Det å få barn tidlig

[Gjest Grafica]

Emelie: Jeg synes du virker mer enn klar nok Det synes at du har tenkt nøye gjennom om du kan gi et barn det han/hun trenger, og at du har gått i deg selv. Gratulerer med baby i magen

[Gjest hennie]

Leste debatten her inne, og ble veldig engasjert i temaet. Må bare si det at selv ble jeg gravid som 19 åring. Det er jo ungt i Norge. Var redd for at folk ville se på meg som uegnet og umoden, men ble overrasket over all den positive responsen jeg fikk. Hadde begynt på min utdanning, og fikk fullført første studieår før jeg fødte min sønn. Da jeg var på svangerskapskontroll for første gang husker jeg jordmora sa til meg at det var så fantastisk når det kom unge vordrene mødre. Det var så sjeldent og hun ønsket seg flere av dem, fordi hun mente mange ventet forlenge.

Jeg var også på ultralyd hvor en overlege på sykehuset tok mål av barnet. Under den undersøkelesen sa han at det var flott at vi hadde valgt å få barn så tidlig. Han sa også at det skulle vært mer attraktivt å få barn under studier, og at det skulle vært flere støtteordninger for studenter/unge, for det var blitt et stort problem at man ikke klarer å produsere barn i høy alder. Syntes det var så flott å høre, og det gjorde godt å få slike tilbakemeldinger.

Ikke en gang har jeg møtt noen som synes at det har vært verken uansvarlig eller dumt å få barn så tidlig. Nå kombinerer jeg studier med sønnen min, og det går bare kjempefint. Aldri før har jeg hatt en slik motivasjon til å arbeide med skolearbeid.

Jeg har også vokst på det å få barn, lært mye om meg selv. Jeg storkoser meg med den lille familien vår. Alle er forskjellige, det er ingen menneskerett å få barn, men det er en menneskerett å gjøre sine egne valg. Det er ikke noe som andre har noe med. Når jeg ser eldre par som ikke har barn, og som ikke kommer til å få det, streifer en tanke meg om at det er synd at de ikke vet hva de går glipp av, men som sagt, det er deres valg, akkurat som det var mitt valg å bli en ung mor:)

[Gjest Gjest]

Når jeg ser eldre par som ikke har barn, og som ikke kommer til å få det, streifer en tanke meg om at det er synd at de ikke vet hva de går glipp av, men som sagt, det er deres valg, akkurat som det var mitt valg å bli en ung mor:)

Det tenker nok de om deg også Det er mange som synes det er synd på deg fordi du har valgt å prioritere barn.

[Gjest imli]

Synes mange tenåringsmødre virker "dumme", jf. div serier på TV, noen av dem virket direkte uansvarlige, selv om noen av dem virket voksne og flinke.

Hender jeg hører om tenåringsjenter som ønsker seg barn, og dropper prevensjonen for å bli gravide. Babyer er jo så søte Disse vet nok ikke helt hva de går til. Jeg ønsket meg også barn da jeg var tenåring, men skjønte nok at det ikke var så lurt.

Synes det er litt forskjell på å ha blitt uplanlagt gravid (noe man kan bli selv om man bruker prevensjon) og velge å få barnet, og å droppe prevensjonen fordi man ønsker seg barn. Det siste er en smule umodent...

Ellers er det jo med tenåringsmødre som med andre mødre - noen er flinke, noen er ikke fullt så flinke...

[Gjest klok ung jente]

Kvinner har en større tendens til å la følelsene få styre i stedet for fornuften. Sikkert derfor så mange kvinner så lett lar seg lure av irrasjonell sosialistisk/sosialdemokratisk propaganda.

Kvinner tar nok mer hensyn til følelsene sine enn menn, men derav til å hevde kvinner lar følelser avgjøre fremfor fornuft har du ingen belegg for å hevde. Og om følelser har en betydning for kvinner, er det kanskje fordi det er, i siste instans, er mest fornuftige å faktisk ta hensyn til sine følelser? Om befolkningen skulle la rasjonaliteten styre mht. hva som er mest gunstig for en bærekraftig utvikling for nasjonen som helhet, ville individet risikert å leve et liv for å tilfredsstille alle bortsett fra seg selv. Sikker på at du ikke er kvinne, siden du fronter så irrasjonelle holdninger som å hevde at man bør få barn av hensyn til en bærekraftig utvikling på vegne av Norge og Europa? Det er da vitterlig individets lykke som er viktigst for menneskehetens framtid.

