Det å få barn tidlig

[Gjest Ylva Virvla]

Visste du at det ikke er veldig lenge siden at en kvinne på 23 år ble ansett som eldre førstegangsfødende?

Når var det, mener du?

[Gjest Bolledeig]

Jeg husket litt feil. I medisinsk forstand er man eldre førstegangsfødende ved 24+. På 60-70 tallet lå antallet som hadde fått barn før man var 24 på nesten 50%.

Skjønner virkelig ikke hvorfor man skal kalle det SLUM at jenter får barn før fylte 25.

[Gjest Ylva Virvla]

Jeg husket litt feil. I medisinsk forstand er man eldre førstegangsfødende ved 24+. På 60-70 tallet lå antallet som hadde fått barn før man var 24 på nesten 50%.

Skjønner virkelig ikke hvorfor man skal kalle det SLUM at jenter får barn før fylte 25.

Ja, hvis en ser på de siste femti årene, var alderen til førstegangsfødende lavest på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet, men ikke så lav. På 50-tallet fikk en barn noe senere igjen. Så en må virkelig langt tilbake i tid før 23-åringer var gamle førstegangsfødende.

Men ja, medisinsk sett er det best å bli gravid før en er 25. Jeg er, som deg, helt uenig i at en er for ung når en er 24-25 år. Synes det er en fin alder, både sosialt og medisinsk.

[Zarabi]

TS jeg syntes du virker utrolig reflektert og smart, og når jeg møter unge mødre som innehar disse kvalitetene så har jeg vanskeligheter ved å se ned på de. Jeg tror at mange av de som har en slik holdning har denne fordi de vet at mange av tenåringemødre befinner seg i en sosialkrets hvor det er lite penger, mye rus og lite støttende nettverk. De er også droppet ut av skole og ser ut til å mangle innsikt i hva det vil si å ta vare på seg selv og et barn. Ofte er de også utrolig umodne.

Det er synd at flotte unge mødre som TS skal generaliseres på denne måten.

Syntes du er tøff som har tatt på deg denne oppgave jeg, stå på vidre

[Gjest Konservativ Mann]

Fordomsfullhet er neppe egenskaper ved personer som uteksamineres som psykologer.

Du trekker konklusjoner om meg på egne (spinnville) teorier om hvordan jeg er som menneske fordi jeg ikke deler dine synspunkter. Det er fordomsfullt slik jeg ser det.

Men det var du som tok opp dette med studier. Selv ser jeg ikke den absolutte sammenheng mellom fordomsfrihet og lang utdanning. Og ihvertfall ikke linken mellom fordomsfrihet og sportslige prstasjoner (flire).

Du skjønte ikke at akademiske og sportslige prestasjoner relaterte seg til påstanden om at jeg er "ressurssvak"? At jeg innehar både fysiske og kognitive evner over snittet utelukker din påstand om ressurssvakhet.

Det finnes mennesker som tar lang utdanning og som løper maraton ørten ganger, uten å være villige til å endre sine rigide forestillinger om andre menneskers livsførsel. Selv står jo du som et slikt eksempel, med dine holdninger om at mennesker som velger å ikke få barn bare er opptatt av vås.

Jeg gjorde det klart at jeg RESPEKTERTE at andre mennesker tar andre valg i forhold til familie enn meg, men at jeg ikke kan FORSTÅ det. På samme måte som at jeg respekter at enkelte menn er homofile selv om jeg ikke klarer å fatte å begripe hva det er de blir tent av

Du avfeier andres livsvalg som "deres sak" men samtidig påpeker du at "deres sak" er vås og sekundært ift. å få barn.

Det eneste man må ofre ved å få barn er festing og fylling til langt på natt i helgene. Sosial omgang med venner og familie, trening, jobb, studier og andre konstruktive geskjefter kan fint kombineres med å ha barn. Å skulle "rase fra seg", som det så fint heter, anser jeg for våsete og jo fortere man får "rast ferdig" og tatt seg sammen, jo bedre. I så måte er jeg kanskje rigid og sneversynt i dine øyne, men du har ikke belegg for å betegne meg som verken ressurssvak eller usosial!

