Hjelp meg

[Gjest ¤bella¤]

Jeg er i en veldig forskjellig situasjon her uansett da. Jeg har en samboer som faktisk setter meg høyere enn alt annet, uansett hvor egoistisk det er. Fordi han har egentlig ikke noe forhold til gutten. Det er bare mødre som setter barnet først uansett virker det som.

Hadde jeg vært sammen med en mann som hadde satt meg høyere enn barnet sitt hadde jeg blitt skremt.

Heldigvis så finnes de mennene som sette sine egene barn forran kjæresten. Nå har ikke jeg og samboern barn enda, men den dagen vi får det håper jeg han setter barnet forran meg.

OM han egentlig ikke bryr seg om sønnen sin, hva blir du sjalu på da?

[Gjest Gjest]

Jeg er i en veldig forskjellig situasjon her uansett da. Jeg har en samboer som faktisk setter meg høyere enn alt annet, uansett hvor egoistisk det er. Fordi han har egentlig ikke noe forhold til gutten.

Vil du virkelig ha en sånn mann? En som setter kjæresten høyere enn sønnen sin. En som ikke har noe forhold til sønnen sin.

Tenk deg at en av foreldrene dine fikk seg ny samboer da du var liten, og plutselig var den nye samboeren viktigere enn deg. Hva ville du tenkt om en sånn situasjon? Eller om dere to får et barn sammen en dag, men han fortsatt ikke klarer å sette barnet først.

At en mann ikke har noe forhold til sin sønn kan jo f.eks. forklares ut fra at han ikke visste at han hadde en sønn, eller at moren har holdt far og sønn unna hverandre. Men ingenting skal stoppe mannen fra å ønske å ha et forhold til sønnen sin. Og nå har jo din samboer samvær med sønnen, så da bør han gjøre alt som står i sin makt for å FÅ et forhold til sønnen.

Jeg vet i hvertfall det at jeg aldri ville kunne respektert en mann som ikke satte barna sine først. Min samboer har to barn. Jeg vet at jeg alltid vil komme på tredjeplass i livet hans. Og akkurat sånn skal det være.

[Sans]

Vil du virkelig ha en sånn mann? En som setter kjæresten høyere enn sønnen sin. En som ikke har noe forhold til sønnen sin.

Tenk deg at en av foreldrene dine fikk seg ny samboer da du var liten, og plutselig var den nye samboeren viktigere enn deg. Hva ville du tenkt om en sånn situasjon? Eller om dere to får et barn sammen en dag, men han fortsatt ikke klarer å sette barnet først.

At en mann ikke har noe forhold til sin sønn kan jo f.eks. forklares ut fra at han ikke visste at han hadde en sønn, eller at moren har holdt far og sønn unna hverandre. Men ingenting skal stoppe mannen fra å ønske å ha et forhold til sønnen sin. Og nå har jo din samboer samvær med sønnen, så da bør han gjøre alt som står i sin makt for å FÅ et forhold til sønnen.

Jeg vet i hvertfall det at jeg aldri ville kunne respektert en mann som ikke satte barna sine først.

Enig!

Jeg datet en KORT periode en kar som hadde en sønn, men han hadde ikke noe særlig forhold til ham - tross samvær, og kunne likesågjerne plassere guttungen hos besteforeldrene, selvom han bare så ham annenhver helg.

Da mistet jeg respekten for ham, altså. I mine øyne kommer barna først uansett, og jeg vil IKKE starte et liv med en som har en slik holdning. Hva om dere får barn sammen, og forholdet bryter sammen? Og han får en ny kjæreste? Plutselig har han ikke noen forhold til deres felles barn heller...

Nei, han hadde skremt meg bort.

Når alt det er sagt; jeg har aldri opplevd å være stemamma over lengre tid. Men jeg vet at ekser er ekser, og å være sjalu på et barn.. Det har jeg aldri vært.

Men lykke til i alle fall.

[Gjest Gjest_Mira_*]

Jeg er i en veldig forskjellig situasjon her uansett da. Jeg har en samboer som faktisk setter meg høyere enn alt annet, uansett hvor egoistisk det er. Fordi han har egentlig ikke noe forhold til gutten. Det er bare mødre som setter barnet først uansett virker det som. Men så har jeg noe som heter samvittighet da. Og sier at jeg får heller gå, så kan du gjøre som du vil uten at det blir noen uenigheter osv. (Vi er aldri uenige eller sier ting foran ungen). Men han nekter plent, han MÅ ha meg i livet sitt. Uansett omtrent. Han påstår han aldri har treft noen som meg, og kommer aldri til å gjøre det igjen, og at jeg betyr alt i verden for han.

!

Oioioi.... Det er slikt man sier når man er nyforelska det...

