Det å få barn tidlig

[Gjest Purple Haze]

Tja, 24 er jo ikke det som jeg betrakter 'unge mødre'? Kanskje litt under gjennomsnittsalderen, men ganske normal og vanlig alder for å få barn, synes jeg.

Det er da ganske forskjellig å få barn når du er 24 sammenlignet med å få barn når du er 17-18. Hvis man er 24 har man allerede en del år med 'voksenliv' bak seg, hvis man er 17-18 er jo man såvidt ferdig med videregående og det er jo noe helt annet, synes jeg.

Jeg sier at jeg var tobarnsmor som 24-åring. Hadde så vidt fylt 20 da førstemann ble født. Og det regnes nok som ungt i dag. For 20 år siden var det ikke så uvanlig.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg dømmer ikke unge mødre, men nå er det jo sånn at de fleste klarer seg bra første året, men problemet dukker opp senere når barna begynner å kreve mer og man har full jobb ved siden av.

[Gjest Fjøsnisse42]

Problemet med unge mødre er vel godt kjent gjennom forskning og erfaring.

Får du barn før du er ferdig utviklet mentalt og har fått en del erfaring, har en stabil og sikker økonomi, et stabilt og gjennomtenkt forhold med far/partner, så viser det seg at barna får et dårligere utgangspunkt(dårligere livskvalitet følger gjerne).

Som i alle sammenhenger så finnes det folk som får til gode løsninger alikevel.

Ønsker du å ha alle odds på din side, så burde ovenfornevnte ting være på plass før du setter barn til verden. Da snakker vi kanskje om en alder på 25-30 år.

[Sjefs-snipa]

Først og fremst vil jeg bare si at jeg liker og lese innleggene dine.. Du er direkte, og går ikke rundt grøten, samtidig som du begrunner meningene dine. Hatten av for deg!

Hyggelig å høre !

Får man unger i såpass ung alder, så mister man mye. Poenget med ungdomstiden vil jeg si er friheten til og kunne gjøre som man vil, og tiden til og finne ut hvem man faktisk er. Har du en unge på armen 24/7 så vil i praksiss disse tingene forsvinne helt...

Som du sier- når man får unger mister man mye. Men- jeg tror "hvilken del av livet man prefererer å miste" er veldig individuelt. For mange kan det være verre å miste de glade 40-årene, enn å miste ungdomstiden.

[Tidemand]

Hyggelig å høre !

Som du sier- når man får unger mister man mye. Men- jeg tror "hvilken del av livet man prefererer å miste" er veldig individuelt. For mange kan det være verre å miste de glade 40-årene, enn å miste ungdomstiden.

Jeg vil ivartfall mye heller få barn mens jeg er ung, enn gammel... Og se 40 åringer i sklier ser bare rart ut, mens en 20-25 åring ikke sååå rart... Mindre sjanse for skader i rygg og hofter også

Menn i bunn og grunn så er vel det beste og få barn når man føler man selv er klar for det tror jeg... Det vil aldri helt stemme på alle måter...Har du en økonomi som passer, så vil du ut og reise litt først.. Har du vært ute og reist, så er økonomien trang igjen

Er altid noe som ikke heeeelt stemmer. Og vips, så er du for gammal

[mysan]

Det er mange som sier nettopp dette til meg... Og jeg har tenkt lenge, nøye og grundig gjennom det. Jeg har forsøkt og forstå det, men jeg klarer ikke.

Ja, du har rett i at tenåringsforeldre får erfaring på et særskilt område, og mangler erfaring på andre. Det jeg ikke helt skjønner, er hva disse erfarinene har med hverandre å gjøre? Hvilke andre områder er det jeg trenger erfaring fra for å være en fullegnet mor?

Og når det kommer en tid hvor jeg skal starte på et av disse nye "områdene", så sier du at jeg må ta et skritt tilbake, ja vel, men da har jeg jo med meg erfaringen jeg har fått av å være mor. Da går jeg vel egentlig ikke tilbake?

