4 åring til syden uten foreldre

[Wildy]

Jeg skjønner godt at du er lite komfortabel med at barnet ditt skal reise med folk du ikke kjenner, det hadde jeg også vært! Bonusmor kan jo være kjempeflink, hyggelig og verdens beste, men du vet jo ikke siden du ikke kjenner henne! Går det ann å ta en prat med far og bonusmor og fortelle at du gjerne vil prate litt med henne før de drar? Rett og slett for å få et inntrykk av henne og for å føle deg litt tryggere?

[aline]

kjenner du ikke tanta til barnet heller?

[Gjest Gjest]

Aldri i verden om jeg hadde sendt ungen min avgårde med en stemor jeg ikke kjente.

Null, niks, nei. Det får være så urimelig det bare vil. Hadde ikke skjedd.

Enig! Men har man egentlig lov til å nekte når det skjer i perioden far har samvær?

[Gjest Snart 42]

Fikk et spørsmål om min fireåring fikk lov å dra til Hellas med sin stemor, tante og sitt søskenebarn.

Er dette faktisk lov?

Jeg kan se for meg store problemer om noe skulle skje og det ikke finnes en foresatt til stedet.

Ville dere tillatt noe slikt (vis det da faktisk er lov, er det?)

Jeg tenker at dette var jammen en hyggelig og grei stemor som tilbyr seg å ta med mannens barn på ferie til syden. Nå kjenner jeg henne selvsagt ikke, men jeg kan vanskelig forestille meg at hun vil ha med din 4-åring på ferie først og fremst for sin egen del. Jeg oppfatter det heller dithen at hun skal på ferie med sin søster som skal ha med sitt barn og når disse to barna er på samme alder vil det selvsagt være praktisk og hyggelig å ha med en lekekamerat. I tillegg tenker hun kanskje at det er hyggelig for din sønn/datter å få være med + at du får en uke barnefri (som jo faktisk mange setter pris på innimellom).

Hadde stemoren hatt et dårlig forhold til 4-åringen så ville hun aldri i verden tilbudt seg å ta barnet med på ferie. Og selv om du ikke kjenner henne så må vi gå ut fra at siden barnefaren har valgt henne - og "tør" å sende av gårde sitt barn med henne - så må hun være til å stole på og i stand til å ta vare på barnet. Forutsetter selvsagt at barnet selv kjenner stemoren - hvis ikke blir det jo litt rart å dra på en ukes ferie med henne.

I de aller fleste tilfeller skjer det ikke ting som gjør at noen må få tak i barnets foresatte umiddelbart. Dette er heller sjelden, men skulle det skje så må du selvsagt bli kontaktet. At hun da tar kontakt med barnefaren først er nok naturlig, men det er minst like naturlig at han deretter tar kontakt med deg. Hvis du er veldig engstelig for akkurat dette synes jeg du skal ta det opp med barnefaren på en ordentlig måte. Si at du er oppriktig bekymret for ikke å bli kontaktet hvis noe skulle skje og at han må love at du får beskjed.

Det er vel også naturlig at du som mor snakker med henne før avreise - det er sikkert en del praktiske ting som skal avklares etc. og da kan du jo også si direkte til henne at du er bekymret for ikke å få vite det om noe skulle skje.

Ikke se for deg store problemer om noe skulle skje - dette tror jeg er helt ubegrunnet frykt. Hvilke problemer skulle det være?? Skulle det være en ulykke eller sykdom av noe slag så vil det overraske meg stort om de to voksne som er med ikke er i stand til å ta hånd om det som måtte oppstå.

Du kan sikkert også gjøre avtale om at 4-åringen får ringe hjem et par ganger i løpet av ferien slik at du selv kan høre at alt er bra. For det blir sikkert en kjempefin ferie for store og små! Dette kan kanskje være starten på et ok forhold og samarbeid deg og stemoren i mellom også.

[milla-mor]

Enig! Men har man egentlig lov til å nekte når det skjer i perioden far har samvær?

Kanskje ikke...?

Men det er jo far som har samværsrett, vel? Ikke stemor.

[Brunhilde]

Kanskje ikke...?

Men det er jo far som har samværsrett, vel? Ikke stemor.

Det er faktisk barnet som har samværsrett.

[milla-mor]

Det er faktisk barnet som har samværsrett.

Ja, jeg vet, men likevel. Hvis faren til ungen min hadde tenkt til å sende barnet avsted uten å være med selv engang, så ville jeg jo heller tilbrakt tiden med barnet mitt selv...

