barnløse er mer umodne.

[AnetteR]

I alle fall ingen observasjon jeg har gjort hverken i vår vennegjeng eller på jobben. Begge steder er ca halvparten foreldre.

Nei, jeg har absolutt ikke inntrykk av at de som har barn er så kjedelige som du antyder. De fleste småbarnsforeldre i vår gjeng er med en tur på kino, konsert og ut og spise. Muligens du som bare tilhører en meget konservativ gruppe mennesker.

Og det at man ikke har noe å fylle tiden med om man ikke har barn? Det må jo være den dummeste påstanden noen gang. Være nødt til å feste og gå på kino og ha en hobby for å fylle tiden???

[Gjest Barn er berikende]

Forstår godt at du ts legger deg inn som gjest, for nå har du tent lunta.

Jeg er helt enig med deg.

Ja, nå er jeg heller ikke registrert fra før av, er skikkelig nybegynner her. Men får bra lyst til å lage meg en profil, for jeg har faktisk ikke noe problem med å forsvare mitt standpunkt her.

Og dette var altså ikke ment som kun provokasjon, jeg har jo diskutert det med venner som har barn, og som også er ganske så enige i dette. men det er jo ikke særlig stuerent å si det høyt til mennesker uten barn. Jeg blir bare så lei av at samfunnet forherliger den evige ungdomstida, som helst skal vare til man er 45 år- det er et rent bedrag ovenfor særlig kvinner som oppdager for sent at fruktbarheten faktisk går brått og brutalt ned allerede i 35 års alder...

[Gjest barn er belastende]

Forstår godt at du ts legger deg inn som gjest, for nå har du tent lunta.

Jeg er helt enig med deg.

Ikke tent noe lunte her. Men skal innrømme jeg blir forbløffa over slik en snever holdning som TS legger for dagen. Jeg tenker at det skal ikke mange argumentasjonsrundene til før hun snur Folk får bare ikke lov til å være så korttenkte. Og så er hun forelder og skal oppdra barn? Huff.

[Gjest Piper]

Ja, nå er jeg heller ikke registrert fra før av, er skikkelig nybegynner her. Men får bra lyst til å lage meg en profil, for jeg har faktisk ikke noe problem med å forsvare mitt standpunkt her.

Og dette var altså ikke ment som kun provokasjon, jeg har jo diskutert det med venner som har barn, og som også er ganske så enige i dette. men det er jo ikke særlig stuerent å si det høyt til mennesker uten barn. Jeg blir bare så lei av at samfunnet forherliger den evige ungdomstida, som helst skal vare til man er 45 år- det er et rent bedrag ovenfor særlig kvinner som oppdager for sent at fruktbarheten faktisk går brått og brutalt ned allerede i 35 års alder...

Vil det si at alle de som ikke har barn, kommer inn i den kategorien du snakker om? At de ønsker å beholde ungdomstiden til de er 45?

Må si at jeg har barn, men er så uenig med deg som jeg kan bli.

[mann23]

Siden personer får omlag 0 tid til selvutvikling og videre vekst etter de har verpa, så er det vel litt selvmotsigende at en skal være mer moden, i ordets rette forstand, enn en som målrettet bruker sin tid bevisst til nettop dette. Men siden foreldre er dommer, jury og diktator i en slik målløs "måling" er det vel bare gi en badehette med "riktig" på med en gang

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ærlig talt ikke problemet ditt, trådstarter. Hva så hvis mennesker har lyst til å leve livet og ha det gøy? Det betyr da ikke at alt barnløse holder på med er tull og tøys, gjør det vel? Mange kvinner er barnløse fordi de er redd for å miste seg selv. Det er alt for mange kvinner som ender opp som aleneforsørgere og må bruke 10-15 år av livet sitt til å sette seg selv i annen rekke. Tror du de vokser mer på det enn å sette seg selv i første rekke for å prioritere sosialt liv, jobb og egenutvikling? Det tror ikke jeg. Faktisk er det noen av oss uten barn som har en jobb hvor vi fra morgen til kveld setter andres behov foran våre egne. Jeg hjelper mange mennesker i jobben min. Og jeg føler meg priviligert som kan jobbe hver dag og gi 100% av meg selv til disse menneskene. Det hadde jeg ikke orket om jeg hadde barn i tillegg. Jeg gjør mer for samfunnet som barnløs enn jeg hadde klart hvis jeg hadde barn.

