Mange har nok en mening om hva som skjer etter døden

[Gjest Gjest]

Noen tror på gjenfødelse, noen en himmel, andre ingenting.

Men hva håper du skjer etter døden?

Jeg håper jeg blir sendt til ei karibisk øy hvor jeg kan sitte pås stranden å drikke rom, ligge i hengekøya og nyte livet, eller dykke etter fisk.

[Ambassadør.]

Men om døden lyder mitt ord:

Når den avgjørende kjennelse utgår fra Den Høyeste at et menneske skal dø, når sjelen skilles fra legemet for å vende tilbake til Ham som gav den, for først og tilbe Den Høyestes herlighet.

Men hvis den er av dem som har foraktet, som ikke har holdt seg til den Høyestes vei, som har vraket hans lov og hatet dem som frykter Gud-

Sådanne sjeler går ikke inn i boligene, men må straks flakke om med sorg og smerte på syvfold måte.

Den første måte, bevisstheten om at de har foraktet den Høyestes lov.

Den annen måte er at de ikke kan omvende seg og gjøre det gode så de kan leve.

Den tredje måte er at de skal se den lønn som er gjemt til dem som trodde den Høyestes pakter.

Den fjerde måte; De skuer de pinsler som de selv har i vente i de siste tider.

Den femte måte; At de ser englene i dypeste fred vokter de andre sjelers himmelske boliger.

Den sjette måte; At de ser den pine som allerede nå skal gå over dem.

Den syvende måte som er verre en alle de andre, at de skal forgå i redsel, svinne bort i skrekk og fortæres av frykt, når de ser den Høyestes herlighet, Han, hvem de har syndet imot her i livet, og som de skal dømmes av i de siste tider.

Men for dem som har holdt seg til Hans veier, gjelder denne rekkefølge når de skal skilles fra det forgjengelige kar:

I den tid de enda levde i det, tjente de den Høyeste med flid, og utsto fare hver time for til fulle å holde lovgiverens lov.

Derfor lyder dette ord om dem;

Først ser de med fryd Hans herlighet som tar dem til seg, og så får de hvile i syvfold grad.

Den første grad er bevisstheten om at de med flid har kjempet for å overvinne den medfødte onde attrå, for at den ikke skulle føre dem vill fra liv til død.

Den annen grad; At de ser den villsomhet hvori de ugudelige sjeler flakker om og den straff som venter dem.

Den tredje grad; At de skal se det Vitnesbyrd som deres Skaper gir dem, at de i livet har holdt den lov som var betrodd dem.

Den fjerde grad; De skuer den hvile som de heretter skal nyte, når de samles i deres boliger i dyp fred under englevakt, og den herlighet som venter dem i de siste tider.

Den femte grad; De gleder seg over å være unnsloppet det forgjengelige og over at de skal arve det som kommer, og endelig at de ser tilbake på den trengsel og møye som de er fridd ut fra og frem mot det åpne land som de skal arve i salighet og udødelighet.

Den sjette grad; De får se hvordan deres åsyn skal stråle som solen, og hvordan de skal ligne stjernenes lys, uforgjengelige som de er.

Den syvende grad som overgår alle de nevnte: De jubler i frimodighet, er fulle av fortrøstning, er glade uten frykt.

[Mann 42]

Om jeg skal tro noe om saken, så tror jeg det blir som å falle i dyp, drømmeløs søvn. Jeg kan ikke se noen grunn til å tro at jeg skulle være mer bevisst som død enn som sovende, så jeg ser for meg døden som et stort ingenting.

[mysan]

Med tanke på at det lever flere mennesker på jorda nå enn det har gjort tilsammen fra tidenes morgen, så blir matematikken litt vanskelig her. (Eventuelt kan enkelte ha "arvet" sjelen til et insekt, en rotte, en nakensnegl eller noe annet ikke-menneskelig.)

Hvorfor det? Har du noe tall på hvor mange sjeler som finnes eller har funnets, eller om det lages nye etter hvert som de behøves? Jeg har aldri forstått den problemstillingen med at "det lever såååå mange mennesker på jorda i dag". So what?

