hjemme med sykt barn

[Gjest Oppgitt]

jeg er en av de få på jobben som er singel , ugift og uten barn.

Jeg er så FORBANNA lei av disse som kommer 20minutter for sent dag etter dag fordi de måtte levere i barnehagen.

når dagen så nærmer seg slutten og det blir snakk om noen timer overtid må de selfølgelig hente i barnehagen.

når det settes opp vaktlister skal de ha førsteretten. 17 mai er da viktigere for de med små barn så da kan jo sikkert du som ikke har barn jobbe....

også er det alle dagene de er hjemme med syke barn.

jeg har nå opplevd at min gjenlevende forelder ble kritisk syk og jeg ville gjerne være der for dette mennesket som har betydd mye. mine søsken bpr langt unna.

det er bare ikke den samme forståelsen å hente som når mine kolleger er hjemme med syke barn med vannkopper.

det er heller ikke samme forståelsen for at jeg ikke kan jobbe overtid på en fredag fordi jeg skal på sykehuset til min forelder.

så nå er jeg piss lei!

jeg har måttet ta ut ferie for å tilbringe tid med min syke forelder. nå har jeg jobbet i dette yrket og på samme sted i snart 10 år , og jeg har så og si aldri vært syk eller vekke fra jobb, jeg har stått på og backet opp for alle med barn som alltid har en unnskyldning for å dra tidlig eller komme sent og for å slippe den ene vakten etter den andre.

når jeg så tenker på alle de dagene jeg har jobba ræva av meg fordi folk er hjemme med syke barn kjenner jeg at jeg blir passe forbanna over at man ikke kunne hatt rett på noen slike dager for å vise omsorg for nær familie andre veien.

kan hende jeg skiter i eget reir, men jeg måtte bare få det ut.

[Gjest *Mim*]

Urettferdig, rett og slett.

[Harlekin]

Helt enig, dette er blodig urettferdig, og jeg skjønner deg veldig godt. Her må du bare stå på ditt, fremstille saken din slik som du har gjort her (kanskje litt mer diplomatisk ), og vil de fremdeles ikke forstå, får du nekte å jobbe ekstra heretter.

[Gjest Gjest_Maria_*]

Du har min største medfølelse. Jeg måtte selv bli sykemeldt med diagnosen "depressiv reaksjon" da min mor lå for døden og jeg ville reise hjem for å tilbringe den siste tiden sammen med henne. Det fantes ingen andre muligheter, da jeg ikke var fast ansatt der jeg jobbet og derfor kunne glemme å søke velferdspermisjon.

Ingen kritikk mot foreldre som må være hjemme med syke barn, men det bør absolutt åpnes for at man får muligheten til å pleie syke foreldre og andre som står en nær.

[kaprifolen]

Uff, dette hørtes ut som en skikkelig bedriten situasjon med skikkelig usympatiske kolleger!

Skjønner godt hvordan du har det, selv om min situasjon (heldigvis) ikke har innebært sykdom på den måten som du har... Håper situasjonen bedrer seg snart!

Synes virkelig du skal ta en prat med din sjef, og gjerne også dine andre kolleger. Si det rett ut hvordan du føler deg, og synes faktisk ikke du skulle trenge å dempe følelsene dine heller. Virker som om de rett og slett trenger å få den reelle konsekvensen av sin oppførsel rett i fjeset!

Ellers vil jeg råde deg til å gå til fastlegen din, fortelle hvordan ståa er, og se om du kan få en omsorgspermisjon eller sykemelding. Vet at det er en praksis på dette for å ta seg av langtidssykt barn OG eldre foreldre, selv om jeg ikke vet eksakt hva det heter...

Også ville jeg bare si at jeg føler med deg, forstår deg, og at jeg håper livet letter litt for deg og dine kjære snart!

