Etternavn

[Brunhilde]

Jeg synes du skal ta hans etternavn- og beholde ditt eget etternavn som mellomnavn inntil ungen flytter ut. Da kan du droppe mellomnavnet. Du kan ikke forvente at mannen din skal ta ditt etternavn- det er både utradisjonelt og pinlig.

Jeg synes man skal ha samme etternavn når man gifter seg! Det er da natulig å ta mannens navn. Det er en grunn til at det heter etternavn og "pikenavn". Har du noen gang hørt noen som sier at Lars Larsen egentlig het Olsen til "guttenavn".... ?

Du forventer ikke å bli tatt alvorlig her, gjør du?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Sjefs-snipa: skriver du disse tingene bare for å provosere? " Du kan ikke forvente at mannen din skal ta ditt etternavn- det er både utradisjonelt og pinlig" ???? Utradisjoelt ja, men pinlig? På hvilken måte er det pinlig?

[Sjefs-snipa]

Sjefs-snipa: skriver du disse tingene bare for å provosere? " Du kan ikke forvente at mannen din skal ta ditt etternavn- det er både utradisjonelt og pinlig" ???? Utradisjoelt ja, men pinlig? På hvilken måte er det pinlig?

Jeg kjenner ikke en eneste mann som ikke ville syntes det var pinlig å bytte ut sitt eget etternavn til fordel for konas. Nå omgås jeg riktignok stort sett bare mennesker over 40- men likevel.

Som jeg skrev: har du noen gang hørt noen si at Lars Larsens guttenavn var Olsen? Nei. Har du hørt at Lise Olsens pikenavn var Larsen. Ja.

[Nigo-san]

Personlig synes jeg det er litt dillete å ha to etternavn, om det så er barn eller voksen. Man har ett etternavn , på engelsk er det "surname", ikke "surnames"...

I din situasjon ville jeg tatt mannens etternavn hvis det er det du vil, og latt alle barna få ditt etternavn. Det viktigste er å ikke gjøre forskjell på barna. Det trenger ikke være noe problem at ett barn har sitt etternavn, og du, mannen og evt fellesbarn heter det samme, men for følsomme sjeler kan det være det. Du vet vel best selv hvordan ditt barn vil reagere på en eventuell forskjellsbehandling, om det blir noen stor sak av det eller ikke.

Jeg ville likevel valgt som følger: enten skifte navn og gi alle barna mitt pikenavn, eller ikke skifte navn i det hele tatt.

Og til slutt er jeg enig med imli: et navn er tross alt bare et navn.

[Aeriana]

Det å bytte etternavn når man gifter seg og ta mannens har alltid vært vanlig før, men i dag kan man gjøre akkurat som man vil tror jeg. Det virker iallfall sånn.

Men, jeg lurer på en ting angående etternavn som berører mine stebarn. Moren til de har giftet seg og tatt mannens etternavn. Greit nok. Men, er det moren som bestemmer hvilket etternavn barna skal ha? Før hun giftet seg brukte barna etternavnet til moren og faren. Etter at hun giftet seg brukte barna etternavnet til faren en stund, og nå plutselig bruker de kun etternavnet til den nye mannen til moren.

Er det opp til barna eller moren å bestemme dette? Min samboer, altså barnefaren syns at dette er litt... tja, vet ikke helt, litt sårt kanskje?

Noen som har peiling?

[Helen]

Det å bytte etternavn når man gifter seg og ta mannens har alltid vært vanlig før, men i dag kan man gjøre akkurat som man vil tror jeg. Det virker iallfall sånn.

Men, jeg lurer på en ting angående etternavn som berører mine stebarn. Moren til de har giftet seg og tatt mannens etternavn. Greit nok. Men, er det moren som bestemmer hvilket etternavn barna skal ha? Før hun giftet seg brukte barna etternavnet til moren og faren. Etter at hun giftet seg brukte barna etternavnet til faren en stund, og nå plutselig bruker de kun etternavnet til den nye mannen til moren.

Er det opp til barna eller moren å bestemme dette? Min samboer, altså barnefaren syns at dette er litt... tja, vet ikke helt, litt sårt kanskje?

