Delt fra Samvær.

[Gjest Gjest]

Det fine helt klart både fedre og mødre som er drittsekker. Disse foreldrene bør en beskytte barna ovenfor i den utstrekning det kan dokumenteres at det er barnets beste. I dette tilfellet ønsker imidlertid barnet samvær. Desverre stiller ikke far opp som avtalt. Da mener jeg en bør beskytte barnet mot "avtalen" og ikke mot faren. Problemet er ikke at faren er uegnet til samvær, men uegnet til å ta ansvar for avtalen rundt samværet". Det er stor forskjell på disse to problemstillingene.

Er det egentlig så stor forskjell på de to problemstillingene som du vil ha det til?

Jeg ville vel tenkt mitt om far til barnet mitt ikke hadde dukket opp til avtalt tid når barnet står klar med sekken i handa og venter, og opplever stor skuffelse gang på gang pga en far som ikke overholder ataler. Grunnen er vel at jeg da også ville tenkt på om far vil overholde avtaler når barnet er hos far. Vil barnet bli stående utenfor skolen og vente uten at pappa dukker opp der også? Vil pappa love ut ting i hytt og pine og så ikke holde lovnadene sine? Vil pappa være konsekvent når det kommer til grensesetting? Jeg vil jo si at disse tingene ikke akkurat er å oppføre seg som en egnet forelder da....

Erfaringsmessig så har jo far ikke akkurat vist at han er dyktig på å overholde avtaler og løfter tidligere.

[Far til 2]

Men jeg går ut fra at du da allikevel sørger for at barna dine får den hardt tiltrengte tiden sammen med moren? Det er er jo slik at en forelder SKAL ha kontakt med barna sine, uavnhengig av interesse, egnethet og barnas ønsker. Eller er det bare slik når det er FAR som er uten kontakt?

Klarer du å leve det du prediker, eller er du bare full av teorier som gjelder andre og ikke deg selv?

Ja jeg lever som jeg prediker.

Jeg oppfordrer til mer samvær med moren. Og jeg oppfordrer til mer overnattinger hos moren. Men jeg tvinger dem ikke. Jeg minner barna om morens positive egenskaper.

Jeg er også åpen for felles omsorg når som helst. Men til å begynne med ville hverken barna eller moren. Nå er det bare barna som ikke ønsker det. Men i det øyeblikk de åpner for andre alternativ enn det myndighetene pålegger barna, skal jeg stå først i køen og slippe dem løs.

Moren har vært gjennom en del problemer som jeg tror er på vei til å bedre seg. Og barna tiltro til moren er også på vei til å bedre seg (har nå mer samvær enn da jeg overtok omsorgen). Som bostedsforelder er det ikke min oppgave "å ta avgjørelser", men å ta avgjørelser som ivaretar barns ønsker, interesser og behov. I tillegg må jeg som bostedsforelder forholde meg til realitetene og innse at de problemene moren en gang hadde er vesentlig mindre og at også hennes interesser må bli ivaretatt på en akseptabel måte. Slik sett er det MYE mer krevende å være bostedsforelder enn samværsforelder. Men jeg har valgt min rolle selv, og bør derfor ikke klage på dette.

Derimot er jeg VELDIG skeptisk til en del "meklere"/sosionomer, barnevernsansatte og myndigheter som så bevisst forsøker å ødelegge barns mulighet til et godt forhold til begge foreldrene.

3 meklere jeg hadde kontakt med var psykologer. Disse var faktisk langt mer analytiske og objektive enn sosionomene. Hvilke bakgrunn barneversansatte har vet jeg faktisk ikke. Men når det gjelder politiker og myndigheter generelt vet vi at det er mye "hummer og kanari".

Jeg er VELDIG uenig med de de sosionomene ("meklerene") jeg har hatt kontakt med. De ville helt sikkert sagt at barnet måtte fjernes mht samvær med den pappan vi diskuterer. Jeg har "barnevernet" langt opp i halsen. De har bevist gjentatte ganger at de ikke bryr seg om barna men om foreldrenes rettigheter. Og når det gjelder politikere er det unødvendig å beskrive min respekt for dem.

