Gruer meg til studiestart

[Gjest Gjest]

Jeg er en kvinne i midten av 30-årene som nå etter planen skal tilbake til studier etter mange år i jobb. Studiestart er til neste uke, og jeg merker at jeg gruer meg skikkelig!

Var i mange år i en jobb jeg ikke trivdes så godt i. Prøvde hele tiden å få noe nytt, men siden jeg ikke har brukbar høyere utdanning fra før av (altså kun almennfag på videregående jeg kan bruke), så var det veldig vanskelig å få noe meningsfylt å jobbe med. Det siste året har mistrivselen vært enda mer påtakelig, så i ren desperasjon søkte jeg på et studium og sa opp jobben. Og nå - angrer jeg... (?)

Hva om jeg ikke klarer studiet? Det er lenge siden jeg har lest pensumlitteratur, og jeg har ikke skrevet oppgaver siden 1997... Var også i en bilulykke i fjor der jeg fikk skader i nakken og hodet, og har merket at konsentrasjonen er mye dårligere enn det den var før på grunn av dette. Ser for meg 30 andre studenter i begynnelsen/midten av 20-årene, med full jobb ved siden av (dette er et deltidsstudium), og så meg, gammel, sliten, dårlig helse og ingen jobb (håper på sikt å få en deltidsjobb ved siden av, men må sjekke hvordan jeg takler studiene først). Jeg er ikke flink med nye mennesker, og det skal også være gruppearbeid på studiet...

Som om ikke det var nok, føler jeg meg ikke toppmotivert heller, sikkert fordi grunnen til at jeg skal studere, var at jeg "flyktet" fra den gamle jobben min. Jeg studerer fordi jeg "må", ikke fordi jeg vil.

Har egentlig mest lyst til å bare blåse i hele greia!

[Muffin!]

Gi det en sjanse! Når du har så lave forventninger blir det garantert mye bedre enn du tror.

På de aller fleste studium er det folk i alle aldre, og andelen med "litt eldre" studenter er nok større på et deltidsstudium enn et heltidsstudium. De færreste kjenner noen andre på studiet før de begynner, så alle er nok litt spente og interessert i å bli kjent. Du skal ikke se bort ifra at du får noen nye venner.

Når det gjelder det faglige så foreslår jeg å jobbe jevnt og trutt. Ta litt hver dag, og ta pauser når du merker at konsentrasjonen svinner. Kanskje det er en idé å lage en kollokviegruppe? Du skriver at det er noe gruppearbeid på studiet, så er stemningen i gruppa bra så kan dere jo samles å jobbe med andre ting sammen også.

Lykke til.

[Essie_]

Er enig med alt Muffin! skriver.

Syns du skal tenke på at det å begynne på skolen kan være en ting å prøve. Hvis du etter et par-tre mnd føler at det ikke er noe for deg, er det ikke så farlig - det er ingen skam å snu.. Hvis du derimot trives (som det er relativt stor fare for etter mange år i en jobb du ikke trivdes i) er det kjempeflott, utdanning er viktig. Under eller etter utdanningen har du mye større sjanse for å få jobbe med noe du ønsker.

Og de fleste gruer seg/ er nervøse når de begynner med et nytt studium på en ny skole, spesielt de som ikke har studert på en stund.

[Gjest Gjest]

Jeg sier bare; KAST DEG UT I DET! Ikke tenk, bare gjør det! Og for all del,ikke sammenlign deg selv med de andre.

[Gjest Gjest]

Hei du!

Jeg er 35 år og begynner også opp som student neste uke. Det er 8 år siden jeg var ferdig med grunnutdanningen og nå har jeg kommet inn på et mastergradsstudium. Det skal jeg ta ved siden av full (nesten) jobb. Jeg er også veldig spent på hvordan dette blir. Jeg velger å tro at jeg har noe å tilføre de andre medstudentene siden jeg har jobberfaring innenfor fagfeltet og også har mer livserfaring enn noen av de andre.

[Miss Boho]

Enig med alle som skriver her, dette klarer du!! Det er jo gøy å lære noe nytt Tenk på det som venter i den andre enden av utdanningen også, og grunnen til at du ikke trivdes i den andre jobben, så får du kanskje mer motivasjon til å stå på

[lulle]

Jeg er ogső i midten av 30 aara. Stater med 3 aarig hőgskoleutdanning neste uke. Gleder meg veldig:-) Hopp i det. Det blir garantert bedre enn du tror. Mange kjekke nye medstudenter. Det er sikkert noen paa din alder. :-)

[Gjest Gjest]

Jeg er over 40 og i gang med et Mastergradsstudium. Startet med studier i utgangspunktet fordi jeg mistrivdes forferdelig på jobb, det gikk over all forventning, og nå har jeg ikke lyst til å slutte igjen. Du klarer det sikkert kjempefint, de fleste studentene er spente før studiestart. Legg litt tid i å bli kjent med dine medstudenter, det gir både motivasjon og trivsel. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Ikke tenk så mye, bare ta sats og nyt det nye du skal lære!

Utdanning åpner dører og muligheter som før var lukket.

Tenk utelukkende POSITIVT, dette KLARER DU!

[Tabris]

Gammel og godt voksen når man er 35?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Gammel og godt voksen når man er 35?

Jeg føler meg jo ikke gammel ellers, men man må jo si at man er noe over gjennomsnittet når man begynner å studere i midten av 30-årene

Tusen takk for gode svar, alle sammen! Vet det bare er å hoppe i det, men jeg føler et ganske stort press fra alle rundt meg også, da jeg på ungdomsskolen/videregående skole var svært skoleflink. At jeg liksom må leve opp til det nå...

