Malamas nye liv

[Saeria]

[Linn3c]

Gratulera så masse med halvtårsdagen din, skjønne Harald-guten!

[Malama]

Skjønningen fikk fruktmos på halvtårsdagen sin, det gjorde halve ham rød, men det lot seg vaske bort

Hn sov dog like dårlig natt til i dag, og jeg talte opp halv seks at på de 11 timene siden han fikk på seg pysj hadde jeg ammet 9 ganger... det var ikke som om han var innmari sulten, men hverken kos, smokk eller annet roet ham ned, det var bare pupp som fikk ham til å sovne igjen. Ja, han spiste jo, men ikke supermasse, det var tross alt stort sett en time siden sist...

Så håper vi han sover bedre i natt da.

I dag fikk han grøten sin på kvelden, det var ikke planlagt, men grøten blandes med melk. Kombiner at jeg ikke hadde sovet mer enn en time i strekk hele natta, med at han var trøtt og irritabel, nektet å ligge på gulvet alene, og jeg begynte å bli stressa for at jeg måtte pumpe ut melk til den grøten (og mista ned pumpa så jeg slo ut halvparten av det lille jeg hadde fått ut...) Jeg HAR masse melk, men der og da ville den rett og slett ikke ut... så da amma jeg i stedet (HAN får den jo alltid ut) og så fikk han grøt når jeg endelig fikk ro nok til å pumpe ut melk og lage grøt, dvs, når mannen var kommet hjem)

Jeg håper ikke kveldsgrøten trøbler med magen hans så han sover enda dårligere... Men han har jo ikke fått mageproblemer av grøtintrodukjsonen, så jeg satser på at det går bra, og hååååååper grøt etterfulgt av leggetidsamming skal gjøre at han sover litt bedre denne natta.

[Malama]

Heldigvis har i alle fall den superhyppige ammingen tatt slutt, men han sover heller ikke magisk natta gjennom, slik det later til at "alle mener" de gjør når de får grøt

Men en deilig unge er han, og han begynner å bli stor. Og det merkes på så mangt, inkl det lite behagelige temaet.... jobb!

Fikk sms fra sjefen i dag om at jeg hadde fått en mail.... De ønsker seg mine ferieønsker (og ønsker aller helst at jeg har ferie i juli og jobber i august, hvilket ikke jeg synes er så ideelt, i forhold til barnehagestart må jo noen passe gutten frem til barnehagestart DERSOM han i det hele tatt får plass... så er det jo ikke fra 1. august det pleier vøre oppstart....) og dessuten skal jeg ta en tur inn til jobb ikke neste uke men uka etterpå, og prate med sjefen om oppstart og arbeidsoppgaver og sånn.

Fysj, jeg vil ikke tenke på jobb. Jeg vil ikke jobbe... jeg vil bare være med go'gutten min...

[Malama]

Denne uka har jeg gjort meg noen erfaringer om verdens syn på dette med permisjon.

Det begynte med at jeg tok turen ned på det lokale NAV-kontoret for å levere opplysninger om mannens del av permisjonen. Da vi leverte søknaden opprinnelig var det nemlig ikke utfylt lønn og arbeidssted for ham, han var ikke helt sikker på om han ville jobbe der nå. Det gjør han jo, men han var litt usikker på den tiden. (Det er han relativt konstant, men han blir der jo likevel, så det er nok ikke noe overhengende stor fare for at det forandrer seg med det første heller) Vel, de sa at det var ikke noe problem, det kunne vi bare levere når det nærmet seg.

Nå nærmer det seg (fysj, det er dessverre sant!) så mannen fyllte pliktskyldig ut den aktuelle informasjon, og vedla signert avtale med sitt arbeidssted om at han skal ta ut sine uker gradert, 12 uker tas ut gradert over 14 uker med 15% arbeid på hjemmekontor. (*kommentar på denne senere)

Vel, først syntes hun på NAV at de trengte jo ikke disse papirene? Ehh, neivel? Greit, dere trenger nok ikke den første siden av søknaden, sa jeg, det er jo bare kopi av da jeg leverte den opprinnelige, for at dere skulle klare knytte det til rett persmisjon/fødsel, men her på side to er jo altså informasjon dere ikke har, om fars arbeidssted og lønn! "Jaja, det er vel fedrekvote dette?" sier dama, og jeg svarer at det er jo ikke bare det, han skal altså ha 12 uker, og som det fremgår av vedlegget skal det være gradert over 14 uker. Så kommer kronkommentaren. Så han skal overta mer altså? Joda, da kunne hun nok ta mot papirene og sende dem videre.