[lillesky]

Ja, jeg vet, men likevel. Hvis faren til ungen min hadde tenkt til å sende barnet avsted uten å være med selv engang, så ville jeg jo heller tilbrakt tiden med barnet mitt selv...

Men barnet har godt av å ha samvær med flere enn mor og far. Jeg og min tanteunge hadde det kjempekoselig på ferie sammen. Jeg lærte også masse av det.

I dette tilfellet er mor bekymret fordi hun ikke kjenner de barnet skal reise sammen med, og det skjønner jeg. Ikke av egoistiske grunner (at hun vil ha barnet hos seg). Men så lenge det er ansvarlige voksne (og ikke minst familie!) som kommer til å ha kontakt med barnet opp igjennom årene, så ser jeg ikke helt problemet.

[milla-mor]

Men barnet har godt av å ha samvær med flere enn mor og far. Jeg og min tanteunge hadde det kjempekoselig på ferie sammen. Jeg lærte også masse av det.

I dette tilfellet er mor bekymret fordi hun ikke kjenner de barnet skal reise sammen med, og det skjønner jeg. Ikke av egoistiske grunner (at hun vil ha barnet hos seg). Men så lenge det er ansvarlige voksne (og ikke minst familie!) som kommer til å ha kontakt med barnet opp igjennom årene, så ser jeg ikke helt problemet.

Datteren min har vært med familiemedlemmer på tur uten meg, så det er ikke egoisme som ville vært min grunn heller, men jeg synes det virker unødig at mor skal sitte hjemme og bekymre seg, og føle at hun måtte si ja mot sin vilje. Noe jeg selv ville ha gjort, dersom datteren min fløy avgårde med personer jeg ikke kjente.

Skjønner ikke at stemor er såpass lite interessert i å vise mor at hun er pålitelig... Alle tjener på et godt forhold.

[Helen]

Jeg ser ikke noe problem i å la de reise. Du bør være takknemmelig for at barnet har en stemor som tydeligvis er glad i det. For det er det slettes ikke alle som har. Siden faren og stemoren har vært sammen i noen år så er det jo en person som kjenner barnet godt, og det er det viktigste. Dessuten er både barnets tante og søskenbarn med.

Jeg regner med at de har med mobiltelefon så da går der ann å avtale at du eller de ringer et par ganger i løpet av uka så du får snakke litt med barnet ditt.

Dette går sikkert helt fint

[aline]

jeg lurer på om det hadde blitt oppfattet på samme måte om det ble tenkt slik:

"4 åring til syden med tante.

Tanten til min 4 åring vil gjerne ha med seg barnet mitt på sydentur. Stemoren og søskenbarnet til 4 åringen skal også være med, så de blir altså to voksne og to barn, begge de voksne kjenner barnet godt, er dette noe dere hadde syntes var greit?"

For det er vel egentlig slik det også KAN ses?

[LukaFrost]

bryllupet* mente jeg selvfølgelig

Hengte meg bare litt opp i denne jeg. Hvilket bryllup? Og hva skulle det eventuelt ha med saken å gjøre?

[mysan]

Tanta. Og søskenbarnet på samme alder.

Så to voksne damer og to barn da.

Ser ut til at jeg gir meg og lar dem reise. Men jeg liker det ikke. Pokker.

Tanta? Søsteren til eksen din? Kjenner du henne da?

Ellers ville jeg også stilt meg litt skeptisk til å sende ungen min avgårde med en dame som tydeligvis har bestemt seg for å ikke like meg, og som ikke vil hilse eller bli kjent med meg. Litt lite voksne egenskaper igrunnen.

Jeg ville i såfall ha tatt en prat med din eks svigerinne, hvis det altså er den nevnte tanten til barnet.

Ellers var jeg selv stadig på tur med andre enn mine foreldre da jeg var liten, pappas kusine, pappas tante og onkel, bl.a. var jeg med ofte.

[Cristycreme]

Jeg hadde aldri i livet sendt mitt barn av gårde men noen jeg ikke kjenner. Slett ikke når hun oppfører seg på den måten. Har barnet fått vite om "invitasjonen"? Jeg håper du fikk sjans til å bestemme før han ble involvert i planene, for ellers vil jo du være den store stygge som ikke lar han få en sydenreise.

[Cristycreme]

Jeg ser ikke noe problem i å la de reise. Du bør være takknemmelig for at barnet har en stemor som tydeligvis er glad i det. For det er det slettes ikke alle som har.