Man blir moden av å respektere andre og akseptere at andres liv og prioriteringer ikke er mer eller mindre viktige enn ens eget liv og prioriteringer. Noe man KANSKJE lærer av å ha vært forelder i mange år. Men det finnes også utrolig mange andre måter å lære dette på.

Hvorfor kan ikke jeg ha en nedlatende holdning til folk på 30 som lever på nøyaktig samme måte som en 18-åring uten å være "umoden"?

[Gjest Konservativ Mann]

Jeg husket litt feil. I medisinsk forstand er man eldre førstegangsfødende ved 24+. På 60-70 tallet lå antallet som hadde fått barn før man var 24 på nesten 50%.

Skjønner virkelig ikke hvorfor man skal kalle det SLUM at jenter får barn før fylte 25.

På 70-tallet hadde 50% av alle kvinner fått barn før de var 23. En av de mest ressurssterke jentene jeg kjenner fikk barn da hun var 22-23 og oppdrar for øvrig datteren alene ved siden av jusstudiene og en karriere innen politikken.

Mener for øvrig å huske et gammelt ordtak som sa "du er ikke voksen før du har fått barn"

[Gjest klok ung jente]

Du trekker konklusjoner om meg på egne (spinnville) teorier om hvordan jeg er som menneske fordi jeg ikke deler dine synspunkter. Det er fordomsfullt slik jeg ser det.

Spinnville teorier? Si meg, hva slags teorier er det du mener jeg legger til grunn? Er det ikke ganske spinnvilt av DEG å konkludere med at meningen med livet MÅ være barn, for alle mennesker, og de som ikke prioriterer å få barn aldri blir modne?

Ja, jeg innrømmer glatt at jeg har fordommer mot fordomsfulle mennesker som ikke klarer innse egen sneversythet. Men så er ikke DET den aller verste fordommen å ha

Du skjønte ikke at akademiske og sportslige prestasjoner relaterte seg til påstanden om at jeg er "ressurssvak"? At jeg innehar både fysiske og kognitive evner over snittet utelukker din påstand om ressurssvakhet.

Og igjen; ressurssvak kan du likevel være i manges øyne til tross for utdannelse og idrettsprestasjoner. Hva betyr utdannelse og medaljer når man mangler elementær respekt for andre menneskers valg samt nok ytmykhet til å ikke predikere hva som er den beste livsstilen for ALLE mennesker. Slik jeg ser det har du gått glipp av ganske grunnleggende måter å forholde deg til andre mennesker på, og du er derfor i mine (og mange andres) øyne ganske ressurssvak.

Jeg gjorde det klart at jeg RESPEKTERTE at andre mennesker tar andre valg i forhold til familie enn meg, men at jeg ikke kan FORSTÅ det. På samme måte som at jeg respekter at enkelte menn er homofile selv om jeg ikke klarer å fatte å begripe hva det er de blir tent av

Jeg ser ikke helt hvordan folk skal oppfatte at du respekterer at andre velger å ikke få barn når du kaller disses prioriteringer for vås, og samtidig fraskriver de muligheten til å noensinne bli modne ("man er ikke moden før man får barn").

Det eneste man må ofre ved å få barn er festing og fylling til langt på natt i helgene. Sosial omgang med venner og familie, trening, jobb, studier og andre konstruktive geskjefter kan fint kombineres med å ha barn. Å skulle "rase fra seg", som det så fint heter, anser jeg for våsete og jo fortere man får "rast ferdig" og tatt seg sammen, jo bedre. I så måte er jeg kanskje rigid og sneversynt i dine øyne, men du har ikke belegg for å betegne meg som verken ressurssvak eller usosial!