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg har selv tidligere måttet ta opp med min sjef akkurat denne forskjellsbehandlingen - jeg sa klart fra at å være snill og fleksibel var en toveis sak, og dersom ikke "barnemafiaen" snart forstod at de ikke hadde første pri i en hver anledning så ville de oppdage hvor raskt jeg kunne si NEI bare på jævel.

Men dette er et ledelsesproblem trådstarter - OG du kan ha rett på velferdspermisjon i denne tiden. Snakk med sjefen din.

Jeg forstår ikke hvorfor du skal være grei med kolleger i fremtiden, og om de bare så mye som ymter om din sivilstatus får du bare si at det ikke er din feil at de har fått barn.

[Aja]

Huff min dypeste medfølelse. Det er kjempeviktig at du får vært der for moren eller faren din, og jeg syntes du skal forklare dette alvorlig til kollegene dine.

Også håper jeg du skjønner at der er viktig å være der for barna sine også, en dag du ikke er like frustrert

Men kollegaene burde likevel sette pris på at du alltid har stilt opp, og nå stille opp litt ekstra for deg til gjengjeld!

[Tusenfryd]

Rent praktisk - min treåring kan ikke gå hjm selv etter barnehagen. Din forelder ligger på sykehuset senere på kvelden også.

Men det er praktisk. Medfølelesesmessig er det jo helt usaklig at du ikke skal få fri nå du har kritisk syke foreldre, men du må også være klar over hva som er nedfelt i lovverket - og dessverre ikke.

Men å være fleksibel har med arbeidsmiljø å gjøre - respekt for hverandre. Og jeg ville insistert på å feire 17 mai med barnet mitt hvis den som evt skulle ha fri skulle ligge på sofaen å sløve.

Men et godt tips er å snakke med legen din og få fri på den måten.

Selvsagt skal du ha fri når foreldre er syke.

Selv er jeg forresten drittlei av å aldri få skikkelig juleferie og påskeferie fordi "innflytterne fra distriktsnorge" har flyttet til Oslo men alltid skal hjem til jul og påske. Og flybilletter blir faen meg bestilt i september - uten en gang å ha sjekket om det passer for andre...

[Harlekin]

Rent praktisk - min treåring kan ikke gå hjm selv etter barnehagen. Din forelder ligger på sykehuset senere på kvelden også.

Men det er praktisk. Medfølelesesmessig er det jo helt usaklig at du ikke skal få fri nå du har kritisk syke foreldre, men du må også være klar over hva som er nedfelt i lovverket - og dessverre ikke.

Men å være fleksibel har med arbeidsmiljø å gjøre - respekt for hverandre. Og jeg ville insistert på å feire 17 mai med barnet mitt hvis den som evt skulle ha fri skulle ligge på sofaen å sløve.

Men et godt tips er å snakke med legen din og få fri på den måten.

Selvsagt skal du ha fri når foreldre er syke.

Selv er jeg forresten drittlei av å aldri få skikkelig juleferie og påskeferie fordi "innflytterne fra distriktsnorge" har flyttet til Oslo men alltid skal hjem til jul og påske. Og flybilletter blir faen meg bestilt i september - uten en gang å ha sjekket om det passer for andre...

Det er vel ikke nedfelt i lovverket at du kan insistere å få fri fordi du ikke er fornøyd med hvordan den som skal ha fri tilbringer dagen sin? Din tid er ikke helligere enn andres.

[Brunhilde]

Det er vel ikke nedfelt i lovverket at du kan insistere å få fri fordi du ikke er fornøyd med hvordan den som skal ha fri tilbringer dagen sin? Din tid er ikke helligere enn andres.

Akkurat det er jeg faktisk enig i.

Når det gjelder omsorg for foreldre, slik ts etterlyser mulighet for, så er det mulig å få inntil 20 dager fri til det som kalles omsorg for døende i hjemmet. Legen søker til nav, og arbeidsgiver vil da få lønn som er utbetalt under fraværet tilbake fra nav. Dette gjelder kun omsorg i hjemmet, ikke hvis den det gjelder er lagt inn på sykehus. De fleste leger vil imidlertid sykemelde den som ønsker å være til stede, og sykemledingsårsak kan være "akutt stress" eller "lett depresejon" - begge disse inntrer gjerne når noen vi bryr oss om blir syke.

