det er flott at privatskoler åpner for at flere enn de med toppkarakterer fra videregående har mulighet til å studere journalistikk. Hvorvidt en har tre eller fire i gym spiller ikke nødvendigvis inn på allmennkunnskapen en behøver som journalist. Har en derimot ikke bestått matte, nynorsk, historie eller obligatoriske allmennfag som en må bestå for å komme inn på offentlig skole, mister privatskolene sin funksjon.

Skal de kalle seg et journalistikkstudium på lik linje med offentlige høgskoler må studentene i det minste ha klart å oppnå generell studiekompetanse eller lignende på ett eller annet vis.

Her er det imidlertid ett unntak; folk som har lang fartstid fra mediebransjen. Har en jobbet i 2-3 år som journalist synes jeg den praktiske kompetansen bør telle.

Det jeg ikke klarer å forsvare er de som har strøket i ett eller to fag fordi de ikke gadd, aldri har jobbet som journalist og søker seg inn på privatskole.

[Gjest Gold]

Jeg har takket nei til fast jobb, studerer på privatskole (til tross for at jeg kom inn på offentlig utdanning) og har begynt å undre på hva jeg ønsker med livet. Vil jeg leve sammen med kjæresten? Har vi et godt forhold? Vil jeg bli journalist, eller har jeg jobbet så hardt, så lenge, at jeg har blitt blind for hva jeg ønsker å gjøre? Vil jeg bosette meg på Østlandet? Jeg har tross alt hjemmelengsel hver bidige dag...

Skal jeg bli lykkelig, virkelig lykkelig, må jeg foreta et par grep. Jo fortere, jo bedre...

Det første jeg må gjøre er å gi faen i andres forventninger. Det andre er å finne ut hvordan jeg kan videreutdanne meg innen ideutvikling.

Jeg elsker å jobbe journalistisk, men lidenskapen, den virkelige lidenskapen, ligger i å finne gode saker og tenke ut hvordan jeg kan løse dem på best mulig måte.

Min nye drøm er å bli artikkelredaktør. Men hvor mange blir det før de har passert tretti?

Endret 16. oktober 2008 av Gold

[Gjest Gold]

I morgen kommer svigermor. Hun skal bli værende i noen dager. Det kan jo bli spennende.

For å si det mildt; vi har ikke verdens beste forhold. I begynnelsen var hun regelrett bitchy og ikke en gang kjæresten gidder å forsvare henne. Jeg er fortsatt tilsynelatende (les: tilsynelatende) høflig. Det blir aldri noen nær relasjon der. For mange løgner, for mye dritt, for mange fordommer. Samme hva hun sier, vet jeg innerst inne at hun aldri kan forandre seg SÅ mye.

Men men, det får jeg bare ta som det kommer. Gidder ikke å stresse med å varte henne opp! Kjærestens besøk, ikke mitt.

[*Enigma*]

Tok litt tid før jeg skjønte hvem du var. Har tenkt tanken, men først da jeg fant dagboka di ble jeg sikker.

Hyggelig å ha deg tilbake!

[Bokalven]

Du må bli med på Oslo-treff, Gold!

[*Enigma*]

Du må bli med på Oslo-treff, Gold!

Enig med lunacia, bli med på treff

[Gjest Gold]

Tok litt tid før jeg skjønte hvem du var. Har tenkt tanken, men først da jeg fant dagboka di ble jeg sikker.

Hyggelig å ha deg tilbake!

Så koselig.

Takk skal du ha.

[Gjest Gold]

Det er klart at jeg må på Oslo-treff, jenter. Nå har endelig ting begynt å roe seg slik at jeg faktisk har et privatliv.

I dag har det skjedd utrolig lite. Greit å ha moren til kjæresten her, resten av dagen har kjæresten brukt på skolearbeid. Det burde jeg også gjort, men jeg er syk OG har mensen på en gang, så jeg orker ikke så mye. Har heldigvis fått levert det jeg skal på skole-og jobbfronten, derfor har jeg stort sett kost meg på sofaen i kveld. Sett en film, surfet på nettet og spist sjokolade.

I kveld har vi tenkt oss på kino. Jeg er fortsatt kvalm, men har ikke kastet opp i kveld. Har ikke vært ute av huset siden onsdag, temmelig kjipt for å si det mildt!

Mandag skal jeg på skolen, samme hva.

Endret 18. oktober 2008 av Gold

[Bokalven]

[*Enigma*]

Kjedelig å være syk, håper du blir bedre snart

[Gjest Gold]

Jeg har ikke levert oppgaven min. For første gang i mitt liv har jeg vært så utkjørt at jeg ikke har klart å levere det jeg skal. Mageproblemer, kombinert med feber og menssmerter er ingen god sammensetning. Jeg har forklart problemet for skolen, de er veldig forståelsesfulle. Hovedproblemet er først og fremst meg; fordi jeg har fravær, fordi jeg ikke har fått gjort det jeg skal, jeg blir helt gal!

Sykdommen førte til at jeg måtte melde pass i familieselskapet i dag også. Hva gjør jeg egentlig for tida? Stort sett ingenting! Med mitt tidsskjema kan en bare ikke bli syk. Blir en det, er det masse å ta igjen! I morgen må jeg ringe Høgskolen også... høre hvorfor jeg ikke har fått tilbakemelding på oppgaven jeg leverte til sensur.

[Gjest Gold]

Glemte å skrive at besøket gikk over forventning. Det var faktisk ganske koselig, selv om jeg var sengeliggende store deler av tida.