Noen som har peiling?

Hvis faren også har foreldreansvar så kan ikke moren bytte etternavn på ungene uten faren samtykke.

Men hvis far derimot ikke har foreldreansvar kan mor gjøre som hun vil.

[Gjest Piper]

Jeg kjenner ikke en eneste mann som ikke ville syntes det var pinlig å bytte ut sitt eget etternavn til fordel for konas. Nå omgås jeg riktignok stort sett bare mennesker over 40- men likevel.

Som jeg skrev: har du noen gang hørt noen si at Lars Larsens guttenavn var Olsen? Nei. Har du hørt at Lise Olsens pikenavn var Larsen. Ja.

Nå lever de fleste av oss i 2008, og da omgås man også mennesker som lever på denne tiden. Og i 2008 gjengen finnes det en god del menn som har tatt sin kone sitt etternavn, og det uten at de syns det er pinlig.

Og hva man sa for 100 år siden får så være, men som sagt så lever vi i dag i 2008 og dit burde du også ta deg en tur. Kan være veldig lærerikt.

Jeg har faktisk ikke hørt noen si at pikenavnet deres var så og så, for jeg med mine snart 40 er nok litt for ung til det. Min mor sier heller ikke det, men hun sier at hun tok min far sitt etternavn fordi det var vanslig på den tiden og fordi det var forventet av henne.

[Vera Vinge]

Jeg kjenner ikke en eneste mann som ikke ville syntes det var pinlig å bytte ut sitt eget etternavn til fordel for konas. Nå omgås jeg riktignok stort sett bare mennesker over 40- men likevel.

Som jeg skrev: har du noen gang hørt noen si at Lars Larsens guttenavn var Olsen? Nei. Har du hørt at Lise Olsens pikenavn var Larsen. Ja.

Er ikke tradisjoner til for å brytes da? Jeg forstår ikke hvorfor ting for eksempel som dette skal være som de har vært bare fordi de har vært som de har vært. Hva er logikken i at det er automatikk i at kvinnen tar mannes navn? Er det ikke mer logisk at dette er noe man diskuterer og blir enige om sammen? Om det ender med at kvinnen skifter til hans, så er jo det helt uproblematisk i seg selv og ikke noe tap for kvinneheten, men jeg syns det er sunt å ta diskusjonen.

Endret 21. august 2008 av Vera Vinge

[Gjest Caya]

Jeg har vokst opp i en familie med mange ulike navn. I min nærmeste familie (meg, min bror, min far, min mor) er det ingen som heter nøyaktig det samme. Mamma har sitt eget navn som hun har hatt fra hun var liten, samme har pappa. Jeg har mammas etternavn, men pappas etternavn som mellomnavn og broren min har pappas etternavn og mammas etternavn som mellomnavn. Så jeg og min bror har faktisk forskjellige etternavn. Dette har aldri vært noe problem.

Men i den aktuelle situasjonen ville jeg enten bare beholdt mitt eget navn, eller tatt hans etternavn som mellomnavn (men da synes jeg i grunnen han bør ta ditt).

Forøvrig synes jeg det å ta mannens navn, er litt gammeldags og er ikke noe jeg ville gjort. Automatikken grunner jo i at "nå tilhører kvinnen mannen", noe jeg finner vanskelig å godta. I hvert fall så lenge det ikke er like naturlig andre veien også At det er hyggelig å ha samme etternavn kan jeg godt forstå, men jeg synes andre hensyn veier tyngre.

[Yummy_Mummy]

Jeg beholder mitt og bare mitt... Barnet mitt kommer først!!

Ser ut av profilen din at det er et barn til på vei. Hvilket etternavn skal h*n få? Dersom det er viktig for deg å dele navn med barnet ditt, så må det vel noen mellomnavn til?

[Gjest imli]

Hvorfor er vanlige etternavn mindre verd da? Jf. alle kommentarene om at "hvis du har et kjedelig etternavn som Hansen eller Olsen..."

Hvis man har et skjeldent etternavn, er det da mer akseptert å ikke bytte? Hansen og Olsen er da like mye etternavn som uvanlige etternavn.