Bortsett fra dette, så er jeg lei av "konkurransen" mellom de med og de uten barn, og syns det mest rettferdige ville vært at man delte på ferie og fridager, helt uavhengig av om man har barn eller ikke.

[Floja Felíz]

Enig med deg over. Hvis noen uten barn vil ha fri på 17.mai skal vel ikke du blande deg i hvorfor? Er det mer verdifullt å feire dagen med barn enn f.eks å gå på en heidundrende 16.-mai fest med gamle studiekamerater for så å sove lenge, slappe av på sofaen og kanskje slenge innom sine foreldre til 17.-mai kvelds?

Nix!

[kaprifolen]

Rent praktisk - min treåring kan ikke gå hjm selv etter barnehagen. Din forelder ligger på sykehuset senere på kvelden også.

Men det er praktisk. Medfølelesesmessig er det jo helt usaklig at du ikke skal få fri nå du har kritisk syke foreldre, men du må også være klar over hva som er nedfelt i lovverket - og dessverre ikke.

Men å være fleksibel har med arbeidsmiljø å gjøre - respekt for hverandre. Og jeg ville insistert på å feire 17 mai med barnet mitt hvis den som evt skulle ha fri skulle ligge på sofaen å sløve.

Men et godt tips er å snakke med legen din og få fri på den måten.

Selvsagt skal du ha fri når foreldre er syke.

Selv er jeg forresten drittlei av å aldri få skikkelig juleferie og påskeferie fordi "innflytterne fra distriktsnorge" har flyttet til Oslo men alltid skal hjem til jul og påske. Og flybilletter blir faen meg bestilt i september - uten en gang å ha sjekket om det passer for andre...

Rent praktisk: du kan få noen andre til å hente treåringen din, en kritisk syk forelder lever muligens ikke senere på kvelden, for å sette det på spissen. Eller det er ikke sikkert at den skumle undersøkelsen hin ikke vil gå på alene foregår på kvelden, det er ikke sikkert hin er våken om kvelden, etter alle påkjenningene etter behandling.

Og hvorfor i HELVETE skal du ha større rett til å feire 17.Mai med ungen din som du ser hver dag, enn jeg har til å feire med niesa mi, søsteren min, svogeren min og foreldrene mine som jeg må reise 3 timer for å se?! DET argumentet holder bare ikke, altså!

Og selv om man ikke har barn, har man ofte et liv allikevel! Som f.eks ektefelle, familie og venner. Og da kan du bare drite i om jeg vil ligge på sofaen eller stå og hyle i barnetoget.

Sorry, dette er ikke et personangrep, men et reaksjon på en holdning som dessverre florerer hos altfor mange, spesielt mødre, i arbeidslivet!

[Noli]

Dette gjelder kun omsorg i hjemmet, ikke hvis den det gjelder er lagt inn på sykehus.

Det er bare tøys. Da min ene forelder lå for døden, fikk søsteren min 20 dager og mannen hennes 20 dager slik at de kunne reise dit og være der. Jeg fikk også tilbud om 20 dager, men jeg behøvde det ikke, for jeg følte at jeg trengte å jobbe, og jeg bodde på samme sted. Vår forelder lå på sykehus/hospice. Endret 5. september 2008 av Noli

[Gjest Gjest_Thomas_*]

17 mai er da viktigere for de med små barn så da kan jo sikkert du som ikke har barn jobbe....

også er det alle dagene de er hjemme med syke barn.

Det er jeg faktisk enig i. Skal vi med barn miste vår mulighet til å feire barnas dag med ungene våre bare fordi sånne som deg skal "kreve sin rett"? Sorry, men den går ikke altså. Og heldigvis er det mange sjefer som er enige.