Å tolerere noe som er i strid med ens egeninteresse, f.eks. masseinnvandring av rasefremmede (hvilket er en stor belastning og byrde for Europa), fordi man ønsker å være "snill" er et eksempel på en skadelig toleranse.

Hvem har her definisjonsrett på hva som er individet eller flertallets egeninteresse? Du har endel fikserte forestillinger om hvordan verden burde være. Kanskje din virkelighetsforståelse avviker endel fra hva andre mennesker anser som en ideell verden, og dermed er du ikke i en posisjon til å stemple dette du her nevner som eksempel på såkalt "skadelig toleranse" annet enn ut ifra DIN virkelighetsoppfatning? Innvandring blir av mange mennesker sett på som et gode, og mange ønsker faktisk at det skal bli minst mulig klasse og raseskiller mellom verdens befolkning, fordi de mener dette gir større rom for individuell frihet og lykke for flest mulig mennesker. Ikke bare for oss priviligerte europeere som skal holde grensene og raseskillene intakte av egeninteresse alene.

Du kan være uenig i andres holdninger og livsvalg. Men du bør respektere og tolerere deres ståsted. Hvilket du ikke gjør, når du stempler mennesker som velger å ikke få barn som umodne og opptatt av vås.

[Gjest D-D]

hei, vil bare si at det er "voksnere" (som dere kalte det) å velge å føde barnet. man skal være menneske nok til å ta konsekvenser for sine handlinger. Det er det vanskeligere og ansvarlige valget å ta. Å ta abort er å ta "the easy way out" og for ikke å nevne hvor galt abort er. man kan ikke alltid ta den lette veien i livet, for som regel så er den lette veien, feil vei.

Har du klart å lage unge så klarer du å ta vare på den og! SERIØST folkens, hvem sier at man må bo hjemme eller hoppe over utdannelse pga barnet. Kanskje det første året, ja, men det finnes noe som heter dagmamma og barnehage. man kan få seg en utdannelse mens man jobber og tar seg av ungen sin.

jeg hadde skjønt om folk i afrika tok abort, men i denne staten?! der man har Alle slags muligheter? Der man garantert har nok til seg selv og ungen?

Gjør du det pga økonomi så er du egoistisk og utrolig utakknemelig for alt du har.

jeg er 17, har ikke unge, men hadde jeg blitt gravid så hadde jeg sett på det som en gave ikke byrde. for en unge er Guds gave. ikke noe man tar livet av!

tenk litt før dere skriver mye dritt.. TS, du er kjempeflink, ett virkelig eksempel for andre!

[Gjest Grafica]

D-D, vi har fri abort her i landet, jeg tror ikke du har noen som helst rett til å fortelle folk hva de skal gjøre ang. det. Det er ikke alle som er kristne, eller som har samme troen/ivssynet som deg.

[mysan]

Jeg har selv venner i 40-årene uten barn som trives godt med det, men det betyr ikke at jeg kan fatte eller begripe at det er noe å satse på. Jeg fordømmer det ikke, men jeg rister på hodet. Folk får nå gjøre som de vil, men det er et faktum at gjennomsnittskvinnen må føde 2,1 barn for å holde liv i nasjonen og fellesskapet. Så får de som vil melde seg ut og leve et navlebeskuende og selvsentrert liv uten barn ha friheten til å gjøre det. Dem om det.

Skjærer du alle frivillig barnløse over én kam og påstår at de er navlebeskuende og selvsentrerte?

Jeg synes det kan være mer navlebeskuende og selvsentrert og kun konsentrere seg om sin egen lille boble, sin egen lille familie, enn for eksempel å være barnløs, jobbe for å få satt fattigdommen i Norge på agendaen, samle inn donasjoner til et barnehjem i Calcutta osv.

Jeg har en venninne som er frivillig barnløs. Hun kommer fra en mor hun selv synes var en elendig mor, og har avstått fra å få egne barn fordi hun har vært redd for å bli en like dårlig mor.

