Aleneforeldre setter standarden

[Gjest Lily1]

Nå kommer jeg kanskje til å erte på meg en del aleneforeldre her, men det får stå sin prøve, for jeg er faktisk drittlei av at enkelte aleneforeldre alltid skal være de som skal sette standarden for hva som er akseptabelt å bruke av tid og penger...

Argumentet er alltid: "når jeg som er alene klarer det, må da de som er to klare det også!"

Og det er ikke bare jeg som reagerer på dette. I dag var det foreldremøte for alle 12 klassene på barnas skole, og jeg vet at i minst 4 av disse klassene ble dette argumentet brukt opp til flere ganger.

Oftest kom det opp i forbindelse med diskusjon om klassekasse, men også om hvor ofte det var ønskelig for foreldrene og møtes, og hvem som kunne bidra med kjøring i forbindelse med utflukter i skoletiden.

Disse viser ingen forståelse for at det ikke alltid er antall vosenpersoner som avgjør familiens økonomi og disponibel tid, det finnes mange faktorer som må tas med i beregningen.

For eksempel var det for noen år siden en gruppe aleneforeldre som ikke skjønte hvorfor jeg (og en del andre foreldre) ikke kunne møte på et foreldremøte (uten lærere) på puben klokken 19 en fredagskveld...

"Når vi som aleneforeldre kan møtes på det tidspunktet, kan vel en av dere finne tiden til å komme på møtet. Vi må jo tross alt planlegge møtet til når vi har barnefri, mens dere har jo alltid en som kan passe barna mens den andre er borte."

Ja vel... hva med de som har ektefelle/samboer som jobber skift eller turnus? Har ikke de de samme tidsmessige utfordringene som aleneforeldrene?

Jeg må presisere at dette ikke gjelder alle aleneforeldre, men jeg føler at denne gruppen stadig blir større!

Jeg har alltid hatt stor respekt for aleneforeldre som gruppe, men nå de siste årene har mye av denne respekten for gruppen blitt stadig mindre nettopp på grunn av slike ting!

Jeg har fortsatt respekt for enkeltindivider, men ikke for dem som bruker sin status som aleneforelder for å gå trumfet sin vilje igjennom.

Nå som jeg leser gjennom dette, ser jeg at jeg ikke har formulert et spørsmål, og jeg aner faktisk ikke hva jeg er ute etter engang...

Det er vel bare slik at jeg blir temmelig frustrert og provosert over å møte en slik holdning, og så lite forståelse for at også familier med to foreldre kan ha økonomiske og tidsmessige utfordringer. Og at aleneforeldre må innse at de ikke alltid kan være dem som setter standarden for hva som er akseptabelt for alle.

[Gjest New Dawn]

Jeg er helt enig med deg ..

.. har selv en mann som driver for seg selv - noe som krever masse jobbing til alle døgnets tider .. Det er kundene som bestemmer hans arbeidstid. Dermed måtte jeg alltid ha barnevakt i back-up dersom jeg skulle avgårde på noe spesielt. Når man har det sånn så blir man veldig restriktiv med hva man gidder stelle i stand av avtaler på kveldstid .. og helgene mine var omtrent hellige på den tiden.

Som aleneforeldre har man ofte fri annenhver uke eller annenhver helg - da kan man legge planer uten tanke på barnevakt.

[hufsa!]

Heia,kan si meg enig i endel av det du sier, men angående økonomi så er jeg helt uenig!Det er jo helt logisk til og med ett lite barn kan sjønne det at en mor med 4 unger har dårligere råd enn ett par med samme megde unger.1 mor 1 inntekt.2 foreldre 2 inntekter så enkelt var det regnestykke!!

[Nigo-san]

Jeg synes uansett det er dumt å bruke "Når jeg kan, så må alle andre kunne" som et argument- om man er aleneforelder eller ei. Det vet man jo ingenting om.

