Tankene

[Gjest lillan3]

Jeg har så sinnsykt behov for å bli kvitt tankene mine.. Få de ut, ned på papir.. sortere dem..

Og kom til slutt på at her var en god plass å gjøre det.. Her kan jeg være i fred.. for meg selv.. kommentere og skrive akkurat det jeg føler.

So; here i am!

Jeg sliter med tanker om dagen. Jeg har mange år med samme mann bak meg. Vi har hatt oppturer og nedturer.. Akkurat som alle andre. Jeg har alltid vært forelska i mannen min han er mye jeg vil ha.. og en godt likt kar. Han har en rastløs sjel..og det har virket en god del inn på samlivet vårt. Vi har gjort mye hver for oss.. og for ungene er det ingen "vanlig, trygg, tradisjonsrik familietilhørighet". Snarere har de en mor og far som gjør en god del hver for seg.. og jeg har vel savnet de faste tradisjonene som andre familier har..

Det er egentlig ikke så viktig i denne sammenhengen med alle detaljene..

Poenget her her at vi gikk i mye shit på slutten.. Jeg ble gradvis så utrolig dritt lei! Og den dagen vi var enige i gå hver til vårt følte jeg meg så ferdig.

En uke etter at vi hadde "flyttet ut".. kom jeg i kontakt med en kar. Han var gift.. Vi har pratet og vært på hils i et års tid, vi jobber i samme bygg.. Men, da jeg nå fortalte at vi hadde gått fra hverandre.. fortalte han meg at de slet hjemme.. At han hadde bodd ute en liten stund tidligere i år.. men flyttet hjem igjen.. uten å vite hvorfor han gjorde akkurat det. Han hadde lovt seg selv å gi alt denne sommeren.. Så fikk han se.

Vi fikk en veldig, veldig nær kontakt. Vi begynte pent, med uskyldige mail.. Jeg ble liksom stormbetatt! Rett & slett!! Vi hadde en bratt læringskurve.. men hadde hele tiden moralen der.. som gjorde at vi likevel holdt oss på et tålig rent plan.. Jeg tenkte hele tiden at han ikke kom til å finne ut noe i sommer.. at de sikkert ville tusle videre utover høsten.. i et litt treigt forhold.. men holde ut for ve og vel..

På min side ville xen tilbake. Han ville gi det "lille ekstra".. og elsket meg!

Så kom ferien.. og fikk da min lille "flørt" litt på avstand. Tenkte at det hjemme var verdt det hvis vi kunne få det til.. Fikk vel kanksje ting ut av perspektivene siden jeg innledet denne flørten min.. Plutselig dreide ting seg om hva for følelser jeg hadde for han hjemme.. og at jeg var redd for å ha falt for noen jeg alikevel aldri kunne få.. redselen for å bli alene.. Og jeg som var dritt lei bare uker tilbake. Og overhodet ikke redd for å bli alene. Tvert imot! jeg så frem til det.. Så frem til å få min egen leililighet.. Være for meg selv.. Jo, det ville bli forfordelig å ha ungene bare annenhver uke.. men jeg skulle nok klare å vri det til noe levbart også..

Vel.. flørten min.. Mørk, passe høy, slank, voksen.. Pen mann. Bra kar med et utrolig pirrende og sexy, godt smil. Jeg tenker at jeg ikke kan være forelsket Nei, det er jo ikke mulig. Ikke i en gift mann.. Ikke på denne korte stunden. Men; jeg føler meg utrolig betatt da.. Tenker mye på han.. og har lyst til å se han mer enn jeg gjør.

Vi var enige før ferien om at denne kontakten måtte avta etter ferien. Men.. for meg er det ihvertfall ikke lett. Det var deilig når han begynte å jobbe igjen.. og herlig når jeg vet han "er på plass i bygget".

Vi sendte noen mailer og var fort på "nett" igjen bare en dag ut etter ferien.. Men, så føler jeg hele tiden at det er litt feil også. For jeg har aldri vært ute etter et eventyr. Eller var jeg det? Jeg finner meg selv i å like han veldig, veldig godt.. og jeg føler det litt overflatisk å skulle "holde på sånn" hvis jeg aldri kan få alt sammen i "dagslyset"..

I det ene øyeblikket ser jeg at han burde prise seg glad for en kone som hans.. Som "holder ut" og er blodtålmodig mens han finner hjertet sitt igjen. Og jeg ser det jeg har hjemme som noe godt og viktig å fortsette.

I neste øyeblikk syns jeg det er håpløst!!! Fordi vi gleder hverandre veldig når vi er sammen. Hvorfor skal vi ikke få lov? Greit hun er tålmodig - men det er jo akkurat hva han IKKE trenger.. Greit hun er sikkert ei alright dame, men han har jo ikke følelser for henne. Han er lei.. tom.. han vet det, hun vet det, og venner rundt dem vet det. De bare surrer rundt i det samme vante.. trygge?

Og hjemme da hos meg.. i de øyeblikkene så tenker jeg at tiden virkelig er inne for å prøve noe nytt. Vi har gått i det samme nå i mange, mange år. Vi har for mye dårlig historie.. jeg orker ikke mer. Vil ha blanke ark :kaffe:

Nei, det skal ikke være lett.

Jeg har ikke hatt sex med min flørt. Vi har prata utrolig masse.. sagt mye rart og deilig til hverandre.. vi har kyssa - klina (!) en gang...

Jeg lurer på om jeg skal by om til mer dans!!! Kan vi komme over hverandre hvis vi kjører hele pakken? Er det det som skal til for å klare å gå videre.. eller fører det bare til at han blir fornøyd, jeg får dårlig (spy) samvittighet for han hjemme... og enda mer lyst på min "flørt"? Kjærlighetssorg...

Jeg vil komme helskinnet ut. Helst uten å såre noen. Uten riper.. Men lykkelig.. Jeg vil... så mye som ikke er forenelig.

Phuuu..

Vi har, min flørt og meg, blitt enige i at vi skal slutte å ha kontakt. Den første dagen etter vi ble enige i dette, sendte jeg en mail til han.. også ringte jeg han en gang.. også sendte jeg han en mail. Hvor tett kan man bli?

Han svarte ikke på mailen.. var diskre (redd for at noen hørte han) i telefonen.. også treftes vi helt tilfeldig i bygget.. Da pratet vi.. flørtet litt. men var nok litt mer diskre, siden vi stod i allemannsland.. Det var fortsatt like deilig å være i nærheten av han.

Dagen etter det; da var jeg innom han på morgenkvisten! Så ringte han meg like etterpå.. også på slutten av dagen ringte jeg han. Da ble det noen ganger av-på i løpet av en ti minutters samtale.. Folk kom, som gjorde at han måtte legge på og ringe tilbake.

Huff.. jeg er redd jeg har virket desperat????

Jeg føler meg litt desperat!!!

Samtidig som jeg har utrykt meg klart på at jeg ikke vil ha noe eventyr. Det er jo ikke DET jeg er ute etter heller..

Hva er jeg ute etter da? :klø:

Jeg vet nesten ikke selv.. Jeg tror jeg ble litt forelsket :rødme:

Jeg har flyttet hjem igjen, så jeg har ikke mulighet til å være forelsket i min flørt.

Jeg er fortvila.

Skulle ønske jeg kunne trykke på en knapp "glemme flørt"-knappen! Og gå videre.. Gi det er verdig forsøk hjemme..

Også spøker det bare i hodet mitt..

Endret 16. august 2008 av lillan3

[Gjest lillan3]

Hvordan skal jeg te meg? Jeg står med et halvt bein i flere leirer her nå..føles det som.. Jeg skulle ønske dere kunne fungere hjemme.. Unger, hus.. mannen min og alt det der..

Samtidig syns jeg det er litt for mye "shit" her til at lysten er på topp.. Vi har for mye historie.. også skal jeg vel ikke børste under en stol at tankene mine ikke er hundre prosent med på det heller..

Men, jeg syns det er mye diskusjoner.. Ting irriteterer meg.. jeg har ingen store følelser på at dette skal gå bra. Hvordan kan det?

Og " han andre" og jeg har jo blitt enige i å roe ned.. Ikke prate så mye sammen, og da heller ikke gå videre.. Også er det bare det jeg har lyst til!!!!

Jeg blir gal!!!

har bare lyst til å treffe han. Snakke med han.. Se han!!!

Være sammen med han!

Lurer på hva jeg hadde gjort om jeg hadde hatt sjansen på å velge; mellom hjemme og borte. Jeg har vært klar hele veien på at jeg ikke vil være noen grunn til han at går hjemme. Men, nå tenker jeg; hva er det som er så ille m det da? Alle vet de har det dårlig. ALle vet han ikke er fornøyd. Og hva skjer når folk ikke er fornøyde da?

Jo, det kan tenkes at de treffer andre.. andre de faller for mer og mindre og vil treffe igjen.. og igjen..

Jeg har egentlig lyst til å gå for dette nye jeg nå.

I dag.. og i helgen har jeg tenkt og tenkt; og jeg tenker at hvis jeg kunne fått sjansen til å prøve lykken med min lille venn.. da ville jeg gått for det.

Det er galskap jeg vet det!!

Så, jeg håper disse gale tankene forandrer seg snart.

Huff.. å huff..

Skal få unger i seng.. Hmmm.. klem

[Gjest lillan3]

Er redd jeg nå er på vei til å gjøre noe dumt.

Morgenen i dag begynte så bra.. med helt riktige meninger.. og fremtidsplaner.

Også treffer jeg han, ja tilfeldig, i gangen.. vi prater litt..og jeg kjenner jeg har bare lyst til å være der.. være nær han!

Jeg har drit lyst til å k l i n e med han.... k y s s e han..

Har faktisk invitert til et kyss.. så får vi se.. blir en jævlig lang nese på meg føler jeg her.

Fortvila situasjon!!

[Gjest lillan3]

Jeg hadde en prat med min venn i går.. og vi kom ikke akkurat frem til noe. Vi løste ikke akkurat noen verdensproblemer - hvis jeg kan si det sånn!

Vi kom vel frem til at vi har veldig, veldig lyst på hverandre.. I dagslyset.. ikke bare i mørket.

Han holder på en måte litt mer igjen enn meg.. Selv om kanskje jeg ville holdt igjen den siste biten... at jeg er tøffere.. enn jeg ville vært om sjansen virkelig, virkelig bød seg..

Men.. æsj!! Vil ikke holde igjen! Føler meg DØNN forelska.

Ingen lykkelig forelskelse heller.. komplisert og vanskelig..

[Gjest lillan3]

Jeg kamper med meg selv her. I ene øyeblikket vil jeg kaste alt annet på båten.. i det andre vil jeg bli hjemme.

Hvordan kom jeg i denne situasjone? Jeg var jo singel og akkurat fornøyd med det!!

Jeg så kona hans i går.. (er fra samme området.. ) Har ikke sett henne før.. og det lille glimtet jeg fikk av henne i går ble jeg litt "ehh....". Fikk den dårlige smaken i munnen igjen. Hun var søt.. Følelsen av at jeg ikke vil være med på å ødelegge noe kom igjen.. Jeg tviler ikke på at de har det tråkig om dagen.. herregud, hvem har ikke korte og lengre perioder som suger helt for j.... Men, hun så søt ut.. hun gjør sitt beste.. hun er tålmodig.. Han har ikke sagt noe dumt om henne.. men det er jo begrenset hvor mye av pluss sidene som kommer frem når vi har denne flørten.. men..

Hvis jeg tenker laaaaaaaaaaaang frem i tid: og tenker at han og jeg blir et par.

Da skal jeg ha et forhold til henne.. og hennes barn. Jeg ønsker derfor at hun har det så bra hun kan, fordi hvis hun ikke har det bra, blir det bare strul. Han vil ha det dårlig hvis hun er nedtrykt.. ungene vil ikke ha det bra.. I tillegg har jeg jo lyst til å bli respektert. Akseptert. Ikke bare være "heksa som ødela alt..."

Og jeg skjønner jo det selv at hvis dette fortsetter, blir det enten mer eller mindre ut av det - etter at vi har fått "mer" ut av det..

Og jeg vil jo egentlig ikke ha bare et eventyr...og hvis det da skal bli noe mer "etter".. men fortsatt når vi har noe på hver vår kant.. blir alt stygt og dumt.. og feil..

Jeg skjønner at vi er nødt til å roe helt ned!

-hvis vi skal inneha noe respekt på at vi ikke "gikk for en annen..."

Det var det da..

[Gjest missLady]

Oi..

Har vel ingen råd å gi deg, men leste nettopp alt.. Håper historien ender slik du vil.. Men ja, litt dumt kanskje å innlede forhold til han flørten din før det er skikkelig over mellom han og kona, da vil du være den andre kvinnen, og hans kone vil nok aldri akseptere deg.. Du får ha lykke til videre, skal følge med videre på tråden din!

[Gjest lillan3]

FOR en uke!

Dette går bare en vei..

Vi får følelser det ikke er mulig å stoppe... vi får lyster vi ikke klarer å temme.. Vi gleder hverandre. Det er noe der.. Ihvertfall hos meg.. jeg blir så forstyrra av dette..

Vi var faktisk sammen noen timer en dag denne uken. Kveldstid. Vi pratet.. kysset litt.. Klinte noe.. og bare var! Kjenner du den følelsen? Det absolutte nærværet.. bekreftelsen på at man lever.. hjertet slår og sansene er på høygir! Mmmmm.. du vil bare at tida skal stå stille!

Så; dagen etter prøvde vi vel begge å roe ned litt. Men vi sendte litt mail. Jeg spurte om han hadde fullført hjemme... (det vi starta på).

Jeg ble lang i trynet da han svarte at kona hadde sugd han!! HELVETE ER DET MULIG??

Jeg ble helt satt ut. Ble litt sånn; søren heller.. Lei meg ble jeg også! Irritert! Også er det det da; jeg har ikke rett til å føle noe av det. Jeg kan bare bite tennene sammen og vise at "javel; håper det var bra".

Jeg var innom han etterpå.. Han kommenterte at han syns jeg virket litt "fjern".. Han lurte på om jeg hadde reagert på svaret. Jeg svarte at nei.. vel.. Joda. Her holdes ingenting tilbake! Jeg sa det som det var. At, det kanskje ikke var helt det svaret jeg hadde håpet på.. men at jeg ikke har noe med det.. at jeg ikke kan si noe på det.. Men, at jeg ikke likte at andre fullførte jobbene mine. Tok æren av arbeidet mitt

Tror han forstod poenget..

Det undrer meg; hvordan jeg selv lar meg lede inn i dette..

Jeg har aldri vært med på det før.

Jeg har hørt historier.

Jeg har rådet folk.

Jeg har kjent på kroppen hvordan det kunne være. Retningen det kunne tatt.

-uten at jeg har vært her før..

Men, det er så klassisk. Dette er kroneeksempelet.

Man er en idiot hvis man ikke klarer å styre seg - tenker jeg.

Så ser jeg han.. og jeg kjenner jeg lever fra storetåa til lillefingeren!

Fy fabian!

Snakket med en god venninne nå.

Hun sa noe om å skape ro og trygghet for barna mine. Og meg selv.

Det er jo det jeg må.

Det burde jo være min første prioritet!

Hmmm.... det er jo egentlig det. bare.

Bare bare..

Alltid bare før.

Jeg må gjøre noen grep.

For ungene!

Jeg kan ikke love noe, men må prøve.

Min deilige venn, du må lukes bort.. Så lett å si, og så inderlig vanskelig å gjøre noe ut av.

Det var tiden da....

[Gjest lillan3]

Hele helgen er snart gått.. Jeg smsèt litt med min venn lørdag kveld. Ok meldinger.. og fortsatt et forvirret hode.

Jeg blir ikke klok på dette. Det tar hele hodet mitt.

Jeg klarer ikke tenke klart. Jeg klarer ikke engasjere meg i mine nærmeste - som jo egentlig ikke inkluderer "ham".. men som er mannen, ungene, og resten av familien min..

Ingenting interesserer meg - egentlig! Jeg har tankene langt borte.. Dagdrømmer. Drømmer.

Det forstyrrer meg. Mye.

Jeg må som jeg sa i går, gjøre noen grep.

Slik det er nå føler jeg egentlig at jeg bare rives i to.

Og - jada - det er helt min egen skyld.

Jeg skjønner meg ikke på forholdet hans. Mitt eget har jeg jo fullt innsyn i (utrolig nok )

[Gjest lillan3]

Hmmmm.. Mmmmm...

Endret 26. august 2008 av lillan3

[Gjest lillan3]

Tiden går... dager.. uker.. Dette er nesten som å slanke seg.. mandag spiser man ingenting.. før etter lunsj! Da går det bare en vei!! Man spiser og tenker man tar det neste mandag istedet..

Vi kommer på jobb mandag; er litt beskjedne.. en av oss holder litt "ekstra" tilbake..når vi treffes.. også går dagen... Man mailer litt... prater litt... flørter mer - og mer. Og før man drar hjem mandag ettemiddag er man anspent.. hjertet slår og pulsen er på topp.

Kjører hjem til det man har der.. med et salig smil rundt munnen fordi man tenker på deilige ting som har blitt sagt i løpet av dagen.. også vrenger det seg litt i magen; både fordi man får dårlig samvittighet og fordi det kjennes litt vondt å ikke "få"..

Forrige uke var... hmmm.. Vel, vi prata, mailet.. flørtet.. snakket... I helgen hadde vi ingen kontakt!

Mandag morgen var jeg egentlig bestemt på at vi måtte roe ned (igjen). Så kommer jeg p å jobb.. kjenner hjertet begynner å slå.. kjenner jeg gleder meg til å se han igjen.. Så kommer han.. Og jeg føler inni meg både glede og sårhet. Vil strekke ut hånda og stryke på han, samtidig som jeg vil løpe langt bort og aldri se han igjen. Så kjenner jeg det litt "kalde" fra han.. Som om han har tenkt i helgen og funnet ut av nok er nok.. (vi har enda ikke krysset store grenser.. så det er vel fortsatt en vei tilbake - tror jeg vi begge føler..) Det er deilig og vondt på en gang å kjenne det. Deilig fordi jeg vet jeg ikke har en som "henger der" om jeg ikke vil.. vondt fordi jeg begynner å få følelser for han.. fordi jeg involverer meg i hans ve og vel.. kjenner jeg blir engasjert i han og - digger - han!!

Så går dagen.. Jeg sender han en mail.. han svarer.. vi smsèr.. og ringer litt.. og før vi går for dagen.. er vi igjen like fortapt!! Ja, vi prøver å ses i kveld.. kanskje? Mmmmm...

Så kommer kvelden.. man "lurer" seg ut og treffes. Klemmer og koser. Kliner. vi ha mer, men kan jo f... ikke. Eller kan vi? Burde vi?

Nei, ikke denne gangen iallefall.. Sier takk for i dag.. og hadetbra.

Kommer hjem.. Anstrenger seg litt for å være "happy".. fornøyd og glad.. Ser på ektemannen og tenker man har en flott kar hjemme.. hvorfor kan jeg ikke være fornøyd?

Tirsdagen kommer.. Vi "spiser" igjen fra morgenen!! Nå er det ikke "over" lenger... vi lar det flyte ut.. Inderlig, salig, glad og nær.. Altoppslukende!

Alltid med et litt bittert drag... Det kommer vi ikke unna..

[Gjest lillan3]

Fader.. helgen kan være et mareritt.. Man bygger seg opp hele uken.. så kommer helgen og blir liksom mer pyton for hver helg som kommer..

Min mor og jeg pratet litt i går.. og hun sa noen veldig dype ord til meg;

"verre enn å ha det kjipt i perioder med mannen sin jenta mi.. og føle seg utprioritert og nedprioritert.. er å være den andre kvinnen..."

Herregud.. så rett hun har.

Jeg gir jo ikke mannen min noe kreditt for ting han gjør.. ord han sier.. følelser han legger frem...

Jeg går i en døs.. og blir dratt inn i et svært drama. Jeg ser varselplakater hele veien.. men bare lar livet komme imot meg, uten å styre en lillefinger den veien jeg vet jeg må.

Det er nesten komisk.

Dette med å være den andre kvinnen..

Nå er jeg i situasjonen der jeg også har en mann da. Så jeg er ikke alene hele tiden når "min venn" er hos sin kone.. (ja, beklager så kvalmt dette nå enn er..) men derfor trenger ikke jeg sitte å tvinne tommeltotter å være lei meg for at han "koser seg med sin familie.." Men, jeg kjenner jeg er på nippet til å "tenke på det..". La det bety litt mer for meg enn jeg egentlig vil..

I dag sendte vi sms, og han skrev; at det skulle være stille og rolig.. da jeg svarte at vi skulle til et vennepar.. skrev han tilbake at de også kanskje fikk besøk av venner så det ble kanskje litt seint!! Da tenker jeg; hvis jeg var alene nå.. da hadde jeg likt det første svare best...og han hadde ikke skrevet at de fikk vennebesøk.. og jeg hadde trodd de satt hjemme å kjedet hverandre.. Og sånn tror jeg det er; jeg tror det er slik det er å være nr 2.

Endelig er jeg nr 1 hos min mann!

Hvorfor kan jeg ikke.. klarer jeg ikke å bare gi det lille ekstra... og ta imot alt som kommer fra han?

Hjertet mitt gråter flere ganger dagen.. jeg har det helt jævlig! Også kjenner jeg fryden i noen få sammenhenger.. Begjæret er vel det.

Men, jeg er vel på vei til å løsrive meg.

??

Jeg håper det.. for jeg vil ikke luske rundt på denne måten... Jeg vil det jo..

Leve i lyset.

Ikke i mørket.

Phuuuul..

[Gjest lillan3]

Hmmm.. Mmmm... så mye lyder som ikke egentlig sier så mye.. men som samtidig sier veldig mye..

Vi har strekt strikken veldig langt nå.. Jeg vet ikke med det.. jeg tror du lever veldig i nuet og nyter det du finner ved meg..som tiltrekker deg.. Så tror jeg hverdagene hjemme er alrighte. Litt kjipe kanskje.. men greie. Joda, du tenker nok litt på meg.. du gjørn ok det.. men du lever greit - kanskje til og med bedre enn før vi treftes.. Fordi du får utløp for noe "på si".. og er kanskje derav mer nøjd hjemme..?! Jeg vet ikke.. men jeg har hele tiden sagt at dette ikke funker for meg. Følelsen av å bli spist opp i ene øyeblikket.. og ikke enset i neste.. Det passer meg rett og slett ikke.. Jeg skjønner godt at siden vi har familie på hver vår kant, lar det seg ikke gjøre å treffes "i lyset"... men det er det lille "ekstra..." følelsen.. det som er vanskelig å sette fingeren på.. men som bare er - eller ikke.

Og her er det ikke!!

Det er flust av grunner til å kutte.. (nevner ikke mann.. barn etc etc. for det er så opplagt.. innlysende.. selvfølgelig..)

Og det må til.

Og da kan det ikke være en liten sms, mail eller et eneste planlagt møte..

Det må være helt slutt.

Helt over.

Og det er sinnsykt vanskelig. Jeg kjenner på kroppen at jeg vil se deg.. prate med deg.. men herregud!

For meg er dette på full fart til å bli mer enn bare begjær.. Mer enn at jeg bare har vannvittig lyst på deg.. Jeg får følelser..

For deg.

Kommunikasjonen er på topp hele uken.. og når helgen kommer...kan jeg sende en sms.. joda.. du svarer.. men det er noe der.. Det er det med fingeren igjen. Vanskelig å sette fingeren på.. og det er nok mer det som Ikke er, enn det som er.. Reservasjon!

Hmmm... skjønner jo at når man kommer hjem.. kommer dårlig samvittighet og tanker på at dette blir feil.. men jeg takler dårlig at lidenskapen og inderligheten er SÅ utrolig ene dagen..mens neste dag kjenns den borte...?? Og det i seg selv er jo OK.. hvis vi en dag finner ut av nei; dette er for ille.. vi må kutte.. Men, det er jo ikke sånn heller.. Vi prater og har "noe".. så blir det borte.. også er det tilbake igjen?? Det er så slitsomt.

Jeg finner ingen gode måter å gjøre dette på. Jeg vil gå ut med æren i behold. Uten å hverken være lei eller sur.. bare være!

Si hei med et godt smil, men ikke sende lidenskapelige smsèr og treffe deg "i smug".. jeg vil høre hvordan du har det.. men ikke være endel av deg..

Og det er vanskelig.. for jeg har så mange lyster som går på tvers!

Jeg antar at det beste er å kutte.

Enkelt og greit.

Jeg må bare holde tilbake.. Det blir vanskelig så det holder. Men, jeg skal nå klare det. Jeg vil ikke danse lenger.

Men, takk for trinna vi tok sammen.. det var deilig - så sinnsykt altoppslukendes.. inderlig og helt hinsides... Mmmmm... klem

[Gjest lillan3]

Vi måtte igjennom et par arbeidsdager med "skjulte øyeblikk"... og en kveld på "overtid".. med høy stigende temperatur og inderlighet.

Men, så kom det... (igjen da.. men vi nærmer oss total avholdenhet her..) Han kunne ikke mer.. orker ikke.. klarer ikke.

Fokus ingen steder, dagdrømmer og tanker som aldri er der de skal være.

Ok.. hva kunne jeg si?

Gråte? Nekte?

Neiiii.. jeg kunne ikke. Jeg var helt enig.. Jeg var jo det! - og egentlig jo før jo bedre.. Hadde vi gått hele linjen med (s)ex og greier hadde det vært enda en grunn til at ting ble leit og veldig veldig vanskelig å kutte ut.. Det i seg selv hadde garantert vært en hinisides opplevelse.. men.. så var kvalene for store.. samvittigheten telte inn og om ikke annet enn ihvertfall lysten til å gjøre ting på riktig måte hjalp oss over... videre.. Eller forbi er vel det rette ordet her tror jeg! Hjalp oss forbi!

Måten det ble sagt på var bare enkel.

Og jeg kunne ikke noe annet enn å være enig.

Vi er voksne. Vi tar valg. Helst de rette valgene.

Også må jeg innrømme da.. klarer vi det denne gangen (ja, jeg tror det..)

Hvor er vi om 4 måneder? Er vi lykkelige igjen på hver vår kant? Eller hvor er vi? Jeg skal nok fortelle om det.. underveis...

I mellomtiden skal hjertet, pulsen og sjelen få litt hvile.. :søvn:

k

l

e

m

Endret 12. september 2008 av lillan3

[Gjest lillan3]

Jeg blir litt oppgitt. Av meg selv altså!

Også føles det helt rett å gi seg.. også føler jeg at jeg ikke orker tanken. Også føler jeg at jeg ikke vil.. Også føler jeg at jeg må..

Vel, tidlig i uken var stigende, før han som sagt sa på midt i uken at dette måtte slutte.. og nå.. er det fredag og vi er stigende igjen.

Onsdag var en grei dag. Jeg følte det greit å slippe taket. Følte jeg skulle klare det... at det var utrolig fornuftig..og veldig riktig.. og mulig - ikke minst!

Torsdag var en helt annen dag! Jeg følte bare jeg ville se ham. Treffe.. prate.. få en klem.. Var k å t bare jeg tenkte på han.. Det var bare helt umulig.

I dag er det sånn midt imellom.. Jeg har lyst til å sende en sms.. gå over å hilse på han. Samtidig som jeg blir så utmattet av dette. Så inderlig sliten. (som regel på en unik deilig måte altså..) men akkurat så føler jeg meg sliten..

Det er ofte jeg som tar kontakt, først kontakt og gjerne sist kontakt. Og det plager meg litt det også.. på en måte..

Selv om han er aldri så sexy... altdri så søt.. Så er han litt "laid-back".. på en smidig måte..

Jeg håper jeg kan ta helgen og komme et steg videre.

Mannen hjemme irriterer meg grenseløst.

Jeg syns alt han sier og gjør er sinnsykt dumt. Jeg syns han er teit (unnskyld)men jeg kan ikke for det..

I tillegg lyster jeg overhodet IKKE på han. Og når han da til slutt blir sur for at jeg ikke lyster så er dagen over med en tom følelse inni meg...

Kanskje derfor jeg lengter.. ??

Endret 12. september 2008 av lillan3

[Gjest lillan3]

Jeg var passe flink etter innlegget i går. Vi snakket så vidt sammen før han tok helg.. på telefonen! Han ringte og ønsket god helg.. var travel!

Jeg ønsket god helg tilbake. Og han sa "vi prates på mandag!" Nei!!! hørte jeg meg selv si.. Jeg orker ikke dette halvhjertede opplegget mer.. "ja, men da prater vi om det på mandag.." hørte jeg han svare.. Nei.. nå må det være

t

y

s

t

svarte jeg.. God helg!!

Herregud! Jeg mener det jo.. Jeg blir helt ødelagt av dette jeg. Nærhet og inderlighet i ene, og en udenfinerbar fjern følelse i det neste. Verdens nærmeste i ene øyeblikket, og i det neste aner jeg ikke hva som skjer.. hva han gjør.. hvor han er.. Men, det er sånn det er å være nr 2..

Jeg vil så gjerne klare å avslutte dette nå. Ingen kommer godt ut av det.

Jeg er spent. Klarer jeg å ha en tyst mandag? Klarer jeg å gi slipp på han?

Jeg skal prøve - så godt jeg kan. Kan jo ikke annet.

Sånn er det. Forstå det den som kan.. jeg kan ikke.

Men, fravær med han gjør kanskje at jeg kan klare å kartlegge hvordan jeg vil ha det hjemme? Skilmisse eller ikke?

Tyst.. gjelder.. trenger all den styrke jeg kan få...

(ja, jeg vet at følelsene og ønskene mine nå om dagen er som berg og dalbane)

[Gjest lillan3]

Hvor er jeg om et halvt år??

Jeg lurer...

Det er stor forskjell på hvor jeg skulle ønske jeg var, og hvor jeg kan være.. og vil være.. og kommer til å være..

Gode tips; hvis dette fortsetter vil kanskje ting bli oppdaget.. jeg vil brenne broer og beslutningene tas kanskje for meg.

Vil jeg ha det dit eller vil jeg ta dem selv..??

Beslutninger som ikke tas er også beslutninger.

Jeg vet jeg trenger en eksmann som jobber med meg, ikke mot meg.. Det er prioritet nr 1 i alt dette.. hvis det skal gå denne veien..

Ellers; akkurat nå; jeg kunne tenkt meg en bamseklem av vennen min.. "stå tett inntil ham.. kjenne pusten.. Være.. Føle.. Nære.. "

Det er dagdrømmen i kveld.. nå skal jeg synke langt under dyna.. og drømme om morgendagen:)

[Gjest lillan3]

t

y

s

t

prøver alt jeg kan!

Det er vanskelig.. for jeg har mest lyst til å si "hei".. Hilse på han..

Men.. det må bli en

k

a

l

d

d

u

s

j

istedet.

[Gjest lillan3]

Det blir mer intenst for hver dag. Mer å legge i ryggsekken.. Man blir mer kjent og får enda mer lyst - på hverandre.

I går kom en kalddusj, da han ble konfrontert om han hadde en "flørt" på gang.. Fikk ikke pratet mye med han.. fikk en mail utover dagen hvor han sa det.. og pratet såvidt med han før dagen var over..

Sendte en mail til han.. Forklarte hvordan jeg føler det.. og skrev at vi kutter ut SMS. (altfor skummelt).. at vi gjerne kan prate.. men at mitt hjerte og min fornuft vil forskjellige ting... at det blir vanskelig å forene de.. at vi får ta det litt som det kommmer.. men la dette bli et vendepunkt.

Han ringte meg i dag morges (da er jeg liksom glad igjen... Ja, patetisk, jeg vet!) Og hadde ikke lest mail. Han er på tur.. så han ville bare ringe å si hei.. også hadde vi liksom ikke fått pratet så mye i går.. Jeg sa jeg hadde sendt han en lang mail.. (hadde ikke vært på mail enda..)

Han var go`å prate med i dag.. Jeg prøvde å si noe om at jeg ikke fixet dette så bra.. (og har forsåvidt skrivi det i mail også..) Den inderlige nærheten i ene øyeblikket og en udefinerbar fjernhet i neste.. Enten så er det eller er ikke! Og her er det jo altfor mange hinder til å være.

Og da så..

Han sa til slutt "vi trenger hverandre..." Hmmm.. joda.. men jeg trenger ikke noe ved siden av det jeg har. Jeg trenger ikke både og!

Jeg svever når han er go`.. og blir ganske lei meg når jeg ikke hører no`!!

Gi meg styrke til å gå videre uten nå - snille.. hvem det nå er som kan gi den styrken.

Jeg sier ikke at jeg blir lykkelig i ekteskapet mitt nå men jeg vil finne ut av deg jeg har uten forstyrrelser på andre baner..

Herregud denne sommerhøsten har vært sinnsyk! Jeg har vært forelsket!! Ser det jo nå!!!!

H E R R E G U D så deilig den følelsen er.

Ingen hinder for store... Vel, deilig så lenge det varte :rødme:

[Gjest lillan3]

Ja.. jeg kommer meg, jeg kommer meg.. Hmm..

Sendte et par meldinger i går til han..han svarte.. men skal innrømme at jeg kunne tenkt meg noe mer "varme"...

Hmm..

I dag ringte han meg - åtte prikk!!! Unnskyldte seg for at han hadde vært "litt kjedelig" på sms i går.. men jeg forstår jo også.. så det er OK.

Vi prata et kvarter!!! også la vi på!

Nå er klokken halv to!

Jeg tenker jeg skal være flink og ikke sende noe mer i dag. Eller i morgen.

Jeg svarer vel hvis han skulle ta kontakt, er jo ikke uvenn heller..

Lover ingenting.. nå skal jeg prøve å ta helgen som den kommer..uten store forstyrrelser på bortebane.

Så får vi se om jeg klarer det.. eller om det går dritt!

Det er ikke greit..

[Gjest lillan3]

Hei der..

Ja, jeg klarte ikke helt å ta helgen uten store forstyrrelser da.. Prata fredag kveld, lørdag og søndag.. Og denne gangen var det... en anelse misnøjdhet hos meg. Følte jeg aldri fikk "nok".. Vi har aldri tid for den lange, gode samtalen.. og hvis man skal tuske rundt slik vi driver, må det jo være for at det er hundreogfemti prosent deilig.. og dette begynner å gjøre litt vondt.

Selvfølgelig!

Jeg trodde aldri noe annet heller - ifall du skulle tro det.. Men jeg håpet kanskje.. i svake, veldig svake øyeblikk...

Vi pratet ganske lenge i dag. Og da ble vi enige om at vi kutter. Han sa litt, jeg sa noe.. Jeg fikk uttrykt det jeg hadde på hjertet, og sagt fra, på en måte som jeg vet veier.., at vi må kutte ut.

Det er egentlig ufattelig trist. Som han sa; noen ganger føles det som dette er det som gjør at man holder hodet over vannet..at man orker hverdagen.. Føler det nøyaktig slik selv..

Men, det er hva en gjør det til.

Nå har vi tusket rundt, latt oss involvere, klemme og kysse.. over en periode på tre måneder. Et helt kvartal!

Nå er tiden inne for et nytt kvartal. Gi alt på hjemmebane. Finne igjen følelsene. ELLER; bryte ut..

Men, helt uavhengig en hemmelig, deilig venn.. helt uavhengig stjålen tid med en som likevel aldri var min...

Ufattelig trist, men litt deilig også. Vite at standpunktet nå er satt en gang for alle. Tårer i øya nå.. jeg er litt lei meg, for det har vært en så deilig sky å sitte på dette.. Men, det går over.. det gjør jo det..

Jeg håper jeg snart kan se på mannen min med øyne fulle av kjærlighet..

-Det er det jeg ønsker...

Endret 22. september 2008 av lillan3