Hun har vært redaktør for diverse samfunnsengasjerte bøker her i landet, både Fattig Talt om den usynlige fattigdommen og en bok som heter Ingen armer, ingen kake, om funksjonshemmede. I tillegg har hun bl.a. dette barnehjemmet i India som hun brenner for. På hvilken måte kan hun være mer selvsentrert og navlebeskuende på deg?

Hun er den eneste barnløse venninnen jeg har, men jeg er sikker på at hun ikke er den eneste barnløse her i landet som virkelig gjør en forskjell for MANGE mennesker, og ikke bare sin egen lille familie.

Konservativ mann: Hvorfor mener du at det er en norsk kvinnes plikt å sette enda flere barn til verden, når det finnes millioner av barn i verden som ikke har et hjem eller foreldre?

Det hjelper ikke Norges fremtid så veldig mye at det fødes altfor mange barn i den tredje verden.

Skal Norges økonomiske fremtid reddes så trenger vi antakelig arbeidsinnvandring etter hvert, men da trenger vi kvalifisert arbeidskraft, utdannede mennesker, ikke analfabeter fra en eller annen landsbygd i f.eks. Pakistan.

[Monica1968]

Kvinner har en større tendens til å la følelsene få styre i stedet for fornuften. Sikkert derfor så mange kvinner så lett lar seg lure av irrasjonell sosialistisk/sosialdemokratisk propaganda.

Å tolerere noe som er i strid med ens egeninteresse, f.eks. masseinnvandring av rasefremmede (hvilket er en stor belastning og byrde for Europa), fordi man ønsker å være "snill" er et eksempel på en skadelig toleranse.

Hvor har du det fra at man blir lurt på noen som helst måte fordi en stemmer på et sosialitisk parti? Jeg har, i løpet av mitt voksne liv, stemt både NKP og FrP, og mange ganger har jeg stemt på et parti som er midt imellom-men jeg har på ingen måte blitt "lurt" noen av gangene! Jeg har bare endret litt syn på hva jeg mener er det beste for landet(og oss borgere).

Masseinvandringen kan vi like godt tolerere, jo, for det eneste vi kan gjøre er å stemme FrP(og det akter jeg å gjøre!), det hjelper ikke om vi irriterer oss over det i det daglige.

Ang frivillige barnløse, er du svært generaliserende. Jeg er 40 år, kvinne, frivillig barnløs, og jeg kan ikke forstå at folk vil ha barn-men jeg dømmer dem da på ingen måte for det, jeg bare deler ikke synet deres på det området. Skjønner du hvor jeg vil?

[Gjest Grafica]

mysan: Det hjelper Norges fremtid om de blir adoptert til Norge Det var dèt jeg mente. At om man sksal ha barn, så er faktisk det en mulighet også. De er jo ikke analfabeter fra pakistan om de er adoptert fra pakistan som spedbarn.

[eivind]

Emelie: Jeg synes du virker mer enn klar nok Det synes at du har tenkt nøye gjennom om du kan gi et barn det han/hun trenger, og at du har gått i deg selv. Gratulerer med baby i magen

tennåring mødre er noe som man må avskaffe med lov.

det er ikke det beste for barnet, tenk på utdanning og jobb, fast kjæreste og økonomi, for ikke å snakke om moralsk utvikling.

[Gjest Gjest]

tennåring mødre er noe som man må avskaffe med lov.

det er ikke det beste for barnet, tenk på utdanning og jobb, fast kjæreste og økonomi, for ikke å snakke om moralsk utvikling.

Fortell mer.

[eivind]

Fortell mer.

hjernen er i utvikling til maner rundt 25 år. man bør vente til da for å være det beste man kan. og mange fester og røyker mye, og det blir det ofte mindre senere i 20årene, og det er ikke noe liv til å føre et barn frem i.

og for ikke å glemme vet ikke mange hva slags moral de skal gi til barna sine. det vet ikke selv hva de selv styrer med. det er for mye å lære, man må søke lærdom om kosthold og ernæring for seg selv og barnet, bli enige om hva slags oppdragelse foreldrene skal gi til barnet, og ikke minst ha hatt kjæresten i flere år uten avbrudd for å sikre et minimum av trygghet i foholdet.