Det er jo faktisk ikke sånt at alle mennesker erfarer det samme, og det er i alle fall ikke sånt at alle erfaringen kommer i en viss rekkefølge. Man kan ikke planlegge og organisere livet sitt, med utviklingstadier og erfaringer som en timeplan. Man må ta det som det kommer.

Kan hende du synes jeg virker dum nå, men jeg forstår bare ikke hva slags erfaringer jeg mangler, som kunne gjort meg til en bedre mor enn det jeg er i dag?

Jeg fikk alltid høre av mine venninner som ikke fikk barn like tidlig, at de mente jeg gikk glipp av ungdomstiden min. Nå var jeg som nevnt ikke tenåring, men nesten 23 da førstemann kom. Forholdsvis tidlig også etter den tids målestokk.

Jeg selv føler ikke at jeg har gått glipp av noe som helst. Derimot kan jeg kose meg og ha voksne barn i dag, og tenke på meg selv nå som snart femtiåring. Kanskje blir det barnebarn i løpet av noen få år også? Bare tanken på å ha barn i skolealder i dag gjør meg sliiiiten...

En annen ting er at de erfaringene jeg har trengt som mor, har jeg fått underveis, og sånn sett så føler jeg ikke moden for å få barn før nå

NÅ vet jeg hvordan man skal oppdra barn, hvor mye arbeid og tid det krever, hvor mange forpliktelser osv... Men nå føler jeg meg samtidig alt for gammel, og er som sagt bare sjeleglad for at mine er voksne.

[Sjefs-snipa]

Menn i bunn og grunn så er vel det beste og få barn når man føler man selv er klar for det tror jeg...

Så enig, så enig- vel og merke når begge er klare (!)

[Gjest Gjest]

Det aller voksneste valget å ta er vel å vente med sex til man er klar over at det kan bli barn ut av det "uansett" og klar for den situasjonen man da kommer i - abort eller beholde barnet.

Nå er jo ikke dette noe folk flest gjør og dermed så har man i dag en generasjon unge, dumme, uvitende tenåringer - kanskje med like uvitende foreldre - som har sex UTEN prevansjon. Disse er, etter min ensporede oppfatning, utrolig dumme. Dette gjelder selvfølgelig de eldre som har sex uten prevansjon uten å egentlig ville bli gravide, det er ikke bare tenåringer som kan være idioter.

Så er det de som bruker prevansjon, men bruker den feil, og blir gravide. Går det virkelig AN å bruke prevansjon FEIL?? P-piller har *99% sikkerhet, kondom ca. det samme - husker ikke helt eksakt. Leser man på pakken klarer man helt fint å bruke prevansjonen rett og dermed i 99 av 100 tilfeller å unngå å bruke den feil, dermed å ikke bli gravid. Deretter i den ene av de 100 tilfellene skal det være riktig tidspunkt for at jenten skal bli gravid - 14 dager etter menstruasjon, pluss at sædceller kan overleve i 78 timer etter utløsning (i sjeldne tilfeller mer).

Så skal man kanskje bruke prevansjonen feil MER enn én gang? Oppdager du det ikke etter første gangs feilbruk (f.eks. kondom der han kan bli slapp og sædceller kan komme på utsiden) eller at p-piller må tas 1-2 uker FØR samleie og ikke samme dagen eller som angrepille dagen etterpå.

Er man gammel nok til å ha sex er man i det minste gammel nok til å sette seg inn i hvordan prevansjonen brukes korrekt. Kondom er tricky første gangen, han blir kanskje slapp et par ganger av nervene. Kanskje tar man den av og tar på en ny - slik kan sædceller slippe unna og ende opp på feil plass. Det hendte med meg selv første gangen, skjønte etterpå at det var dumt, gjorde det aldri igjen.

