Kjære dagbok

[The Kitten]

Åhh Kitten! Du er mer enn bra nok!! Vet at det er lett å si det, men det er helt sant!! Du trener jo ganske mye også nå, så du må passe deg så du ikke går ned for mye i vekt. Mener ikke å komme med noen pekefinger altså, men man blir jo bekymret for deg.

Synes det med en kostholdsplan høres lurt ut. Man trenger jo ikke å spise usunt, det finnes jo masse god mat som er sunn og næringsrik.

Du er "heldig" som har ei venninne som har gjennomgått det samme selv, da vet du at kan snakke med henne om ting og at hun lettere vil forstå hvordan du har det.

Og ikke minst kan du snakke med oss her på KG. Du fortjener all den støtten og omtenksomheten du kan få, og det er jeg helt sikker på at du vil finne her!

Takk, Mia.

Du skal vite at jeg er bekymret selv. I utganspunktet trener jeg utelukkende fordi jeg liker å trene, men kombinert med at jeg nesten ikke har appetitt så er det en farlig kombinasjon. Jeg ser den!

Ja, er veldig glad jeg har en jeg kan snakke med som forstår fullt og helt hva jeg går gjennom. Er også veldig glad for at jeg har dere. Det setter jeg stor pris på.

[The Kitten]

Du skal hvertfall få all den oppmerksomheten du kan få av meg

(Jeg stikker til Oslo i helga da, men etter det altås :fnise )

Det høres ut som om du har mye selvinnsikt, og dette tror jeg hjelper deg langt på vei til å få det bra med deg selv. Du vet ca hva er galt, og du har gjort det rette i å fortelle det til både venninne og foreldre, slik at noen kan "passe på" deg. Det er godt at du har et nettverk rundt deg, for sjansene for at du blir deg selv er myyye bedre!

Håper du husker å ta vare på deg selv og fragi deg noe kontroll når det kommer til inntak av mat. Og bytt fastlege slik at du kommer til noen (gjerne nyutdannede) som har peiling!

Ønsker deg alt godt, og husk vi er mange som er med deg!

Tusen takk!

Er en enorm lettelse å ha fortalt venninner og familie at jeg sliter for tiden. For jeg trenger hjelp. Alle har vært kjempesnill og mye mer støttende enn jeg hadde forventet.

Mamma og pappa vet jo ikke hva godt de kan gjøre for meg, stakkars.

Har forresten nettopp fått tildelt ny fastlege. For hun forrige avsluttet praksisen. Like greit, for hun fikk meg alltid til å føle meg som en hypokonder da jeg var hos henne. Som vil si to ganger iløpet av en femårsperiode. Begge gangene hadde jeg en infeksjon og trengte antibiotika.

[*appifany*]

Oy, det var jo kjempeflaks! Håper hun er mer forståelsesfull enn den forrige raringen du hadde!

[mia83]

Går det bra med deg Kitten?

[The Kitten]

Det er litt vanskelig å si hvordan det går. Siden sist jeg skrev det lange innlegget har det gått veldig opp-og-ned. Var på overnatting hos en venninne i helgen, og hadde det kjempekoselig. Jeg hadde virkelig godt av en kveld sammen med gode venninner. Bare se film (vi så den hjernedøde She's out of my league og rett og slett ikke tenke noe særlig.

På en måte hjalp det meg til å se ting litt klarere. Hittil har jeg f.eks lurt på hvorfor i all verden de vil ha meg med på ting. Det lurer jeg på fremdeles, men nå forsøker jeg i alle fall å stole på at det må være en grunn til det.

Eneste jeg synes er stress når jeg er med dem er når de begynner å snakke om gutter, kjærester, sex osv. Nå er det slik i venninnegjengen at:

To av dem er i forhold

Hun ene holder på å bli sammen med en fyr

Hun ene har akkuratt kommet ut av et langvarig forhold (fortalte om henne tidligere i dagboken, eller kanskje en annen sin dagbok?) Det er et lite håp om at de blir sammen igjen. X for det!

Hun ene flyr fra den ene til den andre (mener ikke å beskrive henne som løs, men hver gang jeg møter henne har hun møtt en ny gutt).

Så har du meg, som skal komme til poenget. Jeg vurdere å fortelle dem at jeg har blitt misbrukt. Tidligere ville jeg ikke at noen i nær omgangskrets skulle vite det, men kanskje det er bedre slik? Da gir jeg dem iallfall en sjanse til å forstå hvorfor jeg ikke liker å snakke om mitt eget sexualliv, og det gjør at jeg slipper spørsmål hver gang vi treffes.

