Gå til innhold

Sannheten om Suzy


Suzy

Anbefalte innlegg

Gjest No wonder woman

Hei S.

Jeg tillater meg å se i dagboka di. Håper det er greit. Du skriver så lett..

Du jeg har bare lest siden 1 og lurer på en ting. De soyapannekakene, var de gode? Oppskrift?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei S.

Jeg tillater meg å se i dagboka di. Håper det er greit. Du skriver så lett..

Du jeg har bare lest siden 1 og lurer på en ting. De soyapannekakene, var de gode? Oppskrift?

:)

Selvsagt er det bare å lese - skal vi se - jeg har oppskrift til de pannekakene (de smaker litt soya, men er helt ok), men har den på kjøkkenet hjemme - MEN jeg har oppskrift på noe annet som er veldig godt - nemlig lavkarbo rundstykker:

Benedictes lavkarbo rundstykker

50 g mandler (2,25 g karbo)

60 g linfrø

ca 100-150 g soyaproteinpulver (0,20 g karbo)

5 ss (ca 75 g) mager kesam (2,20 g karbo)

150 g cottage cheese (2,25 g karbo)

3 ss kruskakli (ca 2,00 g karbo)

3-5 ss olivenolje

4 egg

1 ss bakepulver

totalt ca 600 g deig totalt 8,9 g karbo

Totalt ant karbohydrater per 100 g= 1,4

Knus mandler og linfrø til de er mos. Ha i resten av

ingrediensene og rør om. For en jevnere røre sørg for at cottage cheesen også er most, for å unngå klumper i deigen.

Dette skal bli en seig deig (tilpass mengden av proteinpulver så den blir seig). Bruk en spiseskje til å forme rundstykker på en plate med bakepapir.

Steikes på 175 grader i ca 20 minutter.

Disse er så lavkarbo at de kan du spise med god samvittighet.

jeg har brukt soyamel istedet for proteinpulver, for jeg har ikke fåtttak i nøytralt proteinpulver. Laget litt løse i deigen så de blir litt flate er de helt topp som hamburgerbrød ;)

Knallgode!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God morgen.

Litt blah i dag... Det er grått og kaldt ute, jeg er mensbluppete og dessuten TUNG som en babyelefant, har masse reisenerver i magen på vegne av datteren og slet voldsomt med å stå opp i dag. Ikke verdens beste dag igrunnen...

Har pakket med treningstøy og skal ta meg en styrkeøkt etter jobben i dag har jeg tenkt. Datteren drar til far på avskjedsmiddag med onkel og andre i dag, så jeg har hele ettermiddagen og kvelden alene - og dermed har jeg mulighet til å få jobbet av meg litt tunghet. Burde antagelig ha satset på å løpe mest mulig så jeg får litt fart i kroppen, men vet ikke om jeg orker, rett og slett. Får se etter styrkeøkta.

Hva ellers da..?

Kaffe? Ja - :kaffekopp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne dager er bare dustete. :kose:

Håper dagen kommer seg, og som vi alle vet er styrketrening balsam for sjelen. Imens får du kose deg med kaffen, og tenke at i morgen kommer til å være en mye bedre dag. :sol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne dager er bare dustete. :kose:

Håper dagen kommer seg, og som vi alle vet er styrketrening balsam for sjelen.

Jepp - gode styrkerunder er balsam for kropp og sjel - skal kjøre til det gjør vondt i dag og gleder meg :nigo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp - gode styrkerunder er balsam for kropp og sjel - skal kjøre til det gjør vondt i dag og gleder meg :nigo:

Misunnelig. :snurt:

:fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hun kommer jo til å få et eventyr, og kommer til å lære så utrolig mye. Og hun ender jo ikke opp helt på andre siden av verden! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kommer jo til å få et eventyr, og kommer til å lære så utrolig mye. Og hun ender jo ikke opp helt på andre siden av verden! :klem:

Jeg vet det - jeg dro jo til USA helt alene for tjue år siden og det gikk jo helt smertefritt. Det er bare veldig, veldig rart akkurat nå - for oss begge, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo en omstilling. Og så virker det jo mye verre og vanskeligere når det er så kort tid igjen. :):klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo en omstilling. Og så virker det jo mye verre og vanskeligere når det er så kort tid igjen. :):klem:

Ja - og jeg hater venting. Jeg vil helst kastes ut i ting og takle dem her og nå- head on. Jeg hater å vente på at noe skal skje - og dette året har så langt ikke vært noe annet enn venting :sukk:

Men det kommer til å gå bra. Jeg har mye tid for og til meg selv nå, så jeg skal trene (kanskje jeg greier fem ganger i uka fremover), jeg skal i ketose igjen og jeg skal ta vare på venner og hus - jeg skal rydde og ordne og nyte friheten i fulle drag. Dette kommer til å gå helt fint. Men det vil bli tøft å si hade til ei gråtende og nervøs snuppe på Gardermoen tidlig, tidlig lørdag. Jeg vet hun kommer til å være kjempeoppskjørtet og hun har aldri vært så lenge vekk fra meg før - mer bekymret for hvordan hun vil ta det enn hvordan jeg vil ta det. Jeg er vant til litt av hvert, om du skjønner... :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner kjempegodt hva du mener! Jeg liker også best å bare bli kastet uti ting, og håndtere de der og da. I stedet for å psyke meg opp til noe over tid.

Når det gjelder Skottland, så er det en "enkel" plass å komme til. Jeg mener ikke å trivialisere følelsene hennes (eller dine) overhodet, men jeg har også kommet dit og opplevd alt det nye. Folk er stort sett vennlige og hjelpsomme, og folk svarer villig på retningsspørsmål :ler:

Det jeg ville vært obs på er drikkekulturen. Det høres kanskje overdrevet ut, men mange av de norske jeg jobbet med fikk lettere alkoholproblemer etterhvert. Det er svært billig, og skottene har for vane å slenge ned på pubben omtrent daglig. Det måtte jeg skjerpe inn en del på i alle fall.

Tesco har utrolig mange varer som vi kjenner igjen fra norske butikker, men med andre navn. Men det er vel vertsfamilien som vil stå for maten eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vertsfamilien skal fikse maten og heldigvis er det veldig strengt med drikking i EF - de blir sendt hjemmed en gang om de drikker under oppholdet - tar det helt med ro.

Jeg tar igrunnen det hele med ro - det er overgangen jeg tenker på - avskjeden og hvordan hun vil takle det. Man er nå engang litt bekymret for ungene sine. Slik er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Siste dagen...

Må legge meg grisetidlig i kveld, for vi skal reise hjemmefra omtrent klokka fire i morgen tidlig (og det er igrunnen veldig tidlig). Blir en kort kveld mao.

I dag er jeg stand-in for sjefen. Blir greit nok, tror jeg. Vi ligger ganske godt an og mye er unnagjort, så jeg må bare få fylt en kaffekopp og begynt. Seig i hele meg i dag.

Gikk på vekta i dag tidlig og fikk helt vondt. Herregud... Nå er jeg tilbake nesten der jeg var igjen. Helvete :sur:

Jeg blir så oppgitt over meg selv og så lei av å alltid, alltid, alltid måtte passe på og henge over meg selv. Jeg nekter å bli tjukk, men det er så sjukt mye jobb å skulel være det motsatte at jeg kjenner jeg blir helt motløs innimellom.

Men over helga er det fullt kjør. Det er greit. Jeg skla i ketose og der skel jeg sannelig bli en stund, for nå skal jeg klare det.

Må få meg den kaffen nå, før jeg våkner med taster i fjeset :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjipt da Suzy..... men du vet, lavkarbo fikser biffen! Jeg har troen på at du greier det, du har jo gjort det før!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå skal jeg straks legge meg - opp klokka tre i natt og deretter er vi på vei.. jeg er spent nå.

Det kommer til å gå bra, men det er rart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer til å gå veldig fint i morgen! Selvfølgelig kommer tårene til å flomme og alt kommer til å føles rart og vanskelig, men det kommer likevel til å gå bra. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde skrevet et langt innlegg her nå og mistet det selvsagt - føkk :sur:

Er hos kjæresten - innstallert med pc'n hans i sofaen og har tørket ferdig alle tårene og fått melding om at hun har landet trygt i London og at alt går fint. Gråt ikke en døyt på flyplassen - ikke før hun var ute av syne faktisk - også et helt lass når jeg kom hit og fikk snille kjærestearmer omkring meg og spørsmål om jeg var trist. Jovisst - da var jeg :grine:

Det er ikke at jeg er redd hun ikke skal greie seg. Eller redsel for å slippe henne. Det er egentlig ikke bekymring heller, men det er følelsen av ensomhet i hjertet over å ikke ha noen å strø omsorg på ett år fremover. Alt jeg har gjort de siste 18 årene har handlet om å sørge for henne - lage et bra menneske som kan stå på egne bein av henne og nå som det kan se ut som jeg har lykkes med det, så føler jeg meg ydmyk, rørt og uendelig ensom.

Merkelig...

Nå skal jeg surfe litt og late meg. Skal på hvitvin og reker i kveld og gleder meg til det - ok å tenke på noe annet en stund. Og selvsagt.. fantastisk godt å se kjæresten min igjen :hjerter:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...