Har selv sagt det til en mann og et år etterpå så var han historie. Og det var jeg som ikke ville være sammen med ham lenger. Han som året før hadde betydd ALT for meg. Men det var riktig at jeg aldri hadde truffet noen som han før. Ög nå har jeg vel helst ikke lyst til å treffe noen som han igjen heller.

Det er lett å tenke som du gjør når du/dere er nyforelsket!

Og det er lett å sette samboer først og øverst og være egoistisk når man er i starten av et forhold.

Men plutselig kommer nok hverdagen og da kan det lett bli sånn at han velger barnet sitt fremfor deg om det viser seg at du åpenlyst viser at du er sjalu og ikke klarer situasjonen med å takle at han har en eks (moren til barnet) som han må forholde seg til leeeenge fremover.

Husk en ting: den dagen gutten skal konfirmeres da er det samboeren din og hans eks som skal være vertskap! Den dagen gutten er voksen så er det samboeren din og eksen som en dag blir besteforeldre. Ikke du. Dvs. du kan skape deg en viktig plass her du også og bli en bonusmamma: Men det krever at du legger vekk sjalusien og tenker på om du er villig til å investere noe!!!

Hvis du gjør noe for å få det bra og innlemme barnet i ditt liv også så vil ulempene med å være stemor fort snu seg til å bli flest mulig fordeler. Det er opp til deg!

[Gjest Gjest_Laila_*]

TS - er du seriøst 23 år? Du virker veldig ung og usikker.

[aline]

Hadde jeg vært sammen med en mann som hadde satt meg høyere enn barnet sitt hadde jeg blitt skremt.

Heldigvis så finnes de mennene som sette sine egene barn forran kjæresten. Nå har ikke jeg og samboern barn enda, men den dagen vi får det håper jeg han setter barnet forran meg.

OM han egentlig ikke bryr seg om sønnen sin, hva blir du sjalu på da?

må støtte oppunder dine utsagn, alle tre.

Jeg hadde ikke bare blitt skremt dersom jeg fant ut at han jeg datet satte meg høyere en sitt eget barn, jeg hadde sett ham som totalt ukvalifisert som partner for meg! Jeg kan på ingen måte se at jeg kunne levd med, og satset ett liv sammen med, en mann som ikke satte sine/sitt barn absolutt først.

At jeg aldri vil være en nr en for ham, forventer jeg! Hadde jeg vært det, hadde han ikke vært en jeg engang ville drømt om å bli sammen med. Hva da den dagen JEG kanskje vil ha barn? jeg hadde jo visst at HAN ikke var særlig til far, og hadde aldri villet fått barn med en som prioriterer slik.

og det finnes helt klart menn som setter barna først, jeg har truffet flere. Har en følelse av at de jeg oppfatter som voksne og seriøse menn, gjør akkurat det dersom de har barn fra før.

og ja, dersom han ikke egentlig bryr seg så mye om barnet sitt, hva søren er du sjalu på da TS?

bryr han seg om moren? når han ikke bryr seg om barnet sitt og setter deg/velger deg fremfor det, hva ved det er det du blir sjalu over? Han velger jo deg på både godt og vondt go driter i alle andre rundt seg.

[Gjest *nurket*]

Her får du bare jobbe med deg selv rett og slett! Hvis du hadde hatt barn selv fra før hadde du nok satt deg lettere inn i situasjonen.

Jeg sitter midt oppi ei smørje nå som inneholder et stk meget sjalu stemor. Faren til mine barn har nemlig en samboer som ikke klarer og akseptere at han har barn fra før av som i hovedsak skal komme før henne. Hun ønsker ikke å tilrettelegge livet sitt rundt at de har barna annenhver helg, for det hun vil gjøre det vil hun når hun vil. Og da passer det ikke å ha barna. Hun ønsker at de "rømmer" og starter på nytt et annet sted, og får egne barn. Hun er sjalu fordi barna stadig minner henne om hans forhold til meg. Og dette er en kvinne i midten av 30 årene, som han hadde et forhold til før vi gikk fra hverandre. Jeg tror heldigvis ikke at barna har oppfattet noe. Hun har vært mest mulig borte de helgene han har ungene. Og nå har han ungene hjemme hos meg annenhver helg fordi hun nekter å ha de der. Bursdager får han ikke lov til å komme på fordi hun er for usikker og sjalu, og redd han skal bli sammen med meg igjen.

Seriøst. Såkalte stemødre som ikke aner hva rollen mor innebærer har jeg langt oppi halsen. Og nå fikk jeg beklageligvis en liten utblåsning i denne tråden.

Når du innser at barna kommer først, og at du faktisk ikke kan være sjalu på de. Da er du klar for et forhold med en mann som har barn fra tidligere forhold. Jeg og min kjære har seks barn tilsammen, og for meg har det aldri vært noe tema å være sjalu på barna eller at han faktisk har barn med noen andre. Vi elsker hverandre, og barna kommer først.