Bare for å oppklare...

Burde hun være takknemmelig for at barnet har en stemor? Er ikke en ekte mor nok?

[Gjest Stjernedryss]

Bare for å oppklare...

Burde hun være takknemmelig for at barnet har en stemor? Er ikke en ekte mor nok?

Ikke for at barnet har en stemor, men for at barnet har en stemor som er glad i det.

Jeg ville nok sagt at dersom barnet skal være med vil jeg først bli kjent med stemor for å føle meg tryggere. Dersom hun nekter å bli kjent synes jeg ikke det er urimelig at du sier nei til at de skal reise.

[Amalie_85]

Nei det er mulig jeg er sær, men å sende en fireåring til Hellas med et menneske jeg ikke kjenner frister ikke.

Dette skjønner jeg VELDIG godt. Jeg hadde ikke sendt avgårde mitt barn med noen jeg ikke kjenner. Selv om barnet kjenner dem.

Er det lenge til den eventuelle reisen?

For hva med å være den største personen å kanskje sende stemor en sms og si at du gjerne vil snakke litt med henne litt så du kan føle deg litt tryggere på å sende ditt barn så lenge vekk med henne. Og rett og slett si at du føler det litt ubehagelig når du ikke kjenner ho.

Jeg har vel ikke opplevd en slik situasjon, men jeg er stemor selv. Og en gang sa jeg noe i barnets nærvær som mor fikk med seg som hun ikke likte helt. Og da ringte hun MEG for å si hva ho mente. Og det var så deilig at hun kunne ta det opp med meg (for her hadde det vært en stund med å snakke minst mulig med meg, kunne så vidt hilse innimellom) Så kanskje stemor her og vil forstå.

Kanskje ho er som ho er med deg og fordi ho ikke kjenner deg?

[Gjest Gjest_mor til to_*]

Ellers ville jeg også stilt meg litt skeptisk til å sende ungen min avgårde med en dame som tydeligvis har bestemt seg for å ikke like meg, og som ikke vil hilse eller bli kjent med meg. Litt lite voksne egenskaper igrunnen.

Enig med Mysan. Hvis hun ikke liker MEG, hvorfor vil hun ha barnet mitt med på tur? Liker hun barnet mitt så enormt godt hvis hun ikke liker meg?

Njaaa, skeptisk....

[aline]

Enig med Mysan. Hvis hun ikke liker MEG, hvorfor vil hun ha barnet mitt med på tur? Liker hun barnet mitt så enormt godt hvis hun ikke liker meg?

Njaaa, skeptisk....

fordi det ikke bare er DITT barn, men også hennes kjæres barn?

Og hun kjenner og omgåes både barnet og sin kjære, og vet hun liker begge dem to.

jeg sier ikke at du skal la dem reise, men jeg er helt overbevist om at det går an å like, være glad i og bry seg seriøst om ett barn, uten å nødvendigvis ha noen store ønsker om å bli kjent med barnets mor/sin kjæres eks.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor hun IKKE vil møte deg og ihvertfall ta en liten prat, men jeg tror derimot at det fint går an å like ett barn uten nødvendigvis å like begge foreldrene.

[Gjest Piper]

Enig! Men har man egentlig lov til å nekte når det skjer i perioden far har samvær?

Selvfølgelig kan mor nekte, for mor kan også nekte far å dra ut av landet med deres felles barn. Selv om tingene skjer under samværstiden hos far, har mor medbestemmelsesrett når det gjelder en slik ferie. Tenk så enkelt det ville vært å kidnappe barna, om det bare var for den ene foreldren å ta med seg barna ut av landet.

Og siden mor kan nekte far å reise ut av landet med deres felles barn, så kan hun selvfølgelig nekte andre å ta barnet med ut av landet.

Til ts:

Jeg forstår godt at du ikke liker at barnet ditt reiser med en person du ikke kjenner, men i dette tilfelle så kjenner jo barnet stemoren veldig godt. Er det viktigste her at du kjenner stemoren, eller er det viktigste at barnet har det bra? Stoler du på dømmekraften til far til barnet? Og i såfall så bør du vel respektere hans valg av partner.

Men er det veldig viktig for deg å snakke med stemoren, så bør du ta en telefon og si at hun får lov å reise med barnet etter at dere to har snakket litt sammen. Det er viktig at du skal føle deg trygg også, og det kan du forklare far til barnet. Og er stemor litt oppegående, bør hun respektere deg såpass at hun har den lille samtalen med deg.