Hjelp meg

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Er sammen med en mann med ett barn fra før. Har ungen annen hver helg.

Jeg er usikker på om jeg skal bli eller gå jeg, gitt. For jeg mistrives veldig med situasjonen. Hjelp meg å sette opp en liste med fordeler og ulemper vær så snill?

Dette er vanskelig. Føler en fryktelig sjalusi, fordi jeg ser moren i barnet hele tiden. + at det gjør vondt at han har barn med ei anna fra før.

Men jeg er så fryktelig glad i han! Huff, så vanskelig. Han har så mange fine kvaliteter, og er så utrolig snill.

Hjelp?

[hufsa!]

Heia for meg virker det som du ikke er moden nok til å involvere deg i ett forhold hvor der er barn fra før.Det er ikke normalt å bli sjalu på barn,men kansje du er ganske ung?? og ikke vært i noe forhold før?

[Gjest Gjest]

Enig med Hufsa. Det er helt grunnleggende ting du sliter med, ting som ikke annet enn tid og modenhet kan gjøre noe med.

[Gjest Gjest]

Jeg er 23, og har hatt flere fohold før. Kan ikke dere hjelpe meg med fordeler og ulemper da??

[Pingting]

Nei.

Vi kjenner ikke deg, vi kjenner ikke historien din, vi kjenner ikke ham, vi kjenner ikke historien hans, vi kjenner ikke eksen hans, vi kjenner ikke barnet, vi kjenner ikke forholdet deres, vi kjenner ikke omstendighetene rundt dere.

Endret 14. september 2008 av Pingting

[Nabodama]

Fordel: du vet hvordan han er som far, så det vil ikke bli noen sure overraskelser hvis dere får barn sammen.

Han vet hva det innebærer å ha barn.

Ulempene er vel mange, og du vet jo om dem, så de orker jeg ikke bruke tid på.

[Gjest Gjest]

Er dere som har svart nå stemødre selv eller??

[Pingting]

Med andre ord: vi kan ikke, fordi vi ikke har mulighet. Vi vet jo ikke hva du vil oppfatte som fordeler og ulemper? Og vi vet ikke hva vi kan trekke frem som fordeler og ulemper, for vi kan ingen ting om dere.

(burde kanskje ikke si "vi"når jeg snakker mest for meg selv, her. Kanskje noen er flinkere enn meg til dette?)

[Gjest ¤bella¤]

Vi kan nok ikk ehjelpe deg å sette opp en liste med for og i mot. Vi vet jo ikke hva du føler om de forskjellige tingene.

[Gjest Gjest]

Men kjære dere, jeg spør om deres erfaringer. Hva DERE har opplevd som positivt og negativt ved det å være stemor!

[Lurvina]

Det er jo et annet spørsmål enn det du stilte i startinnlegget. Slik jeg, og sikkert de andre tolket det, så spurte du om fordeler og ulemper for deg, og det kan være vanskelig når en ikke vet hva du synes er fordeler og ulemper.

[Nabodama]

Er dere som har svart nå stemødre selv eller??

Nei, jeg er ikke stemor.

[Lissi]

Vel, jeg prøver.

Om barna merker du er sjalu kan de bli vanskelig å ha med å gjøre, de kan mislike deg.

Om kjæresten din merker du er sjalu kan han syns dette er helt sykt og føler at han må velge barnet sitt.

Om eksen hans føler du er sjalu kan du få problemer med henne.

Du kan også lage problemer mellom eksen og han, fordi hun vil oppfatte deg som fiendtlig og vil ha problemer med å samarbeide med deg.

Hun kan gjøre det vanskelig for kjæresten din med samvær om du stikker kjepper i hjulene for deres samarbeid.

Du kan jo prøve å tenke at det kanskje ikke er så lett for barnet og eksen heller å måtte forholde seg til deg.

Om du var eksen hadde du ønsket DEG som stemor? Når du ikke liker barnet eller situasjonen?

Det er mange ulemper. Jeg syns det høres ut som du ikke er klar for dette.

Er du klar for foreldremøter og oppfølging til fritidsaktiviteter.

Er du klar for å feire jul sammen med eksen fordi barnet skal få se moren sin noen timer på julaften?

Tusen ting å ta stilling til.

Endret 14. september 2008 av Lissi33

[Bomull]

Jeg kan ikke se noen fordeler ved å bli sammen med en som har barn fra før. Men jeg kan se mange fordeler ved mannen som ville veid opp for det faktum at jeg måtte forholde meg til barnet og moren.