Alt kan kombineres med å få barn. Men det er ikke til å stikke under en stol at enkelte livsformer ikke lar seg kombinere like lett med barn, som uten. Mitt inntrykk er at mange av de som ikke velger barn, velger å leve et liv med stor personlig frihet til reising og fordypning i fritidsinteresser. Det du beskriver er et A4 liv, alle har sosial omgang og trener i ny og ne. Både folk med og uten barn. Men folk uten barn har tid til så mye mer enn dette. Det har ikke alltid folk uten barn. Og kanskje er det noen av oss som mener tid til seg selv er en viktig del av livet, uansett hva man ønsker å fylle tiden med? Når man får barn har man ikke like mye tid til seg selv lenger. Dessverre fremstår du som ganske arrogant når du sier at barnløse bare er opptatt av å rase fra seg og kaste bort tiden sin. Faktum er at du har ikke peiling på hva andre anser som meningsfulle goder i livet, ergo brude du konsentrere deg om dine egne verdier og slutte sette standarder for andre. Inntil du klarer dèt kunsstykket er du dessverre ressurssvak. En forutsetning for å være ressurssterk er å være tolerant og aksepterende ift. sine medmennesker.

Hvorfor kan ikke jeg ha en nedlatende holdning til folk på 30 som lever på nøyaktig samme måte som en 18-åring uten å være "umoden"?

Hvorfor skal du på død og liv ha nedlatende holdninger mot vedkommende?

Hvordan vet du hvordan folk egentlig lever? Du ser bare folk i enkelte situasjoner og i enkelte faser av livet. Du vet ikke hva som ligger til grunn for deres prioriteringer.

[Gjest Konservativ Mann]

Spinnville teorier? Si meg, hva slags teorier er det du mener jeg legger til grunn? Er det ikke ganske spinnvilt av DEG å konkludere med at meningen med livet MÅ være barn, for alle mennesker, og de som ikke prioriterer å få barn aldri blir modne?

Ja, jeg innrømmer glatt at jeg har fordommer mot fordomsfulle mennesker som ikke klarer innse egen sneversythet. Men så er ikke DET den aller verste fordommen å ha

Og igjen; ressurssvak kan du likevel være i manges øyne til tross for utdannelse og idrettsprestasjoner. Hva betyr utdannelse og medaljer når man mangler elementær respekt for andre menneskers valg samt nok ytmykhet til å ikke predikere hva som er den beste livsstilen for ALLE mennesker. Slik jeg ser det har du gått glipp av ganske grunnleggende måter å forholde deg til andre mennesker på, og du er derfor i mine (og mange andres) øyne ganske ressurssvak.

Jeg ser ikke helt hvordan folk skal oppfatte at du respekterer at andre velger å ikke få barn når du kaller disses prioriteringer for vås, og samtidig fraskriver de muligheten til å noensinne bli modne ("man er ikke moden før man får barn").

Alt kan kombineres med å få barn. Men det er ikke til å stikke under en stol at enkelte livsformer ikke lar seg kombinere like lett med barn, som uten. Mitt inntrykk er at mange av de som ikke velger barn, velger å leve et liv med stor personlig frihet til reising og fordypning i fritidsinteresser. Det du beskriver er et A4 liv, alle har sosial omgang og trener i ny og ne. Både folk med og uten barn. Men folk uten barn har tid til så mye mer enn dette. Det har ikke alltid folk uten barn. Og kanskje er det noen av oss som mener tid til seg selv er en viktig del av livet, uansett hva man ønsker å fylle tiden med? Når man får barn har man ikke like mye tid til seg selv lenger. Dessverre fremstår du som ganske arrogant når du sier at barnløse bare er opptatt av å rase fra seg og kaste bort tiden sin. Faktum er at du har ikke peiling på hva andre anser som meningsfulle goder i livet, ergo brude du konsentrere deg om dine egne verdier og slutte sette standarder for andre. Inntil du klarer dèt kunsstykket er du dessverre ressurssvak. En forutsetning for å være ressurssterk er å være tolerant og aksepterende ift. sine medmennesker.

Hvorfor skal du på død og liv ha nedlatende holdninger mot vedkommende?

Hvordan vet du hvordan folk egentlig lever? Du ser bare folk i enkelte situasjoner og i enkelte faser av livet. Du vet ikke hva som ligger til grunn for deres prioriteringer.