HALLO? Nei, min mann skal ikke OVERTA av min permisjon. Han skal ta ut 6 uker som er den lovpålagte fedrekvoten og 6 uker som er av de ukene som er til fri fordeling mellom foreldrene. Han OVERTAR ikke permisjon, den er jo ikke min i utgangspunktet... Den er VÅR. Og han tar altså ut en del av den. En skulle jo tro at de i det minste på nav kunne være såpass oppdaterte at de ikke anså hele permisjonen som mors?

Jaja, så over til dagens observasjoner.

Jeg har vært på bytur med min sønn i dag. Vi hadde et hovedmål, jeg skulle snakke med min sjef om arbeidsoppgaver når jeg kommer tilbake. Men vi innledet med å rusle inn i fellesområdet på kontoret, hvor vi kjapt ble omringet av en del damer som ville snakke med, hilse på, klappe på og holde denne vesle karen, og alle synes han er blitt såååååå stor. Hvor gammel er han nå? 6,5 mnd (i løpet av dagen endret jeg svaret til "nesten sju mnd" for om 8 dager er han faktisk 7 mnd gammel, den pitte lille babyen min... som tida flyr!)

Vi spiste lunsj sammen med damene der, og Harald underholdt ved bordet. Så gikk jeg opp en etasje, der sjefen min har kontor, og vi ble straks omringet av noen som så oss når vi kom inn døra. Så hadde vi møte med sjefen, og deretter ble vi bedt om å gå "gjennom lønnskontoret på vei ut" for det var noen innerst dersom ikke hadde fått med seg at vi var der da vi kom...

Deretter gikk vi bort til pappa-mannen der han jobber. Junior sovna helt utmatta av alle inntrykkene allerede før vi var kommet ut fra lønnskontoret, så han sov godt når vi kom dit bort, men det hindret ikke damene på kontoret i å beundre den lille. Hverken de han jobber sammen med eller ei gruppe vi besøkte en etasje lenger nede som han åpenbart også har mye med å gjøre i jobb-sammenheng.

Totalt 5 grupperinger, i all hovedsak kvinner (flesteparten i "bestemorgenerasjonen") har vi møtt i dag. De fleste var veldig OVERRASKET over at jeg ALLEREDE snart skulle i jobb igjen. Ei på min jobb, som faktisk holdt den vesle karen, antok han vel var et år snart, for hun hadde liskom lagra at han var født på våren, siden jeg snart skal komme tilbake... Jeg fikk kommentarer som at "Da er det jo ikke gått et år enda?" og "skal han til dagmamma da?" Jeg forklarte så godt jeg kunne, gang på gang, at Harald skal kose seg hjemme med pappa'n sin, og at selv om jeg slett ikke gleder meg til å begynne på jobb igjen, så er det dette med teori og praksis da... i teorien er jeg nemlig svært stor tilhenger av at menn er alene hjemme med sine barn i en lengre periode så de finner ut av hva det egentlig innebærer å ha et barn, og får prøve seg på egenhånd og finne sine løsniner på hvorda de gjør ting uten at mor henger over og forteller hvilken buske som passer til hvilken genser...

Referanser til "da damene dro" har jeg hørt de fleste plassene... Ja, nå drar jo ikke jeg akkurat til Malta da (deilige Malta, vi drar gjerne tilbake dit, men da drar vi nok både jeg og mannen, og med Harald. Kanskje en gang? Vi hadde 2 deilige uker på Malta som bryllupsreise, jeg og min mann.) jeg skal jo bare på jobb, og kommer hjem hver dag.

