Et hardt brudd..

[Gjest -TS-]

I går ble det slutt mellom meg og min kjære.. Vi var sammen i 9 måneder. Vet det ikke er lenge, men man får utrolig mye følelser for en person på den tiden...

Det var jeg som gjorde det slutt pga jeg turte ikke å stole på han, han har ikke gjort noe som kan tilsi at jeg ikke burde stole på han. Men hans rykte og forhistorie skremmer meg såpass at jeg ikke vet om jeg noengang vil klare å stole på han. Han har et rykte på seg for å være notorisk utro og leve dobbeltspill... Og det er ikke et eneste forhold han ikke har vært utro i, og det er jo ikke noe betryggende å vite.

Hvorfor skulle han da ikke være utro mot meg?

Jeg tenkte tanken at det var bedre å være føre var enn å få seg en smell om noen år om at han har vært utro.. Jeg klarte ikke å slappe av når han var ute med gutta, det ble så ille at jeg nektet han å dra ut uten meg...

Det skal jo ikke være sånn??

Han sa også når vi var sammen noen måneder at det kunne hende at han var utro, men det lå ikke noe bak det, det var bare sex.. ikke noe mer. Men han tok fort dette tilbake da han så hvor mye jeg sleit med det.

Han var den perfekte kjæreste på mange måter, vi hadde et fantastisk sex liv, har aldri hatt et så bra sex liv, han var kjekk, utstråling, humor, sa alltid hva han følte, var alltid ærlig, tok meg med på ting, var stolt av å ha meg som kjæreste...

Det var et tungt brudd, og jeg vet ikke om jeg har gjort det rette.. det er hardt å knuse et hjerte.. hvertfall til han som jeg har elsket så høyt.

Jeg vet ikke om jeg gjorde det rette, og regner med at jeg aldri vil finne svar på det egentlig..

Er så hardt å miste en så viktig person i livet ditt, selv om det var jeg som gikk, så skulle jeg ønske det var han som slo opp med meg faktisk, da hadde jeg ikke hatt noen annen valg enn å gå videre i livet.. Nå må jeg leve med at jeg har knust en gutt/mann, og ikke vet om det var riktig engang...

[Nabodama]

Det du har gjort nå er å forhindre noe som kunne skjedd i framtiden og såret deg mer da. Sånn er det noen ganger, av og til tar vi valg basert på hva vi tror kan/vil skje. Og mange ganger er det fornuftig. En person som alltid har vært utro i sine forhold, og som til og med sier at det kan skje i deres forhold, men at det da ikke har betydning, vil nok sannsynligvis være utro igjen.

Hvis ikke vedkommende har endret seg mye de siste månedene.

Men du har helt rett, hvorfor tro at deres forhold er annerledes sånn sett enn de andre han har vært i , og at han nå har sett lyset?

Jeg ville kanskje reagert som du, eller jeg ville ha fortsatt forholdet, men ikke involvert meg 100%. Og hva er vitsen da?

Dere har bare vært sammen i 9 mnd. Klart du har sterke følelser etter så kort tid. Men du ville hatt sterkere følelser etter flere år, kanskje huslån og unger sammen. Og jeg er så kynisk at jeg tror at en person som alltid har vært utro, ihvertfall vil være det når det kommer prøvelser i samlivet, som f.eks graviditet, fødsel osv.

Det du gjør nå, er å ta en dag av gangen. For hver dag blir det lettere, og det tar lengre tid i mellom hver gang du tenker på ham. Akkurat nå vil du helt sikkert ha tilbake det dere hadde, men du vet jo at du aldri var sikker på ham, og jeg tror du ville blitt enda mer usikker når de rosenrøde dagene var over og hverdagen begynte.

Neste uke er bedre enn i dag, neste mnd er bedre enn neste uke osv. Det går over.

Klem til deg

[Gjest Bond]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

mrs_bond, mod