Jeg har selv venner i 40-årene uten barn som trives godt med det, men det betyr ikke at jeg kan fatte eller begripe at det er noe å satse på. Jeg fordømmer det ikke, men jeg rister på hodet. Folk får nå gjøre som de vil, men det er et faktum at gjennomsnittskvinnen må føde 2,1 barn for å holde liv i nasjonen og fellesskapet. Så får de som vil melde seg ut og leve et navlebeskuende og selvsentrert liv uten barn ha friheten til å gjøre det. Dem om det.

[Gjest Grafica]

Konservativ mann: Hvorfor mener du at det er en norsk kvinnes plikt å sette enda flere barn til verden, når det finnes millioner av barn i verden som ikke har et hjem eller foreldre?

[Gjest Konservativ Mann]

Konservativ mann: Hvorfor mener du at det er en norsk kvinnes plikt å sette enda flere barn til verden, når det finnes millioner av barn i verden som ikke har et hjem eller foreldre?

Overbefolkning er et problem som gjelder den tredje verden, ikke for Vesten.

At vi har et overskudd av negroide og pakistanere er intet argument for å la europeere dø ut.

Endret 15. september 2008 av Nigo-san

[Gjest klok ung jente]

Jeg har selv venner i 40-årene uten barn som trives godt med det, men det betyr ikke at jeg kan fatte eller begripe at det er noe å satse på. Jeg fordømmer det ikke, men jeg rister på hodet. Folk får nå gjøre som de vil, men det er et faktum at gjennomsnittskvinnen må føde 2,1 barn for å holde liv i nasjonen og fellesskapet. Så får de som vil melde seg ut og leve et navlebeskuende og selvsentrert liv uten barn ha friheten til å gjøre det. Dem om det.

"Dem om det". Men du klarer ikke begrense deg til å la det være med "dem om det". Du kommer med nedlatende karakteristikker om disse menneskene. Du kaller de navlebeskuende og selvsentrerte. Hvilken rett har du til å dømme deres liv som selvsentrert? Hva slags innsikt i deres motivasjoner har du egentlig? Og fra et filosofisk perspektiv (selv om noe sier meg at du er en tørrpinne som ikke klarer tenke utenfor A4-boksen); hvorfor få barn for å holde liv i nasjonen? Man har da bare ett liv, burde man ikke få ta de valgene som gavner en selv best? Hva er viktigst; å innrette livet sitt slik at det gavner Norge AS for fremtiden, og kanskje bli ulykkelig selv, eller å leve livet slik at man med stor sannsynlighet blir lykkelig selv? Hvis noen hadde påtvunget en kvinne et barn hun ikke ønsker, er jo sjansen stor for at hun mister energi og pågangsmot fordi hun blir fratatt det livet hun ønsker å leve. Og hvor mye bidrar da HUN til fellsskapet, om hun blir depressiv og tiltaksløs?

Jeg tror nok vi lever i en tid der flere tør å ta et oppgjør med myten om at barn er meningen med livet. Og så har man slike som deg som jeg antar vil produsere et helt fotballl-ag og få Norge til å gå rundt allikevel.

[Gjest Grafica]

Overbefolkning er et problem som gjelder den tredje verden, ikke for Vesten.

At vi har et overskudd av negroide og pakistanere er intet argument for å la europeere dø ut.

Konservativ er virkelig å underdrive... Du er så trangsynt at jeg får rent vondt i hjertet. Synes synd på deg.

Endret 15. september 2008 av Nigo-san

[Gjest Konservativ Mann]

Konservativ er virkelig å underdrive... Du er så trangsynt at jeg får rent vondt i hjertet. Synes synd på deg.

Hva er det som er så "trangt" med det synet? Det er ikke om å gjøre å være mest mulig tolerant, vet du. Menn er rasjonelle og det er ikke rasjonelt å ha en utvikling som er ikke er bærekraftig. De eneste som later til å ha problemer med dette synet av de jeg har møtt er kvinner. Er dere virkelig så emosjonelle at dere ikke greier å tenke litt "hardt" og rasjonelt når det trengs?

[Nigo-san]

Tråden er ryddet.