Husker jeg så et program på tv for en tid tilbake om en liten gutt i england et sted, som husket sitt forrige liv. Han snakket hele tiden om at han ville hjem til... og så navnet på øya han mente han bodde på. De dro dit, og han fant igjen huset sitt.

Hvordan forklarer man slik hukommelse? Familien hadde aldri vært på den øya, ikke den lille gutten heller. Så ble han eldre, og så glemmer han sitt forrige liv.

Og han er ikke den eneste.

Har vi kollektiv hukommelse, kan det forklare sånne ting? I såfall, hvordan forklarer man kollektiv hukommelse? Er vi alle linket? Da burde vi alle huske de samme tidligere livene da, og det gjør vi vel ikke.

Genetisk hukommelse? Ja, hvis man husker ting innen sitt eget familietre så.. hva med de som husker utenfor?

Det finnes en drullion historier av dette slaget, men den som ikke tror og heller ikke interesserer seg for temaet, leter heller ikke opp den slags lektyre, og forblir dermed i sin egen boble hvor slike ting ikke kan eksistere. Det er klart det er vanskelig å forestille seg hvordan slikt er mulig, men DET er ingen målestokk for hvorvidt ting er sant eller ikke.

Jeg synes også det er en helt umulig tanke at man kan leve videre etter at kroppen er død, allikevel holder jeg muligheten for det åpen all den tid det finnes et hav av mennesker som har opplevelser knyttet til temaet. Og hvem er JEG til å påstå at alle disse menneskene juger? Jeg har lest for mye om disse tingene til bare å avblåse dem.

Dere som absolutt ikke tror - har dere lest mye om disse tingene? Eller holdere dere dere til lesestoff som heller i motsatt retning og på den måten hele tiden får bekreftet det dere allerede mener?

Jeg har også hatt noen underlige opplevelser som tilsier at det finnes mer mellom himmel og jord enn vi vet per i dag, og jeg kan ikke forklare dem rasjonelt.

Jeg hadde en bestefar som kunne stoppe blod med ord, jeg kan ikke bortforklare det heller, ei heller at min kusine ble kvitt sin atopiske eksem etter å ha plantet blomster på graven hans. Borte vekk og kom aldri mer tilbake, og hun var så plaget at hun måtte sove med hvite bomullshansker om natten for at ikke fingrene skulle "gro sammen" i løpet av natten.

De ringte min morfar OG hans bror fra Stokmarknes sykehus da de levde, for å få dem til å stoppe blodet på pasienter de ikke selv klarte å stoppe. Per telefon. Funket det. Forklaring? Aner ikke.

[Gjest Gjest]

Den dokumentaren var jo bullshit.

[Gjest Infralove]

Ingenting skjer etter døden. Kva eg håpar skjer? Vel, eg har eigentleg ikkje noko problem med å vere død for alltid, eg kjem ikkje akkurat til å merke at eg ikkje er der.

[Possibly]

Noen tror på gjenfødelse, noen en himmel, andre ingenting.

Men hva håper du skjer etter døden?

Jeg vil komme til et sted hvor de har geiter med mjød i spenene, og en kalv man kan slakte hver kveld og som allikevel er spill levende igjen neste morgen.

Og så vil jeg ha mange kjekke unge menn til min disposisjon, mitt personlige harem.

Og så hadde det vært hyggelig å møte igjen folk jeg har mistet, f.eks. bestefaren min.

Alt dette er selvsagt tullball, og det kommer ikke til å skje.

[Gjest Gjest]

Alt dette er selvsagt tullball, og det kommer ikke til å skje.

Det er alltid hyggelig med mennesker som er åpne for andre muligheter. En hva de selv tenker...

[Gjest Gjest]

Ingenting skjer etter døden. Kva eg håpar skjer? Vel, eg har eigentleg ikkje noko problem med å vere død for alltid, eg kjem ikkje akkurat til å merke at eg ikkje er der.

Det er alltid hyggelig å treffe på personer som er ikke er totalt lukket for andre muligheter en sin egene tanker

[Possibly]

Det er alltid hyggelig med mennesker som er åpne for andre muligheter. En hva de selv tenker...