[Rosalie]

Jeg reagerer ikke spesielt mye på unge mødre, eneste er når de ikke har fullført videregående før de får barn. Da syns jeg litt synd på dem, for da gjør de livet sitt litt vel vanskelig for seg selv... Man har et mye bedre nett å falle tilbake på både som student og arbeidstaker enn når man enda tar grunnutdanning.

Ellers har jeg ei venninne som hadde to barn i en alder av 20. Hun har nå såvidt passert 30. Tok videregående som privatist, og er utdannet lektor med meget godt resultat. En utdannelse hun tok selv om hun hadde to små barn.

[gullet76]

TS høres ut som en av de som takler å bli mor i ung alder godt. Men det er ikke forbeholdt alle.

Jeg ville aldri anbefale venninnene mine å slutte på prevansjon å få barn, men skulle en av dem bli gravide ved uhell så ville jeg anbefale dem å beholde:)

Måtte bare kommentere dette fra TS. Det du faktisk bør gjøre i en situasjon hvor en av dine venninner blir gravide i ung alder, er å sette deg inn i hennes tilværelse. Vil hun takle å bli mor i ung aldre, ligger forholdene til rette for å få et barn, er hun klar for ansvaret etc. Det er faktisk ikke alle som egner seg til å bli mor i ung alder, selv om du gjør en god jobb.

Jeg dømmer vel ikke alle tenåringsmødre, men jeg syns mange av de burde tenkt seg om flere ganger. En del gjør dette med vitende og vilje, og ønsker å få barn tidlig uten at de vet hva det innebærer. Andre planlegger det bak kjærestens rygg og blir gravid ved et "uhell" (skjer nok i mer voksen alder også men).

Ikke alle unge mødre er gode mødre, og ikke alle "eldre" mødre er gode mødre.

[Gjest LindaKristin]

Kjære TS:)

Vil bare si at jeg synes du er kjempeflink og tøff!Det er mange som hadde valgt den "lette" utveien,men det gjorde ikke du!Og at du i tillegg takler det så bra,er skikkelig flott.. Jeg har ingen negative tanker om unge mødre.Men jeg innrømmer at jeg ofte synes litt synd i dem,siden det ikke er i mine øyne det mest optimale tidspunkt.Ikke fordi jenta blir en mindre bra mor,men pga tapt ungdomsstid.

Bra jobba!

[Gjest Gjest]

Man lever bare en gang, og man velger selv hva man vil bruke tiden sin på Sånn er det bare, og ingen kan ta det fra deg.

Jeg synes du virker veldig godt reflektert TS, og med mindre du er en av disse unge jentene som drikker seg drita hver helg ungen er hos besteforeldrene, for å leve livet om igjen da, tror jeg at du vil klare deg bra.

Noen unge mødre prøver nemlig å ta igjen ungdomstiden sin senere, og det er først da mine negative inntrykk av jenter som får barn som 17åringer slår inn.

Hvorfor? Fordi jeg hadde en fantastisk ungdomstid selv, som jeg ville aldri vært foruten, men den kan bare utrettes når du faktisk er ungdom, derav ungdomstid.

Jeg kan ikke forstå hvorfor noen vil begynne å "tukle" med livsforløpet. De som er modne nok til å "hoppe over" ungdomstiden, beundrer jeg, men ville aldri gjort det selv.

Hadde livet behandlet meg annerledes, så kanskje, men jeg har levd den tiden som var ment for meg, så jeg kan faktisk bare snakke for meg selv og ut fra egne erfaringer.

Merk jeg definerer ungdomstid hvor man skal finne seg selv, velge studier og gjøre andre viktige valg i livet, finne deg selv, kjenne egne grenser. Fra 15-20.

Så lenge du forstår at alt har sin tid TS, så ser jeg ingen problemer med unge mødre i det hele tatt, tvert imot, kroppen er mye enklere å rette opp etter en graviditet da også!

[mysan]

mysan: Det hjelper Norges fremtid om de blir adoptert til Norge Det var dèt jeg mente. At om man sksal ha barn, så er faktisk det en mulighet også. De er jo ikke analfabeter fra pakistan om de er adoptert fra pakistan som spedbarn.

