barnløse er mer umodne.

[pittie]

Hvis man først skal bruke så ullene begreper som "moden" og "umoden", vil jeg mene at det mest modne er å innse sine begrensninger på omsorgsfronten og velger å ikke få barn.

At man får tilført noe i livet ved å få barn tror jeg de fleste er enige om, også de som er uten barn. Faktisk har jeg aldri reflektert over at modenhetsnivå hos de jeg kjenner justeres ved at de får barn. De som er umodne uten barn vil sannsynligvis være det også med barn. Og vice versa.

[Gjest barn er belastende]

Håper bare det ikke blir barn av det...

[milla-mor]

Jeg skjønner hva ts mener, og jeg synes kanskje enkelte her inne er litt vel kverulerende...

Foreldre gjør stort sett det samme som barnløse. Livet stopper ikke opp den dagen man får barn, og man blir ikke plutselig en annen person. Men i TILLEGG til alt det barnløse driver på med, så har foreldre fått et kjempeansvar som gjør at man er helt nødt til vokse opp i en susende fart, dersom dette ikke alt er gjort. Vet at mange foreldre glemmer den biten.

Så å diskutere hvem som shopper mest og reiser mest og har et mest innholdsrikt liv, blir helt meningsløst. Å få barn, fjerner ikke andre elementer fra livet, men legger til et.

Forøvrig kommer umodne mennesker i alle varianter. Både med og uten barn.

[BillyBoy]

Så snever du er TS. Jeg er glad jeg ikke kjenner deg Hilsen 35 og barnløs.

[Rioja]

Nå skal jeg ut på fest og etterpå skal jeg ha høylydt sex uten å måtte ta hensyn til unger som ligger og sover. Livet er herrrlig

Det skal jeg også! For barna er hos mormor!!! :gjeiper:

[Gjest Helen Parr]

Nå skal jeg ut på fest og etterpå skal jeg ha høylydt sex uten å måtte ta hensyn til unger som ligger og sover. Livet er herrrlig

Det skal jeg også! Mine unger sover nemlig veldig godt...

[Gjest barn er belastende]

Jeg skjønner hva ts mener, og jeg synes kanskje enkelte her inne er litt vel kverulerende...

Foreldre gjør stort sett det samme som barnløse. Livet stopper ikke opp den dagen man får barn, og man blir ikke plutselig en annen person. Men i TILLEGG til alt det barnløse driver på med, så har foreldre fått et kjempeansvar som gjør at man er helt nødt til vokse opp i en susende fart, dersom dette ikke alt er gjort. Vet at mange foreldre glemmer den biten.

Så å diskutere hvem som shopper mest og reiser mest og har et mest innholdsrikt liv, blir helt meningsløst. Å få barn, fjerner ikke andre elementer fra livet, men legger til et.

Forøvrig kommer umodne mennesker i alle varianter. Både med og uten barn.

Det er et faktum at du ikke har like mye tid til deg selv og dyrke egne interesser etter du har fått barn. Selv med en hund har man redusert tid til seg selv og frihet til å gjøre det man vil når man vil. Livet stopper ikke opp nei, men takten reduseres beraktelig når det kommer til å gjøre det man vil, slik man vil, når man vil. Etterhvert som man lærer seg selv å kjenne dukker det faktisk opp masse ting man gjerne vil utforske ved livet. Ting som gjerne tar tid og som vanskelig lar seg kombinere når man har ansvar for barn.

[Gjest kaffedama]

[Gjest barn er belastende]

Det skal jeg også! Mine unger sover nemlig veldig godt...

Hvordan vet du at de lar være å si ifra at de hører deg fordi de synes det er flaut? *traumer fra egen barndom og lyder fra foreldresoveværelset*

[Gjest Helen Parr]

Det er et faktum at du ikke har like mye tid til deg selv og dyrke egne interesser etter du har fått barn. Selv med en hund har man redusert tid til seg selv og frihet til å gjøre det man vil når man vil. Livet stopper ikke opp nei, men takten reduseres beraktelig når det kommer til å gjøre det man vil, slik man vil, når man vil. Etterhvert som man lærer seg selv å kjenne dukker det faktisk opp masse ting man gjerne vil utforske ved livet. Ting som gjerne tar tid og som vanskelig lar seg kombinere når man har ansvar for barn.

Det hender jo at det er nettopp det man vil - nemlig å være sammen med familien sin.

[Gjest Helen Parr]

Hvordan vet du at de lar være å si ifra at de hører deg fordi de synes det er flaut? *traumer fra egen barndom og lyder fra foreldresoveværelset*

Fordi de er små og snorker godt både før og etter.

Dessuten har jeg ikke for vane å være ekstraordinær høylydt.