At vi etter vår død kommer til et sted hvor de har geiter med mjød i spenene, og en kalv man kan slakte hver kveld og som allikevel er spill levende igjen neste morgen, er åpenbart tullball, er det ikke? Eller kjenner du noen som tror på det?

[Gjest Gjest]

At vi etter vår død kommer til et sted hvor de har geiter med mjød i spenene, og en kalv man kan slakte hver kveld og som allikevel er spill levende igjen neste morgen, er åpenbart tullball, er det ikke? Eller kjenner du noen som tror på det?

Nei jeg kjenner ingen. Tror ikke på det selv men så lenge det verken kan bevises den ene eller andre veien. Så holder jeg meg åpen for muligheten.

Selv om jeg stiller meg tvilende til det

[Gjest virveldyr]

Jeg råtner vel.

Håper ikke på noe annet stas heller. En veldig god grunn til å prøve å sette pris på livet man har før døden. :o)

[Gjest Ulva35]

Jeg tror på et liv etter døden. Jeg tror på en himmel, og jeg tror jeg skal treffe igjen mine kjære som har gått bort. Selvfølgelig aner jeg ikke hvordan det er og hvordan det blir, for det gjør ingen.

Men jeg håper på et lite hus med en herlig hage der jeg og min kjære kan bo og elske hvernadre i evigheters evighet.

Og ikke tro står for meg som meningsløst. Hva hadde da vært meningen?

Men det er meg da, og jeg respekterer andres tro og ikke tro.

[Gjest Infralove]

Og ikke tro står for meg som meningsløst. Hva hadde da vært meningen?

Meininga må man finne ut av sjølv. Eg føler ikkje at livet mitt er tomt eller meiningslaust, sjølv om eg ikkje trur på noko liv etter døden. Tvert imot. Eg er svært tilfreds med det livet eg lever. Og er det noko som er gale, eller noko eg vil forandre, så ordnar eg det om det er mogleg. Livet mitt er akkurat slik eg vil ha det akkurat no.

[Cata]

Jeg både håper og tror at det ikke skjer noe annet enn biologisk nedbrytning.

Sier meg enig i dette. Det ville virkelig være en lettelse om det var 100% "game over".

[Gjest Ulva35]

Meininga må man finne ut av sjølv. Eg føler ikkje at livet mitt er tomt eller meiningslaust, sjølv om eg ikkje trur på noko liv etter døden. Tvert imot. Eg er svært tilfreds med det livet eg lever. Og er det noko som er gale, eller noko eg vil forandre, så ordnar eg det om det er mogleg. Livet mitt er akkurat slik eg vil ha det akkurat no.

Jeg sa ikke at alle skulle tro det jeg tror eller at folk ikke kan være lykkelige uten å tro. Jeg sa at for meg hadde det vært meningsløst hvis jeg ikke hadde en tro.

Forøvrig er jeg veldig lykkelig med det livet jeg har nå også. Jeg tror bare ikke det slutter der.

[Gjest Gjest]

Sier meg enig i dette. Det ville virkelig være en lettelse om det var 100% "game over".

det håpte sikkert Hitler og, eller doktor død

[Possibly]

Nei jeg kjenner ingen. Tror ikke på det selv men så lenge det verken kan bevises den ene eller andre veien. Så holder jeg meg åpen for muligheten.

Selv om jeg stiller meg tvilende til det

Jo da, men da kan man også holde muligheten åpen for at julenissen finnes. Teoretisk sett kan det jo hende at han finnes, men jeg anser sannsynligheten som så liten at jeg trygt kan kalle det "tullball".

[Gjest meia]

Jeg tror at det finnes et annet liv etter døden, at sjela er udødelig. Ihvertfall håper jeg det. Tenker at i mitt neste liv vil jeg møte ham jeg ikke fikk i dette livet fordi vi da først er rede.

[^^Belle^^]

Jeg tror ikke på en Gud, så et liv etter døden burde vært tabu i hodet mitt. Men samtidig så verker jeg etter å treffe pappan min igjen etter at jeg mistet ham så altfor tidlig. Så kanskje vi treffes på en øde øy i stillehavet, eller på en fluffy sky i himmelen? Ikke vet jeg, men jeg tror ikke jeg kunne overlevd dagen min uten å tro at jeg kom til å få se ham igjen.