Men som tidligere helt-aleneforelder (dvs en av de som IKKE har annenhver uke eller helg fri, for det finnes en del av dem også) og nåværende nokså-aleneforelder, så må jeg jo si at jeg skjønner tankegangen, når foreldre som er to om ansvaret ikke har tid til foreldremøter, dugnader og andre sånne småkjedelige ting. Men igjen, det er alltid mye man ikke vet om hvordan andre har det, så man bør være forsiktig med å snakke så høyt om hva "alle andre" må få til.

Endret 15. september 2008 av Nigo-san

[Gjest Lily1]

Heia,kan si meg enig i endel av det du sier, men angående økonomi så er jeg helt uenig!Det er jo helt logisk til og med ett lite barn kan sjønne det at en mor med 4 unger har dårligere råd enn ett par med samme megde unger.1 mor 1 inntekt.2 foreldre 2 inntekter så enkelt var det regnestykke!!

Og jeg er uenig med deg...

Igjen kommer dette an på omstendigheter. Det finnes aleneforeldre som har lønninger over gjennomsnittet, og det finnes familier der en eller begge tjener gjennomsnittlig og/eller mindre.

Jeg kjenner flere aleneforsørgere som har en månedlig inntekt som er nesten opp i mot det dobbelte av hva mannen og jeg har til sammen.

[Gjest nextlife]

Egentlig så lurer jeg på hva noen som helst har med andre som helst sin tidsbruk å gjøre. Tidligere irriterte meg over foreldre som ikke stiller på møter, baker kake o.s.v, men fant raskt ut at :

1. De har sikkert en god grunn

2. Det er strengt tatt ikke min sak

3. Andre får gjøre som de vil, så gjør jeg som jeg vil

Generelt synes jeg at man bruker for mye tid og energi til å mene noe om andre barns foreldre,- og deres engasjement i barna.

Jeg tar vare på mitt og mine, og engasjerer meg i det jeg finner nødvendig og interessant, så går jeg utfra at andre innretter seg som det passer dem.

Dette var visst ikke et svar på spørsmålet du ikke formulerte

[Gjest Lily1]

Jeg synes uansett det er dumt å bruke "Når jeg kan, så må alle andre kunne" som et argument- om man er aleneforelder eller ei. Det vet man jo ingenting om.

Men som tidligere helt-aleneforelder (dvs en av de som IKKE har annenhver uke eller helg fri, for det finnes en del av dem også) og nåværende nokså-aleneforelder, så må jeg jo si at jeg skjønner tankegangen, når foreldre som er to om ansvaret ikke har tid til foreldremøter, dugnader og andre sånne småkjedelige ting. Men igjen, det er alltid mye man ikke vet om hvordan andre har det, så man bør være forsiktig med å snakke så høyt om hva "alle andre" må få til.

Jeg skjønner også tankegangen at det er vanskeligere når man er avhengig av andre for å få ting til, men poenget mitt er at man trenger ikke være aleneforelder for å være avhengig av andre for å kunne dra bort for noen timer.

[Gjest Lily1]

Egentlig så lurer jeg på hva noen som helst har med andre som helst sin tidsbruk å gjøre. Tidligere irriterte meg over foreldre som ikke stiller på møter, baker kake o.s.v, men fant raskt ut at :

1. De har sikkert en god grunn

2. Det er strengt tatt ikke min sak

3. Andre får gjøre som de vil, så gjør jeg som jeg vil

Generelt synes jeg at man bruker for mye tid og energi til å mene noe om andre barns foreldre,- og deres engasjement i barna.

Jeg tar vare på mitt og mine, og engasjerer meg i det jeg finner nødvendig og interessant, så går jeg utfra at andre innretter seg som det passer dem.

Dette var visst ikke et svar på spørsmålet du ikke formulerte

Veldig godt ikke-svart på et spørsmål som jeg ikke formulerte...

[Ehlana]

Kaller meg ikke alenemor/aleneforelder en gang jeg. Er jo ikke det...har seg bare sånn at jeg ikke bor med pappaen hennes og er derfor singel. Jeg er ikke alene om å være forelder til jenta mi selv om vi ikke er sammen og bor hver for oss.

jeg er singel mamma

Og bruker det iallefall ikke som argument mot de som bor sammen med faren .hadde dårligere råd når jeg bodde med far jeg enn nå, fordi nå jobber jeg 100%. det gjorde jeg ikke da.