Med enkelte yrkesgrupper er det ikke mulig å ivareta barns behov for samvær. Men jeg har vært og jeg vil fortsatt være uening med denne yrkesgruppen, g jeg vil kjempe mot tradisjonene med å frata barn retten til samvær også lenge etter at mine egne barn er voksne.

[Gjest Purple Haze]

Far til 2 bedriver semantikk på høyt plan her. Det er ingen som helst forskjell på å være uegnet til samvær og å ikke overholde en avtale. Det er to ting av samme sak, og du bedriver flisespikkeri for å underbygge det faktum at det er far som er viktig her, og ikke barnas beste.

Mine barn har alltid hatt samvær med sin far, som er en veldig oppegående og ressurssterk mann. Men han evner likevel ikke å møte barnas behov når de er der. Ene og alene fordi han er så selvoppslukt.

Nå er mine barn så store at de selv velger hva de vil gjøre i forhold til samvær, og de er der kun av plikt, aldri av lyst.

Så den dagen barna blir vokse, kan prinsippryttere som far til 2, kanskje få et mer nyansert bilde av saken. Bare synd at hele barndommen skal preges av å måtte ha tvungent samvær med et menneske de ikke ønsker å være sammen med.

Hvordan hadde du opplevd det, far til 2?

[Tule]

Far til 2 bedriver semantikk på høyt plan her. Det er ingen som helst forskjell på å være uegnet til samvær og å ikke overholde en avtale. Det er to ting av samme sak, og du bedriver flisespikkeri for å underbygge det faktum at det er far som er viktig her, og ikke barnas beste.

Mine barn har alltid hatt samvær med sin far, som er en veldig oppegående og ressurssterk mann. Men han evner likevel ikke å møte barnas behov når de er der. Ene og alene fordi han er så selvoppslukt.

Nå er mine barn så store at de selv velger hva de vil gjøre i forhold til samvær, og de er der kun av plikt, aldri av lyst.

Så den dagen barna blir vokse, kan prinsippryttere som far til 2, kanskje få et mer nyansert bilde av saken. Bare synd at hele barndommen skal preges av å måtte ha tvungent samvær med et menneske de ikke ønsker å være sammen med.

Hvordan hadde du opplevd det, far til 2?

hei

nå må man ikke gleme at det er foreldrene som far barn og det eter og ha onsket seg det, og få se barnets sit vokse op er da ikke så mye forlangt, det er foreldrene som bestemer at et barn skal setes til verden og barna velger ike foreldrene sine selv og det tror jeg di fleste vet, i en slik situasjon som du beskriver ville jeg vel kanskje ike likt meg, men jeg vile vist og si ganske klart hva jeg menet også, dernest tror jeg ja vile hat en forstaelse for at faren min vile ha set meg om han hade vert i livet, jeg vet det var til far til to men jeg syntes at meningen din trengte et svar

hilsen

[Villa2000]

Et spørsmål?

Dersom far vil være sammen med barnet og barnet vil være sammen med far....

Bør dem få lov til å være sammen?

Vet dere hva loven sier dersom moren nekter?

EDIT: En liten kommentar til Tule ovenfor.

Det er ikke alle som VIL ha barn. Det er ikke alle som har sex som vil ha barn. Jeg kjenner temmelig mange som ikke har planlagt å få barn. Jeg var selv et uhell

Endret 1. august 2008 av Villa2000

[Villa2000]

Far til 2 bedriver semantikk på høyt plan her. Det er ingen som helst forskjell på å være uegnet til samvær og å ikke overholde en avtale. Det er to ting av samme sak, og du bedriver flisespikkeri for å underbygge det faktum at det er far som er viktig her, og ikke barnas beste.

Mine barn har alltid hatt samvær med sin far, som er en veldig oppegående og ressurssterk mann. Men han evner likevel ikke å møte barnas behov når de er der. Ene og alene fordi han er så selvoppslukt.

Nå er mine barn så store at de selv velger hva de vil gjøre i forhold til samvær, og de er der kun av plikt, aldri av lyst.