Når denne generasjonen fikk sine barn var det jo ikke så lange permisjoner ("Det var 6 mnd når jeg fikk min eldtste". "Ja, når jeg begynte var det jo bare tre mnd") men de aller fleste av dem tok ulønnet perm eller sa opp jobben da, når ungene var så små. Jeg har fått referert til nyhetene som sier at ungene er for små til å gå i barnehage når de er bare et år, og utbredt forståelse for at jeg ikke gleder meg til å begynne på jobb igjen. (Men også ei som selv hadde fire mnd, og overlot ungen til mannen etterpå, med nr 2 tok de annenhver uke, hun anbefaler det strålende...)

På mannens jobb var det litt mer forståelse for at han skal få kose seg hjemme så lenge (Kanskje fordi han sto der, de kjenner ham, og de vet at han gleder seg?) på min jobb var det derimot rett og slett meget stor overraskelse over at jeg LOT HAM FÅ SÅ STOR DEL AV PERMISJONEN. Jeg kunne jo satt foten ned, han fikk sine 4 uker, og ferdig med det? (De fire er nå blitt seks da, men...)

Ja, jeg er et meget merkelig menneske. Jeg fikk en sønn for snart 7 mnd siden, og om litt over en mnd, dagen etter hans 8 mnd-dag, begynner jeg å jobbe. Jeg "lar" min mann ha tre mnd av permisjonen, tenk. Vel, ehh, jeg har vært hjemme i ca 9 mnd da (tre uker perm før termin, og fødte 6 dager over termin) så kanskje det er HAN som lar MEG få den største delen av permisjonen? (Jeg argumenterte enkelt med amming da dette var oppe dil diskusjon, han skulle få mer enn sine 6 uker, det var greit, men grunnet amming var det ikke så veldig aktuelt for meg å begynne igjen før ungen var rundt 8 mnd, da mente jeg han skulle være stor nok til å være igang med annen mat også, og klare seg noen timer med sin far, grøt og ei flaske...) Nå er det jo en mnd igjen da, og godt er det, for for tiden spiser guttungen ca 1/6 sånn i 15-tiden og 1/3 grøtposjon med frkutmos til sånn i 18-tiden, og ellers så lever han på morsmelk. Ja, da må vi jo øke måltidene hans, sånn han sove bedre, fikk jeg høre.... Ja, vel, det er jo det da, vi LAGER TIL 1/4 middagsglass omtrent, og rundt halv posjon av grøt, han vil bare ikke ha mer... Han må introduseres for formiddagsmat, og helst øke posjonene sine... Vi har en god måned å gjøre det på.

I det hele tatt, selv i 2009 er det altså visstnok en merkverdighet det å la far ta noe av permisjonen.

Det at jeg fikk referert nyhetene om at 1-åringer ikke bør gå i barnehage som kommentar på at "vi har jo søkt barnehage til høsten da", er ikke noe jeg henger meg så mye opp i, den kommentaren kom fra den kollegaen enkelte av dere kanskje husker, hun som er født uten sosiale antenner... hun som kilte meg da hun måtte påpeke at det vel var kaldt med sånn glippe? (Genseren gled opp for bukselinningen og viste litt hus på ryggen når jeg strakk meg over bordet i lunsjen...), hun jeg måtte forklare at JEG faktisk ikke hadde både X og Y kromosoner (hun skjønte ikke hva min mann hadde med kjønnet på babyen å gjøre... så jeg tok en liten grunnleggende biologitime...) hun som ene og alene kom opp på kontoret mitt for å kommentere, og ta på, øredobbene mine en dag... Ja, at hun syntes det var logisk å trykke slike ting opp i aniktet på meg overrasker ikke... Hun tenker vel ikke lenger. Jeg har jo fått med meg saken, men er hvorvidt det er riktig av meg å levere en 1 år gammel unge i barnehagen, virkelig et aktuelt tema for diskusjon i lunsjen? Det synes ikke jeg, og det syntes visst ikke de andre heller, for tema ble raskt forlatt, til fordel for mindre sensitive diskusjoner.

Men å LA MANNEN TA så stor del av permisjonen, er nok ikke vanlig nei....

*Kommentar om 15% jobb på hjemmekontor.

