Hvordan dele hverdagen?

[Gjest Gjest_millan_*]

Jeg og kjæresten sliter med forholdet. Det har vi vel egentlig gjort en stund nå, vi har aldri bodd sammens, men det har vært ønsket mitt en stund nå.Men jeg er litt usikker på hvordan han er å bo sammens med. Han har hus, jeg leilighet.

Han vil vi skal kjøpe hus, men som sagt, vil jeg gjerne vite litt om hvordan han er å dele hverdagen med. Siden vi ikke helt har klart dette før, tenkte jeg at han kunne ta med det viktigste og flytte inn til meg. Jeg har et barn annenhver uke, så det er mest gunstig den veien, siden huset hans er lite og dårlig tilrettelagt for evt barn.

I følge han selv, så trives han ikke i sitt eget hus, derfor gunnen til at han vil kjøpe nytt hus. Dessuten er jeg lite gira på å flytte inn til han med alt, for så å flytte i eget hus senere. Passer dårlig i forhold til skolekretsen som barnet mitt sogner til også.

Hva tror dere om dette? Jeg kjenner det inni meg at dette er det eneste som kan gjøre at vi finner skikkelig tilbake til hverandre gjen. Vi får vel mer innsikt i hvordan det er å bo sammens, før vi evt begir oss ut på boligmarkedet sammens?

Lite sannsynlig at han vil gå med på dette da, og om ikke, så kjenner jeg at jeg er i ferd med å gi opp. Ville dette vært å forlange for mye av han etter et forhold på over 2 år??

Vi skal snakke om dette i kveld, så snar tilbakemelding på deres synspunkt, hadde jeg satt umåtelig stor pris på

[Gjest Gjest]

Jeg hadde aldri kjøpt et hus sammen med en jeg aldri hadde prøvd å bo med før.

Når man bor sammen kommer en helt tett innpå hverandres dårlige sider. Alle små uvaner og irriterende faktorer, som man gjerne ikke ser eller innser hvor irriterende er før man har bodd sammen en stund. Det som er litt sjarmerende når man bare sover over noen ganger i uken blir gjerne alt annet enn sjarmerende når man har det rundt seg hver bidige dag og ikke har sitt eget hjem å trekke seg tilbake til når en kjenner det begynner å koke over.

Så jeg ville så absolutt heller satse på at han flyttet inn til deg, eller du til ham, og så bodde slik et års tid, for å se hvordan det gikk. Særlig siden du har et barn å tenke på også, og som også blir skadelidende om dere ikke takler å bo sammen.

[Gjest Gjest_millan_*]

Ja, det er nettopp det jeg tenker på jeg også. Så var det bare å få han til å skjønne det. Slik som forholdet vårt har vært i det siste, kommer jeg nok til å stille dette som et ultimatum. Vi har snakket om å flytte sammen maaaaange ganger før, men har aldri klart å gjennomføre det. Så for min del vil det bli på denne måten, eller ingenting overhode. Gidder ikke gå rundt å føle at jeg kaster bort mer tid på dette.

[vilja]

Han flytter inn til deg. Barnet ditt trenger ikke flytte skole hver år bare pga en mann!

Om det går over all forventning, så kan du kjøpe hus sammen med han, flytte, og event leie ut leiligheten din. Da har du også noe å falle tilbake på om det skulle skjære seg.

[Reveal]

Tenker litt på barnet oppi dette jeg da. Siden du virker usikker på om forholdet i det heletatt vil fungere, hva tenker du da rundt at han flytter inn i hverdagen deres- for så plutselig å bli borte igjen dersom dere ikke får det til å fungere.

Hva med å bare bo sammen de ukene ditt barn ikke er hos deg??

For mange barn er det en ganske stor omveltning både å få og evt å miste en "hverdagsperson".

Mener på ingen måte å være slem her nå- men tenker og snakker mye med kjæresten min rundt dette- vi har barn fra tidligere begge to- og har ikke involvert barna i dette enda, og vil være ganske trygge på "oss" før vi "utsetter" barna for "risikoen".

[Gjest Gjest]

Å bo sammen før man kjøper sammen er en veldig god investering. Det er etter min mening umulig å kjenne hverandre fullt ut før man har bodd under samme tak kontinuerlig. Hvis man er borte noen dager nå og da, får man akkurat så mye pusterom at de store potensielle konfliktene kan ligge skjult. Disse bør komme fram så snart som mulig.

I deres tilfelle med en del utfordringer, jeg først ha tatt en tenkerunde på om dere vil prøve å satse på hverandre. Hvis svaret er ja, flytte hans ting inn til deg og bo sammen hos deg i et avtalt tidsrom, feks 1 år. Da kan dere evt begynne å se på hus.

[Gjest Gjest_millan_*]

Ja, det er nettopp det jeg mener jeg også. Selvfølgelig er det en god investering for oss begge det. Da vi får annledning til å bli skikkelig godt kjent og faktisk finne ut hvordan vi går sammens i hverdagen. Enten så funker det,eller ikke.

Men som har blitt nevnt, er jo risikoen for barnet om det ikke skulle gå bra. Men det er vel en sjans vi tar uansett? Om vi fortsetter forholdet på samme måte som nå, eller om han flytter inn. At han skal bo her annenhver uke blir for dumt mener jeg. Sønnen har et forhold til han nå uansett.

Jeg får høre med han når han kommer. Det skal nesten bli litt gøy å se hvordan han reagerer til dette. Han som har forpliktelsesangst,innerst inn.

[Fluffie]

Spesielt med tanke paa at dere sliter i forholdet og du tviler paa hvordan det vil gaa i lengden, saa er det nok litt tidlig aa kjoepe hus enda. Uansett saa er det best at dere faar litt oevelse i aa bo sammen foerst, saa jeg er enig i at han boer flytte inn til deg for en periode.

[Gjest Gjest over]

Jeg får høre med han når han kommer. Det skal nesten bli litt gøy å se hvordan han reagerer til dette. Han som har forpliktelsesangst,innerst inn.

Det er jo veldig greitt for en med forpliktelsesangst å vite at man vil gå litt gradvis fram og ha retrettmuligheter hvis det ikke funker.

Legg likevel vekt på det positive i at dere blir bedre kjent ved å bo sammen, og ikke så mye det at det kan gå galt.

[Gjest Gjest_millan_*]

ja, helt klart. Jeg vil selvfølgelig gå for det positive med det, og ikke det negative.