Så den dagen barna blir vokse, kan prinsippryttere som far til 2, kanskje få et mer nyansert bilde av saken. Bare synd at hele barndommen skal preges av å måtte ha tvungent samvær med et menneske de ikke ønsker å være sammen med.

Hvordan hadde du opplevd det, far til 2?

Merkelige greier. I følge loven så er det barnet som har samværsrett. Ikke far (eller mor for den saks skyld).

Hos deg så MÅ ungene besøke far når dem ikke vil, men hos meg så får ikke min sønn være sammen med meg selv om han vil.

Godt eksempel på at barneloven er en vits.

[Tule]

Et spørsmål?

Dersom far vil være sammen med barnet og barnet vil være sammen med far....

Bør dem få lov til å være sammen?

Vet dere hva loven sier dersom moren nekter?

EDIT: En liten kommentar til Tule ovenfor.

Det er ikke alle som VIL ha barn. Det er ikke alle som har sex som vil ha barn. Jeg kjenner temmelig mange som ikke har planlagt å få barn. Jeg var selv et uhell

hei

i folge loven så bør de det, i følge loven har forelder og barn gjensidig ret til samver med verandre

til det siste ja jeg er klar over det

hilsen

[Gjest Purple Haze]

Merkelige greier. I følge loven så er det barnet som har samværsrett. Ikke far (eller mor for den saks skyld).

Hos deg så MÅ ungene besøke far når dem ikke vil, men hos meg så får ikke min sønn være sammen med meg selv om han vil.

Godt eksempel på at barneloven er en vits.

Enig med deg. Dessverre så utarbeides disse lovene av mennesker som aldri har hatt fingeren i jorda, og vet hvordan ting fungerer i det virkelige liv.

Hva med å begynne å lytte til de det gjelder snart? Nemlig barna.

[Brunhilde]

Et spørsmål?

Dersom far vil være sammen med barnet og barnet vil være sammen med far....

Bør dem få lov til å være sammen?

Vet dere hva loven sier dersom moren nekter?

EDIT: En liten kommentar til Tule ovenfor.

Det er ikke alle som VIL ha barn. Det er ikke alle som har sex som vil ha barn. Jeg kjenner temmelig mange som ikke har planlagt å få barn. Jeg var selv et uhell

Et svar.

Ja, dersom far og barn (evt mor og barn) vil være sammen, så bør de få lov til det. Enkelte unntak vil det sikkert være, men i utgangspunktet bør de få tilbringe tid sammen.

Jeg vet ikke hva loven sier hvis mor nekter, for jeg har aldri vært en mor som har nektet, men jeg trodde faktisk at omsorgsforelder som boikotter samvær kunne ilegges dagsbøter for dette? Om det blir gjort, vet jeg ikke.

Jeg er ellers enig i kommentaren din til Tule, det er ikke alle som ønsker seg barn, og ikke alle barn er planlagte, ei heller velkomne. Synd, men sant.

[Gjest Gjest]

Ja jeg lever som jeg prediker.

Jeg oppfordrer til mer samvær med moren. Og jeg oppfordrer til mer overnattinger hos moren. Men jeg tvinger dem ikke. Jeg minner barna om morens positive egenskaper.

Syns det er så rart da at du mener moren i den andre tråden med en datter som gråt og IKKE ville til far, fremdeles skulle sende henne til sin far. Og dette mens du samtidig sitter og ikke tvinger dine egne barn til samvær?

Mener du det er forskjell når det gjelder far og mor eller var det bare en glipp fra din side?

Jeg er veldig enig med mye av det du sier Far til 2, du ønsker at barnet skal ha samvær med begge foreldrene. Og det samme tror jeg de aller aller fleste foreldre ønsker også når det bli brudd. Men i en del tilfeller er det slik at alt ansvar for barna har ligget på mor mens de var i et forhold, og far har kun nusset de god natt når de kommer hjem fra jobb elle rparty, og da forstår jeg at mor vil ha hovedomsorgen også, når far ike har vært så veldig involvert i barnets liv...

Det tror jeg også du forstår..

Dette er jo en enkel problemstilling når barnet blir gammelt nok til å bestemme selv, men når barnet er lite og vi voksne må bestemme over barnet blir det med en gang problemer. For hva er best for barnet?