Så det kan være like så hardt å være to, kanskje verre også, kommer jo an på situasjonen...

[Gjest Lily1]

Kaller meg ikke alenemor/aleneforelder en gang jeg. Er jo ikke det...har seg bare sånn at jeg ikke bor med pappaen hennes og er derfor singel. Jeg er ikke alene om å være forelder til jenta mi selv om vi ikke er sammen og bor hver for oss.

jeg er singel mamma

Og bruker det iallefall ikke som argument mot de som bor sammen med faren .hadde dårligere råd når jeg bodde med far jeg enn nå, fordi nå jobber jeg 100%. det gjorde jeg ikke da.

Så det kan være like så hardt å være to, kanskje verre også, kommer jo an på situasjonen...

Du understreker poenget mitt: det hele kommer an på situasjonen!

Flott at du ikke kaller deg aleneforelder forresten... du har jo helt rett, ditt barn har jo fremdeles to foreldre, selv om de ikke bor sammen.

[Kosemose]

Jeg skjønner faktisk at engasjerte aleneforeldre kan reagere med undring på kjernefamilieforeldre som ikke har tid eller mulighet til å stille opp på dugnader og lignende. Ingen er nødt til å jobbe "døgnet rundt" - det er en prioriteringssak. Poenget er at hvis alle kun prioriterte seg og sitt og aldri hadde mulighet til å bidra til fellesskapet, ville det blitt ganske stusselig. Jeg provoseres av folk som mener at sin tid er så mye mer verdt enn alle andres tid, uansett om de er alene eller ei.

[alicia2]

Og jeg er uenig med deg...

Igjen kommer dette an på omstendigheter. Det finnes aleneforeldre som har lønninger over gjennomsnittet, og det finnes familier der en eller begge tjener gjennomsnittlig og/eller mindre.

Jeg kjenner flere aleneforsørgere som har en månedlig inntekt som er nesten opp i mot det dobbelte av hva mannen og jeg har til sammen.

Ja akkurat!! Det finnes faktisk mange familier med både mor og far-som kanskje har mindre å rutte med enn en aleneforelder,og/eller som bare har EN inntekt! Og da skal kanskje en barnerik familie forsørges !

Så argumentet om EN inntekt gjelder ikke alltid bare enslige forsørgere.

[Nigo-san]

Egentlig så lurer jeg på hva noen som helst har med andre som helst sin tidsbruk å gjøre. Tidligere irriterte meg over foreldre som ikke stiller på møter, baker kake o.s.v, men fant raskt ut at :

1. De har sikkert en god grunn

2. Det er strengt tatt ikke min sak

3. Andre får gjøre som de vil, så gjør jeg som jeg vil

Generelt synes jeg at man bruker for mye tid og energi til å mene noe om andre barns foreldre,- og deres engasjement i barna.

Jeg tar vare på mitt og mine, og engasjerer meg i det jeg finner nødvendig og interessant, så går jeg utfra at andre innretter seg som det passer dem.

Jeg skulle likt å være helt enig med deg

Men jeg klarer ikke helt å være det, etter å ha opplevd hvordan enkelte sluntrer unna gang på gang på gang. Og hvis det er snakk om oppgaver som MÅ gjøres, og det er de samme trofaste sliterne som stiller opp hver bidige gang, så synes jeg faktisk det er min sak. Ikke i den forstand at det dermed er greit å påpeke i høye toner at dette burde de jammen kunne fikse, eller at det er noe jeg bruker voldsomt mye tid på å irritere meg over, men hvis noen spør om det er irriterende å være den som alltid kjører til kamp, for eksempel, så må jeg ærlig innrømme at svaret er ja.

Men dette var et sidespor fra ikke-svaret på ikke-spørsmålet... ellernosånt.... :klø:

[Gjest nextlife]

Jeg skjønner faktisk at engasjerte aleneforeldre kan reagere med undring på kjernefamilieforeldre som ikke har tid eller mulighet til å stille opp på dugnader og lignende. Ingen er nødt til å jobbe "døgnet rundt" - det er en prioriteringssak. Poenget er at hvis alle kun prioriterte seg og sitt og aldri hadde mulighet til å bidra til fellesskapet, ville det blitt ganske stusselig. Jeg provoseres av folk som mener at sin tid er så mye mer verdt enn alle andres tid, uansett om de er alene eller ei.

