Arve navn?

[Gjest TS]

Jeg er lykkelig gravid og mannen min og jeg har så smått begynt å diskutere navnet til barnet. Det viser seg at i familien hans er det tradisjon for at alle førstefødte sønner arver fornavnet til sin bestefar. Problemet er imidlertid at jeg synes at dette navnet er vanskelig å uttale og veldig gammeldags. Kanskje det siste navnet jeg ville valgt til min sønn!

I følge mannen min er dette navnet allerede bestemt og hvis vi skulle bryte tradisjonen ville det være første gang på flere hundre år! I tillegg ville jo svigerfar bli kjempeskuffet.

Hvordan forholde seg til dette?

[Gjest Portis]

Kan dere ikke bruke det navnet som et mellomnavn da?

Og at dere velger et annet navn som fornavn og tiltale navn

[Vera Vinge]

Navnet er allerede bestemt? Det høres bare merkelig ut, for meg. Jeg syns man skal være to om å velge navn (dersom begge har lyst til det), og jeg ville bare sett vanntro på mannen min om han kunne informere meg om at navnet allerede var bestemt. Jeg hadde altså ikke brydd meg om slike familietradisjoner om jeg ikke likte navnet.

Det med å bruke det som et andrenavn er jo ok hvis man liker en slik løsning. Jeg, som ikke er så glad i dobbeltnavn, ville bare droppet det fullstendig. Men det er jo en mulighet for å blidgjøre svigerfamilien om du er opptatt av det.

Tillegg: Jeg mener ikke at man skal overkjøre mannen ved å bestemme navn selv, men det er da viktig at begge syns navnet er ok hvertfall.

Endret 3. september 2008 av Vera Vinge

[Gjest Gjest]

I følge mannen min er dette navnet allerede bestemt

Det i seg selv er en så latterlig påstand at det nesten er skilsmissegrunn.

Et navn fastsettes av foreldrene, ikke av forfedre og utdaterte tradisjoner.

[Timar]

Kan dere ikke bruke det navnet som et mellomnavn da?

Og at dere velger et annet navn som fornavn og tiltale navn

Tror nok jeg ville gått for samme løsning.. Kompromis som kanskje ingen ville bli helt fornøyd med, men bedre enn at enten du eller din mann er helt misfornøyd..

Svigerfamilien syns jeg ikke har noe de skulle ha sagt, men skjønner at det ikke er så enkelt..

Vet dere at dere får en gutt?

[Gjest TS]

Navnet er allerede bestemt? Det høres bare merkelig ut, for meg. Jeg syns man skal være to om å velge navn (dersom begge har lyst til det), og jeg ville bare sett vanntro på mannen min om han kunne informere meg om at navnet allerede var bestemt. Jeg hadde altså ikke brydd meg om slike familietradisjoner om jeg ikke likte navnet.

Det med å bruke det som et andrenavn er jo ok hvis man liker en slik løsning. Jeg, som ikke er så glad i dobbeltnavn, ville bare droppet det fullstendig. Men det er jo en mulighet for å blidgjøre svigerfamilien om du er opptatt av det.

Jeg er helt enig om at dette er veldig sært. Ja, nesten litt kvinnefiendtlig. Min mening om mitt barn skal liksom ikke ha noe å si?

Men så var det svigerfamilien da. Jeg har jo lyst til å glede de, og iallefall ikke fornærme de. Det må jeg jo gjøre hvis jeg skal være ærlig om hvorfor jeg ikke vil ha svigerfars navn på min sønn.

[Gjest Marillia]

Jeg er sikkert litt rar der, for jeg hadde muligens valgt å føye meg. Dette fordi jeg er opptatt av tradisjoner og synes at sånne ting er morsomme! Derfor er ikke jeg den rette til å gi deg råd her.

Jeg tror likevel at om navnet er (for deg) så forferdelig, så hadde jeg gått inn i nye diskusjonsrunder med mannen. Alternativet er som første gjest sier; bruke navnet som mellomnavn (eller fornavn) og heller bruke i det daglige et navn dere begge kan enes om.

Det er rart at du først fikk vite om denne tradisjonen først nå! Det hadde sikkert vært enklere for deg om du i årene før graviditeten hadde gitt klar beskjed om at det navnet var uaktuelt - men det blir selvsagt bare etterpåklokskap...

[Gjest TS]

Vet dere at dere får en gutt?

Nei, men nå er det nesten sånn at jeg ønsker meg ei jente på grunn av dette.

[Gjest TS]

Jeg er sikkert litt rar der, for jeg hadde muligens valgt å føye meg. Dette fordi jeg er opptatt av tradisjoner og synes at sånne ting er morsomme! Derfor er ikke jeg den rette til å gi deg råd her.