[Daiquiry]

Ser ut av profilen din at det er et barn til på vei. Hvilket etternavn skal h*n få? Dersom det er viktig for deg å dele navn med barnet ditt, så må det vel noen mellomnavn til?

Barnet i magen får mitt ettenavn. Så da bli barna og jeg hetende det samme. Har bestemt meg...

[Gjest Gjest]

Jeg valgte å beholde mitt eget navn da jeg giftet meg. Hovedsaklig pga at det er et svært sjelden slekstnavn som stammer fra et spesielt sted i landet og som det er nå er få mennesker som heter. Grunn nr. 2 var at jeg var "bra voksen" (30+) da jeg giftet meg og følte sterk tilknytning til etternavnet mitt. Grunn 3. var at min tilkommende kategorisk avslo tanken på å ta mitt navn (ikke at jeg forfulgte saken særlig hardt).

Vi har nå tre barn med faren sitt navn. De er begynt å bli bevisst dette med etternavn og har pratet litt om det. Spesielt eldstemann syns mamma sitt navn er litt "kult" og har forstått at det er veldig sjeldent. Han har veldig lyst å bringe navnet videre. Jeg skal ærlig innrømme at jeg angrer på at jeg ikke insisterte på at de skulle hatt mitt etternavn. Jeg har sagt at de gjerne må få legge til dette eller bytte etternavn når det blir såpass gamle at de kan bestemme selv.

Imli spør om vanlige etternavn ikke er like mye "verd". Jo da, men når man står ovenfor det å ha et sjelden navn som kansje kan "dø ut", så mener jeg personlig at det bør veie svært tungt.

Siden min mann a) ikke har lyst å ha mitt navn, b) har et vanlig, "kjedelig" etternavn, og c) har en familie som ikke har tatt særlig godt i mot meg, har jeg ingen ønsker om å bli identifisert med dette navnet. (Det skal til slutt nevnes i min manns forsvar at med hans dobbelte og litt spesielle fornavn ville mitt etternavn blitt noe spesielt/rart/tungvindt, så jeg kan tildels forstå ham.)

[Sjefs-snipa]

Er ikke tradisjoner til for å brytes da? Jeg forstår ikke hvorfor ting for eksempel som dette skal være som de har vært bare fordi de har vært som de har vært. Hva er logikken i at det er automatikk i at kvinnen tar mannes navn? Er det ikke mer logisk at dette er noe man diskuterer og blir enige om sammen? Om det ender med at kvinnen skifter til hans, så er jo det helt uproblematisk i seg selv og ikke noe tap for kvinneheten, men jeg syns det er sunt å ta diskusjonen.

Enten du liker det eller ikke- er det mange tradisjoner knyttet til et bryllup. Blir alt så mye bedre om alle disse tradisjonene brytes for å brytes? La være å skjære opp bryllupskaken- la tante Ulla gjøre det? Dans bryllupsvalsen med fetter Oskar- det er undertrykkende og gammeldags å danse med brudgommen? Du skjønner hvor jeg vil.

Men, enda "værre"....: det er jo de såkalte kvinneundertrykkende tradisjonene vi egentlig vil til livs. Hvor er automatikken i at kvinnen gis bort, fra sin far til sin mann, i bryllupet? Hvorfor ikke la kvinnen stå å vente oppe ved alteret- for å la moren til brudgommen føre ham opp kirkegulvet. Det er kanskje også sunt å diskutere?

[Gjest kona]

Det er alltid sunt å diskutere tradisjoner og holdninger og se hva som lå bak tradisjonene i utgangspunktet vurdert opp mot hvordan livet er idag. Det fine med å leve idag er at vi har større valgmuligheter, vi trenger ikke gjøre noe vi egentlig ikke liker fordi det alltid har vært sånn. Mann og kvinne kan leve i et forhold som er tilpasset det livet de foretrekker å leve. De som ønsker å leve etter de gamle tradisjonene og kjønnsrollene kan gjøre det, og de andre kan finne egne måter. Det valget hadde vi ikke før og det syns jeg vi skal sette pris på. Min kjære farmor er glad på våre vegne for at vi har muligheten til å velge, hun skulle gjerne hatt det i sin tid.