[MiniMjau]

Kanskje vi skal starte en tråd for oss som studerer/begynner å studere når vi er over 30? :-) Greitt å ha et sted å diskutere... ?! Noen som er med?

[Tabris]

Jeg blir 31 nå i oktober og er på mitt siste år på bachelorgraden.

[Gjest 35 er ingen alder!]

Hallo, 35 er ingen alder da...jeg vet om mange kvinner på 35 som har fullført lange studier og fått seg kjempebra jobber ;-)

Mewn mann og barn, det har de ikke fått seg - ennå! Så der må de stå på!

[Gjest Gjest nå..]

Hei!

Jeg er 40 år, og akkurat ferdig med en bachelor i revisjon,var kjempegøy å studere og om et par år så kanskje det blir en master??

Synes det var lettere å lære nå enn når jeg var yngre.

Lykke til ;-)

[MiniMjau]

Hvordan har den første studieuka vært, dere voksne? :-D Noen erfaringer?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Det er meg som startet tråden som skriver her, og for meg gikk det ikke bra. Fikk en vondere og vondere følelse etterhvert som dagene gikk, og sto på studiestartsdagen med en forferdelig klump i magen og en viten om at dette ikke var riktig. Prøvde meg noen dager, og forsøkte også å være sosialt aktiv, men hver gang jeg prøvde å si noe til noen, så de bare rart på meg. Det var ingen som gadd å hilse tilbake engang. Så etter 3 dager med migreneanfall av typen der jeg blør så forferdelig neseblod at det ser ut som om jeg sitter i et blodbad, og smerter så intense at smertene etter en operasjon kun blir barnemat, tok jeg avgjørelsen om å ikke fortsette. Hodepinen slapp taket umiddelbart, og det er det riktigste valget jeg noensinne har foretatt.

Må legge til at jeg har starta på skoler/studier/jobb flere ganger tidligere, og det har aldri føltes sånn tidligere. Bare sånn at jeg ikke oppleves som en "quitter". Vet ikke om det var tidspunktet som ble feil, eller hva det var, men jeg angrer ikke noe som helst iallfall. Har ikke betalt noe eller kjøpt bøker, så det eneste jeg "tapte" økonomisk, var 3 dagers togbilletter.

[Gjest Britt Banditt]

Det er meg som startet tråden som skriver her, og for meg gikk det ikke bra. Fikk en vondere og vondere følelse etterhvert som dagene gikk, og sto på studiestartsdagen med en forferdelig klump i magen og en viten om at dette ikke var riktig. Prøvde meg noen dager, og forsøkte også å være sosialt aktiv, men hver gang jeg prøvde å si noe til noen, så de bare rart på meg. Det var ingen som gadd å hilse tilbake engang. Så etter 3 dager med migreneanfall av typen der jeg blør så forferdelig neseblod at det ser ut som om jeg sitter i et blodbad, og smerter så intense at smertene etter en operasjon kun blir barnemat, tok jeg avgjørelsen om å ikke fortsette. Hodepinen slapp taket umiddelbart, og det er det riktigste valget jeg noensinne har foretatt.

Må legge til at jeg har starta på skoler/studier/jobb flere ganger tidligere, og det har aldri føltes sånn tidligere. Bare sånn at jeg ikke oppleves som en "quitter". Vet ikke om det var tidspunktet som ble feil, eller hva det var, men jeg angrer ikke noe som helst iallfall. Har ikke betalt noe eller kjøpt bøker, så det eneste jeg "tapte" økonomisk, var 3 dagers togbilletter.

Uff da

[Gjest lexis]

Kanskje vi skal starte en tråd for oss som studerer/begynner å studere når vi er over 30? :-) Greitt å ha et sted å diskutere... ?! Noen som er med?

Jeg blir gjerne med på en sånn tråd!

[mann23]

Det er meg som startet tråden som skriver her, og for meg gikk det ikke bra. Fikk en vondere og vondere følelse etterhvert som dagene gikk, og sto på studiestartsdagen med en forferdelig klump i magen og en viten om at dette ikke var riktig. Prøvde meg noen dager, og forsøkte også å være sosialt aktiv, men hver gang jeg prøvde å si noe til noen, så de bare rart på meg. Det var ingen som gadd å hilse tilbake engang. Så etter 3 dager med migreneanfall av typen der jeg blør så forferdelig neseblod at det ser ut som om jeg sitter i et blodbad, og smerter så intense at smertene etter en operasjon kun blir barnemat, tok jeg avgjørelsen om å ikke fortsette. Hodepinen slapp taket umiddelbart, og det er det riktigste valget jeg noensinne har foretatt.

Må legge til at jeg har starta på skoler/studier/jobb flere ganger tidligere, og det har aldri føltes sånn tidligere. Bare sånn at jeg ikke oppleves som en "quitter". Vet ikke om det var tidspunktet som ble feil, eller hva det var, men jeg angrer ikke noe som helst iallfall. Har ikke betalt noe eller kjøpt bøker, så det eneste jeg "tapte" økonomisk, var 3 dagers togbilletter.

Huff det var leit. Da jeg var studet drakk jeg gjerne med personer som var eldre enn far min! Jeg fikk faktisk et parl venner som var dobbelt så gammle som meg! Er du sikker på at de bare så dumt på deg? Kan jo være at de var helt ferske fra VGS? Da er de ofte litt umodne det første året