Dette er selvfølgelig riktig, men en adopsjonsprosess er både dyr og langvarig, og er nok ikke for de aller fleste, tror jeg.

Ellers leste jeg nylig at førstegangsfødende som har rundet 30, fått god utdannelse, god kontroll på livet og lagt alt til rette før barna kommer, oftere rammes av fødselsdepresjoner og nedbrutthet når barnet er et faktum. De er så godt vant med å ha full kontroll på livet sitt at et spedbarn velter hele det organisatoriske systemet deres. Et spedbarn er uforutsigbart, og dette kan altså ofte fungere dårlig i forhold til etablerte rutiner av ymse slag.

Husker ikke hvor jeg leste det. Muligens i Aftenposten i løpet av uka som gikk.

[Gjest *Mim*]

hjernen er i utvikling til maner rundt 25 år. man bør vente til da for å være det beste man kan. og mange fester og røyker mye, og det blir det ofte mindre senere i 20årene, og det er ikke noe liv til å føre et barn frem i.

og for ikke å glemme vet ikke mange hva slags moral de skal gi til barna sine. det vet ikke selv hva de selv styrer med. det er for mye å lære, man må søke lærdom om kosthold og ernæring for seg selv og barnet, bli enige om hva slags oppdragelse foreldrene skal gi til barnet, og ikke minst ha hatt kjæresten i flere år uten avbrudd for å sikre et minimum av trygghet i foholdet.

Så alle mødre over 25 år har god kunnskap om kosthold, moral, oppdragelse, har stabile forhold og røyker og drikker ikke? Må si du er optimistisk mht hva alder gjør for et menneske.

Jeg fikk to av barna mine før jeg var 25, og synes det er stygt av deg å si at det ikke er "noe liv å føre et barn frem i".

Og mens vi er inne på generaliseringer av folk, ville jeg vært ytterst skeptisk til å gi barna mine en far som ikke har grunnleggende kunnskaper om rettskriving.

[Monica1968]

hjernen er i utvikling til maner rundt 25 år. man bør vente til da for å være det beste man kan. og mange fester og røyker mye, og det blir det ofte mindre senere i 20årene, og det er ikke noe liv til å føre et barn frem i.

og for ikke å glemme vet ikke mange hva slags moral de skal gi til barna sine. det vet ikke selv hva de selv styrer med. det er for mye å lære, man må søke lærdom om kosthold og ernæring for seg selv og barnet, bli enige om hva slags oppdragelse foreldrene skal gi til barnet, og ikke minst ha hatt kjæresten i flere år uten avbrudd for å sikre et minimum av trygghet i foholdet.

1. Det er slett ikke alle under 25 år som fester mye, og dessuten har de færreste sluttet å ta en fest selv om de har rundet både 30 og 40. Ang røyking, så er det nå vel de aller færreste unge som røyker i dag, det er stort sett vi over 40 som står for det(av den enkele grunn at det var "kult" å røyke da jeg var ung, noe det ikke er lengre). Hvorfor er det forresten så fælt for en unge å ha en mor som tar en fest, så lenge hun sørger for at ansvarlige personer passer barnet?

2. Da jeg var 20 kunne jeg alt som er verdt å vite(samt en hel haug som ikke er verdt å vite) om både kosthold, ernæring(det kunne jeg forresten da jeg var i begynnelsen av tenårene også), jeg var samboer med en mann hvilket jeg fortsatt er sammen med nå i en alder av 40 år, jeg var på vei til å kjøpe min første bolig, gikk i fast jobb-så hvorfor skulle jeg ikke kunne ha fått barn i en alder av 20 år?

3. Hva barneoppdragelse angår, så er det noe begge foreldrene må samarbeide om, og det gjelder enten man er 20 eller 40. Det er forresten aldri noen garanti for at foreldrene holder sammen, og det er ingen nødvendighet for barnet at foreldrene bor under samme tak(ungene ble ikke bedre fr 50 år siden til tross for at det da var en skam å skille seg).

Til slutt vil jeg anbefale deg å innse at folk er forskjellige. Mine foreldre var 18 og 19 da de fikk meg, og både jeg og mine 3 søsken har hatt en helt fin oppvekst.

Og nei, jeg er ikke ung mor selv, jeg er faktisk ikke mor i det hele tatt.