Så fordelene er det nok bare du som kan vite hva er.

[Silvert]

Jeg har selv vært i ett forhold der han hadde to døtre fra før. Min innstilling før jeg gikk inn i forholdet og ble kjent med jentene var "Ungene er der enten jeg ønsker det eller ikke. Dermed er det bare og gjøre det beste ut av det".

Da forholdet tok slutt, savnet jeg ungene mer enn faren deres.

Tror jeg må si meg enig i dem andre som sier at det virker som du rett og slett ikke er moden for ett slikt forhold. Hvis du sliter med at du "ser" barnets mor i barna, så har du ett problem. Og ett slikt problem er ikke barna tjent med. Hvis du ikke klarer og gjøre noe med problemet ditt, bør du etter min mening, trekke deg ut nå.

[Gjest Gjest]

Men kjære dere, jeg spør om deres erfaringer. Hva DERE har opplevd som positivt og negativt ved det å være stemor!

Okay. Dette er min erfaring. Jeg er stemor på femte året nå, og det er jo ikke lenge, men jeg planlegger at det skal bli mye, mye, mye lengre. Jeg har funnet familien min!

Positivt:

Barna hans er kjempeflotte, og det er utrolig koselig å få være en del av familien deres. Det har gitt meg så mye jobb, så mye morro og så mye kjærlighet. De er her en uke av gangen, og den uka er rimelig hektisk, men jeg elsker det. Jeg er ikke noe typisk barne-person, jeg syns ikke barn i seg selv er gull og grønne skoger, men disse tre har virkelig satt seg i hjertet mitt.

Biomor er et nydelig menneske og en god ressurs, også for meg.

Siden han allerede hadde mye ansvar da jeg ble kjent med han så fant jeg fort ut hvordan han håndterte det, og hva slags mann han er.

Nevnte jeg at barna hans er nydelige? Yngstemann kaller meg nå "lillemamma", fordi jeg er hodet lavere enn moren hans. Biomor ler av det, og pleier å si "så lenge jeg ikke blir storemamma så". Jeg vet at det ligger litt i det, og at det nok var sårt til å begynne (og sikkert nå også) med å høre gullgutten kalle en annen kvinne mamma på den måten, men hun setter alltid barna først. Dette er noe han har valgt og kommet opp med selv. Og hun viser ikke antydning til bitterhet mot meg.

Jeg har full familie og jeg har ikke født en eneste gang.

For meg har det ikke vært noe negativt. Dette forholdet, med alle inkludert, er det beste som noensinne har skjedd meg. Jeg har møtt mine store kjærligheter. Det eneste som var tilnærmet noe negativt var i begynnelsen. Da ville vi alle være litt forsiktige, og jeg følte meg litt som noe som måtte hemmeligholdes. Men min petty (beklager, jeg kommer ikke på et norsk ord som passer) følelser skal ikke ødelegge for de som virkelig teller her. Barna.

Det hender selvsagt at biomor og biofar er litt i tottene på hverandre (ikke ofte, men en sjelden gang), men de holder det så langt unna mitt og hans forhold, mitt og barnas forhold og barna som de klarer. De er bare folk, og de har en ganske tøff historie bak seg. Selvsagt skal de få lov til å krangle litt en gang i blant.

Som du kanskje skjønner så står du og jeg på helt forskjellige steder.

Mine personlig erfaringer kan ikke engang såvidt hjelpe deg.

Den eneste som kan liste opp positivt og negativt og bestemme seg utifra det, er deg.

Men jeg vil si deg at hvis du ikke klarer å kvitte deg med sjalusien, så syns jeg du skal gå. Barnet hans er viktigere enn deg. Hadde barnet vært voksent så hadde det vært en annen sak, men sånn er det nå en gang ikke.

Han HAR fått barn med en annen kvinne, det kan ikke gjøre noe som helst med.

Han er far først. Og hadde han ikke vært det, så hadde han ikke vært en fyr som du burde ha satset på uansett.

Det er slik det skal være.

Lykke til skal du ha, uansett.

[Amalie_85]

Å bli sjalu på ett barn tror jeg nok mange kan bli. Vet om flere steforeldre som blir litt sjalu innimellom, men det er litt "ubetydlig" sjalusi om jeg kan si det

F.eks. man blir litt sjalu når man ligger der en kveld å ser på film og koser så plutselig våkner barnet og "forstyrrer". Og hele kosestunden blir glemt.