[Gjest Gjest]

Vet ikke om dette innlegget skal her, eller på samliv...Dere får flytte det hvis det er feil...

Saken er den at den dagen jeg gifter meg med min samboer så har jeg lyst til å skifte til hans navn. Men så kom jeg til å tenke på barnet mitt. H*n har bare mitt etternavn og da blir jo h*n den eneste som bare heter det.

Så da blir vel alternativene som følger:

Jeg skifter til hans navn og h*n beholder mitt, men da er jo h*n alene om det, og det vil jeg ikke.

Jeg bare beholder mitt og ikke gjør noe, men det syns jeg er litt leit...Er litt gammeldags på den måten...

Jeg legger til mitt navn som mellomnavn og tar hans som etternavn. Da får jeg jo begge deler, men haken er er da at han vil ikke ta mitt navn som mellomnavn, fordi han ikke vil rote med navnet sitt siden det er så spesielt...

Hva gjør jeg??

Ikke gift deg med en mann som ikke elsker deg. Hvis han elsket deg ville han vært like villig til å bytte til ditt etternavn som omvendt. "Alle" menn mener deres etternavn er så spesielt at de ikke kan bytte.

[kakemonsteret]

Barnet ditt kan jo også ta hans etternavn når du gifter deg, hvis du vil. Vet om flere som har gjort det. Vurderer det selv med mitt særkullsbarn når vi gifter oss neste år. Er usikker ennå på om jeg vil bytte navn, men hvis jeg skal det, så skal barnet mitt det også.

Hvis du bytter navn og barnet sitter igjen med ditt pikenavn, så har jo barnet verken sin mors eller fars etternavn... det ville jeg ikke ha gjort..

Ta det navnet som er finest av de to til både deg og barnet, er mitt råd!

[CeeCee]

Barnet ditt kan jo også ta hans etternavn når du gifter deg, hvis du vil. Vet om flere som har gjort det. Vurderer det selv med mitt særkullsbarn når vi gifter oss neste år. Er usikker ennå på om jeg vil bytte navn, men hvis jeg skal det, så skal barnet mitt det også.

Hvis du bytter navn og barnet sitter igjen med ditt pikenavn, så har jo barnet verken sin mors eller fars etternavn... det ville jeg ikke ha gjort..

Ta det navnet som er finest av de to til både deg og barnet, er mitt råd!

Dette barnet har sikkert en far også... Tenkt på det? Dersom de har felles foreldreansvar kan ikke hun bare bytte navn på barnet uten videre. Da må hun ha fars samtykke.... noe annet er ulovlig.

[AnetteR]

Jeg kunne virkelig aldri tenke meg å bytte etternavn, det blir for dumt etter å ha hett det samme i 30 år. Min mann er enig, og han ville synes det var merkelig om jeg hadde byttet. Våre barn får det navnet som er mest skjeldent, er enig i å begynne å slenge på 2-3 etternavn er egoistisk. Så her får barna mitt navn, mens mannen min heter noe helt annet.

Det er kun egen selvfølelse det går på, det er ingen praktiske grunner til at man må hete det samme. Vi bodde da sammen i mange år før vi giftet oss, så fatter ikke hvorfor man plutselig skal begynne å bytte navn bare fordi vi valgte å signere de papirene til slutt.

[tingeling]

Min mann tok mitt etternavn når vi giftet oss, og så han vi alle hans gamle mellomnavn som mellomnavn. Etternavnet hans droppet han gladelig siden det er et av de veldig vanlige. Min manns far ønsket faktisk å gjøre det samme når ha giftet seg med min manns mor for over 30 år siden. At det skulle være pinlig for en mann å ta konas etternavn er det dummeste jeg har hørt på lenge...

For at det ikke skal bli for mange navn har vi valgt å gi sønnen vår kun ett fornavn. Synes ikke det er med "dillete" med mellomnavn+etternavn enn med dobbelt fornavn.

TS: hadde jeg vært det hadde jeg tatt mannens navn som mellomnavn og beholdt etternavnet som barnet ditt har. Hvis du og mannen siden får fellesbarn så vil dere da fremdeles ha et navn til felles hvis barnet får farens etternavn.