[Gjest m]

Kanskje det du egentlig reagerer på, men som du ALDRI tør å innrømme for deg selv, er at du er for lite egoistisk? Det er så befriende med barneforeldre som tør å være ærlig og som sier at de trenger en helg fri uten barn osv. Men så har vi noen av de som er så slitne og sure og ikke får tid til seg selv at den eneste løsningen blir å oppheve seg selv til Mor Theresa som er verdens beste menneske fordi hun setter andre foran seg selv i ett og alt. Trådstarter burde lese seg opp på emnet kognitiv dissonans. Enough said.

det var da voldsomt.

Du trenger ikke å angripe noen her!

[Gjest kaffedama]

Det hender jo at det er nettopp det man vil - nemlig å være sammen med familien sin.

Du sier stort sett det jeg tenker bedre enn jeg ville fått til selv.

[Gjest barn er belastende]

Det hender jo at det er nettopp det man vil - nemlig å være sammen med familien sin.

Når familien først er der, så er jo det klart. Man kan liksom ikke si noe annet heller, kan man vel? Det er ikke sosialt akseptabelt å innrømme at man skulle ønske man hadde tid til seg selv og ikke hadde en familie. Dessuten handler vel dette om å ta et valg på forhånd og bestemme seg om man ønsker familie med barn eller "bare" kjæreste og venner? Når man først sitter med barn blir man jo preget av dette og synes det er givende. Men når man ikke har lyst å være med barna har man ikke alltid så mange alternativer.

[fotografen76]

Du uttaler deg om at det å få barn er det egentlige meningen med livet for alle av oss. Som en ny dimensjon.

Det er ingenting som er mer naturlig enn det få barn og ser ikke helt hva som er så genuint stort med det.

Det er omtrent like vanlig og naturlig som at alle driter på dass, sett i ett verdensperspektiv.

Mao, Det finnes så mye mer interessante, spennende, utfordrende og uoppdagede ting her i verden som er verdt å bruke tid på, som mange av dere med barn aldri vil ha tid og krefter til.

Sorry, men teorien din faller desverre i grus.

[Gjest barn er belastende]

det var da voldsomt.

Du trenger ikke å angripe noen her!

Hva reagerer du på? Flertallet i tråden tror jeg reagerer på trådstarters angrep på voksne uten barn

[Bomullstrusa]

I min omgangskrets var det de mest umodne som fikk barn først (av en eller annen grunn). Etter mitt skjønn gjorde dette at den naturlige overgangen fra ungdom til voksen fikk seg en kraftig krasj. De har ikke blitt modnere, de er bare enda mer umodne i alle situasjoner de kan være det! Såehhh, det ts mener stemmer dårlig.. Skjærer alle under én kam gjør du!

[Ce'Nedra]

Personlig, og mange med meg, mener at voksne som lever for barna sine og drar på babytreff, tørker dritt, lærer ABC og 2+2 reverseres til et tidligere utviklingsstadium. Hvem er det som frivillig vil sitte med ABC for nybegynnere når man kan bruke tiden på å lese fabelaktige verker fra verdenslitteraturen? Så ofte og mye man vil?

Det er mange som mener dette. Men nå følte jeg personlig for å legge kortene på bordet. Katten er ute av sekken. Folk med barn er like barnslige som ungen de har.

Skriver bare under på denne, jeg..

[Gjest barn er belastende]

Dessuten har jeg ikke for vane å være ekstraordinær høylydt.

Da er jo den saken grei da Får håpe du alltid har det like greit med å kombinere egeninteresser og barn.

[Gjest Helen Parr]

Når familien først er der, så er jo det klart. Man kan liksom ikke si noe annet heller, kan man vel? Det er ikke sosialt akseptabelt å innrømme at man skulle ønske man hadde tid til seg selv og ikke hadde en familie. Dessuten handler vel dette om å ta et valg på forhånd og bestemme seg om man ønsker familie med barn eller "bare" kjæreste og venner? Når man først sitter med barn blir man jo preget av dette og synes det er givende. Men når man ikke har lyst å være med barna har man ikke alltid så mange alternativer.

Det er mulig noen ikke er enig med meg i dette, men jeg tror at vi lever i et samfunn hvor det er fullt ut akseptert at man ønsker å leve frivillig barnløst. For de som velger barn vil det derfor, iallefall i de fleste tilfellene, være en berikelse.

Samtidig er jeg den første til å ønske meg en helg alene, men det har ingenting å gjøre med at jeg ikke ønsker meg de barna jeg har satt til verden. Jeg tror snarere det er ganske vanlig å klage over at man er sliten og trenger litt tid for seg selv. På samme vis som kanskje barnløse innimellom kjenner seg ensomme uten barn.

Jeg synes egentlig slike barn/ikke barn-diskusjoner blir litt meningsløse, og jeg har jo allerede forfektet mitt syn på ts påstand.