[Beast]

Jeg må si at jeg har barnløse venner over 30 som er langt mer modne, ansvarsbevisste og bedre rustet til å vise omsorg enn enkelte jeg kjenner som har barn. Har fremdeles friskt i minne et foreldrepar som røyket som skorsteiner og drakk som svamper mens ungene var til stede... For ikke å snakke om et par som anså det som viktigere å bruke penger på en ferie sammen, bare de to, når datteren som de hadde kastet ut av huset risikerte å gå hjemløs. Gjett hvem som var modne nok til å hjelpe den stakkars jenta? Hennes barnløse venner...

Det er klart at det sikkert er en del som oppfører seg som tenåringer i en alder der de burde ha vokst det fra seg, men det betyr ikke at alle barnløse er like. Snakk om å kaste stein i glasshus.

Mennesker er forskjellige.

[Gjest -Maggie-]

Hvorfor uttale seg om ting man ikke har opplevd?

Kan du med hånda på hjertet si at du KUN uttaler deg om ting du selv har opplevd?

[Gjest Barn er berikende]

Det er klart at det finnes både umodne og modne folk med og uten barn; men til syvende og sist så er det faktisk slik at de aller fleste med barn også har ansvar for venner, syke foreldre, jobber i omsorgsyrker osv. Mennesker som har barn lever stort sett akurat på like mange ulike måter som mennesker uten barn- poenget mitt er at de med barn har en dimensjon i tillegg- noe som faktisk gjør at de er mer modne som mennesker. mener nå jeg...

[Gjest barn er belastende]

Det er klart at det finnes både umodne og modne folk med og uten barn; men til syvende og sist så er det faktisk slik at de aller fleste med barn også har ansvar for venner, syke foreldre, jobber i omsorgsyrker osv. Mennesker som har barn lever stort sett akurat på like mange ulike måter som mennesker uten barn- poenget mitt er at de med barn har en dimensjon i tillegg- noe som faktisk gjør at de er mer modne som mennesker. mener nå jeg...

Det er mange med barn som rett og slett ikke har tid til å vie nok oppmerksomhet til venner og øvrig familie som trenger det. Dette er da en kjent sak. Barneforeldre lever hektiske liv. Å sette av mange ettermiddager i uka til venner, foreldre, tanker, onkler og besteforeldre er en sjeldenhet for de med ansvar for barn. De som ikke har barn har derimot langt mere tid og ikke minst mye mer overskudd til å være en støtte for andre voksne som trenger hjelp og oppmuntring. Husker min egen mor måtte prioritere vekk mye av tiden med mormor som var syk, fordi mamma hadde oss barna og fulltidsjobb. Hun ble rett og slett utbrent og slet med dårlig samvittighet i alle retninger. Så mitt poeng er at mennesker uten barn har en ekstra dimensjon i livet sitt ved at de faktisk har ressurser til å virkelig (ikke bare halvveis) være der for andre voksne. Dette gjør at man kommer nær andre voksne på en veldig spesiell måte og knytter sterke bånd til venner og familiene sine. At voksne mennesker har mye og nær kontakt med andre voksne mennesker er logisk sett en større kilde til modning enn å ha ansvar for barn. Så nå vet du det

[pittie]

Insprirert av innlegget " hva er galt med å velge karrieren", så må jeg bare komme med et innspill.

Jeg mener bestemt at mennesker uten barn er mer umodne enn de som har fått barn. Mennesker i 30 åra som ikke har barn oppfører seg som forvokste tenåringer, når de er hjemme hos sine egne foreldre- som virkelig burde få slippe å forholde seg til så barnslige voksne som krever å bli behandlet som barn- og i valg av fritidssysler. Ærlig talt; hvem er det som i lengden er fornøyd med å gå ut å spise, shoppe, feste og gå på kino, evnt dyrke en hobby? Personlig synes jeg at disse menneskene er kommet kortere i sin personlige utvikling enn oss som har barn.

Beklager dersom noen blir støtt av dette, men jeg bare følte for å legge kortene på bordet. jeg tror dessuten at mange med barn føler det på samme måte, men ikke har hjerte til å si det til de som har valgt å ikke få barn.

Ærlig talt. Jeg har ingen barn, bor med samboer, er i min unge tid, har to katter og har levd for meg selv siden jeg var 15, og tatt vare på meg siden jeg ble 12. Jeg føler meg iblant eldre enn foreldrene mine.. Jeg drikker en gang hver 2. mnd, shoppe har jeg ikke gjort på 6 mnd og å gå ut på kino og spise på resturant er en glede i livet. Være ute å sosialisere seg. Og en hobby er hjernetrim og sunt for alle.