Ang. syke barn; mener du at 2-3åringer skal være hjemme alene når de er syke? Hvis du vet noe som helst om barn, så skjønner du sikkert at sykdom hører livet til. Og man er ekstra utsatt når man begynner i barnehage.

Det er klart du burde fått fri for å tilbringe tid sammen med din forelder, men så lenge det ikke står nedfelt i lovverket, så er det vel opp til hver enkelt sjef å vise skjønn. Hvis ikke, må du nok ta ut ferie/fridager.

[Gjest Gjest]

Ang. fri på spesielle dager: Det hele koker vel ned til kommunikasjon...

På min gamle arbeidsplass snakket vi sammen, og kom fram til uskrevne regler om hvem som skulle prioriteres med tanke på fri til hvilke dager og på hvilket tidspunkt...

For eksempel i julehelgen:

Foreldre ble helst ikke satt opp til "kveldsskift" på julaften (mellom 15 og 22), samt på 1. juledag og på nyttårsaften, men måtte jobbe dag- eller natt-skift på disse dagene.

Enslige ble helst satt opp på "kveldsskiftet" på disse dagene, unngikk i stor grad dag og nattjobbing, men ble til gjengjeld prioritert for helt fri på 2. juledag.

17.mai fikk foreldre "fri" fra dagskiftet, mens enslige ble prioritert for fri fra "kveldsskiftet" (15-22).

Jeg var enslig uten barn på denne tiden, men hadde likevel fri hver eneste 17. mai, fordi jeg spilte i korps. Ingen (enslige eller familiefolk) sa noen gang nei til å bytte med meg på denne dagen... de tok skiftet mitt mot at korpset tok en tur innom for å spille for dem (noe vi gjorde hvert år)

Slik fungerte det veldig godt hos oss... alle ga noe, og fikk noe!

Men vi måtte snakke sammen for å få det til, og for å finne en løsning som alle kunne godta!

[Brunhilde]

Det er bare tøys. Da min ene forelder lå for døden, fikk søsteren min 20 dager og mannen hennes 20 dager slik at de kunne reise dit og være der. Jeg fikk også tilbud om 20 dager, men jeg behøvde det ikke, for jeg følte at jeg trengte å jobbe, og jeg bodde på samme sted. Vår forelder lå på sykehus/hospice.

Det er nok du som tøyser her, eller så har dere fått/fått tilbud om betalt velferdspermisjon fra jobb, noe som er en helt annen ting.

Jeg siterer fra Folketrygdloven, kapittel 9:

Pleiepenger etter § 9-12 gis til medlem som i hjemmet pleier en nær pårørende i livets sluttfase. Departementet uttalte i Ot.prp. nr. 44 (1989-90):

“Som nær pårørende er det naturlig å regne barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre og søsken. Også samboere bør omfattes av den nye ordningen med sykepenger til personer som pleier døende i hjemmet.”

Rikstrygdeverket legger til grunn at denne oppramsingen ikke er ment å være uttømmende. Det må f.eks. kunne antas at også ektefelle, svigerforeldre, svoger og svigerinne kan omfattes av begrepet “nær pårørende”. Det må i hvert enkelt tilfelle vurderes konkret hvem som kan regnes for nær pårørende.

Fra Ot.prp. nr. 44 (1989-90):

“Da det innen familien kan være behov for å skifte på omsorgsoppgavene, forutsettes det at det gis adgang til dette.”

“I hjemmet” - Pleiepenger ytes både i de tilfellene hvor pleien ytes i hjemmet til den pleietrengende og hvor pleien ytes i hjemmet til den som utøver pleien.

Stønadsperiodens lengde

Stønaden gis i inntil 20 dager for hver pasient. Dette var tidligere regulert i en egen bestemmelse i § 9-15 andre ledd. Ved lov av 16.12.2005 nr. 118 i kraft 01.01.2006 ble § 9-15 opphevet. Samtidig ble bestemmelsen om stønadstid tatt inn i selve § 9-12.