Litt "humring i sjegget" om denne ja, DET skulle man nå gjerne se... Det har lett for å bli litt mer ja... Så de vil gjerne ha en rapport på det, hvor mange timer han FAKTSIK jobber. (Ja, MINE kolleger ja, ikke hans arbeidsplass som ber om en slik oversikt....) Ja, jeg tror nå ikke helt på det jeg heller, at han FAKTISK jobber bare den ene timen eller hva det nå enn er. Men at han kommer til å jobbe i løpet av permisjonen var jeg forberedt på uansett. Så det faktum at han graderer den med et par uker ekstra er jo da i alle fall at han får NOE igjen for det, selv om han antakelig kommer til å jobbe nok til at det burde vært tatt over ei uke eller to til... Men litt er da bedre enn ingenting...

[Saeria]

Var det noen som sa Hurra for likestillingen, anno 2009? Det er trist at det fremdeles er slik som du beskriver. Hadde vi hatt muligheten, hadde vi også hatt pappaen i gradert permisjon.

[Malama]

Her i landet er vi likestilt, vet du. Her er det ikke som i "sånne andre land, der kvinner undertrykkes". Kvinner kan jobbe som hva de vil, kle seg som de, har like rettigheter som menn.

Jada, bortsett fra at det er uhørt at vi lar mannen ta litt mer permisjon enn han etter loven har krav på, det er også en selvfølge at om noen skal være lenger hjemme eller jobbe redusert er det kvinnen som gjør det, motebildet og motepresset som treffer jenter nesten ned i barnehagen skal jeg vel ikke snakke om... Jada, vi er innmari mye bedre likestilt her i landet enn i resten av verden, ja! Den der kvinnedagen den tgrenger vi ikke lenger her i landet, for her er vi så likestilte her. Ja.

Eller ikke...

Jaja, nå er det nå engang slik da, at denne ordningen med meg hjemme til han er 8 mnd gammel, og mannen hjemme i 4 mnd til(noen uker ferie etter permisjonen) og deretter barnehage som ettåring, er den løsningen som passer best for vår familie.

Men når det er sagt, dersom han ikke får en tilfredsstillende barnehageplass, så er det jeg som blir hjemme med ham i ulønnet permisjon i uviss tid... (Til jul, om han får plass da? Eller senere? Får de bygget denne nye barnehagen etterhvert, kanskje det hjelper?) Ja, ifølge loven er han lovfestet rett til barnehageplass. Det tror jeg når jeg ser det.... Dessuten sier loven altså I KOMMUNEN. Ikke lovfestet rett til plass i en av de fire barnehagene vi har søkt på nei... får vi en plass i loddefjord eller fyllingsdalen (bare for å ta noen eksempler) så hjelper jo ikke egentlig akkurat det da... Om jeg må jobbe redusert for å nå en barnehage 1-2 timers rush-kjøring hjemmefra, da blir jeg heller hjemme... Han må få en TILFREDSSTILLENDE barnehageplass for at jeg skal gå på jobb til høsten.

Og da er jeg steriotypsik nok den som blir hjemme. Enkel årsak: Må vi klare oss på ei lønn, så velger vi å klare oss på den største... Og det er ikke min...

Men de tankene får vi ta om det blir aktuelt, i første omgang venter vi på svar på barnehagesøknad, som nok er ventet rundt månedsskiftet så vidt jeg er blitt fortalt.

Og nå er det senga for meg. Egentlig skulle jeg legge meg tidlig i dag, trøtt som jeg var etter en tiiiiidelig morgen. Men, trøtt som jeg var etter den morgenen... så sovna jeg likegodt når jeg ammet Harald på senga før han skulle legge seg... så jeg sov en times tid jeg, derfor er jeg ikke sååå trøtt nå lenger. Men, på tide å rote meg i seng likevel, det er en ny dag i morgen.

Mannen derimot... han sitter iandre sofaen og jobber ja...

[Malama]

Jada, han beveger seg, men ikke så mange cm om gangen, det er ikke som om han blir borte for oss.

Det svarte jeg mang en gang på onsdag, mens jeg deretter fortalte at han hadde jo "forsvunnet" og satt seg fast under sofaen da, andre gangen han snudde seg fra rygg til mage. (Men det var ikke en raskere ferd enn at vi har den dukumentert på bilder....)

Hvem er det nå som har måttet fjerne alle bladene under stuebordet, "strikkekurven" (som er ei stor plastkasse fra ikea med garn og stoff oppi), generelt rydde gulvet og alt annet i lav høyde?