- Nigo (mod)

[Gjest klok ung jente]

Hva er det som er så "trangt" med det synet? Det er ikke om å gjøre å være mest mulig tolerant, vet du. Menn er rasjonelle og det er ikke rasjonelt å ha en utvikling som er ikke er bærekraftig. De eneste som later til å ha problemer med dette synet av de jeg har møtt er kvinner. Er dere virkelig så emosjonelle at dere ikke greier å tenke litt "hardt" og rasjonelt når det trengs?

Menn er rasjonelle? Hva mener du med en slik påstand? At kvinner IKKE er rasjonelle? Og du hevder at DU er rasjonell fordi du tilhører den mannlige kjønnskategorien? Hvor er forresten det rasjonelle i å påstå at de som ikke vil ha barn, er umodne? Det ser ut til at du baserer vurderingene dine utelukkende på brutto nasjonalproduktet, og er DET rasjonelt? Tvilsomt.

Kanskje kvinner har problemer med trangsyntheten din fordi du prakker på masse kvinner en livsstil som går på tvers av deres valgfrihet og verdier? Det er kvinners kropp, og bare fordi kvinner har en livmor er de ikke forutbestemt til å føde barn fordi velferdsstaten Norge skal opprettholdes. Den eneste jeg har "møtt" som har probemer med å forstå at hvorvidt man får barn eller ikke, må være et høyst personlig valg, er faktisk deg. De fleste kvinner og menn har såpass gangsyn og respekt for sine medmennesker at de lar være å stemple folk fordi de praktiserer sin personlige frihet.

Hvem sier at det ikke er meningen å være mest mulig tolerant, forresten? Er ikke toleranse et ideal man bør etterstrebe i mest mulig grad? Har inntrykk av at toleranse er en egenskap de fleste verdsetter høyt hos sine medmennesker. Det er forresten ikke rasjonalitet du snakker om. Men derimot trangsynthet.

[Gjest Gus]

Konservativ er virkelig å underdrive... Du er så trangsynt at jeg får rent vondt i hjertet. Synes synd på deg.

Som eksempel på betydningen av ordet "forstokket" nevner ordboken forstokket konservatisme.

Lurer på hvor forfatterne fikk den inspirasjonen fra...

[Gjest Konservativ Mann]

At kvinner IKKE er rasjonelle? Og du hevder at DU er rasjonell fordi du tilhører den mannlige kjønnskategorien?

Kvinner har en større tendens til å la følelsene få styre i stedet for fornuften. Sikkert derfor så mange kvinner så lett lar seg lure av irrasjonell sosialistisk/sosialdemokratisk propaganda.

Hvem sier at det ikke er meningen å være mest mulig tolerant, forresten? Er ikke toleranse et ideal man bør etterstrebe i mest mulig grad? Har inntrykk av at toleranse er en egenskap de fleste verdsetter høyt hos sine medmennesker. Det er forresten ikke rasjonalitet du snakker om. Men derimot trangsynthet.

Å tolerere noe som er i strid med ens egeninteresse, f.eks. masseinnvandring av rasefremmede (hvilket er en stor belastning og byrde for Europa), fordi man ønsker å være "snill" er et eksempel på en skadelig toleranse.

[Gjest Gjest]

Overbefolkning er et problem som gjelder den tredje verden, ikke for Vesten.

At vi har et overskudd av negroide og pakistanere er intet argument for å la europeere dø ut.

Bra sagt. Typisk KG-kvinnene å ikke forstå sånt..

[Gjest Gjest_Emilie_*]

Takk for mange spennende innlegg og frittalende kommentarer:)

Jeg vil fortelle litt om min situasjon, og vil gjerne høre hva dere synes om meg!

Selv fyller jeg 20 i høst, og fant ut i sommer at jeg var gravid! Først kom det som et sjokk, jeg var jo så ung, og forholdet så ferskt...

Jeg traff mannen min i begynnelsen av forrige skoleår. Vi studerte det samme faget, og fant raskt "tonen". Etter en uke var vi blitt kjærester og vi tilbrakte store deler av tiden sammen. For meg føltes det helt rett( det gjør det enda:)) Han ble imidlertid lei av faget, og fortsatt å jobbe i byggebransjen(som han hadde gjort to år før. Han var da 21, jeg 19.