[Harlekin]

Det er jeg faktisk enig i. Skal vi med barn miste vår mulighet til å feire barnas dag med ungene våre bare fordi sånne som deg skal "kreve sin rett"? Sorry, men den går ikke altså. Og heldigvis er det mange sjefer som er enige.

Ang. syke barn; mener du at 2-3åringer skal være hjemme alene når de er syke? Hvis du vet noe som helst om barn, så skjønner du sikkert at sykdom hører livet til. Og man er ekstra utsatt når man begynner i barnehage.

Det er klart du burde fått fri for å tilbringe tid sammen med din forelder, men så lenge det ikke står nedfelt i lovverket, så er det vel opp til hver enkelt sjef å vise skjønn. Hvis ikke, må du nok ta ut ferie/fridager.

Jeg vet at det sies at 17. mai er barna dag, men det er faktisk alles dag, ikke bare barnas. Det er fullt mulig at 17. mai betyr like mye for en voksen som for et barn, og du har ikke mer rett på fri 17. mai bare fordi du har barn. Jeg vet at mange sjefer helt sikkert tenker som deg, men det betyr ikke at det er riktig.

Trådstarter har forståelse for at foreldre må være hjemme med sykt barn av og tid. Hun vil bare ha samme forståelse tilbake, og er møkk lei av at hun ikke får det. Det burde være forståelig for deg også.

Endret 5. september 2008 av Harlekin

[Gjest Gjest_Marken_*]

Rent praktisk: du kan få noen andre til å hente treåringen din, en kritisk syk forelder lever muligens ikke senere på kvelden, for å sette det på spissen. Eller det er ikke sikkert at den skumle undersøkelsen hin ikke vil gå på alene foregår på kvelden, det er ikke sikkert hin er våken om kvelden, etter alle påkjenningene etter behandling.

Og hvorfor i HELVETE skal du ha større rett til å feire 17.Mai med ungen din som du ser hver dag, enn jeg har til å feire med niesa mi, søsteren min, svogeren min og foreldrene mine som jeg må reise 3 timer for å se?! DET argumentet holder bare ikke, altså!

Og selv om man ikke har barn, har man ofte et liv allikevel! Som f.eks ektefelle, familie og venner. Og da kan du bare drite i om jeg vil ligge på sofaen eller stå og hyle i barnetoget.

Sorry, dette er ikke et personangrep, men et reaksjon på en holdning som dessverre florerer hos altfor mange, spesielt mødre, i arbeidslivet!

Det er ikke bare å få noen andre til å hente i barnehage, ikke alle som er priviligerte og har den muligheten. Når man har barn så har man faktisk ansvar å få hentet barnet og barnehagen stenger så da må man bare gå så man rekker det. Er barnet sykt, så må man bare være hjemme! Er så lei av alle sure miner man får pga dette.

[Harlekin]

Det er ikke bare å få noen andre til å hente i barnehage, ikke alle som er priviligerte og har den muligheten. Når man har barn så har man faktisk ansvar å få hentet barnet og barnehagen stenger så da må man bare gå så man rekker det. Er barnet sykt, så må man bare være hjemme! Er så lei av alle sure miner man får pga dette.

Klart du ikke burde få sure miner når du må være hjemme/gå tidlig pga. av barn. Husk bare at de som ikke har barn også noen ganger må gå tidlig/trenger fri pga. andre forpliktelser. Det må barneforeldre ha forståelse for.

[Brunhilde]

Det er ikke bare å få noen andre til å hente i barnehage, ikke alle som er priviligerte og har den muligheten. Når man har barn så har man faktisk ansvar å få hentet barnet og barnehagen stenger så da må man bare gå så man rekker det. Er barnet sykt, så må man bare være hjemme! Er så lei av alle sure miner man får pga dette.

Det er ikke sikkert de sure minene kommer på grunn av at man må hente i barnehagen innen en viss, men på grunn av måten det uttrykkes på?