Det er lov å være dum, bare man ikke gjør det til en vane. Jeg føler at mange (ikke alle) av tenåringer som blir gravide har gjort det til en vane å være dum når det gjelder sex. Dette gjelder jenter OG gutter. Guttene er med på leken og vel så det og har like mye ansvar å være opplyst som jenten. Avgjørelsen om abort er det faktisk KUN jenten som kan ta - og dette bør gutten være svært klar over i stedet for å synes synd på seg selv dersom han blir pappa som 17-åring.

*Det finnes den 1 % der p-piller har dårlig effekt, men blir man gravid 1 gang på pillen og man har brukt den korrekt etter punkt og prikke vet man om at man er i den 1% og bør dermed bytte prevansjonsmetode. Feil bruk er IKKE beregnet i den 1%. Det samme gjelder kondom - feil bruk er IKKE beregnet i hvor sikkert det er.

Når man først har blitt gravid er det ikke hva man avgjør å gjøre med barnet som gjør om man er voksen, men hvordan man kommer til den avgjørelsen og senere hvordan man takler konsekvensene av den. Jeg syns TS virker mer opplyste enn mine generaliseringer, og det er jo flott. Men er virkelig barn så modne at de skjønner at når de får egne barn handler det ikke lenger om dem selv? Det øyeblikket man bestemmer seg for å få barn setter man seg selv til side for de neste 20 årene. Svært få barn er modne nok til å få barn når det gjelder dette aspektet.

[BananaFurby]

Jeg synes TS virker som ei kjempetøff jente som er mye mer reflektert og voksen enn de som ser ned på "unge mødre" (snakk om tåpelig generalisering) Stå på TS!

Det er faktisk bedre på mange måter å få barn som ung: kroppen tåler det bedre, det er mindre sjanse for en del sykdommer og man har mer energi. Det er på en måte bedre for samfunnet (økonomisk sett) å hjelpe unge mødre økonomisk, enn å bruke masse penger på prøverørsbefruktning og behandling av sykdommer som kan komme pga høy alder hos mor.

Det ser ut til at mange mener det er kjempeviktig for barn å vokse opp med god økonomi osv, men det trenger ikke være det. Moren til venninna mi ble mor svært ung, og det var hardt økonomisk sett. Hun sa til meg at det var for tidlig, men når jeg ser hvor fantastisk moden og reflekter venninna mi er blitt pga av oppveksten, så tror jeg det var bra. Venninna mi er selvstendig og ser heller at moren etterutdanner seg, enn at hun selv får nye fine ting hele tiden.

Alt i alt er det foreldrene som personer det kommer an på, ikke alderen deres!

[Gjest Konservativ Mann]

I dagens norske samfunn er det dessverre vanlig at mange oppfører seg som umodne unger til de passer 30 med god margin. Det er derfor, generelt sett, uvanlig å finne tenåringer som er modne nok til å håndtere ansvaret et barn medfører.

Det innebærer imidlertid ikke at det ikke går an å være en god mor/far som tenåring, faktisk var det svært vanlig å få barn i starten av 20-årene for kun få tiår siden. På 70-tallet hadde halvparten av alle kvinner fått barn innen de fylte 23.

Selv synes jeg det er en veldig god idé å få barn mens man er ung. Man har da mer energi, man kan få FLERE barn enn hvis man begynner "produksjonen" senere (og hva er vel bedre enn et hjem fylt med fantastiske smårollinger? ), barna får yngre besteforeldre og dermed besteforeldre som orker å hjelpe til mer osv.

Videre er studietiden veldig god å kombinere med småbarn, da man har en mer fleksibel hverdag som student enn som deltaker i arbeidslivet.

Selv er jeg 26 og føler overhodet ikke at jeg har fått med meg noe "viktig" som jeg ellers ville ha gått glipp av dersom jeg hadde fått barn for 5-6 år siden. Mitt inntrykk er at ungdom tilbringer mesteparten av fritiden sin med fyll og sprøyt allikevel, seriøse fritidsaktiviteter slik som trening, å tilbringe tid med venner/kjæreste osv. trenger man uansett ikke å gi avkall på.

At man skal føle en slags "tomhet" som 40-åring når ungene flytter ut er vås. Denne "tomheten" man da opplever er i så fall tomheten av å IKKE LENGER HA BARN! Hvis man FORTSETTER Å FÅ FLERE BARN, dvs. få barn også når man er 30, så unngår man dette problemet. Løsningen er altså å få barn mens man er ung (f.eks. 20-25), få enda et barn før man runder 30 og kanskje nok et før man fyller 35.

At noen kan kan velge bort noe så dypt og meningsfylt som å få barn til fordel for overflatisk vås er hinsides min forstand, men folk er forskjellige, vil jeg tro.

Ut i fra hva jeg leser virker trådstarter som en intelligent og moden ung kvinne og jeg synes det er flott at hun har fått et barn og tar rollen som mor på alvor.

Jeg ønsker henne i hvert fall lykke til!

[Gjest klok ung jente]

Selv er jeg 26 og føler overhodet ikke at jeg har fått med meg noe "viktig" som jeg ellers ville ha gått glipp av dersom jeg hadde fått barn for 5-6 år siden.

At noen kan kan velge bort noe så dypt og meningsfylt som å få barn til fordel for overflatisk vås er hinsides min forstand, men folk er forskjellige, vil jeg tro.

På sett og vis er det sjokkerende at du er 26 år og utttrykker såpass trangsynte holdninger. På den annen side er det kanskje like greit at du er såpass ung - desto større sannsynlighet for at du utvikler et litt mer nyansert syn etterhvert som du (forhåpentligvis) får mer erfaring.

De fleste som velger vekk barn gjør ikke dette for å ha fritid til å feste og shoppe og annet såkalt vås. De gjør det nettopp fordi de har andre meningsfulle ting å fylle livet sitt med. Så ja, folk er forskjellige, men folk flest har heldigvis litt mer gangsyn enn hva du representerer

Det at du ikke føler du har gått glipp av noe viktig og fortsatt sitter og tror at barn er selve meningen med livet, sier nok mest om deg og din livsførsel (at du f.eks. er en kjedelig ressurssvak person som mangler initiativ og glød og ikke minst mangler et spennende sosialt nettverk) enn det sier noe om alle de som velger vekk barn til fordel for noe de synes har større verdi.

[Gjest Konservativ Mann]

På den annen side er det kanskje like greit at du er såpass ung -

Ja, det er nok det greieste. Det er ugreit å være eldre enn man er.

Det at du ikke føler du har gått glipp av noe viktig og fortsatt sitter og tror at barn er selve meningen med livet, sier nok mest om deg og din livsførsel (at du f.eks. er en kjedelig ressurssvak person som mangler initiativ og glød og ikke minst mangler et spennende sosialt nettverk) enn det sier noe om alle de som velger vekk barn til fordel for noe de synes har større verdi.

Med seks års universitetsutdannelse og en bærepose full av medaljer fra ulike sportslige sammenhenger så tror jeg nok neppe ordet "ressurssvak" er særlig dekkende. Ordene "fordomsfull" og "nek" kan imidlertid kanskje være gode merkelapper på deg?

Personlig har jeg liten forståelse for at noe har "større verdi" enn å få barn og stifte familie, men som jeg tidligere har sagt så får det være deres sak.

Å angripe meg fordi jeg, på tross av ung alder, er moden nok til å ønske barn og familie sier vel mer om deg (og effekten av feminismens herjinger i Norge) enn det gjør om meg.

[la Flaca]

Jeg har ikke tatt pause eller sluttet på skolen selv om jeg ble gravid og fikk barn,

Hvordan er det praktisk mulig lurer jeg på da. Var du heldig og fødte da sommerferien begynte eller noe sånt?

[Gjest Grafica]

Konservativ mann: Noen av oss ser nemlig at det er mer enn nok barn her i verden. Ikke ment som kritikk mot dem som velger å få barn, men det er veldig mange som tenker sånn. Og så er det faktisk enkelte som rett og slett ikke liker barn.

MEN diskusjoner om frivillige barnløse finnes det mer enn nok av, så du får gå og finne deg en slik.

[BrunetteBarbie]

Hvordan er det praktisk mulig lurer jeg på da. Var du heldig og fødte da sommerferien begynte eller noe sånt?

[Gjest Mette-Marita]

Jeg syns nok det er litt slum at jenter får barn tidlig. Det er komisk å se unge "mødre"/jenter på 18-25 gå rundt og trille vogn når man skulle tro de trillet sin lillesøster- eller bror.

De har jo ikke noe særs med tyngde og erfaringer når de er så unge jenter. Det å få barn er et enormt ansvar og det ansvaret varer for alltid.

[Gjest Konservativ Mann]

Jeg syns nok det er litt slum at jenter får barn tidlig. Det er komisk å se unge "mødre"/jenter på 18-25 gå rundt og trille vogn når man skulle tro de trillet sin lillesøster- eller bror.

De har jo ikke noe særs med tyngde og erfaringer når de er så unge jenter. Det å få barn er et enormt ansvar og det ansvaret varer for alltid.

Nå er det faktisk slik at det kan være direkte helsefarlig å vente til man er 30 med å få barn, fordi kvinnekroppen er skapt for å få barn i alderen 16-25, rent biologisk. Man regnes som "eldre førstegangsfødende", i medisinsk forstand hvis man får sitt første barn etter fylte 24 år.

Det var faktisk en lang artikkel i Aftenposten for et par år siden skrevet av en fødselslege der han krevde nasjonale tiltak for å få kvinner til å føde barn tidligere, av helsemessige årsaker.

Å påstå at en godt voksen dame, på 25, er "for ung" til å få barn er helt vilt!

Det er kun i det "moderne" og ødelagte norske samfunnet at det anses normalt å vente til man er halvveis til pensjonsalderen med å få barn. Det sunne og naturlige, og det normale i Norge på 70-tallet (før venstrevridde galninger fikk ødelagt det meste) var at kvinner fikk barn før de var 25.

[Gjest klok ung jente]

Ja, det er nok det greieste. Det er ugreit å være eldre enn man er.

Det var mest belagelig for deg å ikke forholde deg til hele sitatet? Hvor mye tror du du vokser som menneske om du ikke klarer forholde deg til andres synspunkter rundt holdningene du står for?

Med seks års universitetsutdannelse og en bærepose full av medaljer fra ulike sportslige sammenhenger så tror jeg nok neppe ordet "ressurssvak" er særlig dekkende. Ordene "fordomsfull" og "nek" kan imidlertid kanskje være gode merkelapper på deg?

Å være ressurssterk innebærer mange andre ting utover utdannelse og idrettsprestasjoner.

Er iferd med å fullføre profesjonsstudiet i psykologi. Fordomsfullhet er neppe egenskaper ved personer som uteksamineres som psykologer. Men det var du som tok opp dette med studier. Selv ser jeg ikke den absolutte sammenheng mellom fordomsfrihet og lang utdanning. Og ihvertfall ikke linken mellom fordomsfrihet og sportslige prstasjoner (flire). Det finnes mennesker som tar lang utdanning og som løper maraton ørten ganger, uten å være villige til å endre sine rigide forestillinger om andre menneskers livsførsel. Selv står jo du som et slikt eksempel, med dine holdninger om at mennesker som velger å ikke få barn bare er opptatt av vås.

Personlig har jeg liten forståelse for at noe har "større verdi" enn å få barn og stifte familie, men som jeg tidligere har sagt så får det være deres sak.

Å angripe meg fordi jeg, på tross av ung alder, er moden nok til å ønske barn og familie sier vel mer om deg (og effekten av feminismens herjinger i Norge) enn det gjør om meg.

Du benytter dine personlige preferanser for å si noe om hva som burde være ideelle livsførsler for befolkningen for øvrig. Du sier du ikke har forståelse for at andre mennesker har andre verdier i livet enn dine verdier. Det er nettopp dette som er et svakhetstrekk og som gjør deg lite sosialt oppegående. Du avfeier andres livsvalg som "deres sak" men samtidig påpeker du at "deres sak" er vås og sekundært ift. å få barn. "Deres sak", som i de fleste tilfeller er en ganske nøytral måte å forholde seg til andres valg på, blir derfor heller til en moralisering hvor du opphever egne verdier ift. andre menneskers verdier.

Jeg synes overhodet ikke du fremstår som en moden person. Tvert imot. Man blir ikke moden av å ønske seg barn. Man blir moden av å respektere andre og akseptere at andres liv og prioriteringer ikke er mer eller mindre viktige enn ens eget liv og prioriteringer. Noe man KANSKJE lærer av å ha vært forelder i mange år. Men det finnes også utrolig mange andre måter å lære dette på.

Beklager hvis du føler deg angrepet, men du angriper jo selv en masse mennesker når du sier at de som ikke vil ha barn ikke har noen verdier i livet og bare er opptatt av vås.

[Gjest klok ung jente]

Nå er det faktisk slik at det kan være direkte helsefarlig å vente til man er 30 med å få barn, fordi kvinnekroppen er skapt for å få barn i alderen 16-25, rent biologisk. Man regnes som "eldre førstegangsfødende", i medisinsk forstand hvis man får sitt første barn etter fylte 24 år.

Det var faktisk en lang artikkel i Aftenposten for et par år siden skrevet av en fødselslege der han krevde nasjonale tiltak for å få kvinner til å føde barn tidligere, av helsemessige årsaker.

Å påstå at en godt voksen dame, på 25, er "for ung" til å få barn er helt vilt!

Det er kun i det "moderne" og ødelagte norske samfunnet at det anses normalt å vente til man er halvveis til pensjonsalderen med å få barn. Det sunne og naturlige, og det normale i Norge på 70-tallet (før venstrevridde galninger fikk ødelagt det meste) var at kvinner fikk barn før de var 25.

En kvinne på 30-35 år har overhodet ingen problemer med å bære fram et sunt velskapt barn så sant hun selv lever sunt. Dette er det forsket på.

Dessuten er det mange fordeler ved å bli forelder litt senere enn i midten av tyveårene. Man er blitt mer moden mentalt, man har typisk "rast fra seg", man har gjerne fullført en utdannelse og barnet fødes inn i en økonomisk sikker heim med etablerte foreldre. Foreldrene har gjerne vært sammen noen år og vet om hverandres styrker og svakheter slik at de står bedre rustet til å takle den strevsomme småbarnsperioden. Og det er sikkert mange andre fordeler.

Selv om det også er fysiske fordeler ved å få barn i yngre alder, gir det overhodet ikke et rett bilde av situasjonen ved å si at kvinner i alle tilfeller bør få barn i tidlig alder og at det er en uting å få barn i 30-årene. Å få barn i 30-årene er en stor frihet for kvinner, og det bidrar til at kvinner og menn får muligheter til å komme seg inn i arbeidslivet på like premisser. Noe som er fantastisk bra.

[Gjest Bolledeig]

Jeg syns nok det er litt slum at jenter får barn tidlig. Det er komisk å se unge "mødre"/jenter på 18-25 gå rundt og trille vogn når man skulle tro de trillet sin lillesøster- eller bror.

De har jo ikke noe særs med tyngde og erfaringer når de er så unge jenter. Det å få barn er et enormt ansvar og det ansvaret varer for alltid.

Dette er helt sprøtt å lese. Visste du at det ikke er veldig lenge siden at en kvinne på 23 år ble ansett som eldre førstegangsfødende? En kvinne på 25 år er jo ikke en for ung mor, selv om det tilfeldigvis er blitt slik at gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende har økt! At mange velger å vente gjør det ikke galt å få barn i denne alderen.