Selv ville jeg ha følt meg ekstremt utrygg som barn om jeg ble sendt frem og tilbake som en gjenstand og atpåtil ikke hadde kjent min far særlig godt....

[Far til 2]

Far til 2 bedriver semantikk på høyt plan her. Det er ingen som helst forskjell på å være uegnet til samvær og å ikke overholde en avtale. Det er to ting av samme sak, og du bedriver flisespikkeri for å underbygge det faktum at det er far som er viktig her, og ikke barnas beste.

Mine barn har alltid hatt samvær med sin far, som er en veldig oppegående og ressurssterk mann. Men han evner likevel ikke å møte barnas behov når de er der. Ene og alene fordi han er så selvoppslukt.

Nå er mine barn så store at de selv velger hva de vil gjøre i forhold til samvær, og de er der kun av plikt, aldri av lyst.

Så den dagen barna blir vokse, kan prinsippryttere som far til 2, kanskje få et mer nyansert bilde av saken. Bare synd at hele barndommen skal preges av å måtte ha tvungent samvær med et menneske de ikke ønsker å være sammen med.

Hvordan hadde du opplevd det, far til 2?

Det ÈR forskjell på å nekte et barn samvær med en far barnet er glad i, og det å ikke være egnet til samvær.

Ustabilt samvær fordi far ikke stiller opp som avtalt er naturligvis ikke bra, men å nekte barnet samvær de gangene far stiller opp er enda værre slik jeg ser det.

Om barn som får begrenset samvær pga en far ikke stiller opp bør ikke få begrenset samværet av det som myndighetene betegner som eneste egnede bostedsforelder i tillegg. At bostedsforelder skal ha all makt til å bestemme om samvær er bar eller ikke er ikke riktig. Og det blir spesielt ille når barnet faktisk ønsker samvær.

Som bostedsforelder må vi bli flinkere til å være objektive, og se bort fra vårt eget hat ovenfor den andre forelderen. Og vi skal ikke sitte på vår høye hest og ta subjektive avgjørelser mht om samvær er bra eller ikke. Det bør en objektiv 3.part gjøre.

Jeg opplevde felles omsorg da jeg var mindre. Og selv om jeg kunne være sint/skuffet fordi jeg ikke fikk lov til det ene eller andre hos min ene forelder var det ingen hjelp i å dra til den andre forelderen ettersom de voksne tvang seg til å snakke sammen (uten at den ene forelderen hadde rett og den andre feil mht hvordan ting burde håndteres).

Joda, både jeg og min søster valgte etterhvert å bo hos den ene eller andre forelderen(vi bodde hos hver vår forelder før vi flyttet hjemmefra). Men dette var ikke fordi noen av foreldrene var uegnet, men i hovedsak fordi vi hadde våre venner på forskjellige steder, og vi savnet begge den andre forelderen noe som gjorde at samvær ble gjennomført jevnlig. Men våre foreldre oppfordret til samvær slik at det ikke var så vanskelig for barna å svelge stoltheten om vi ikke var enig med den ene eller andre mht hva vi fikk lov til/ikke lov til.

[Far til 2]

Syns det er så rart da at du mener moren i den andre tråden med en datter som gråt og IKKE ville til far, fremdeles skulle sende henne til sin far. Og dette mens du samtidig sitter og ikke tvinger dine egne barn til samvær?

Mener du det er forskjell når det gjelder far og mor eller var det bare en glipp fra din side?

...

...

Jeg ville funnet ut årsaken til at barnet ikke vil. Og det har jeg gjort vha fagfolk mht at barna ikke vil bo hos mor. Det er ikke min subjektive mening som skal legges til grunn, og barnas mor har også akseptert evalueringen fra en objektiv 3.part.

[Gjest Gjest]

Ja for all del....

Snakk om å se det man vil se.......

[Far til 2]

Ja for all del....

Snakk om å se det man vil se.......

Kan du si noe mer konkret om hva du mener med innlegget. Det er vanskelig å debatere et tema med et så kryptisk innlegg.