Det aller beste hadde vel vært om jeg ikke så på det som et problem. Kanskje jeg kan snu tankegangen til at det en ære, osv.?

Utfordre meg :-)

[Gjest Gjest]

Jeg synes du er smålig, og at du opptrer som en sær unge.

For det første er ikke du alene om å bestemme barnets navn, eller er du det? Så da må det gå an at dere gir og tar litt begge to, og lar barnet få et dobbeltnavn. Vet flere som har "rare" navn fra gnerasjoner tilbake, og de synes et er artig nettopp fordi det fører så langt tilbake i tid.

Rull inn sutreleppa og oppfør deg som et voksent menneske.

At besteforeldre har tanker og ønsker om navnevalg i en familie med oppkallingstradisjoner er ikke det minste rart.

[Gjest Marillia]

Det aller beste hadde vel vært om jeg ikke så på det som et problem. Kanskje jeg kan snu tankegangen til at det en ære, osv.?

Utfordre meg :-)

Har du ikke etter noen år vent deg til navnet litt i alle fall da? Det er rart at navn kan faktisk bli ganske ok når man venner seg til det, selv om det er spesielt -og det på en negativ måte...

[Gjest Gjest]

Kanskje jeg kan snu tankegangen til at det en ære, osv.?

Det er da vel søren meg ikke en ære å bli påtvunget et stygt navn pga en utdatert patrialkals tradisjon.

[Gjest Gjest]

At besteforeldre har tanker og ønsker om navnevalg i en familie med oppkallingstradisjoner er ikke det minste rart.

Tanker og ønsker kan de ha så mye de vil av. Men å forvente gjennomslagskraft er latterlig og urimelig. Det vitner om manglende respekt for de andre delene av barnets familie. Og ikke minst moren.

[Gjest Gjest]

Tanker og ønsker kan de ha så mye de vil av. Men å forvente gjennomslagskraft er latterlig og urimelig. Det vitner om manglende respekt for de andre delene av barnets familie. Og ikke minst moren.

Hva vet du om de venter gjennomslagskraft? Kanskje ts bare har behov for å uttrykke seg sterkt her for å få gjennomslag for sitt syn. Uansett så har også mannen sitt å si, og om han ønskr å høre på sine foreldre så vil et voksent menneske kunne akseptere det.

[Gjest TS]

Rull inn sutreleppa og oppfør deg som et voksent menneske.

Jeg har vel ikke sutreleppe

[Gjest Gjest]

Uansett så har også mannen sitt å si, og om han ønskr å høre på sine foreldre så vil et voksent menneske kunne akseptere det.

Han kan ønske å "høre på sine foreldre", men han kan ikke forvente at hun skal gjøre det. Det er den store forskjellen.

Og så lenge hun ikke liker dette navnet, så blir det selvfølgelig ikke det barnet skal hete.

[Gjest Gjest]

Hva vet du om de venter gjennomslagskraft?

Det vet jeg ikke. Jeg bare sier at OM de forventer gjennomslagskraft, så er de fullstendig på jordet.

[Gjest TS]

Hva vet du om de venter gjennomslagskraft? Kanskje ts bare har behov for å uttrykke seg sterkt her for å få gjennomslag for sitt syn. Uansett så har også mannen sitt å si, og om han ønskr å høre på sine foreldre så vil et voksent menneske kunne akseptere det.

Her er det vel ikke det at de forventer gjennomslagskraft som er problemet. Jeg vet jo at jeg kan trumfe gjennom min vilje hvis jeg vil. Problemet er den beskjeden jeg da gir til mine svigerforeldre. De er jo verdens hyggeligste folk, og jeg vil absolutt ikke gjøre dårlig inntrykk.

[Fluffie]

Jeg gaar ikke med paa aa faa bestemt hvilket navn mitt barn skal ha uten aa ha noe og si selv. Jeg ville krevd at vi fant et fornavn begge liker og saa bruke arvenavnet som mellomnavn eller noe. Til svigers kan man si at navnet er pent, men at man synes det hoertes best ut som mellomnavn.

[flickan]

Jeg tror og jeg ville gått for mellomnavn-løsningen. Det er tydelig at dette er viktig for din mann, og han vil glede sine foreldre. Det er vel ikke så stort offer for deg? Så kan barnet selv velge i fremtiden om det vil bruke navnet. Og dere kan sammen velge et passende fornavn som dere begge ønsker å bruke i det daglige. Evt at du får trumfe gjennom din mening her

Er det lov å spørre hva navnet er, ble så nysgjerrig? Men er helt i orden om du ikke vil røpe det her selvsagt