Hva synes dere jeg burde gjøre? Stoler hundre prosent på dem alle sammen. Det som holder meg tilbake er at jeg ikke har lyst til å bli sett på som et stakkars offer, som liten og svak. Samtidig så kan jeg ikke vite hvordan de kommer til å reagere. Så kanskje jeg skal la tvilen komme dem til gode?

- - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Ellers har jeg vært hos legen i dag. Hun var veldig hyggelig og forståelsesfull.

Det ble tatt blodprøver av meg.

Jeg ble satt opp til terapi til en som er ekspert på det jeg sliter med. Skal dit neste uke.

Hun fant en bilyd på hjertet, så det ble tatt EKG av meg. Den viste ingenting, men hun ville likevel sende meg til en hjertespesialist. Det er nok ikke noe å bekymre seg for, men jeg vil heller vite det nå om det er noe galt.

Fikk diagnosen deprimert, men ingen medisiner foreløpig. Skal prøve terapi først, og så ta kontakt igjen om jeg føler jeg ikke blir bedre.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Har også diskutert en del med mamma og pappa. Vi har kommet frem til at jeg bør ta en pause fra universitetet. Nå klarer jeg uansett ikke å konsentrere meg, så er bedre å ikke pine seg selv gjennom det.

Skal heller jobbe mer, men har ikke kapasitet til å jobbe fulltid nå.

[mia83]

Jeg synes du skal fortelle det til dine venninner. Da får de også vite litt mer om hva du gjennomgår, og kan lettere vise forståelse for det. Jeg har også ei venninne som har blitt misbrukt, og vi snakker om det når HUN tar initiativ til det, og jeg unngår temaer som jeg vet kan være følsomme for henne.

Det er jo selvfølgelig viktig at du stoler på venninnene dine før du forteller dem noe slikt, men det sier du jo at du gjør

Klart det er en grunn til at de vil finne på ting sammen med deg! De liker å være sammen med deg og setter pris på deg! Og det gjør jeg også! På den måten som cyber-venner kan!

Det føles kanskje godt å ha tatt en endelig avgjørelse angående studiene? Det er nok lurt å vente, så du får brukt energien din å bli bedre og forhåpentligvis helt frisk snart!

[The Kitten]

Jeg synes du skal fortelle det til dine venninner. Da får de også vite litt mer om hva du gjennomgår, og kan lettere vise forståelse for det. Jeg har også ei venninne som har blitt misbrukt, og vi snakker om det når HUN tar initiativ til det, og jeg unngår temaer som jeg vet kan være følsomme for henne.

Det er jo selvfølgelig viktig at du stoler på venninnene dine før du forteller dem noe slikt, men det sier du jo at du gjør

Klart det er en grunn til at de vil finne på ting sammen med deg! De liker å være sammen med deg og setter pris på deg! Og det gjør jeg også! På den måten som cyber-venner kan!

Det føles kanskje godt å ha tatt en endelig avgjørelse angående studiene? Det er nok lurt å vente, så du får brukt energien din å bli bedre og forhåpentligvis helt frisk snart!

Takk for råd! Tror nok jeg kommer til å fortelle det, men er litt vanskelig å finne riktig tidspunkt. Vil også si det til alle samtidig, for orker ikke å fortelle igjen og igjen.

Det er veldig godt å ha tatt en endelig avgjørelse angående studiene, men litt skummelt er det også.

[*appifany*]

Det er ikke lett og fortelle slikt, og "timingen" må liksom passe helt på en måte. Men det er bra du vurderer å si det til dem, det er godt å fortelle om seg selv til personer man stoler 100% på

[The Kitten]

Den gode nyheten er at jeg begynner å glede meg til tur.

[*appifany*]

Herlig !

[mia83]

Ja DET er en herlig følelse det!!

[*appifany*]

Også er det bra du har kommet deg til en lege som nå tar deg alvorlig

[The Kitten]

Det var en enorm lettelse!

Kan dere minne meg på at jeg må skrive ned adresser i morgen slik at jeg kan sende kort?

[*appifany*]

Det tror jeg at jeg skal klare

[The Kitten]

[*appifany*]

På tide å sove nå eller?

[The Kitten]

[*appifany*]

Snart!

TK, sov godt

[The Kitten]

Jeg glemte av min, så var nødt til å varme den. Den ble for varm, så nå venter jeg på at den skal kjøle seg ned litt. Det er ikke enkelt å få i seg en

Det har nettopp :snø: her! Vanligvis :snø: det aldri så tidlig i Bergen. Husker en gang da jeg var barn. Da falt det :snø: på bursdagen til bestevenninnen min i slutten av november. Det var tidlig det!

Skal snart begynne å pakke. Reisefølget mitt var ferdigpakket for flere dager siden. Hun synes jeg er litt vel sent ute.

[*appifany*]

Når er det du reiser?