Det har null nada med barn og gjøre, men med hvordan man er oppvokst/hvilket miljø man er i og personlige meninger mener nå jeg.

Aner jeg et snev av misunnlighet?

[Gjest Barn er berikende]

Ærlig talt. Jeg har ingen barn, bor med samboer, er i min unge tid, har to katter og har levd for meg selv siden jeg var 15, og tatt vare på meg siden jeg ble 12. Jeg føler meg iblant eldre enn foreldrene mine.. Jeg drikker en gang hver 2. mnd, shoppe har jeg ikke gjort på 6 mnd og å gå ut på kino og spise på resturant er en glede i livet. Være ute å sosialisere seg. Og en hobby er hjernetrim og sunt for alle.

Det har null nada med barn og gjøre, men med hvordan man er oppvokst/hvilket miljø man er i og personlige meninger mener nå jeg.

Aner jeg et snev av misunnlighet?

Ja, jeg ble også tidlig voksen, flyttet for meg selv da jeg var 15- og følte meg svært så moden og voksen allerede da...Men da jeg fikk barn oppdaget jeg faktisk at det å være voksen innebærer å ha det fulle og totale ansvaret for andre, ikke kun seg selv. det at du lever er fornuftig nå er jo fint for deg, men du burde kanskje vurdere å slå deg litt mer løs og nyte friheten du har nå, mens du kan?

Jeg er litt usikker på hva du mener med at jeg er misunnelig? På hva? Du lever jo tregere enn de fleste jeg kjenner som faktisk har flere barn...

[pieceandlove]

Nå synes jeg du drar alle barnløse over en kam trådstarter, selv om du til en viss grad kan ha rett i noe. Det er vel ikke slik at de barnløse er en egen rase av helt like mennesker. Derimot vil jeg nesten si at virker som en stor gruppe av dagens småbarnsmødre, ikke har annet å snakke om enn bæsj, bleiemerker, gulp, og snørr, og hvem som har den mest fremmelige ungen. Jeg har barn selv, men har aldri følt meg hjemme blant slike mødre.

At noen har valgt annerledes, må man faktisk akseptere. Noen vil ikke ha barn, andre kan ikke få, mens andre heller vil satse på karrieren. Andre igjen har kaskje ikke truffet den rette å få barn med. Det å få barn gjør deg nødvendigvis ikke til et bedre og mer hensynsfullt menneske, det har jeg sett flere eksempler på. Imidlertid, er egoisme noe som ligger til vår tid. Det blir stadig viktigere å tenke på seg selv og sin egen utvikling, og det har sin pris, helt klart.

Endret 29. august 2008 av pieceandlove

[Gjest Barn er berikende]

[ At voksne mennesker har mye og nær kontakt med andre voksne mennesker er logisk sett en større kilde til modning enn å ha ansvar for barn. Så nå vet du det

[Gjest Carice]

Herregud for noen uttalelser trådstarter kommer med. Dette burde vel være flyttet til skråblikk...

Men uansett, den mest oppegående, kloke og spennende personen jeg vet om er en venninne av min mor. Hun er barnløs, aldri vært gift og jobber som barnelege. Umoden er vel det siste man kan kalle henne, selv om hun driver med flust av spennende hobbyer på fritiden og er sosial som få.

[Gjest Gjest]

For et tomt liv man må ha hvis man mener at barn er alfa og omega. Og stakkar barn av foreldre med en sånn oppfatning. De vil vel få høre "Jeg gjorde det for din skyld" til de selv har passert 60.

[pittie]

Ja, jeg ble også tidlig voksen, flyttet for meg selv da jeg var 15- og følte meg svært så moden og voksen allerede da...Men da jeg fikk barn oppdaget jeg faktisk at det å være voksen innebærer å ha det fulle og totale ansvaret for andre, ikke kun seg selv. det at du lever er fornuftig nå er jo fint for deg, men du burde kanskje vurdere å slå deg litt mer løs og nyte friheten du har nå, mens du kan?

Jeg er litt usikker på hva du mener med at jeg er misunnelig? På hva? Du lever jo tregere enn de fleste jeg kjenner som faktisk har flere barn...

Hva mener du med tregere og hva vet du om at jeg lever slik? Og ja, jeg har ansvar for selskadende venner/slekt, alkoholikere etc. Jeg har MYE ansvar, bare på en annen måte, men jeg ser på det som likt.