Delvis enig med deg, men vi som står utenfor kan ikke vite hvorfor noen ikke kan stille. De har kanskje en forklaring de ikke ønsker å flashe, og kommer med unnskyldninger som ikke høres helt bra ut i andres ører. Jeg er selv en engasjert mor, men har også både vært helt alene og hatt andre årsaker til at jeg ikke alltid har kunnet bidra til fellesskapet. Jeg har ikke hatt noe ønske om å utlevere meg til andre foreldre om disse årsakene.

[Nigo-san]

Hmm, etter å ha lest igjennom en del av svarene i tråden drister jeg meg til å bite på TS' "kommer til å erte på meg en del aleneforeldre"-utsagn i åpningsinnlegget, og spør:

Er det veldig urimelig og provoserende å anta at gjennomsnittet av de fleste familier med to voksenpersoner har litt bedre økonomi og litt bedre mulighet til barnepass enn familier med bare en voksenperson? Særlig hvis vi går utifra aleneforelderfamilier som ikke praktiserer 50/50% samværsordning?

Jeg er helt enig i mange av momentene her, som at det finnes mange aleneforeldre med gode jobber og god økonomi, og at det er mange familier med to foreldre som sliter økonomisk. Likeledes at det kan finnes variasjoner i arbeidsliv og familieliv som tilsier at to foreldre ikke alltid betyr at den andre kan ta barna når som helst (turnus, pendling etc). Det er i det hele tatt mange faktorer som spiller inn, annet enn antall foreldre.

Men jeg synes dette begynner å minne litt om argumentering for hvorfor det er like ille, eventuelt verre, å være to foreldre enn å være en. Og den kjøper jeg ikke, sorry.

Endret 15. september 2008 av Nigo-san

[Gjest Lily1]

Jeg skjønner faktisk at engasjerte aleneforeldre kan reagere med undring på kjernefamilieforeldre som ikke har tid eller mulighet til å stille opp på dugnader og lignende. Ingen er nødt til å jobbe "døgnet rundt" - det er en prioriteringssak. Poenget er at hvis alle kun prioriterte seg og sitt og aldri hadde mulighet til å bidra til fellesskapet, ville det blitt ganske stusselig. Jeg provoseres av folk som mener at sin tid er så mye mer verdt enn alle andres tid, uansett om de er alene eller ei.

Jeg ser poenget ditt, men igjen... omstendigheter... det er vanskelig å finne et fasitsvar, fordi det er så mange variasjoner ang jobb, fritid, helse osv.

For eksempel i klassen til mitt ene barn jobber rundt 1/3 enten turnus, rotasjon eller er ukependlere.

Tilfeldighetene har villet det slik at mannen min har vært bortreist på jobb hver gang det har vært snakk om felles dugnader eller møter i regi av klassen. Og siden jeg har helsemessige utfordringer, kan vi fort bli "foreldrene som aldri stiller" i de andre foreldrenes øyne.

Men sannheten er at hadde arrangementet vært flyttet en uke eller to hadde familien vår også vært representert på dugnaden eller møtet...

(Og bare for å unngå misforståelser: vi stiller på alt vi kan stille opp på med for eksempel kjøring i forbindelse med utflukter og kakebaking, men det er ikke alt vi gjør som er like synlig for andre siden vi ikke alltid er tilstede på tilstelninger der alle er samlet.)

Og slik er det for flere av de andre foreldrene også.

Alle vet ikke alltid alt om alle andre, og da mener jeg det er veldig unødvendig å komme med slike kommentarer som jeg skrev om i åpningsinnlegget.

Det er alltids noen få som sniker seg unna, men jeg er av den oppfatning at de aller aller fleste deltar når de kan.