Men.....som sagt. Det er litt ubetydelig. For det er så mange andre ting som veier opp for den lille tingen.

Fordeler:

- Du får ett barn inn i livet ditt

- Du får en familie

- Du har noen å være gla i

- Det er så mye kos med ett barn, men og noen ganger de er slitsomme, men da er som oftes helga over og barnet skal hjem til sin mor så man får en liten pause

- Når dere får eget barn (hvis man vil) vil da barnet ha en storebror/søster

klarer ikke fortelle alt det positive, men det er en masse opplevelser jeg ikke vil være foruten.

negative:

- det er ett annet voksent menneske du må forholde deg til som ikke alltid er like enkelt (men har man ett godt forhold så er det som oftes uproblematisk)

Barnet kan ikke noe for at barnet har en annen mor!!! Så at du ser moren i barnet skjønner jeg, det gjør jeg og med mitt "ste"barn, men hva gjør det?? Det er fortiden, jeg er fremtiden. Det blir hva du gjør det til

[Gjest Gjest]

Er sammen med en mann med ett barn fra før. Har ungen annen hver helg.

Jeg er usikker på om jeg skal bli eller gå jeg, gitt. For jeg mistrives veldig med situasjonen. Hjelp meg å sette opp en liste med fordeler og ulemper vær så snill?

Dette er vanskelig. Føler en fryktelig sjalusi, fordi jeg ser moren i barnet hele tiden. + at det gjør vondt at han har barn med ei anna fra før.

Men jeg er så fryktelig glad i han! Huff, så vanskelig. Han har så mange fine kvaliteter, og er så utrolig snill.

Hjelp?

De utsagnene jeg har uthevet her sier ganske mye. Jeg vil si at dersom forholdet skal kunne ha en reell sjanse må du gjennom en kraftig forvandling. Barnet vil alltid finnes der, og barnets mor også.

Jeg ser ikke helt poenget i å ramse opp fordeler og ulemper fra mitt eget liv som stemor, fordi jeg står i en helt annen situasjon enn deg. Jeg vurderer ikke å gå, jeg er 100% bestemt på å bli. Jeg mistrives ikke veldig, jeg trives kjempegodt. Jeg føler ikke en fryktelig sjalusi, det nærmeste man kommer er at jeg en sjelden gang kan bli litt skuffet dersom vi må avlyse våre planer fordi barna må komme til oss på et uventet tidspunkt. Det gjør ikke vondt at han har barn med en annen fra før, for hun er historie.

Jeg pleier å si at samboeren min og eksen hans var en fullstendig feil match, for de passet overhodet ikke sammen. Utenom det at de har laget to flotte barn sammen. Barna er skjebnens grunn til at foreldrene fant hverandre en gang for mange år siden. Hadde de ikke fått barna sammen hadde de årene de var sammen vært fullstendig bortkastet tid.

[Gjest TS]

Jeg pleier å si at samboeren min og eksen hans var en fullstendig feil match, for de passet overhodet ikke sammen. Utenom det at de har laget to flotte barn sammen. Barna er skjebnens grunn til at foreldrene fant hverandre en gang for mange år siden. Hadde de ikke fått barna sammen hadde de årene de var sammen vært fullstendig bortkastet tid.

Jeg er i en veldig forskjellig situasjon her uansett da. Jeg har en samboer som faktisk setter meg høyere enn alt annet, uansett hvor egoistisk det er. Fordi han har egentlig ikke noe forhold til gutten. Det er bare mødre som setter barnet først uansett virker det som. Men så har jeg noe som heter samvittighet da. Og sier at jeg får heller gå, så kan du gjøre som du vil uten at det blir noen uenigheter osv. (Vi er aldri uenige eller sier ting foran ungen). Men han nekter plent, han MÅ ha meg i livet sitt. Uansett omtrent. Han påstår han aldri har treft noen som meg, og kommer aldri til å gjøre det igjen, og at jeg betyr alt i verden for han.

Hva gjør man da da?

Jeg har sett litt etter stemorsgrupper hvor jeg kan snakke med andre og dele erfaringer, og vi har sett på parterapi sammen.

Jeg prøver virkelig så hardt, jenter!

[Gjest TS]

Grunnen til at jeg siterte var; Sånn hadde jeg aldri greid å tenke.

Det blir bare for ekkelt for meg. Enda det de hadde kan ikke kategoriseres som ett forhold en gang. Og dem lagde ikke noe barn frivillig noen av dem It just happened!