Forholdet vårt har vært preget av opp og nedturer( bla. pga. mitt latinske temp...*sukk*) Men vi har alltid klart å tilgi hverandre, og har aldri lagt oss som uvenner. Fordi det føltes så riktig forlovet vi oss på julaften. Jeg vet vi gikk fort frem, men det hadde jo skjedd før eller senere..

Året gikk kjempefort, og jeg ble gravid i sommer, uten å vite det før jeg var to måneder på vei. Dette pga. uregelmessig mens. Vi ble først veldig skremt, og var sikre på at abort var det eneste rette. Men etter å ha lest endel og tenkt, ville jeg beholde barnet vårt. Kjæresten min ville støtte meg uansett hvilket valg jeg tok. Jeg hadde allikevel en stor skyldfølese over å sette et barn til verden som kanskje ikke ville bli godtatt, og elsket på lik linje med andre barn. Det økonomiske var også et tankekors. Kjæresten min tjener godt, men jeg vil fortsatt leve på studielånet mitt i ihvertfall 5år til. Dessuten har jeg blitt oppdratt til viktigheten av stabilitet og utdanning. Jeg har ikke råd til å bo et annet sted enn i en studentleilighet de første årene. Når det gjelder modenhet vil jeg si a jeg ikke trenger å bekymre meg så veldig over det. Flyttet selv ut som 15åring for å gå på en bestemt skole som førte andre studietilbud enn hjemstedet mitt. Startet dermed "rivningsfasen" veldig tidlig. Noe jeg absolutt ikke angrer på. Har gjennom det lært meg å være økonomisk, lage mat, vaske klær, prioritere skole/fritid og samtidig få et godt vitnemål. Når det gjelder festing og de tingene der, har jeg egentlig aldri hatt noen interesse av, selv om det var nok av fristelser for en borteboende student... Jeg levde ut "ungdommen" gjennom andre aktiviteter. Bla. hadde jeg stor interesse i utviklingsarbeid, miljøorganisasjoner, røde kors og gjennom håndballen. Og hadde stor glede av det i mange år, uten at jeg føler at jeg har gått glipp av et stadie...

Idag er vi allerede i fjerde måned, og jeg har hittil bare fått positive tilbakemeldinger på mitt valg om å bli (student)mamma. Til og med kjæresten min gleder seg til å bli pappa. Jeg merker at jeg fortest mulig også vil ha den ut(dette pga. kvalme..)

Jeg vet det er både fordeler og bakdeler med det valget, men det er jeg klar til å ta fatt på når den tid kommer.

Jeg vil med sikkerhet stille opp for barnet mitt 100%, og mer enn det kan ingen forlange av meg. Uansett alder.

[Gjest Gjest_blablabla_*]

Det er ikke nødvendigvis alderen som avgjør om du er en god forelder, men den enkeltes personlige egenskaper. Det er altfor mange i dag som venter for lenge med å få barn, fordi folk har blitt så forbasket egoistiske og selvdyrkende. Alt skal liksom være perfekt, med stort hus, fin bil og mye penger. Altfor mange bruker for mange år av livet sitt til å oppnå disse godene, før de omsider bestemmer seg for å få barn. Barn passer ikke inn i drømmen om å realisere seg selv.... Og da har de gjerne rundet de tredve for for lengst. Og som kjent, går fruktbarheten drastisk nedover jo eldre man blir. Prøverørsbehandling har økt voldsomt de siste årene, nettopp pga at folk venter for lenge med barn.

Det er mange bakdeler ved å vente for lenge med barn. Man har mindre overskudd enn da man var yngre, det er større risiko for komplikasjoner i svangerskapet og man er ikke like fruktbar.

Folk i tredveårene, med lang utdannelse og fine jobber behøver ikke være bedre foreldre enn ei på atten og som jobber i butikk. Det er synd at sosial status og økonomi oppfattes som ensbetydene med det å være skikket som foreldre.