Og jeg ser ikke på å drikke og shoppe som å slå seg løs og nye friheten. Jeg reiser mye, der er min frihet og nytelse.

Misunnlig på frihet.

[Gjest barn er berikende]

Jeg skjønner ærlig talt ikke problemet ditt, trådstarter. Hva så hvis mennesker har lyst til å leve livet og ha det gøy? Det betyr da ikke at alt barnløse holder på med er tull og tøys, gjør det vel? Mange kvinner er barnløse fordi de er redd for å miste seg selv. Det er alt for mange kvinner som ender opp som aleneforsørgere og må bruke 10-15 år av livet sitt til å sette seg selv i annen rekke. Tror du de vokser mer på det enn å sette seg selv i første rekke for å prioritere sosialt liv, jobb og egenutvikling? Det tror ikke jeg. Faktisk er det noen av oss uten barn som har en jobb hvor vi fra morgen til kveld setter andres behov foran våre egne. Jeg hjelper mange mennesker i jobben min. Og jeg føler meg priviligert som kan jobbe hver dag og gi 100% av meg selv til disse menneskene. Det hadde jeg ikke orket om jeg hadde barn i tillegg. Jeg gjør mer for samfunnet som barnløs enn jeg hadde klart hvis jeg hadde barn.

Jeg har ingen problemer med at folk skal få leve livet og ha det gøy, det har faktisk de aller fleste mennesker med barn også det- poenget mitt er at folk med barn har opplevd noe mer, som gjør noe mer med en, enn folk uten barn- og dermed har utviklet seg mer enn de som ikke har barn.

Mener du virkelig at det ikke er utviklende for personligheten å være nødt til å sette seg selv i annen rekke i noen år? Personlig tror jeg altså at akkurat det er svært sunt for de aller fleste..

[Gjest forelder]

Ja, jeg ble også tidlig voksen, flyttet for meg selv da jeg var 15- og følte meg svært så moden og voksen allerede da...Men da jeg fikk barn oppdaget jeg faktisk at det å være voksen innebærer å ha det fulle og totale ansvaret for andre, ikke kun seg selv. det at du lever er fornuftig nå er jo fint for deg, men du burde kanskje vurdere å slå deg litt mer løs og nyte friheten du har nå, mens du kan?

Jeg er litt usikker på hva du mener med at jeg er misunnelig? På hva? Du lever jo tregere enn de fleste jeg kjenner som faktisk har flere barn...

Ja. Da DU fikk barn opplevde DU at det var det rette for DEG (Ser du en rød tråd her?). Du modnet av det og det gjør det til et faktum? Tja, det er kanskje en god del mennesker som vil få et rikere liv av å få barn, men det gjelder langt fra alle...

Sorry, men du virker verken moden eller velreflektert.

[Gjest barn er berikende]

Jeg skjønner ærlig talt ikke problemet ditt, trådstarter. Hva så hvis mennesker har lyst til å leve livet og ha det gøy? Det betyr da ikke at alt barnløse holder på med er tull og tøys, gjør det vel? Mange kvinner er barnløse fordi de er redd for å miste seg selv. Det er alt for mange kvinner som ender opp som aleneforsørgere og må bruke 10-15 år av livet sitt til å sette seg selv i annen rekke. Tror du de vokser mer på det enn å sette seg selv i første rekke for å prioritere sosialt liv, jobb og egenutvikling? Det tror ikke jeg. Faktisk er det noen av oss uten barn som har en jobb hvor vi fra morgen til kveld setter andres behov foran våre egne. Jeg hjelper mange mennesker i jobben min. Og jeg føler meg priviligert som kan jobbe hver dag og gi 100% av meg selv til disse menneskene. Det hadde jeg ikke orket om jeg hadde barn i tillegg. Jeg gjør mer for samfunnet som barnløs enn jeg hadde klart hvis jeg hadde barn.

Jeg har ingen problemer med at folk skal få leve livet og ha det gøy, det har faktisk de aller fleste mennesker med barn også det- poenget mitt er at folk med barn har opplevd noe mer, som gjør noe mer med en, enn folk uten barn- og dermed har utviklet seg mer enn de som ikke har barn.

Mener du virkelig at det ikke er utviklende for personligheten å være nødt til å sette seg selv i annen rekke i noen år? Personlig tror jeg altså at akkurat det er svært sunt for de aller fleste..