Mannen planlegger å slutte tidelig på jobb for å dra og kjøpe lekegrind, ikke for at han skal bosettes oppi der, men for at vi skal kunne forlate ham i et par minutter uten at det er en potensiell krise når vi kommer tilbake. Jeg synes det ble litt tryggere nå som jeg har tatt den runden og fjernet alt av papir og en del annet fra hans rekkevidde da... nå kan jeg i alle fall gå inn på kjøkkenet og tilbake uten at det er fare på færde, men jeg tar ham med meg når jeg skal på do da... Jeg er litt usikker på hvpr han mener vi har PLASS til ei lekegrind, men jeg tror han tenker litt på at han selv skal ha permisjon om få uker, og gutten må ha nærmest kontinuerlig tilsyn.

Jeg er dog noe tvilende til hvorvidt han vil akseptere lekegrind når han ikke har hatt det før, altså hvor vi skal ha plass til den, og hvor lenge det er nytte i av den uansett... Men, muligens ingen dum ide å sperre av så han bare kan fartes i deler av stua i alle fall...

Krabbe kan han slett ikke, han kommer seg forsåvidt opp i krabbestilling, men tenker ikke på å krabbe. Han kommer seg fremover som en åme rett og slett... opp på kne, rompa i været, så skyver han fra... Det går ganske "fort" om han har sett noe han vil ha tak i, enten det er å rive papir fra under stuebordet (når bladene og papirene der ble erstattet med noen babyleker ble det en langt mindre spennende destinasjon...), en eller annen ledning (dem har jeg ikke fått helt bort da...) eller verandadørgardina...

Lille gullet mitt er mobil. Og skremmende på stellebordet, da er han rundt på magen og åler seg fremover på denne måten på en-to-tre, det er bare det at der er jo ikke såååå mange cm å ta av, så han titter kjapt utfor kanten da... skummelt, jeg har begynt å tq deler av påkledningen på gulvet...

[Linn3c]

Oi, leikegrind faktisk! Spennande!

(Kor skal de plassera den?)

Ikkje for å vera betrevitande og slikt altså.. Men er det ikkje betre med ei slynge? Han klarar seg vel også fint åleine i eit par sekundar, så lenge det er barnesikkert?

Men for all del, me hadde leikegrind til H, men ho var mest brukt til oppbevaring av leikar... Me har ho framleis forresten. Ho står på loftet, i delar.

Endret 16. mars 2009 av Linn3c

[Malama]

Vel, vi endte, slik jeg hadde tenkt meg, opp med en sånn fleskibel sak, som nok neppe blir brukt mye som lekegrind, men nettopp til å holde ham på barnesikkert område. Stenge av slik at han ikke kommer seg bort til ovnen (jeg synes han er for liten til å lære at "nei, den er varm, ikke ta på den...") Gjerne stenge av "stuedelen" forlenget fra den sofaen som står ut i rommet, tenker jeg, det området er ganske barnesikkert. Resten av stua er ikke det, med ovner, trapper, ledninger og bokhyller...

Mannen ser for seg å sette den opp som lekegrind da, da tror jeg den blir brukt til å oppbevare leker i... Men jeg vet ikke helt hvordan den vil fungere for å stenge slik jeg ser for meg, dvs, stenger gjør den, men om det er stabilt, han vil jo etterhvert kommer til å prøve å reise seg etter den... vel, vi har ikke pakket den opp enda, så vi får se...

I dag har nemlig Harald vært trøtt, men våken, og derved sur og krevende egentlig omtrent fra vi sto opp. Han sov 15 minutter i vogna i formiddag, på trilletur NED til senteret (men ikke oppigjen, så.... da ble det langt hjem...) han sovna i bilen på vei hjem fra åsane (etter å ha vært lite glad på vei dit, så det var tett før vi snudde på parkeringsplassen, men jeg amma, så bedra det seg...) og i kveld har det vært rot fra leggetid til nå.

Jeg er på vei i seng jeg, for dagen har vært krevende.. og gutten vil ha pupp, igjen.

[Linn3c]

Du tenker fornuftig då Malama!