[Gjest Lily1]

Hmm, etter å ha lest igjennom en del av svarene i tråden drister jeg meg til å bite på TS' "kommer til å erte på meg en del aleneforeldre"-utsagn i åpningsinnlegget, og spør:

Er det veldig urimelig og provoserende å anta at gjennomsnittet av de fleste familier med to voksenpersoner har litt bedre økonomi og litt bedre mulighet til barnepass enn familier med bare en voksenperson? Særlig hvis vi går utifra aleneforelderfamilier som ikke praktiserer 50/50% samværsordning?

Jeg er helt enig i mange av momentene her, som at det finnes mange aleneforeldre med gode jobber og god økonomi, og at det er mange familier med to foreldre som sliter økonomisk. Likeledes at det kan finnes variasjoner i arbeidsliv og familieliv som tilsier at to foreldre ikke alltid betyr at den andre kan ta barna når som helst (turnus, pendling etc). Det er i det hele tatt mange faktorer som spiller inn, annet enn antall foreldre.

Men jeg synes dette begynner å minne litt om argumentering for hvorfor det er like ille, eventuelt verre, å være to foreldre enn å være en. Og den kjøper jeg ikke, sorry.

Det er ikke urimelig og provoserende å anta at gjennomsnittet har en bedre økonomi og bedre tid når man er to voksne i en familie. Det er jo slik det vanligvis er.

Men når man i en gitt situasjon faktisk forklarer hvorfor det ikke er slik i akkurat den situasjonen, men likevel blir man møtt med "når jeg klarer det bør jaggu dere klare det også. Dere er jo tross alt to voksne", oppleves det faktisk veldig provoserende.

[Nigo-san]

Men når man i en gitt situasjon faktisk forklarer hvorfor det ikke er slik i akkurat den situasjonen, men likevel blir man møtt med "når jeg klarer det bør jaggu dere klare det også. Dere er jo tross alt to voksne", oppleves det faktisk veldig provoserende.

Det skjønner jeg veldig godt!

Og som sagt, jeg synes generelt man skal være forsiktig med å synse for høyt om hva andre "bør" ha tid og penger til, for ting er ikke alltid slik de ser ut på overflaten.

[Kosemose]

Hmm, etter å ha lest igjennom en del av svarene i tråden drister jeg meg til å bite på TS' "kommer til å erte på meg en del aleneforeldre"-utsagn i åpningsinnlegget, og spør:

Er det veldig urimelig og provoserende å anta at gjennomsnittet av de fleste familier med to voksenpersoner har litt bedre økonomi og litt bedre mulighet til barnepass enn familier med bare en voksenperson? Særlig hvis vi går utifra aleneforelderfamilier som ikke praktiserer 50/50% samværsordning?

Det er jo andre faktorer enn om man er to foreldre, aleneforelder eller 50/50 forelder som avgjør hvor travel man er. Men hvis jeg må rangere hva jeg tror, så tenker jeg at foreldre som er samværsforeldre har mest fritid, så kommer de som har 50/50, deretter foreldre som bor sammen, så de som har ex med helgesamvær og til sist de som er alene uten samværsavtale. Når det er sagt så er jeg ganske så sikker på at grad av engasjement og det å stille opp for barna og for fellesskapet har lite å gjøre med om man er enslig eller gift og hvor mange penger man har. Jeg tror det er personlighet som avgjør. Hvis man virkelig vil så får man som regel til. Jeg vet om aleneforeldre med dårlig råd som alltid er primus motor, og jeg vet om kjernefamilier med solid økonomi som aldri stiller opp på noe som helst.

Og ja, jeg syns det er pussig at aleneforeldre får til å delta på dugnad, mens kjernefamilier ikke får det til "fordi mannen min må jobbe så mye", og jeg har mye lettere for å unnskylde aleneforeldre uten avlastning som ikke klarer å stille opp enn veletablerte kjernefamilier som ikke stiller opp. På tross av at jeg ikke vet hvilke grunner de egentlig har.

[Gjest Gjest]

Foreldremøte på puben uten lærer en fredags kveld? Høres mer ut som sosialt samvær med aleneforeldre på partnerjakt. Hvem gidder å være med på sånt når man har familie? :klø: