Gå til innhold

4 åring til syden uten foreldre


Fremhevede innlegg

Skrevet

Så lenge dette skjer i fars samværstid, har du egentlig ikke noe du skulle ha sagt. Med mindre du vil ta det til retten såklart.

"Den som har sams foreldreansvar eller foreldreansvaret åleine, kan ta barnet med på stuttare utanlandsferder. Har foreldra sams foreldreansvar, kan retten i orskurd setje forbod mot utanlandsferd med barnet, dersom det er uvisst om barnet vil kome attende. Forbodet kan gjelde ei enkelt reise eller ålment, og kan også setjast i ei sak om foreldreansvaret, kven barnet skal bu saman med eller samværsrett. Retten kan ta førebels avgjerd for tida fram til saka er endeleg avgjord."

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Så lenge dette skjer i fars samværstid, har du egentlig ikke noe du skulle ha sagt. Med mindre du vil ta det til retten såklart.

"Den som har sams foreldreansvar eller foreldreansvaret åleine, kan ta barnet med på stuttare utanlandsferder. Har foreldra sams foreldreansvar, kan retten i orskurd setje forbod mot utanlandsferd med barnet, dersom det er uvisst om barnet vil kome attende. Forbodet kan gjelde ei enkelt reise eller ålment, og kan også setjast i ei sak om foreldreansvaret, kven barnet skal bu saman med eller samværsrett. Retten kan ta førebels avgjerd for tida fram til saka er endeleg avgjord."

Ja barnets far kan ta barnet med på reise, men nå var det ikke barnets far det var snakk om.

Det ble ikke noe av. Like greit. Det var planlagt at de skulle reise nå til uka allerede. Barnet har ikke pass, så planen var nødpass. Mens jeg tenkte på saken ble alle billettene solgt. Og jeg fikk en sur kommentar om at de fikk heller reise neste år. Begge to. Flott :)

Jeg synes det krever litt mer planlegging en tre dagers varsel og nødpass når man skal ta stebarnet med til syden, så jeg er glad de reiser sammen med far neste år.

Og ja, slem er jeg nok i stemors øyne, men det får så være.

Skrevet

Ja jeg skjønner nå hvorfor stemor ikke er så interessert i å ha kontakt med deg... du er jo tydelig lite samarbeidsvillig i forhold til barnet.

Skrevet
Ja jeg skjønner nå hvorfor stemor ikke er så interessert i å ha kontakt med deg... du er jo tydelig lite samarbeidsvillig i forhold til barnet.

Og det sier du ut i fra hva?

Jeg brukte en fem seks timer på å tenke over dette, før jeg da svarte ok. Da var billettene solgt.

Er det å måtte tenke over slike ting å være lite sammarbeidsvillig så er jeg nok det :)

Skrevet

Fem-seks timer? Du startet denne tråden for flere dager siden.

Mulig det ikke gjelder i ditt tilfelle, men av og til er mødrene mindre samarbeidsvillige enn stemødrene. Hadde jeg vært mor til et barn som fikk en stemor, ville jeg blitt kjent med stemor for barnets skyld. Men det er en annen debatt. ;)

Skrevet
Fem-seks timer? Du startet denne tråden for flere dager siden.

Det betyr ikke at jeg med å svare stemor til dere var enige ;)

Jeg fikk spørsmålet mens jeg var på jobb lørdag, og de fikk svaret etter barnetv. Så en fem seks timer.

Skrevet
Det betyr ikke at jeg med å svare stemor til dere var enige ;)
Nei, det er sant. :ler: Men du kunne jo lagd en poll. ;)
Gjest Gjest_Lita_*
Skrevet

Aldri i livet om jeg hadde latt ungen min dra med noen jeg ikke kjenner! Det virker som om de vil ha henne med til "venninne" til søskenbarnet. Ingen dum ide, men blir jentene behandlet likt og rettferdig? Dessuten, mot hvem er du slem hvis du ikke lar ungen dra? Stemor, tanta, søskenbarnet eller dattera di? Kan garantere at dattera di ikke har noen forutsetninger for å føle seg skuffet, og for henne som er så liten kan en tur til tivoli eller badeland gjøre opp for sydenturen. Hvorfor skal ikke far være med? Har hun eget pass?

Skrevet (endret)

Jeg forstår ikke dette.... Kjenner ikke barnet tanta si? Eller var det stemorens tante og sskenbarn det var snakk om? Og Hvis dette er søsteren til din X, kjenner du ikke henne da?

Endret av CeeCee
Skrevet
Ja barnets far kan ta barnet med på reise, men nå var det ikke barnets far det var snakk om.

Det ble ikke noe av. Like greit. Det var planlagt at de skulle reise nå til uka allerede. Barnet har ikke pass, så planen var nødpass. Mens jeg tenkte på saken ble alle billettene solgt. Og jeg fikk en sur kommentar om at de fikk heller reise neste år. Begge to. Flott :)

Jeg synes det krever litt mer planlegging en tre dagers varsel og nødpass når man skal ta stebarnet med til syden, så jeg er glad de reiser sammen med far neste år.

Og ja, slem er jeg nok i stemors øyne, men det får så være.

Du har min fulle støtte! :) Skjønner godt at du blir skeptisk når det er snakk om en hopp-på-tur, man må da få litt tid til å omstille seg.

Dessuten høres det fint ut at pappa'n blir med.

Skrevet

Jeg synes faktisk du er litt vel negativ mot denne stemoren.

Hun har faktisk ikke gjort noe som helst som ikke er gjort med gode hensikter. Faktisk så har hun bare gjort ting som er ment positivt. Jeg greier ikke helt å synes at hun er slem som vil ha med seg datteren din til syden. (Ikke at du synes det altså)

Tenkt så hyggelig at hun liker stebarnet sitt så godt. Tenk så nære de hadde blitt av å ha fått en slik tur sammen. Tenk så heldig du er som har en "stemor" inne i bildet som faktisk jobber for å få nære bånd til barnet ditt. Tro meg: alternativet er mye, mye verre.

Jeg skjønner at du ville syntes det var skummelt. Men det går mest på morsfølelsen din, ikke på denne kvinnens omsorgsevne eller følelser. For henne er nok dessuten datteren din i størst grad datteren til kjæresten hennes.

Du kan også velge å tenke at hun ønsker å bli kjent med og glad i dattera di i så stor grad at hun vil ha henne med til syden for at de skal knytte sterke bånd.

Det er ikke noe du skal ta for gitt.

Hadde jeg vært deg hadde jeg holdt følelsen av å være letta for meg selv, og heller sagt veldig tydelig at du syntes det var så koselig at hun ville ha med jenta til syden. Sagt at det var dumt at det ikke ble noe av, men at du i allefall er glad for at datteren har en stemor som så tydelig bryr seg om henne. På den måten blir ikke du den store, stygge ulven heller.

Skrevet
Jeg synes faktisk du er litt vel negativ mot denne stemoren.

Hun har faktisk ikke gjort noe som helst som ikke er gjort med gode hensikter. Faktisk så har hun bare gjort ting som er ment positivt. Jeg greier ikke helt å synes at hun er slem som vil ha med seg datteren din til syden. (Ikke at du synes det altså)

Tenkt så hyggelig at hun liker stebarnet sitt så godt. Tenk så nære de hadde blitt av å ha fått en slik tur sammen. Tenk så heldig du er som har en "stemor" inne i bildet som faktisk jobber for å få nære bånd til barnet ditt. Tro meg: alternativet er mye, mye verre.

Jeg skjønner at du ville syntes det var skummelt. Men det går mest på morsfølelsen din, ikke på denne kvinnens omsorgsevne eller følelser. For henne er nok dessuten datteren din i størst grad datteren til kjæresten hennes.

Du kan også velge å tenke at hun ønsker å bli kjent med og glad i dattera di i så stor grad at hun vil ha henne med til syden for at de skal knytte sterke bånd.

Det er ikke noe du skal ta for gitt.

Hadde jeg vært deg hadde jeg holdt følelsen av å være letta for meg selv, og heller sagt veldig tydelig at du syntes det var så koselig at hun ville ha med jenta til syden. Sagt at det var dumt at det ikke ble noe av, men at du i allefall er glad for at datteren har en stemor som så tydelig bryr seg om henne. På den måten blir ikke du den store, stygge ulven heller.

Flott skrevet! *Signerer*

Skrevet

Hadde ikke latt min fireåring dra heller.

Syns det var flott at hun kom med tilbudet, men hadde nok funnet på en unnskyuldning, dersom jeg ikk rett ut hadde sagt at; nei, skal han være med får pappaen være med også.

Skrevet
Jeg synes faktisk du er litt vel negativ mot denne stemoren.

Hun har faktisk ikke gjort noe som helst som ikke er gjort med gode hensikter. Faktisk så har hun bare gjort ting som er ment positivt. Jeg greier ikke helt å synes at hun er slem som vil ha med seg datteren din til syden. (Ikke at du synes det altså)

Tenkt så hyggelig at hun liker stebarnet sitt så godt. Tenk så nære de hadde blitt av å ha fått en slik tur sammen. Tenk så heldig du er som har en "stemor" inne i bildet som faktisk jobber for å få nære bånd til barnet ditt. Tro meg: alternativet er mye, mye verre.

Jeg skjønner at du ville syntes det var skummelt. Men det går mest på morsfølelsen din, ikke på denne kvinnens omsorgsevne eller følelser. For henne er nok dessuten datteren din i størst grad datteren til kjæresten hennes.

Du kan også velge å tenke at hun ønsker å bli kjent med og glad i dattera di i så stor grad at hun vil ha henne med til syden for at de skal knytte sterke bånd.

Det er ikke noe du skal ta for gitt.

Hadde jeg vært deg hadde jeg holdt følelsen av å være letta for meg selv, og heller sagt veldig tydelig at du syntes det var så koselig at hun ville ha med jenta til syden. Sagt at det var dumt at det ikke ble noe av, men at du i allefall er glad for at datteren har en stemor som så tydelig bryr seg om henne. På den måten blir ikke du den store, stygge ulven heller.

Men i alle dager, sitter du på mer info enn oss andre? Vet vi egentlig hennes motiver og ønsker? Bør ikke stemor vise ansvar selv, ved å bli kjent med mor? I hvert fall slik at mor ikke får følelsen av å sende bort barnet med en "fremmed"?

Skrevet
Men i alle dager, sitter du på mer info enn oss andre? Vet vi egentlig hennes motiver og ønsker? Bør ikke stemor vise ansvar selv, ved å bli kjent med mor? I hvert fall slik at mor ikke får følelsen av å sende bort barnet med en "fremmed"?

Hva mener du jeg har sagt som ikke er dekning for? Jeg sitter ikke på mer informasjon enn dere andre, nei, så om jeg har gått langt i å anta noe så får du bare si fra hva det gjelder.

Jeg er stemor selv, og jeg må innrømme at jeg har ikke tråkka beina av meg for å bli kjent med mannens eks. Har aldri vært uvenner med henne heller, eller hatt noen grunn til det. Men jeg har aldri sett det som natulig at vi skal "omgås" på noen måte. Vi har snakket når det har vært naturlig, og har vært hyggelige mot hverandre. Vi arrangerte konfirmasjon sammen, og vi er helt på bølgelengde. Og det har vært på samme måten med hennes "nye".

Jeg har aldri følt det som veldig viktig at jeg og hun var så perlevenner. Annet enn at stesønnen skal vite at ingen av oss har noe imot hverandre. Og på samme måten med hennes nye.

Jeg har aldri følt at hun har hatt noe med vårt liv å gjøre, egentlig. Og jeg hadde aldri kommet på at hun kunne ha noe imot at f.eks min bror tok med seg min stesønn på noe. Så lenge det er greit for far. Vi har heller aldri kommet på at vi hadde hatt noe med om en venninne av henne inviterte med seg stesønnen min på ferie. Om det skjedde mens stesønnen min var hos mor, og hun vurderte dette som helt ok. (Og han var komfortablel med det såklart) så hadde vi aldri ventet at hun skulle spørre oss om det. En sydentur er jo kanskje et ytterpunkt. Men det finnes jo andre situasjoner der mor og far ville vurdert forskjellig. Hva om fars råkjørerbror tilbyr seg å skysse onkelbarnet til fotballturnering f.eks?

Den type situasjoner har vi jo vært oppe i. Og det er kanskje det som er den største forskjellen på å ha foreldre som er sammen og å ha foreldre som ikke er det. Når barnet er hos den andre må man faktisk akseptere at det er opp til den andre foreldren å vurdere hva som er best og riktig. Man har ikke noe med hverken ernæring, leggetider, klesvalg eller hvem den andre stoler på som barnevakt. Man kan ha meninger, og man kan uttrykke dem, men man har ikke lengre rett til å bestemme. (Nå snakker jeg om delt omsorg og annenhver uke f.eks)

Skrevet

Jeg synes faktisk det er ganske fint gjort av stemor å ville ha med barnet. Jeg sa da også ja ;)

Slutt å legg til meg meninger jeg ikke har.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...