:klemme:

[Malama]

Harald har stor lekegrind. Ja, vi har, ikke helt på godkjent vis, men funker for øyteblikket) valgt å bruke den til å dele av deler av stua, slik at han oppholder seg på en del av stua som er "trygg". Det funker fint, en ting er å stenge av trappa, det gjorde vi før, men det holdt ham ikke borte fra varme ovner og andre skumle greier, så dette er en løsning jeg føler er tryggere.

Så var det i orden.

Så var det noe annet da. Jeg har ikke skrevet så mye om dette, jeg har ikke skrevet så mye her i det siste åpenbart...

Ikke noe big deal, men jeg synes Harald er litt småspist av seg. Han er ikke så begeistra for fast føde. Middagen jeg har laget selv avviser han kontant, men glass spiser han da. Vet å gjøre seg vanskelig ja... Men han spiser ikke mye. Jeg pleier lage 1/3 grøtposjon, og varmer ca 1/3 av et middagsglass... Og han spiser sånn ca halvparten av det jeg lager til. (Han har en sånn fruktmos-greie i tre dager også han, får av det sammen med grøten på kvelden, på formiddagen får han en "fruktgrøt")

Han LIKER maten, og spiser med stor iver og mye griseri. Men, etter å ha spist altså det som er sånn ca 1/6 full posjon, så er det stopp. Lukket munn, snur seg bort, vil ikke ha mer. Tilbyr drikke, det tar han, eller ikke, kanskje får jeg inn ei skje etterpå, men det er stopp. Vil ikke ha mer. Tørker av ham griseriet (under store protester) og tilbyr pupp, men han tar ikke så mye da.

Har prøvd å unngå "mellomamming" for at han ikke skal være haøvmett ved måltider, og har prøvd å gi pupp når han vil ha, for å se til at han får nok mat...

Vet ikke jeg. Så tenkte jeg, lure meg... vi skal snart på påskeferie... gjett om alle "tantene" (mine slektninger generelt, og antakelig mannens også, men av naturlige årsaker hovedsakelig den kvinnelige halvparten av dem da) kommer til å ha tusen meninger om at han er småspist, og forslag om "hva de gjorde med sine"... Så her skal jeg være føre var... rusle på helsestasjonen og veie ham, så kan jeg si at "men han vokser som han skal, så det går så bra så!"

Knall-ide, ikke sant?

Vel, her sitter jeg, med klar beskjed fra hs om å IKKE bekymre meg (det gjør jeg egentlig ikke, var ikke nevneverdig bekymra fra før heller, men tenkte det var greit å veie likevel, en mnd til neste kontroll) for han er i godt humør, så han har åpenbart ikke noe problem med situasjonen. Motorisk er han fint i rute (farta omkring og fant lekene hennes og søppelbøtta hennes og sånn mens vi snakka han) og alt er helt fint.

Sånn bortsett fra at hun før veiing sa at de skal gå opp sånn rundtom 100 gram i uka da, ikke sånn som når de var mindre, de er mer aktive nå, 100 i uka er nok det nå. Jada. Fine greier. Min sønn veier 55 gram mer enn han gjorde for 3 uker siden. (Men til gjengjeld er han en halv cm kortere også da, vi må nok bruker kaldere vann når han bades, kan jo ikke drive sånn å krympe ham... (Var nok en feilmåling sist ja, for hun dobbeltsjekka denne gangen..))

Men ettersom han altså er en blid og fornøyd gutt som utvikler seg som han skal, ikke surtrer og klager eller er slapp og sur, så er det ingen grunn til å bekymre seg, bare fortsette med mat som før, og se hvordan det utvikler seg til neste veiing. (de vokser vel kanskje litt i rykk og napp også?)

Bekymra er jeg ikke. Men planen om å kunne si "men han vokser som han skal" falt litt i fisk da... Men han UTVIKLER SEG SOM HAN SKAL da!

Lille gullet mitt er nok ingentungvekter nei, 7 mnd gammel og 7300 gram. Han var under snittet (men på sin egen kurve som er "en strek under gjennonsittstreken" på skjemaet hennes) da han var 7245 6 mnd gammel, så han er nok ikke akkurat over snittet nå heller nei.

Men en storsjarmør er han. Smiler og koser seg, elsker den nye vonga (dvs, sportsvognedelen av vogna) når han får sitte opp og SE! På butikken i dag var det ei dame som hasta avsted som stoppa opp og tok et skritt tilbake for å smile til ham og småsnakke litt, og mens jeg pakka varene var det ei anna dame som begynte å prate til ham... (Da var han begynt å bli litt trøtt, og stirra bare tilbake, ellers pleier han bryte ut i et smil om noen snakker til ham ham, kjent eller ei...) For et par uker siden fikk han visstnok hun som sto bak oss i køa på butikken til å "få lyst på en til selv om hun var ferdig med slikt". Sjarmerer de fleste, denne lille knollen her.

Og jeg har så lyst å vise ham frem til noen som BRYR SEG! Ja, for damene på butikken som smiler og sier han er en sjarmør, det sier de vel til de fleste. Jordmora som sier han er et prakeksemplar (traff henne når jeg kledde av ham for veiing på HS, treffer henne av og til på hs eller når vi henter mannen på togstasjonen) sier nok det til alle... og for all del, trillevenninna mi synes nok han er en sjarmør, men hun synes naturlig nok at sin egen datter er den aller beste babyen da!

Jeg vil vise ham frem til noen som er enig med meg, i at han er verdens beste lille baby. Ja, noen andre enn faren hans da, altså. Men hva skjer med alle som skulle komme å besøk til oss før påske?

Min bror er i Kina, på en 4 dagerstur som nå har medført at han måtte fornye visumet sitt, for det var bare gyldig i en måned. Han håper å komme hjem på søndag kanskje. Men neste helg er litt i seneste laget å besøke oss før påske da, det er jo uka før vi reiser oppover. (Vi sikter på å kjøre fredag 3. april, mannen har tatt fri, så vi skal starte om morgenen altså) Og svigerfar med ny familie som skulle komme på besøk... det ble nok skrinlagt ettersom "stesvigermoren" min har vært sykemeldt i 8 uker grunnet svangerskapskvalme...

Nei, nå er det bare å glede seg til påske. DA skal vi vise ham frem til noen som er enig med meg i at Harald er en fantastisk liten kar. Ja, for jeg er helt sikker på at mamma er absolutt helt enig med meg. Pappa også. Og ikke så helt usikker på at det er flere som vil synes han er en topp storsjarmør ja... GLEDER MEG til påske.

GRUUUUUUUUUUUUUER MEG til påskeferien er over.... til å begynne på jobb igjen (mandag etter påske) Sette igjen lille babyen min hjemme, og dra på jobb. For all del, hjemme med pappa'n sin. (Funker fett det, med en gutt som spiser 1/6 grøtposjon og deretter tar max 10 ml morsmelk fra flaske.... Jada.... Vel, det ordner seg vel...) Gutta mine får det nok kjekt de, koooooose seg. Mannen gleder seg, og jeg unner ham å få være hjemme altså. Jeg har bare så innmari lite lyst på jobb...

[Saeria]

Skjønner at du ikke gleder deg til å forlate Verdens beste Harald for å gå på jobb. Selv om det er Verdens Beste Pappa som skal ha ansvaret for han.

Flott at han utvikler seg som han skal. Min søster har også ei småspist ei, som hele tiden lå litt under kurven, men som fulgte sin egen utvikling. Om en måned er hennes barn blitt til ei 4 år stor og frisk jente. Fremdeles litt småspist, men sunn og frisk som bare det!

[Malama]

Jada, han er en herlig kar, og jepp, utvikler seg helt som han skal.

Så regner vi med vekta kommer etterhvert. (Gi ham litt potetgull? sa mannen... jada, han spøker )

Det er vel mamma'n som spiser mest potetgull... og jeg trenger ikke feites opp...

[Fakse]

Du er jo ikke akkurat noen tungvekter du heller, så kanskje gutten bare slektes på deg?

Er det forresten noe bedre med spisingen når pappa'n gir han mat? Det var visst løsninga hos et vennepar av meg som har en gutt på samme alder som Harald, så det kan jo være det hjelper hos dere også?

[Malama]

Jeg er ikke noen tungvekter jeg heller nei, og inntil forrige kontroll fulgte han vektutviklinga mi som baby nesten på prikken. Ved 6 mnd var han 25 gram tyngre enn jeg var. Neste gang jeg var veid var ved ca 7,5 mnd, så han er veid et par uker tidligere da, men da var jeg en halv kilo tyngre enn han var i går...

Men, jeg bekymrer meg ikke enda, dersom han fortsetter å ikke vokse er det selvsagt noe annet.

Hvem som mater er varierende, og har ikke den helt store innvirkningen på matmengden. Det har ikke om han sitter i vippestolen, høystolen på gulvet, høystolen ved bordet, eller fanget til den av oss som ikke mater heller... ingen effekt at "ei skje tar pappa, ei skje tar du" (for liten til den, antakelig) eller at maten kommer som et "fly" (det må den for å finne munnen på et hode som virrer frem og tilbake uansett...)

Men som vi ble enige om på HS: Han utvikler seg som han skal. Ingen grunn til å stresse med maten, det ordner seg nok.

[Saeria]

Det gjør det.

[Malama]

I går spiste han mer middag enn noen gang før, jeg måtte varme mer! Ikke at han SPISTE alt da, men far og sønn styrte middagen alene, noe som medførte at sikkert halvparten av maten havnet andre steder enn inni gutten (ikke medregnet det som havnet inni nesen...) Men han spiste hanske 1/3 glass, eller ialle fall 1/4, det er da mer enn rundt 1/6 som er max av hva han pleier.

Til kvelden var han lite interessert i kveldsgrøten sin, men til formiddagsmat i dag spiste han opp alt (minus ei skje) av grøten jeg hadde laget til, altså det dobbelte av det han pleier!

[Malama]

Formiddagsgrøt og middag går nå ned i litt større mengder. Fortsatt ikke i nærheten av en posjon, men han SPISTE alt jeg laget til (1/3) av formiddagsgrøt i går (minus ei skjei da) og runom 1/3 middagsposjon gikk også inn (denne gangen med mindre gris) Kveldsgrøt er han ikke så storspist av, men det kommer nok.

Det ordner seg nok

[jente 79]

nå var det jammen lenge siden jeg hadde vært innom. Leste bare siste sida, men det er jo en del det også.

Er utrolig enig med deg når det gjelder det at pappaene skal ta mer av permisjonen. prøvde å få Kjære med på det, men han var veldig usikker på grunn av amming og sånt og ville ikke ha mer enn sine 6 uker. Jeg syntes det var litt dumt da, nå derimot er jeg veldig glad jeg fortsatt har to måneder permisjon igjen

Men ganske håpløst hva enkelte, og da spesielt damer, kan mene. Ei jeg snakket med som jeg anså som en ganske oppegående dame uttalte at hun syntes det var så dumt at mannens permisjon var blitt 6 uker for hun hadde jo bare 5 uker ferie og kunne da ikke ta ferie når han hadde pappa permisjon. (Hvorfor er det alltid mannens uker som skal brukes til lange ferier??? :klø: ) Men hun klarte å jobbe inn ei uke mens hun var gravid hun da. for at ikke mannen skulle ha EN stakkars uke alene vi snakker da om 3. barnet dems også, så han burde vel kunne litt. Men antagelig kan han vel ikke det, hun lar han vel ikke være alene med dem. Skjønner meg ikke på sånt i det hele tatt!!!!!!!!!!!!!!

blir deilig å besøke familien i påsken da. Skjønner veldig godt at du savner dem nå som du har blitt mamma. Jeg merker at familiegenet mitt er blitt ekstra aktivt etter at lillegutt kom til verden. Det er ikke aktuelt å flytte nærmere?

Er forskjell på unger ja. Du får sikkert masse mas. De fleste har meninger om det meste når det gjelder unger

Er jo litt viktig at ungene opplever måltid som noe positivt også, ikke tvang.

Men mannens stenevø var veldig treg til å spise fast føde. Han ble nesten full ammet til han var 8-9 måneder gammel. Ville omtrent ikke ha noe. Men de fant etterhvert noen glass han likte. Han ville ha mat som smakte noe. Så det gikk seg etterhvert til. Er nok lettere når dere kan begynne med glass med litt mer smak. Ellers er gutten her veldig glad i glassene med grønnsaker og lam. Tror de smaker mer enn en del annet.

Tok litt tid her også, og varierer veldig. Men det går seg nok til.