Gå til innhold

Kjære dagbok


The Kitten

Anbefalte innlegg

:klem::kose::klemmer: til deg Kitten!!

Jeg synes også du skal nevne det for psykologen din hvis du ikke har gjort det. Det er jo kjempefint at du klarer å glede deg TIL ting også da, at du ikke bare er helt likegyldig overfor det liksom. Da har du jo noen gleder også, ikke sant? :klem:

Du er herlig uansett du Kitten!! :strix:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Uff; det høres ikke bra ut!

Men du må passe på at du ikke graver deg dypere ned enn det du er allerede. Altså; ikke vært deprimert over at du er deprimert. Ikke være oppgitt og lei over å ikke kunne glede deg over ting, det gjør alt bare verre.

Vær den du føler du er uten noe press for hva du tror andre føler. Ingen er like. Du er ikke unormal. Det er sånn det er å være et individ.

Og du har psykolog sant? Hva sier vedkommende til det du føler? Har du sagt noe om dette?

Ja, har psykolog, men har ikke nevnt noe om dette.

Tenkte å ta en tur til legen så snart som mulig. Så tar jeg det derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem::kose::klemmer: til deg Kitten!!

Jeg synes også du skal nevne det for psykologen din hvis du ikke har gjort det. Det er jo kjempefint at du klarer å glede deg TIL ting også da, at du ikke bare er helt likegyldig overfor det liksom. Da har du jo noen gleder også, ikke sant? :klem:

Du er herlig uansett du Kitten!! :strix:

:helen: for :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit at du føler at du har en konkret plan i allefall :) Sender mange varme og gode tanker til deg, kitten :klem:

:helen:

Dere er så snille jenter! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvilke opplysninger? Har du målt boligen din?

Jeg målte egentlig ikke opp, jeg så på tegningen fra prospektet, men så sendte jeg det bare rett inn, og så sa noen at jeg ikke skulle telle med boden. Og så måtte jeg inn igjen, slet med å få til å redigere dette, men fikk det til. Fikk jo redusert boa`en min med 3. HOHO

Alle monner drar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse

:hallo:

Først av alt vil jeg si :helen: til alle som har vært innom med :klem: og trøstende ord.

Jeg setter utrolig stor pris på det.

- - - - - - - - - - - - - - - - - -

Jeg sendte en e-post til ei venninne som har gjennomgått en depresjon selv. Spurte henne bl.a om hun fikk medisiner for den og om hun hadde noen tips å komme med.

Fikk en lang e-post tilbake med tips til hva jeg burde gjøre. Hun sa jeg burde:

- Dra til legen, be om blodprøve.

- Gå til psykolog (vurderer sterkt å bytte til en som har mer greie på depresjoner)

- Skrive ned ting som plager meg, og så ha fokus på "nå har jeg skrevet det ned, nå trenger jeg ikke å tenke på det."

- Komme meg ut i frisk luft

- Passe på å ikke isolere meg, selv om det er det jeg vil aller mest

- Prøve nye ting

- Ta små steg og belønne seg selv på veien.

Hun sa det viktigste var å forsøke å snu tankegangen man har som deprimert. At man ikke fortjener noe bra, og at man må straffe seg selv.

Fikk også en advarsel om at det blir verre før det blir bedre, så det gjelder å gi seg tid og ikke miste motet.

- - - - - - - - - - - - - - - - - -

Jeg har også fortalt til mine foreldre at jeg er deprimert. Tror det var en enorm lettelse for dem at jeg innrømmet at noe er galt. De har forsøkt å spørre mange ganger, og blitt avfeid med at jeg har sagt "det er ingenting." Så jeg tror de har vært ganske fortvilet, stakkars.

Problemet tror jeg er at jeg er overbevist om at jeg ikke er bra nok, og aldri kommet til å bli det. Så kan dere spørre "hva er bra nok?" Tja, si det. Jeg vet ikke, jeg vet bare at jeg gjerne skulle våknet og vært en helt annen, men det kommer ikke til å skje. Så da får jeg heller prøve å akseptere meg selv.

På grunn av at jeg mener jeg ikke er bra nok, har jeg hittil følt at jeg ikke fortjener all støtten jeg får. Det har gjort det utrolig vanskelig å be om hjelp, men jeg er glad for at jeg har gjort det.

Mamma sa faktisk at hun begynner å bli bekymret, for jeg har nesten ikke appetitt lenger. Siden begynnelsen av september har jeg gått drastisk ned i vekt. Har tatt av så mye som 3 kg, og det er mye med tanke på at det har gått seks uker og utgangspunktet var 45 kg.

Helt ærlig så tror jeg at jeg er iferd med å utvikle anoreksi, og det skremmer vettet av meg. For jeg vil ikke bli syk!

Ut i fra tallene forstår jeg jo at jeg er veldig tynn, men jeg ser det ikke. Tidligere lurte jeg alltid på hvordan i alle dager anorektikere ikke kunne se at de var tynne. Nå forstår jeg det.

Tenkte å ta det opp med legen også og få en kostholdsplan. For slik det er nå greier jeg ikke å spise noen ting omtrent uten å bekymre meg i evigheter. Eventuelt forsøker jeg å spise uten å bekymre meg i forkant. Da ender det bare med at jeg angrer på at jeg har spist. Med en kostholdsplan innbiller jeg meg at det er litt enklere, for da er det planen, og ikke jeg som bestemmer.

En del av meg vil satse på at jeg får appetitten tilbake etter hvert som depresjonen går over, men det tror jeg ikke er lurt. Har hørt at det blir bare vanskeligere og vanskeligere å begynne å spise igjen jo lenger tid det går.

Nå gir jeg meg med dette innlegget! Det ble litt langt. Hvis kg henger seg opp nå, så :bond: (les klikker) det for meg. :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhh Kitten! :klem: Du er mer enn bra nok!! Vet at det er lett å si det, men det er helt sant!! Du trener jo ganske mye også nå, så du må passe deg så du ikke går ned for mye i vekt. Mener ikke å komme med noen pekefinger altså, men man blir jo bekymret for deg.

Synes det med en kostholdsplan høres lurt ut. Man trenger jo ikke å spise usunt, det finnes jo masse god mat som er sunn og næringsrik.

Du er "heldig" som har ei venninne som har gjennomgått det samme selv, da vet du at kan snakke med henne om ting og at hun lettere vil forstå hvordan du har det.

Og ikke minst kan du snakke med oss her på KG. Du fortjener all den støtten og omtenksomheten du kan få, og det er jeg helt sikker på at du vil finne her!

:klem::klemmer::kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal hvertfall få all den oppmerksomheten du kan få av meg :hug:

(Jeg stikker til Oslo i helga da, men etter det altås :fnise )

Det høres ut som om du har mye selvinnsikt, og dette tror jeg hjelper deg langt på vei til å få det bra med deg selv. Du vet ca hva er galt, og du har gjort det rette i å fortelle det til både venninne og foreldre, slik at noen kan "passe på" deg. :Nikke: Det er godt at du har et nettverk rundt deg, for sjansene for at du blir deg selv er myyye bedre!

Håper du husker å ta vare på deg selv og fragi deg noe kontroll når det kommer til inntak av mat. Og bytt fastlege slik at du kommer til noen (gjerne nyutdannede) som har peiling!

Ønsker deg alt godt, og husk vi er mange som er med deg! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...